KOMMENTAR: Energi på TU.no

Energiåret på TU.no: Full fart for solenergi og havvind, trøbbel for hydrogen

I en serie analyser i romjula ser vi på hva som fanget lesernes oppmerksomhet i 2019.

Solceller – og ikke minst framskritt innen solcelleteknologi – har vært blant de aller mest leste artiklene blant abonnentene på TU Ekstra i løpet av 2019. Bildet er tatt under montering av solceller på taket av en barnehage i Oslo kommune.
Solceller – og ikke minst framskritt innen solcelleteknologi – har vært blant de aller mest leste artiklene blant abonnentene på TU Ekstra i løpet av 2019. Bildet er tatt under montering av solceller på taket av en barnehage i Oslo kommune. (Foto: FUSen)

I en serie analyser i romjula ser vi på hva som fanget lesernes oppmerksomhet i 2019.

2019 har vært et nytt rekordår for solenergi, og lite engasjerer abonnentene på TU Ekstra som nettopp det temaet. Besøkstallene viser gjennom året at de nye, fornybare energikildene vekker interessen hos leserne i stor grad.

Energi er det området som vanligvis blir mest lest av de nær 10.000 abonnentene av TU Ekstra. Det er også her vi har satt av de største redaksjonelle ressursene. I tillegg til en dedikert energigruppe i redaksjonen, jobber en rekke av de andre journalistene også delvis med ulike energispørsmål.

Om FNs bærekraftsmål skal nås og klimaendringene stagges, er da også spørsmålet om hvilke energikilder vi bruker i framtiden, det helt sentrale.

I løpet av 2019 har TU.no publisert over 750 artikler innen energifeltet.

Voldsom utvikling innen solceller

Da vi i september fortalte om den nye typen av solceller som kan revolusjonere bransjen, ble det den mest leste energiartikkelen blant abonnentene i 2019.

Tre uker senere kunne vi også fortelle at REC Solar tar i bruk ny teknologi i solcellene, som slår tidligere rekorder i effekt.

Disse nyhetene kom i kjølvannet av at Statkraft under Arendalsuka i august, la fram sitt framtidsscenario som spår at solenergi blir den største kraftkilden i 2035, altså om bare 15 år.

Havvind

Før sommeren satte TU også søkelyset på utviklingen innen havvind, med utgangspunkt i planene til de ulike landene rundt Nordsjøen og Østersjøen. EU har vedtatt en svært ambisiøs plan for å installere havvind med en samlet effekt på 450 GW de neste tiårene. Vår gjennomgang viste at alle landene hadde til dels svært store planer for havvind – med unntak av Norge. Artikkelen er den som har fått lengst lesetid blant abonnentene i 2019.

I høst var TU.no også de som var først ute med nyheten om at Enova bruker 2,5 milliarder kroner på å sponse Hywind Tampen-prosjektet til Equinor.

Den voldsomme utviklingen innen solenergi og havvind, inspirerte kollega Erik Martiniussen til å skrive denne analysen, der han spør om ikke utviklingen er så sterk at det faktisk kan gjøre de dystopiske scenarioene til Greta Thunberg og andre bekymrede, engasjerte forkjempere for ny utvikling, til skamme?

Landbasert vindkraft

Vindkraft er imidlertid ikke i medvind overalt. 2019 har vært året der kritikken mot landbasert vindkraft i Norge virkelig har eksplodert. Én av mange forklaringer er at anleggene nå er svært mye større enn for bare få år siden, noe som får flere til å reagere. – Vi må sette en grense, mener leder for Stortingets energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth.

Tilbakeslag for hydrogenbiler

En energikilde som har hatt et langt tøffere 2019 – i alle fall i Norge – er hydrogen. TU har i stor utstrekning dekket hva som skjedde da en lekkasje førte til eksplosjon ved hydrogenstasjonen i Sandvika utenfor Oslo i vår. – Hydrogen som drivstoff bør være dødt etter dette, mente Jon Samseth, professor i energifysikk ved OsloMet.

Også Equinors ambisjoner om et hydrogeneventyr har møtt kritikk. – Urealistisk, lød dommen fra eksperter TU tok kontakt med.

Fossile energikilder har heller ikke vært i medgang i år. En artikkel som startet en ganske omfattende diskusjon om rollen for norsk gass, var intervjuet i mai med ingeniør og professor Brian Vad Mathiesen ved Universitetet i Aalborg, som utbasunerer:

– Kull er lagt for hat. Naturgass er det neste.

Et halvt år senere annonserte EU-kommisjonen under klimatoppmøtet i Madrid at de ønsker å kvitte seg også med gass som energikilde innen 2050.

Avsløring om atomavfall

Én av de viktigste avsløringene Teknisk Ukeblad har hatt i 2019, er saken om behandlingen av Norges eget atomavfall.

«I et gammelt lager på Kjeller utenfor Oslo står det som er blitt Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sin største hodepine: Tre tonn med brukt atombrensel fra Norges, og en av verdens første atomreaktorer, JEEP 1, står og ruster i et skur. Ingen vet sikkert hva de skal gjøre med det.» Slik lyder innledningen på artikkelen i mars som fikk mye oppmerksomhet.

Senere på året kunne TU også fortelle at Norge bryter de internasjonale reglene for hvordan avfallet skal lagres, og må bygge nytt.

Foreløpig siste nytt i saken er at regningen kan bli på over 20 milliarder kroner, og at regjeringen holder rådene om lagring hemmelige. Bare å få råd ha kostet over 70 millioner kroner. TU vil følge saken videre inn i 2020.

Mest leste energisaker totalt

Denne oversikten viser hvilke energisaker som ble mest lest av alle lesere på TU i 2019. Denne oversikten skiller seg litt fra hva abonnentene leser. Ikke minst vil saker som har fått spredning via for eksempel Sol.no, Startsiden, Facebook eller MSN.no fort havne øverst på denne lista.

  1. Turisthytte må fjerne vindmølle: – Nå må vi bruke mer dieselaggregat
  2. Eksplosiv vekst i fornybar energi kan gjøre Thunbergs dystopi til skamme 
  3. Hytteeiere som tar hovedsikringen skaper Elhub-problemer for nettselskapene
  4. Enestående energikilde 1200 meter under bakken
  5. Nå skal alle husstander ha fått nye strømmålere. De har allerede avverget flere branner
  6. Europa har blitt verdensledende på klimapolitikk. Bare ett europeisk land sliter med klimamålene: Norge
  7. Disse solcellene kan revolusjonere solenergibransjen
  8. REC tar i bruk ny teknologi i solceller. Slår alle rekorder i effekt
  9. Bonde Lars Hoem skal bli sin egen energi-øy
  10. Nordsjøen er det nye Silicon Valley for havvind. Ett land glimrer med sitt fravær
  11. Skrøpelig, støyende og uproduktiv: Fransk solcellevei ble en fiasko
  12. Møt den norske kjernekraft-gründeren som er nominert til europeisk innovasjonspris
  13. Italiensk oppfinner viste fram varmeanlegg basert på kald fusjon
  14. Ny rekord: Produserer solstrøm til 19 øre kWh
  15. Atomavfallet ble lastet ned i en brønn på Kjeller i 1961. Nå er det Norges største atomproblem

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå