Kraftig vekst for DOF gir stort behov for ingeniører

PICTURES OF DOF SUBSEA'S NEW VESSEL THE SKANDI SKANSEN AT WATERLOO QUAY IN ABERDEEN.PIC KAREN MURRAY

Annonse

Default

Sikret milliardkontrakt: skal ansette 100-150 innen mai 

ABB er en teknologileder innen elektrifisering og automatisering som legger til rette for en mer bærekraftig og ressurseffektiv fremtid. Selskapets løsninger kobler ingeniørkunnskap og programvare for å optimalisere hvordan ting produseres, transporteres, drives og opereres. ABBs rundt 105 000 ansatte bygger på mer enn 130 år med kvalitet, og er forpliktet til å drive innovasjoner som akselererer industriell omstilling. abb.com

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

Bedriftsprofil

Nato-landene Romania og Latvia sier at de har observert russiske droner inne i deres luftrom i løpet av helgen.Myndighetene i Romania sier en russisk drone fløy over deres luftrom i løpet av natt til søndag.Det ble sendt ut jagerfly for å følge med på dronen, og det ble også sendt ut advarsler via tekstmeldinger til innbyggerne i to østlige regioner i landet, opplyser Romanias forsvarsdepartement.Samtidig sier Latvias forsvarsminister at en russisk drone falt ned like ved byen Rezekne lørdag. Den hadde fløyet over fra grenseområdene ved Belarus, ifølge ministeren.

To Nato-land sier russiske droner fløy inn i deres luftrom

Nato-landene Romania og Latvia sier at de har observert russiske droner inne i deres luftrom i løpet av helgen.

Myndighetene i Romania sier en russisk drone fløy over deres luftrom i løpet av natt til søndag.

Det ble sendt ut jagerfly for å følge med på dronen, og det ble også sendt ut advarsler via tekstmeldinger til innbyggerne i to østlige regioner i landet, opplyser Romanias forsvarsdepartement.

Samtidig sier Latvias forsvarsminister at en russisk drone falt ned like ved byen Rezekne lørdag. Den hadde fløyet over fra grenseområdene ved Belarus, ifølge ministeren.

Lokførere i godstogselskapet CargoNet truer med streik fra onsdag hvis de ikke får innfridd kravene sine i meklingen som starter tirsdag.I første omgang har Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) varslet at 21 medlemmer blir tatt ut i streik hvis meklingen ikke fører fram. Totalt kan 185 lokførere legge ned arbeidet hvis en eventuell konflikt blir langvarig.Forbundet møter hos Riksmekleren tirsdag formiddag i et siste forsøk på å komme til enighet med CargoNet og arbeidsgiverforeningen Spekter.Klarer de ikke det, vil streiken være et faktum fra klokken 6 onsdag morgen.Arbeidsgiversiden «viste ingen vilje til å finne løsninger» på områder som lønn, økt skifttillegg og arbeidstid, ifølge NLF.

Togførere truer med streik – meklingen starter tirsdag

Lokførere i godstogselskapet CargoNet truer med streik fra onsdag hvis de ikke får innfridd kravene sine i meklingen som starter tirsdag.

I første omgang har Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) varslet at 21 medlemmer blir tatt ut i streik hvis meklingen ikke fører fram. Totalt kan 185 lokførere legge ned arbeidet hvis en eventuell konflikt blir langvarig.

Forbundet møter hos Riksmekleren tirsdag formiddag i et siste forsøk på å komme til enighet med CargoNet og arbeidsgiverforeningen Spekter.

Klarer de ikke det, vil streiken være et faktum fra klokken 6 onsdag morgen.

Arbeidsgiversiden «viste ingen vilje til å finne løsninger» på områder som lønn, økt skifttillegg og arbeidstid, ifølge NLF.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 7,3 øre.Mandagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn søndag og 0,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen mandag på 7,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,3 øre høyere enn søndag og 3,1 øre høyere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 30,9 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.Minsteprisen blir på 0,04 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 3,1 øre per kWh mandag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 7,3 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn søndag og 0,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen mandag på 7,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,3 øre høyere enn søndag og 3,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 30,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 0,04 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 4,8 øre.Mandagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn søndag og 9,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen mandag på 4,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 10,1 øre lavere enn søndag og 12,9 øre lavere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 22,2 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.Minsteprisen blir på -0,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 2,5 øre per kWh mandag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 4,8 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn søndag og 9,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen mandag på 4,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 10,1 øre lavere enn søndag og 12,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 22,2 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -0,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 4,8 øre.Mandagens snittpris per kWh er 4,03 øre lavere enn søndag og 9,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen mandag på 4,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 6,3 øre lavere enn søndag og 12,9 øre lavere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,8 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.Minsteprisen blir på -0,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 2,5 øre per kWh mandag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 4,8 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 4,03 øre lavere enn søndag og 9,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen mandag på 4,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 6,3 øre lavere enn søndag og 12,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,8 øre.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 64,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,82 kroner.Mandagens snittpris per kWh er 21,5 øre høyere enn søndag og 13,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen mandag på 1,82 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,22 kroner høyere enn søndag og 89,5 øre høyere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,49 kroner.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,82 kroner, dekkes 98,5 øre.Minsteprisen blir på 38,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 64,5 øre per kWh mandag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 64,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,82 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 21,5 øre høyere enn søndag og 13,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen mandag på 1,82 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,22 kroner høyere enn søndag og 89,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,49 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,82 kroner, dekkes 98,5 øre.

Minsteprisen blir på 38,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 7,3 øre.Mandagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn søndag og 0,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen mandag på 7,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,3 øre høyere enn søndag og 3,1 øre høyere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 30,9 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.Minsteprisen blir på 0,04 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 3,1 øre per kWh mandag

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 7,3 øre.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 30,9 øre.

Minsteprisen blir på 0,04 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 7,3 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 4,8 øre, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,49 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord- og Midt-Norge, da på -0,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 0,04 øre og Sørvest-Norge 38,7 øre.Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 59,9 øre per kWh og 0,01 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 92,9 øre per kWh og -0,4 øre per kWh.Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Makspris på 1,82 kroner per kWh for strøm mandag

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 7,3 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 4,8 øre, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,49 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord- og Midt-Norge, da på -0,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 0,04 øre og Sørvest-Norge 38,7 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 59,9 øre per kWh og 0,01 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 92,9 øre per kWh og -0,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

For å hjelpe land som India å nå sine klimamål ber Venstre-leder Guri Melby regjeringen om å spytte inn mer penger inn i Klimainvesteringsfondet.– Selv om Norge gir mye, er det beregnet at vår rettmessige andel av klimafinansieringen er fire ganger høyere enn i dag, sier Melby i en pressemelding.Hun vil at regjeringen skal sette av mer penger til Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Nordfund, og som skal kutte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier.– På bare ett år hindret de mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Når de i tillegg har hatt en avkastning på over 20 prosent og sier at de kan håndtere større kapital, mener jeg regjeringen må gjøre mer av det vi vet har stor effekt for verdens klimagassutslipp, sier Melby.Venstre-lederen peker på at hovedtemaet for klimatoppmøtet senere i høst er finansiering.Hun trekker også fram en <a href="https://www.bnnbloomberg.ca/investing/commodities/2024/09/05/india-power-emissions-must-peak-by-2026-to-align-with-paris-pact/" target="_blank">rapport</a> som viser at klimagassutslippene til verdens mest folkerike land må nå toppen innen 2026 dersom målene i Parisavtalen skal nås. Ifølge den trenger India – ett av landene med størst utslipp – over 130.000 milliarder kroner i investeringer for raskere å nå målet om såkalt netto nullutslipp.

Guri Melby ber regjeringen bruke mer penger i utlandet for å nå klimamålene

For å hjelpe land som India å nå sine klimamål ber Venstre-leder Guri Melby regjeringen om å spytte inn mer penger inn i Klimainvesteringsfondet.

– Selv om Norge gir mye, er det beregnet at vår rettmessige andel av klimafinansieringen er fire ganger høyere enn i dag, sier Melby i en pressemelding.

Hun vil at regjeringen skal sette av mer penger til Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Nordfund, og som skal kutte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier.

– På bare ett år hindret de mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Når de i tillegg har hatt en avkastning på over 20 prosent og sier at de kan håndtere større kapital, mener jeg regjeringen må gjøre mer av det vi vet har stor effekt for verdens klimagassutslipp, sier Melby.

Venstre-lederen peker på at hovedtemaet for klimatoppmøtet senere i høst er finansiering.

Hun trekker også fram en <a href="https://www.bnnbloomberg.ca/investing/commodities/2024/09/05/india-power-emissions-must-peak-by-2026-to-align-with-paris-pact/" target="_blank">rapport</a> som viser at klimagassutslippene til verdens mest folkerike land må nå toppen innen 2026 dersom målene i Parisavtalen skal nås. Ifølge den trenger India – ett av landene med størst utslipp – over 130.000 milliarder kroner i investeringer for raskere å nå målet om såkalt netto nullutslipp.

Høyre vil kutte den omstridte lakseskatten «betydelig» og gi havbruksnæringen bedre rammebetingelser i sitt nye partiprogram.– Vi foreslår en betydelig skattelette, med lavere sats og stor forenkling som gjør det lettere for havbruksnæringen langs hele kysten, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til NTB.Asheim har ledet arbeidet med nytt partiprogram i Høyre. Han forklarer at partiet vil både gi og ta når det kommer til havbruksnæringen.I partiets nye program, som mandag skal på høring, foreslås det å senke dagens kontantstrømsskatt på 25 prosent og forenkle hele skattesystemet betraktelig.– Høyre vil fjerne normprisrådet, som er veldig vanskelig å oversette til denne næringen og i stedet bruke de reelle markedsprisene, sier Asheim.<h3>Rekordeksport</h3>I fjor ble det eksportert norsk oppdrettslaks- og ørret for nær 130 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Litt drevet av den svekkende norske kronen var det en økning fra året før – og rekord. Så mye som 95 prosent var laks, mens ørret bare utgjør om lag 5 prosent.Samme år greide også regjeringen med et nødskrik å få på plass et flertall for å innføre den lenge varslede lakseskatten. Etter sterk motstand fra både opposisjon og næringen selv fikk regjeringen landet et kompromiss på 25 prosents beskatning etter såkalte normpriser.Med det var det ventet en inntekt til statskassen på om lag 5 milliarder kroner i stedet for nærmere 8 milliarder, som lå til grunn for vurderingen om en skattesats på 35 prosent.Men det var ikke bare skatten i seg selv som ble kritisert, det var også måten den skulle beregnes på. Det er spesielt dette Høyre vil gjøre noe med hvis de kommer i posisjon til det, sier Asheim til NTB.<h3>Samme inntekt – mer forutsigbart</h3>Høyre-nestlederen viser til at også næringen var klare på at de kunne bidra med mer skatt enn før, da havbruksskatten ble innført. Da skisserte næringen inntekter på om lag 4 milliarder kroner.– Hovedmålet vårt er å lage et skattesystem som er mer forutsigbart, som er enklere å forstå, mindre byråkratisk, og som legger til rette for mer vekst i næringen, sier Asheim.Nestleder i programkomiteen i Høyre er Mari Holm Lønseth fra Trøndelag. Med direkte nærkontakt til oppdrettsmiljøet langs kysten videreformidler hun frustrasjonen over den byråkratiske modellen dagens grunnrenteskatt er bygget på.<h3>Stopp i investeringer</h3>– Det er flere aktører som forteller oss at de nå bruker utrolig mye tid og penger på å forholde seg til et komplisert regelverk. De har ikke oversikt over hvilken skatt de skal betale, sier Lønseth.Konsekvensen av skatteinnføringen har vært stopp i investeringene blant mange selskaper langs kysten.En rapport fra Sjømat Norge har vist til at utgiftene til konsulent- og rådgivningstjenester i havbruksnæringen nesten har doblet seg etter at Støre-regjeringen la fram lakseskatten.– Det er entreprenørene i lokalsamfunnet, båtbyggere og andre som lager nøter, som i stor grad har blitt rammet av at investeringer også har blitt lagt på is, og at man har fått stor usikkerhet i mange distriktssamfunn på grunn av Støre-regjeringens innretning, sier Lønseth til NTB.<h3>Stiller krav i bytte</h3>Men Høyre vil ikke bare gjøre skatten lavere og hverdagen enklere for oppdrettsselskapene. Asheim varsler også nye krav i bytte mot at bransjen sparer tid og penger på å forholde seg til skattemyndighetene.– Høyre vil på den andre siden også stille strengere krav til både bærekraft og dyrevelferd enn det som er i dag, sier han.– Tid er penger for havbruksnæringen også. Hvis de heller kan bruke tiden sin på å utvikle nye systemer som gjør at de kan produsere mer fisk på en mer bærekraftig måte, så er det bedre enn at de skal bruke tid og penger på advokater og konsulenter bare for å forstå hvor mye skatt de skal betale, sier Asheim.<h3>Sjømatnæringen ønsker flere endringer</h3>Sjømat Norge vil egentlig at skatten skal avvikles og mener havbruket ikke er en grunnrentenæring.– Samtidig vet vi at det er politisk flertall for den. Da er det bra at Høyre ønsker å senke satsen kraftig, gjøre vesentlige endringer og avvikle det svært byråkratiserende normprisrådet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.– Dette er et sjeldent byråkratiserende grep som innebærer en stor risiko for feilbeskatning. Det er også behov for andre endringer slik at skatten skal bli mindre skadelig. I praksis betyr dette at vi får en modell som er mer hensiktsmessig for havbruksnæringen, og som sikrer forutsigbarhet, legger han til.Dette er dette er bra, mener Ystmark og Sjømat Norge, som skal fortsette å spille inn endringer i lakseskatten for Høyre og andre partier.

