Nyhetsstudio

Det foreligger en alvorlig trussel mot energiinfrastrukturen i alle de nordiske landene, ifølge svensk TV4. Men svenske myndigheter toner ned opplysningene.

Ifølge TV4 har flere myndigheter og politienheter i Norden økt beredskapen. Angivelig er det mistanke om at trusselen har koblinger til en fremmed makt.

Trusselaktøren skal dessuten ha gitt en tidsfrist innen man vil slå til, ifølge TV-kanalens ikke navngitte kilder.

– Ifølge trusselen kan aktøren slå til om kort tid, sier en av kildene.

Toner ned trusselen

Flere svenske myndigheter bekrefter at de kjenner til de angivelige truslene, men henviser til Försvarets radioanstalt (FRA) – som driver elektronisk overvåking og bistår regjeringen, forsvaret og sikkerhetspolitiet Säpo med etterretningsinformasjon fra utlandet.

FRA avviser overfor nyhetsbyrået TT at det er en aktiv trussel mot energisektoren, men oppfordrer til økt beredskap. Kommunikasjonssjef Ola Billger sier aktører i sektoren er blitt oppfordret til å være mer årvåkne.

Bakgrunnen er ifølge ham angrep som ble rettet mot Polens energisektor i slutten av desember.

På spørsmål fra TT om det er en aktiv og pågående trussel torsdag, svarer han følgende:

– Nei. Dette er en måte å heve «guarden» i Sverige på, men ikke det samme som å si at det pågår et angrep akkurat nå, sier han.

Samarbeider med myndigheter fra flere land

Det svenske sivilforsvaret (MCF) sier til TT at de kjenner til trusselbildet og at de samarbeider med relevante aktører, men henviser videre til FRA.

TV4 melder at politiet rundt omkring i Sverige har fått ordre om å bevokte samfunnskritiske virksomheter koblet til energiforsyninger, ifølge opplysningene kanalen har fått.

Kanalen skriver også at svenske myndigheter samarbeider med myndigheter i andre land om saken.

Flere myndigheter bekrefter

Svensk politi bekreftet også at de kjenner til opplysningene.

– Vi kjenner til opplysningene, følger situasjonen aktivt og samarbeider med relevante aktører. Vi henviser til sivilforsvaret eller Energimyndigheten, sier politipressetalsperson Karin Styrenius til TV4.

Energimyndigheten bekrefter å ha fått opplysninger om saken, men henviser også til FRA.

Säpo sier til TV4 at de ikke «har mulighet til å gå nærmere inn å disse opplysningene» og viser til det nasjonale datasikkerhetssenteret NCSC, som ligger under FRA.

NTB har bedt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Justis- og beredskapsdepartementet, Energidepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM og) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om kommentar.

Justis- og beredskapsdepartementet sier til NTB at de kommer med en oppdatering om saken.

En franskmann som ville bruke en Playstation-kontroller til å flytte rundt på robotstøvsugeren sin, sier han ved uhell fikk tilgang til 7000 andre støvsugere.

Sammy Azdoufal forklarer overfor nyhetsbyrået AFP at han ble nysgjerrig på hvordan han kunne tilpasse robotstøvsugeren sin fra kinesiske DJI.

– De har en app tilknyttet støvsugeren. Så jeg prøvde å skjønne hva appen sender til roboten når jeg flytter på den, forklarer han. Etter at han fikk koblet til Playstation-kontrollen, bestemte han seg for å prøve å få roboten til å lage gråtelyder når batteriet er i ferd med å bli strømtomt.

Han flikket videre for å finne batteristatusen, men ble både overrasket og «litt skremt» da han også fikk opp data fra tusenvis av andre støvsugere.

– Du kan få fullt kart over alle rommene, du kan få tilgang til kamera og mikrofoner, forklarer Azdoufal, som sier han også fikk et estimat på omtrent hvor støvsugeren befant seg.

Dekket til kameraet

Azdoufal jobbet tidligere med datasikkerhet, og han forteller til AFP at han og kona har besluttet å dekke for kameraet på støvsugeren.

Han kontaktet selskapet, men hørte ikke fra dem med det første.

Så tok han kontakt med teknologinettstedet The Verge, som ha ham serienummeret på en robotstøvsuger av samme modell som de nettopp hadde anmeldt.

Ifølge nettstedet klarte franskmannen så å framstille en nøyaktig romoversikt over boligen til den aktuelle journalisten og å se at roboten var i bruk.

Han fikk imidlertid ikke til å styre støvsugeren eller tilgang til kamera eller mikrofon – angivelig etter at DJI hadde innskrenket tilgangen etter å ha hørt om problemet.

Erkjenner feil

Kinesiske DJI er kjent for droner og andre høyteknologiske duppeditter. Romo-serien, der toppmodellen koster rundt 23.000 kroner, omtales som flaggskipsserien.

Azdoufal sier han kjøpte støvsugeren i desember og tok den i bruk i januar.

DJI opplyser til AFP at de oppdaget en feil med appen etter interne undersøkelser i slutten av januar og at de umiddelbart tok grep. To oppdateringer i februar løste problemene, heter det videre.

– DJI har høye standarder for datasikkerhet og -fortrolighet og har etablert prosesser for å identifisere og håndtere mulige svakheter, heter det i en uttalelse.

Det er forsinkelser på samtlige linjer på T-banen i Oslo på grunn av en signalfeil, som nå er løst.

– Feilen er rettet opp og T-banen er i gang igjen, forteller kommunikasjonsrådgiver i Ruter Karoline Berg til Aftenposten.

Det var en signalfeil ved Tøyen som førte til forsinkelsene. Berg opplyser at følgefeil kan føre til ytterligere forsinkelser.

– Det vil ta litt tid før alt går som normalt igjen. Reisende bør være forberedt på forsinkelser på 10 til 15 minutter, sier hun.

Ruter oppfordrer reisende til å følge med i Ruter-appen for informasjon om videre forsinkelser.

Det var i 7.30-tiden at Ruter først opplyste om feilen. Da informerte de om at feilen foreløpig ville gjelde fram til klokken 9.

Venstre åpner for å bryte ut av forsvarsforliket dersom regjeringen senker ambisjonene og kutter i fregatter.

– Forsvarets langtidsplan må i større grad reflektere et mer aggressivt Russland, sier Venstre-leder Guri Melby til Nationen.

Hun slår fast at partiet ikke vil akseptere et forsvarsforlik som svekker opprustningen.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik signaliserte i november at langtidsplanen kan bli nedjustert.

Men Venstre-lederen kaller det «helt uaktuelt» å senke forsvarsambisjonene i et stadig mer tilspisset sikkerhetspolitisk bilde. Da vil Venstre trekke seg fra forliket, sier hun.

– Det som har skjedd siden langtidsplanen ble vedtatt, er at den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norges del har blitt verre, ikke bedre, legger hun til.

Regjeringen skal legge fram en revidert langtidsplan for Forsvaret i løpet av våren. Dersom planen skal behandles i Stortinget før sommeren, slik regjeringen har lovet, må den legges fram senest fredag før påske, 27. mars.

Forhandlingene vil pågå utover våren. I 2024 vedtok et enstemmig Storting å bruke 1.635 milliarder kroner på å bygge opp Forsvaret de neste ti årene.

Mer enn 50 prosent av avgangene på Sørlandsbanen i januar og februar var innstilt. Passasjerene finner seg andre transportmidler.

Den siste måneden har hele 57,3 prosent av avgangene ikke gått, og i januar var samme tall på 51,7 prosent, melder NRK.

Sørlandsbanen er den minst punktlige togbanen i Norge, og etter en høst med en rekke problemer og innstillinger faller antallet passasjerer. I januar 2026 var det 16 prosent færre som brukte Sørlandsbanen sammenlignet med samme måned året før

– Kundene ønsker et stabilt tilbud, og når det ikke er det, så er det naturlig at etterspørselen faller, sier pressevakt Simen Lockert Rohde i Go-Ahead til NRK.

Kun fire av åtte togsett er i drift etter at Go-Ahead tok inn flere tog til reparasjon på nyåret, for å prøve å få bukt med et vedlikeholdsetterslep de har hatt over lengre tid. Målet er at tilbudet skal bli mer stabilt når de er klare. Selskapet jobber for at avganger skal gå som normalt fra uke 10, altså neste uke.

– Vi vil kommunisere dette når vi er helt trygge på at estimatet holder. Dersom noe uventet skulle oppstå, og vi må skyve på tidspunktet, vil vi varsle om dette så snart vi har informasjonen tilgjengelig, sier Rohde.

Ukraina trapper opp arbeidet med å beskytte veier ved fronten mot droneangrep. 4000 kilometer med vei skal dekkes med nett som skal fange både droner og bomber.

Forsvarsminister Mykhajlo Fedorov sa onsdag at russerne intensiverer angrepene mot baser og forsyningslinjene nær fronten og mot mål stadig lengre inne på ukrainsk område.

Dette skjer ved bruk av fjernstyrte våpensystemer, hovedsakelig droner av ymse typer. Slike luftfartøyer er blitt brukt mot sykehus, infrastruktur og rene sivile mål.

Et betydelig antall kilometer med nett er spent over veiene det siste året, men innsatsen skal trappes opp, opplyste Fedorov. Midler tilsvarende 37 millioner dollar er satt av på budsjettet for å styrke denne typen forsvar.

Nettene er særlig effektive mot enklere typer droner med rotorblader som vikler seg inn i maskene og dermed beskytter soldater, kostbart utstyr og sivile mot direkte eksplosjoner.

– Bare i løpet av én måned økte vi kapasiteten på nettutplasseringen fra fem kilometer om dagen til tolv. Dette betyr en stor forbedring av sikkerheten for våre styrker som ferdes i utsatte områder. Det bidrar også til at lokalsamfunn i frontområdene kan fungere bedre, sier Fedorov på Telegram.

