Elton John hardt ut mot legalisering av marihuana: – Et av de største feilgrepene noensinne
Elton John deler livet sitt inn i perioder før og etter rusfrihet – og har prøvd det meste av rusmidler, både dop og alkohol.
Det er hans egne kamper mot avhengigheten som har fått ham til å tvile på klokskapen i å legalisere marihuana.
– Jeg mener at det er avhengighetsskapende. Det fører til andre stoffer. Og når du er stein – og det har jeg vært – tenker du ikke normalt, sier Elton John i et intervju med Time Magazine, og er klar i talen:
– Å legalisere marihuana i USA og Canada er et av de største feilgrepene noensinne.
Elton John har ifølge intervjuet hjulpet mange mennesker med å slutte å ruse seg, og han har tilbudt seg å hjelpe enda flere.
Han er såkalt sponsor i Anonyme Alkoholikere (AA) for Eminem, og sto bak Robbie Williams' første opphold på rehab. Han forsøkte også hjelpe George Michael, men uten å lykkes.
– Det er tøft å fortelle noen at de er en drittsekk, og det er tøft å høre, sier Elton John, som til slutt tok valget om å innrømme at han «var en drittsekk» selv også. Hans egen største last var kokain.
Høy luftforurensning i Oslo
Det har vært høy luftforurensning i flere bydeler i Oslo torsdag kveld, på grunn av svevestøv fra vedfyring og veier.
Ved 21.30-tiden var det varslet høy luftforurensning i sju av ti områder i hovedstaden i Miljødirektoratets kart for luftforurensning, og moderat i de resterende.
Klokken 22 er det kun Majorstuen og Marienlyst som har varsel om høy luftforurensning.
Den høye luftforurensningen medfører betydelig helserisiko.
– Helseeffekter forekommer hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer eller hjerte-kar-sykdommer. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer, opplyser Miljødirektoratet.
Luftforurensningen har vært verst i de vestlige delene av Oslo sentrum. Årsaken til det er at dette er tettbygde strøk, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe til Aftenposten.
– Jo flere piper, jo mer utslipp. Og jo kaldere det er, jo mer fyres det, sier han.
Han forklarer at når det er vindstille og kaldt blir utslippene fra fyringen konsentrert nær bakken.
– Da kan det lukte bål i gatene, forklarer han.
Skroting av danmarkskabler gir priseffekt på kun 1 prosent, ifølge analytiker
Priseffekten av å ikke fornye de to strømkablene til Danmark vil i årene fremover bare være på 1 prosent, ifølge en prissimulering fra Volue Insights.
De har regnet på hvordan strømprisen påvirkes med og uten de to strømkablene til Danmark.
– Om vi tar ut disse kablene allerede i 2026, så faller utvekslingen med 1,5 TWh, og prisene faller med 2,5 euro – eller nesten 5 prosent, sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Europower.
Det er allikevel ikke sikkert at prisene holder seg på dette nivået. Dette fordi det antas at kraftoverskuddet i NO2 (sørlige deler av Sør-Norge) reduseres kraftig i årene fremover, og at det dermed blir mindre eksport.
– I 2029 reduseres eksporten med kun 0,2 TWh, og prisforskjellen er kun 0,5 euro – eller 1 prosent lavere pris, sier Lilleholt.
Hvor stor priseffekt kablene gir, avhenger av om Norge får et kraftoverskudd de neste årene. Dersom Norge klarer å få et overskudd de neste 20–30 årene, kan priseffekten gå tilbake til nesten 5 prosent.
– I mellomtiden har altså disse kablene ganske beskjeden effekt, og kraftmarkedet klarer seg fint både med og uten disse kablene, sier Lilleholt.
Onsdag kom nyheten om at Arbeiderpartiet ikke vil fornye de to kraftkablene til Danmark som blir utdatert i 2026. Dermed er det ingen av de sittende regjeringspartiene som vil bygge nye kabler.
Forsvaret får kritikk for håndtering av sikkerhetsklarering av flerkulturelle
Forsvaret får sterk kritikk i en ny rapport for håndteringen av sikkerhetsklarering for flerkulturelle som vil gjennomføre førstegangstjenesten.
EOS-utvalget mener at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) over flere år ikke har sikret en forsvarlig behandling av klareringssakene som er omfattet av reglene, skriver VG.
Det kommer fram i en tidligere gradert rapport fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) som ble offentliggjort torsdag.
VG har nylig avslørt at en rekke personer med flerkulturell bakgrunn har fått innkallingen til førstegangstjeneste annullert fordi sikkerhetsklareringen ikke var ferdigbehandlet.
Regelverket sier at personer som skal inn i førstegangstjenesten, skal få beskjed om hvorvidt de er sikkerhetsklarert senest to måneder før tjenestestart.
EOS-utvalgets har tatt for seg perioden 1. juni 2020 til 11. august 2023 i rapporten. Sikkerhetsklareringen til 290 personer i denne perioden ble ikke ferdig i tide, noe som førte til at disse personene ikke ble innkalt til førstegangstjeneste.
Det er sterkt kritikkverdig, slår utvalget fast.
FSA får også kritikk for ikke å ha etablert rutiner for å sikre en forsvarlig framdrift i saksbehandlingen.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) varslet tirsdag en gjennomgang av Forsvarets sikkerhetsklareringspraksis.
Lite vind og sol førte til ny strømprisrekord i Tyskland
Norge er ikke alene om de skyhøye strømprisene. I Tyskland er strømprisene rekordhøye som følge av lav produksjon av vind- og solkraft.
Torsdag steg prisene til 1000 euro per megawattime, melder Bloomberg. Det er altså litt over 12 kroner per kilowattime med norsk omregning.
Til sammenligning er dagens høyeste strømpris i Sørvest-Norge på 13,39 kroner kilowattimen før strømstøtte, mellom klokken 17 og 18.
De høye strømprisene skyldes hva tyskerne kaller for «dunkelflaute», der «dunkel» betyr «mørk» og «flaute» betyr «stille». I kraftmarkedet er det navnet på perioder, ofte om vinteren, der det er lite sol samtidig som det er lite vind.
Dette fører til at produksjonen av fornybar energi fra sol- og vindkraft faller kraftig og kan gi høye strømpriser. Da må Tyskland hente kraft fra gass og kull, som kan være betydelig dyrere.
Aaslands råd til bedrifter på Sørvestlandet: Tegn fastprisavtaler
De høye strømprisene på Sørvestlandet truer lokale bedrifter. Energiministeren anbefaler næringslivet å tegne fastprisavtaler på strøm.
Renseriet i Stavanger har sett seg nødt til å øke prisene på rens, forteller daglig leder Tone Østbø til Stavanger Aftenblad.
– Det er ikke noe kjekt. Det går ut over kundene våre og de ansatte. Det går ut over alt, egentlig, sier hun.
Renseriet er ikke alene om frustrasjonen over høye strømpriser. Torsdag ettermiddag mellom klokken 17 og 18 er strømmen på over 13 kroner kilowattimen på Sørvestlandet og noen steder på Østlandet.
Én av årsakene til de høye strømprisene er lite vind i vindmøllene på kontinentet. Allerede fredag er det dog ventet at prisene faller igjen, og til helgen ser det ut til å blåse mer opp.
Svindyr medisterkake
For slakteriet til Jens Eide i Lillesand er det høysesong nå rundt juletider, samtidig som strømprisen skyter i været. Virksomheten er svært strømkrevende når kjøtt skal både kokes, tørkes og kjøles ned.
– Alt vi produserer i dag, blir et tapsprosjekt. Det er en dag med tap i hele verdikjeden. Men vi kan jo ikke utsette produksjonen i påvente av lavere strømpris. Julen venter ikke på oss, sier Eide til E24.
Han peker på medisterkaker som eksempel. Det produserer bedriften tonnevis av om dagen.
– I 2021 lå ikke strøm inne som en kostnad i resepten vår i det hele tatt. I går, da strømmen var 6,29 kroner per kilowattime, så kostet det 8 kroner per kilo medisterkake, bare i strøm.
Slakteren etterlyser forutsigbarhet og ønsker seg et pristak. Han påpeker at drivstoffkostnader er lik i hele landet. Sammen med drivstoff er strøm en del av bedriftenes infrastruktur, påpeker Eide.
– Vi skal straffes for at vi ligger nærmest Europa og kablene som ligger her, og at det er billigst å sende ut strøm herfra.
– Helt jævlig
Energiminister Terje Aasland (Ap) kaller situasjonen med de høye strømprisene for «helt jævlig».
– Hvorfor er det ikke strømstøtte for bedrifter på Sørvestlandet som ikke har fastpris?
– Strømstøtten fungerer som en veldig viktig økonomisk trykkavlaster for husholdningene. For næringslivet ønsker vi å etablere en varig ordning med fastpriskontrakter, sier han til NTB.
Aasland anbefaler at næringslivet ser på mulighetene for å få på plass fastprisavtaler for strømmen, slik at de kan sikre seg mot høye strømpriser.
Han sier at det er lagt til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan inngå slike kontrakter.
Stenger ned driften
Sikkerhetsglassbedriften Si-Glass i Sauda stanser produksjonen sent torsdag ettermiddag når strømprisen er på sitt høyeste.
– Det er ingen industribedrifter som kan holde det gående med disse prisene. Det er en ekstrem situasjon. Vi har bestemt oss for å stenge produksjonen i kveld for å spare penger, sier plassjef på Si-glass, Lars Sigve Søndenå, til Ryfylke.
Ansatte har meldt seg frivillig til å endre arbeidstiden og jobbe når bedriften kan holde produksjonen i gang.
Ekteparet Rasmussen som driver Buøy bakeri & konditori i Stavanger, sier at de ikke har mulighet til å stenge ned driften.
Bakerisjef og medeier Jo-Krister Rasmussen sier imidlertid til Aftenbladet at de har bundet halve strømavtalen til fastpris for å avhjelpe situasjonen, mens den andre halvparten er flytende.
– Vi skal klare oss, men det oppleves urettferdig. Du skulle ikke trodd det var samme landet når forskjellene er så store. De bedriftene som har det tøft, sliter nå, sier han.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 63,7 øre per kWh fredag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 63,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,94 kroner.
Fredagens snittpris per kWh er 58,7 øre lavere enn torsdag og 46,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 1,94 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,74 kroner lavere enn torsdag og 60,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,65 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,94 kroner, dekkes 1,096 kroner.
Minsteprisen blir på 44,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 10,6 øre per kWh fredag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 11,1 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 1,4 øre lavere enn torsdag og 1,057 kroner lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 6,5 øre lavere enn torsdag og 1,61 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 28,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 10,001 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 28,1 øre per kWh fredag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 28,1 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 53,1 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 60,9 øre lavere enn torsdag og 94,07 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 53,1 øre per kWh er mellom klokken 15 og 16. Den er 1,72 kroner lavere enn torsdag og 1,19 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 88,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 14,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,25 kroner per kWh fredag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 2,75 kroner.
Fredagens snittpris per kWh er 2,83 kroner lavere enn torsdag og 15,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 2,75 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 7,78 kroner lavere enn torsdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,66 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,75 kroner, dekkes 1,82 kroner.
Minsteprisen blir på 53,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.