Høyre vil senke lakseskatten og gjøre den enklere

Høyre vil kutte den omstridte lakseskatten «betydelig» og gi havbruksnæringen bedre rammebetingelser i sitt nye partiprogram.

– Vi foreslår en betydelig skattelette, med lavere sats og stor forenkling som gjør det lettere for havbruksnæringen langs hele kysten, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til NTB.

Asheim har ledet arbeidet med nytt partiprogram i Høyre. Han forklarer at partiet vil både gi og ta når det kommer til havbruksnæringen.

I partiets nye program, som mandag skal på høring, foreslås det å senke dagens kontantstrømsskatt på 25 prosent og forenkle hele skattesystemet betraktelig.

– Høyre vil fjerne normprisrådet, som er veldig vanskelig å oversette til denne næringen og i stedet bruke de reelle markedsprisene, sier Asheim.

I fjor ble det eksportert norsk oppdrettslaks- og ørret for nær 130 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Litt drevet av den svekkende norske kronen var det en økning fra året før – og rekord. Så mye som 95 prosent var laks, mens ørret bare utgjør om lag 5 prosent.

Samme år greide også regjeringen med et nødskrik å få på plass et flertall for å innføre den lenge varslede lakseskatten. Etter sterk motstand fra både opposisjon og næringen selv fikk regjeringen landet et kompromiss på 25 prosents beskatning etter såkalte normpriser.

Med det var det ventet en inntekt til statskassen på om lag 5 milliarder kroner i stedet for nærmere 8 milliarder, som lå til grunn for vurderingen om en skattesats på 35 prosent.

Men det var ikke bare skatten i seg selv som ble kritisert, det var også måten den skulle beregnes på. Det er spesielt dette Høyre vil gjøre noe med hvis de kommer i posisjon til det, sier Asheim til NTB.

Høyre-nestlederen viser til at også næringen var klare på at de kunne bidra med mer skatt enn før, da havbruksskatten ble innført. Da skisserte næringen inntekter på om lag 4 milliarder kroner.

– Hovedmålet vårt er å lage et skattesystem som er mer forutsigbart, som er enklere å forstå, mindre byråkratisk, og som legger til rette for mer vekst i næringen, sier Asheim.

Nestleder i programkomiteen i Høyre er Mari Holm Lønseth fra Trøndelag. Med direkte nærkontakt til oppdrettsmiljøet langs kysten videreformidler hun frustrasjonen over den byråkratiske modellen dagens grunnrenteskatt er bygget på.

– Det er flere aktører som forteller oss at de nå bruker utrolig mye tid og penger på å forholde seg til et komplisert regelverk. De har ikke oversikt over hvilken skatt de skal betale, sier Lønseth.

Konsekvensen av skatteinnføringen har vært stopp i investeringene blant mange selskaper langs kysten.

En rapport fra Sjømat Norge har vist til at utgiftene til konsulent- og rådgivningstjenester i havbruksnæringen nesten har doblet seg etter at Støre-regjeringen la fram lakseskatten.

– Det er entreprenørene i lokalsamfunnet, båtbyggere og andre som lager nøter, som i stor grad har blitt rammet av at investeringer også har blitt lagt på is, og at man har fått stor usikkerhet i mange distriktssamfunn på grunn av Støre-regjeringens innretning, sier Lønseth til NTB.

Men Høyre vil ikke bare gjøre skatten lavere og hverdagen enklere for oppdrettsselskapene. Asheim varsler også nye krav i bytte mot at bransjen sparer tid og penger på å forholde seg til skattemyndighetene.

– Høyre vil på den andre siden også stille strengere krav til både bærekraft og dyrevelferd enn det som er i dag, sier han.

– Tid er penger for havbruksnæringen også. Hvis de heller kan bruke tiden sin på å utvikle nye systemer som gjør at de kan produsere mer fisk på en mer bærekraftig måte, så er det bedre enn at de skal bruke tid og penger på advokater og konsulenter bare for å forstå hvor mye skatt de skal betale, sier Asheim.

Sjømat Norge vil egentlig at skatten skal avvikles og mener havbruket ikke er en grunnrentenæring.

– Samtidig vet vi at det er politisk flertall for den. Da er det bra at Høyre ønsker å senke satsen kraftig, gjøre vesentlige endringer og avvikle det svært byråkratiserende normprisrådet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

– Dette er et sjeldent byråkratiserende grep som innebærer en stor risiko for feilbeskatning. Det er også behov for andre endringer slik at skatten skal bli mindre skadelig. I praksis betyr dette at vi får en modell som er mer hensiktsmessig for havbruksnæringen, og som sikrer forutsigbarhet, legger han til.

Dette er dette er bra, mener Ystmark og Sjømat Norge, som skal fortsette å spille inn endringer i lakseskatten for Høyre og andre partier.

Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.<h3>– Må finne balansen</h3>Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.<h3>Ukraina-advarsel til Xi</h3>På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.– Hva skal du si til Xi? – At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.<h3>Skrev Kina-oppgave</h3>Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg? – Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.<h3>Vil ikke velge hard USA-linje</h3>Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA? – Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.– Er Norge og Kina venner?– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.

Støre flyr til Beijing: – Norge og Kina er venner, men uenige

Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.

– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.

Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.

– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.

– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?

– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.

Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.

Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.

– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.

På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.

– At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.

På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:

– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.

Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.

– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.

Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.

Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.

Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.

– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.

– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg?

– Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.

Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».

– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.

– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA?

– Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.

– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.

Ukrainas lynangrep mot Kursk-regionen i Russland i begynnelsen av august, ble ikke noe vendepunkt i krigen slik mange håpet.Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.Ifølge den amerikanske tankesmia <a href="https://understandingwar.org/backgrounder/russian-offensive-campaign-assessment-august-31-2024" target="_blank">The Institute for the Study of War (ISW)</a>, erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.<h3>Lar vente på seg</h3>Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.<h3>Fikk oppmerksomhet</h3>– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.<h3>Kortvarig effekt</h3>Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.<h3>Viktig knutepunkt</h3>Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.<h3>Mangler soldater</h3>Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som <a href="https://www.economist.com/europe/2024/08/22/the-kremlin-is-close-to-crushing-pokrovsk-a-vital-ukrainian-town" target="_blank">The Economist</a> har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.<h3>Ikke vendepunkt</h3>Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.

Ukrainas invasjon av Kursk-regionen ble ikke noe vendepunkt i krigen

Ukrainas lynangrep mot Kursk-regionen i Russland i begynnelsen av august, ble ikke noe vendepunkt i krigen slik mange håpet.

Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.

Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.

Ifølge den amerikanske tankesmia <a href="https://understandingwar.org/backgrounder/russian-offensive-campaign-assessment-august-31-2024" target="_blank">The Institute for the Study of War (ISW)</a>, erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.

Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.

Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.

Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.

– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.

Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.

– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.

– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.

– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.

– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.

Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.

Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.

– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.

Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.

– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.

Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.

De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.

Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.

– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.

Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som <a href="https://www.economist.com/europe/2024/08/22/the-kremlin-is-close-to-crushing-pokrovsk-a-vital-ukrainian-town" target="_blank">The Economist</a> har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.

Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.

– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.

– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.

– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.

Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.

Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.

– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.

– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.

– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.

I en rapport i 2020 satte Equinor som mål å tidoble kapasiteten på fornybar energi innen 2026. I senere rapporter er målet fjernet, skriver E24.I 2020 satte selskapet et mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Kapasiteten på fornybar energi skulle etter planen utgjøre 4–6 gigawatt, eller rundt 4 prosent av den totale energiproduksjonen, skriver <a href="https://e24.no/energi-og-klima/i/4BOeK9/equinor-fjernet-fornybarmaal" target="_blank"> E24.</a>Men i rapporter etter 2020 har ikke dette målet blitt nevnt.Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold forklarer det med at selskapet heller fokuserer fram mot 2030.– I 2021 gjorde vi en større strategioppdatering med tre hovedsatsinger: optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybare energikilder og nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger, sier han.– Det er fortsatt det vi styrer etter, og så gir vi en årlig oppdatering på vår kapitalmarkedsdag. Når det gjelder endringen fra 2020 til 2021, så er det et bedre signal å få for markedet og øvrige omgivelser hva de kan forvente å få av absolutt fornybar kapasitet og produksjon.MDG-leder Arild Hermstad mener Equinors fornybarsatsing er en vits.– Midt i en klimakrise der vi må omstille oss vekk fra fossil energi, produserer Equinor fortsatt skarve 0,1 prosent fornybar energi. For enhver som tar klimakrisen på alvor, er det en skandale, men regjeringen bryr seg ikke, sier han.

I en rapport i 2020 satte Equinor som mål å tidoble kapasiteten på fornybar energi innen 2026. I senere rapporter er målet fjernet, skriver E24.

I 2020 satte selskapet et mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Kapasiteten på fornybar energi skulle etter planen utgjøre 4–6 gigawatt, eller rundt 4 prosent av den totale energiproduksjonen, skriver <a href="https://e24.no/energi-og-klima/i/4BOeK9/equinor-fjernet-fornybarmaal" target="_blank"> E24.</a>

Men i rapporter etter 2020 har ikke dette målet blitt nevnt.

Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold forklarer det med at selskapet heller fokuserer fram mot 2030.

– I 2021 gjorde vi en større strategioppdatering med tre hovedsatsinger: optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybare energikilder og nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger, sier han.

– Det er fortsatt det vi styrer etter, og så gir vi en årlig oppdatering på vår kapitalmarkedsdag. Når det gjelder endringen fra 2020 til 2021, så er det et bedre signal å få for markedet og øvrige omgivelser hva de kan forvente å få av absolutt fornybar kapasitet og produksjon.

MDG-leder Arild Hermstad mener Equinors fornybarsatsing er en vits.

– Midt i en klimakrise der vi må omstille oss vekk fra fossil energi, produserer Equinor fortsatt skarve 0,1 prosent fornybar energi. For enhver som tar klimakrisen på alvor, er det en skandale, men regjeringen bryr seg ikke, sier han.

Equinor fjernet fornybarmål

Togtrafikken sentralt i Tyskland ble hardt rammet av en IT-feil lørdag. Problemet ble etter hvert løst, men reisende må regne med forsinkelser resten av dagen.Togtrafikken sto lørdag ettermiddag stille Frankfurt am Main som følge av det tekniske problemet. Både regionaltog og langdistansetog ble rammet, men etter et par timer ble feilen rettet og trafikken kom i gang igjen.Passasjerer bør imidlertid sjekke om det er forsinkelser før de legger ut på reise, advarer Deutsche Bahn (DB).Frankfurt er blant de viktigste knutepunktene for togtrafikken i Europa.Kritikken mot DB har vært økende, særlig etter de kraftige forsinkelsene og problemene i togtrafikken da Tyskland arrangerte EM i fotball tidligere i sommer.

Togtrafikken hardt rammet av IT-feil i Tyskland

Togtrafikken sentralt i Tyskland ble hardt rammet av en IT-feil lørdag. Problemet ble etter hvert løst, men reisende må regne med forsinkelser resten av dagen.

Togtrafikken sto lørdag ettermiddag stille Frankfurt am Main som følge av det tekniske problemet. Både regionaltog og langdistansetog ble rammet, men etter et par timer ble feilen rettet og trafikken kom i gang igjen.

Passasjerer bør imidlertid sjekke om det er forsinkelser før de legger ut på reise, advarer Deutsche Bahn (DB).

Frankfurt er blant de viktigste knutepunktene for togtrafikken i Europa.

Kritikken mot DB har vært økende, særlig etter de kraftige forsinkelsene og problemene i togtrafikken da Tyskland arrangerte EM i fotball tidligere i sommer.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,9 øre.Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre lavere enn lørdag og 7,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen søndag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,1 øre lavere enn lørdag og 3,1 øre lavere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,4 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.Minsteprisen blir på 3,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 9,8 øre per kWh søndag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre lavere enn lørdag og 7,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen søndag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,1 øre lavere enn lørdag og 3,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 3,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 11,1 øre.Søndagens snittpris per kWh er 7,4 øre lavere enn lørdag og 10,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen søndag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,9 øre lavere enn lørdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,7 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.Minsteprisen blir på 3,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 6,5 øre per kWh søndag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 11,1 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 7,4 øre lavere enn lørdag og 10,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen søndag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,9 øre lavere enn lørdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,7 øre.

Minsteprisen blir på 3,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,9 øre.Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn lørdag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.Maksprisen søndag på 59,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre høyere enn lørdag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 96,7 øre.90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 43,01 øre per kWh søndag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn lørdag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall <a rel="noopener noreferrer" href="https://www.hvakosterstrommen.no">fra hvakosterstrommen.no</a>.

Maksprisen søndag på 59,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre høyere enn lørdag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.

Her tester de ut fremtidens hushjelp

Lyser opp el-ferge for hørselshemmede

Brev fra FFI avslører:

Norge vil signere dronekontrakt neste år

Hvordan vil prøveboring se ut i en digital verden?

Titanic er i ferd med å gå i oppløsning

Godt nytt for klimaet:

Alger kan leve med minimalt sollys

Svenske Neonode oppfant «sveipingen»:

Nå kjemper de mot mobilgigantene

Dambyggerne på Haukelifjell kappløper med vinteren

Vurderer å åpne Flytoget for flere:

Advarer om trengsel og juridisk trøbbel

Knekken på A-blokka: – Stor kunst

Faktisk.no - spillet om atomkraftverkene:

Ordkrigen øker, en energisjef har fått sparken og Ukraina beskyldes for atomterror

Suksess for norsk KI-film

Norsk prisvinnende KI-kortfilm hetses på nett

– Det viser hvor innovative ukrainerne er

Fikk tips av Stoltenberg: – La oss kalle det «Kompani Botten»