Målsettingen for mars er å strekke 20 kilometer med nett hver dag, slik at dekningen innen utgangen av året blir på 4000 kilometer.

Forsvarsministeren sa også at arbeidet med å styrke befestningene i de nordøstlige delene av regionene Kharkiv og Sumy skal forseres. Det samme skal forsvarsanlegg i de nordlige Tsjernihiv-regionene ved grensen mot Russland.

I flere dager fremover aksjonerer Redd Repparfjorden utenfor lokalene til hovedinvestoren i gruveprosjektet til Nussir i Finnmark.

Aksjonistene har rigget seg til med en båt med seil med sitt budskap på. utenfor Hartree Partners på Aker brygge i Oslo.

– Vi håper på et møte og dialog, forteller pressekontakt Rebecka Ekeland til NTB.

Aksjonen varer fram til fredag, og hver ettermiddag er det protestfestival på Brynjulf Bulls plass.

Kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ble oppdaget på 1970-tallet, og i dag er det selskapet Nussir ASA som kontrollerer rettighetene. Nussir har fått tillatelse til produksjon av 50.000 tonn kobberkonsentrat per år. Kobberproduksjonen betyr at omtrent 400.000 tonn ikke-metallholdig gråberg må fjernes per år.

Gruvedriften har fått kritikk for planene om å lagre gruveavfallet på bunnen av Repparfjorden.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,097 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,084 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,082 kroner, i Midt-Norge blir den 1,089 kroner, og i Nord-Norge blir den 81,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,59 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 26,09 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 80,4 øre, Sørvest-Norge 78,4 øre, Midt-Norge 85,7 øre og Vest-Norge 85,02 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,3 kroner per kWh og 26,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,2 kroner per kWh og 3,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Patentstyret opplevde i fjor kraftig vekst i patentsøknader fra norske søkere og tror det skyldes hjelp av KI-verktøy.

Patentstyret mottok 1068 søknader fra norsk næringsliv, som er en økning på rundt 46 prosent fra 2024. Det er det høyeste antallet patentsøknader fra norske søkere siden 2018, melder Patentstyret i en pressemelding. 

Majoriteten av økningen kom mot slutten av året, og skyldes i hovedsak søknader fra privatpersoner og uerfarne søkere. De fleste mistenkte KI-søknadene kom også inn i denne perioden. Et fåtall av disse søknadene kom via fullmektigbyråer, noe som ellers er vanlig for patentsøknader. 

– Det er positivt med en økning etter flere år med nedgang. Vi ser at dette har en sammenheng med at vi for første gang mottar en stor mengde søknader skrevet ved hjelp av KI-verktøy, uttaler markedsdirektør Elisabet Mæland Fosse i Patentstyret i pressemeldingen. 

Hun viser til at trenden kan innebære utfordringer. 

– Teknologene våre opplever at mange av disse søknadene er ufullstendige eller har en rekke mangler. 

For å få meddelt et patent, må et eller flere mennesker stå oppført som oppfinner. Et KI-verktøy kan ikke stå oppført som oppfinner.

– Samtidig kan hjelp fra KI-verktøy i søknadsutformingen være starten på en enklere og mer tilgjengelig vei til patenter for privatpersoner og små eller nystartede bedrifter, sier Fosse.

Totalt mottok Patentstyret 7253 patentsøknader fra både nasjonale og internasjonale søkere i 2025, omtrent samme antall som i 2024. Det største antallet (11 prosent) er innen teknikkområdet olje og gass og har vært stabilt høyt over lang tid, fulgt av legemidler (8 prosent) og måleteknikk (6 prosent).

Iran avviser Trumps uttalelser om landets atom- og rakettprogram og kaller det for løgn.

– Alt de påstår om Irans atomprogram, Irans ballistiske raketter og antallet drepte under urolighetene i januar, er rett og slett en gjentakelse av store løgner, skriver departementets talsmann Esmaeil Baqaei på X.

Trump hevdet tirsdag i sin tale om rikets tilstand at Iran nå er i ferd med å utvikle interkontinentale raketter som kan nå mål i USA rundt 10.000 kilometer unna.

Det er en påstand som ikke er bekreftet fra andre kilder, og som Iran avviser.

Landets utenriksminister Abbas Araghchi sa tidligere i måneden at Iran ikke har raketter som kan nå USA, og at landet derfor vil måtte angripe amerikanske militærbaser i Midtøsten som svar på et eventuelt amerikansk angrep.

Trump hevdet også i talen at Iran «i dette øyeblikket igjen forfølger sine dystre atomambisjoner».

Iranske ledere har gjentatte ganger avvist at landet ønsker å utvikle atomvåpen, og inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har heller ikke funnet tegn til noe aktivt atomvåpenprogram.

Trump hevdet også at iranske myndigheter drepte 32.000 mennesker under protestene i begynnelsen av januar, noe som er ti ganger så mange som det myndighetene i landet har erkjent ble drept.

USA-baserte Human Rights Activists News Agency (HRANA) mener å kunne dokumentere at over 7000 mennesker, det store flertallet av dem demonstranter, ble drept i protestene i januar.