Colas Wattway solcellevei

Skrøpelig, støyende og uproduktiv: Fransk solcellevei ble en fiasko

En stor test av veimonterte solceller har vist at produksjonen overhodet ikke lever opp til det som var forventet. Bedriften bak har gitt opp konseptet, men andre tror fremdeles på ideen.

Solcelleveien ved den franske landsbyen Tourouvre-au-Perche ble innviet i desember 2016. Siden den gang har veien ikke levd opp til forventningene, i tillegg til at solcellene går raskt i stykker og øker trafikkstøyen.
Solcelleveien ved den franske landsbyen Tourouvre-au-Perche ble innviet i desember 2016. Siden den gang har veien ikke levd opp til forventningene, i tillegg til at solcellene går raskt i stykker og øker trafikkstøyen. (Foto: COLAS / Yves Soulabaille)

En stor test av veimonterte solceller har vist at produksjonen overhodet ikke lever opp til det som var forventet. Bedriften bak har gitt opp konseptet, men andre tror fremdeles på ideen.

  • energi

Ambisjonene var store da entreprenørfirmaet Colas i 2016 limte fast syv millimeter tynne solcellepaneler på en nordfransk landevei.

Ideen var å bruke veiarealet til å produsere strøm i stedet for bygge solcelleparker på verdifull landbruksjord. Ifølge Colas var det nemlig bare trafikk på veiene i ti prosent av tiden, så solstrålene ville treffe veien mesteparten av tiden.

Derfor brukte Colas og noen få partnere nesten 50 millioner norske kroner på å installere 2800 kvadratmeter solceller. Prisen var altså nesten 18.000 kroner per kvadratmeter.

Minister ville ha 1000 kilometer solcelleveier

Ifølge den daværende franske miljøministeren Ségolène Royal, som innviet veien ved landsbyen Tourouvre-au-Perche i desember 2016, så hun gjerne at det ble installert solcellepaneler på minst én av tusen kilometer franske veier – tilsvarende omkring 1000 kilometer solcelleveier.

Men testen av konseptet, som Colas døpte Wattway, har ikke akkurat vært en suksess.

Støyer for mye og produserer for lite

For det første støyet bilene så mye når de kjørte over solcellene at farten måtte settes ned til 70 km/t. For det andre gikk panelene i stykker.

Ifølge det britiske byggemediet Global Construction Review, er 100 meter av solcelleveien allerede blitt fjernet, fordi panelene ikke kunne repareres.

Strømproduksjonen har også vært en skuffelse. Forventningen var at solcellepanelene skulle produsere 790 kWh per dag, noe som tilsvarer 288.350 kWh årlig. Men det første året produserte veien bare rundt 150.000 kWh. I 2018 var produksjonen nede på 78.397 kWh, og fra januar til juli i år var produksjonen på 37.900 kWh.

Tålte verken vær eller vekt

Ifølge det svenske nyhetsmediet Veckans Affärer hadde ingeniørene verken tatt hensyn til hva løv på veien ville bety for veiens produksjon, eller at kraftige regnskyll kunne ødelegge panelene. I tillegg var det heller ikke tatt høyde for at veien ikke bare måtte kunne tåle biler og lastbiler, men også de enda tyngre kjøretøyene som benyttes i landbruket.

Den daværende franske miljøministeren Ségolène Royal innviet solcelleveien ved landsbyen Tourouvre-au-Perche i desember 2016. Den gangen erklærte hun at hun gjerne ville se solcellepaneler på minst én av tusen kilometer franske veier – tilsvarende omkring 1000 kilometer solcelleveier. Men testen avslørte så store problemer at det nok ikke kommer til å skje med det første. Foto: COLAS / Yves Soulabaille

Ifølge styreformann Etienne Gaudin i Wattway – datterselskapet som Colas opprettet for å kommersialisere ideen – har Wattway droppet ideen om å installere solceller på vanlige veier.

«Vi kommer ikke til å gå ut på markedet med konseptet fra Tourouvre. Systemet vårt er ikke klart for godstransport», forklarte han til avisen Le Monde i juli.

Vil selge på tyverisikring

Men det betyr ikke at Colas helt har gitt opp konseptet.

«Vi fokuserer nå på mindre moduler på tre, seks eller ni kvadratmeter – nok til å produsere strøm til et overvåkningskamera, belysningen i et busskur med tak eller en ladestasjon for elsykler. Per kWh er prisen for å lime panelene fast til veien fem til seks ganger høyere enn for et vanlig solcellepanel, men i det minste løser fastlimingen problemet med tyveri».

I tillegg til forsøket i Tourouvre har Colas forsøk på gang 45 andre steder – men i en litt mindre skala.

Kinesere øker ambisjonene

Den franske fiaskoen innebærer likevel ikke at konseptet med solcelleveier er gitt opp. I Kina installerte Qilu Transportation Development Group knappe 5875 kvadratmeter solceller på en én kilometer lang veiseksjon i byen Jinan.

Veien åpnet i desember 2018, og siden har omkring 45.000 kjøretøy passert veien daglig. Ifølge Qilu Transportation Development Group kan solcellene produsere omkring 1 million kWh i året, men det er så vidt vites fremdeles ikke offentliggjort målinger av produksjonen.

Colas solceller produserer elektrisitet ved hjelp av en tynnfilm av polykrystallinsk silisium, bare 7 millimeter tykk. Tynnfilmen "limes" på eksisterende vei, som ikke trenger å bygges om, beskrev selskapet da veien ble lansert.

Til gjengjeld planlegger Qilu Transportation Development Group nå å installere utstyr som gjør det mulig å lade opp elbiler mens de kjører på veien. Det skriver nyhetsbyrået Bloomberg i en artikkel som er gjengitt av South China Morning Post.

Men det vil kreve et lengre veistykke for at man skal kunne produsere strøm nok til å lade elbiler under kjøring:

Prisen for å bygge veien var 8700 norske kroner per kvadratmeter, og ifølge bedriften må prisen ned til 3800 kroner per kvadratmeter før det blir lønnsomt å bygge solcelleveier.

Amerikanske myndigheter støtter

I USA er det også bedrifter som jobber med konseptet. Solar Roadways har med støtte fra det amerikanske transportdepartementet og crowdfunding via Indiegogo utviklet solcellepaneler med glassoverflater som ifølge foretaket kan klare vekten av selv de tyngste lastebilene.

Panelene har også installert led-lys som kan brukes til å vise veimerking og eventuelt endre veimerkingen hvis man ønsker å skifte mellom å ha to og tre filer på en vei. Planen er, som bedriftens navn indikerer, å bruke solcellene på vanlige veier.

Men ifølge bedriftens nettsider satser de i første omgang på mindre kritiske plasseringer, som i innkjørsler og på parkeringsplasser.

Les også

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå