Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik skal sammen med sin sørafrikanske kollega lede forhandlingene om utslippsreduksjoner under COP 29 i Baku.
Klimatoppmøtet i Aserbajdsjans hovedstad starter 11. november.
Sandvik (Ap) er allerede på plass i Baku for å delta på et forberedende ministermøte.
– Vi lever i en urolig tid, men klimakrisen tar ikke pause. Konsekvensene av klimaendringene tar allerede liv og koster samfunn enorme summer. Nå må vi få fart på arbeidet med å gjennomføre målene vi er blitt enige om, og styrke verdens klimaambisjoner, sier han i en pressemelding.
I 2025 skal alle land melde inn nye klimamål til FN.
– COP 29 må gi sterke signaler til landene om at de nye målene må ta oss langt nærmere Paris-målene enn dem som ligger på bordet i dag. Sammen med min sørafrikanske kollega ser jeg fram til å bidra til sterke og gode resultater, sier Sandvik.
Europas bilindustri sliter. Men EU er splittet når det gjelder hvordan problemene skal løses.
Det største partiet i EU-parlamentet, høyreliberale Europeisk folkeparti (EPP), krever nå at EU skroter forbudet mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2035.
Slik vil EPP takle den voksende krisen i europeisk bilindustri, heter det i en pressemelding fra partiet.
EPP er partiet til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Vedtaket om å forby salg av bensin- og dieselbiler ble fattet i april i fjor og anses å være et viktig skritt på veien mot et nullutslippssamfunn i 2050.
Men nå sliter bilindustrien i motbakke, blant annet fordi bilsalget har stupt og på grunn av konkurransen fra Kina på elbilmarkedet. For i elbil-kappløpet har EU blitt hengende etter.
Volkswagen har nå for første gang varslet at de kan måtte stenge en fabrikk i Tyskland, mens Audi har flyttet produksjonen av elbiler til Mexico.
Å fjerne forbudet vil lette trykket på EUs bilindustri, mener EPP, som argumenterte heftig for sitt synspunkt da saken ble debattert i EU-parlamentet tirsdag.
– EU må forsvare seg selv og sine interesser, sier talsperson Dennis Radtke.
Samlet er europeisk bilindustri verdens nest største, bare forbigått av Kina. Den sysselsetter om lag 14 millioner europeere.
Andre partier, som sosialdemokratiske S & D, mener på sin side at å utsette forbudet vil være «uforståelig».
– Vi må heller gjøre europeiske elbiler konkurransedyktige, slår en talsperson for partiet fast.
Men også enkelte EU-land, som Italia, vil ha forbudet fjernet.
– Dette bør være den første saken på den nye EU-kommisjonens bord, uttalte den italienske industriministeren Adolfo Urso tidligere i høst, ifølge Reuters.
Imidlertid advarer bilindustrien selv mot å fjerne forbudet.
2035-målet er «oppnåelig og nødvendig», heter det i et opprop for en drøy uke siden som ledere for 50 selskaper har undertegnet.
– Målet gir oss en klar retning og vil gjøre det mulig å levere den omstillingen som trengs, heter det i oppropet.
Biokjemikeren David Baker og Google Deepminds Demis Hassabis og John Jumper er tildelt nobelprisen i kjemi for 2024.
De har «knekt koden for proteinenes merkelige strukturer», skriver Kungliga Vetenskapsakademien i sin begrunnelse.
– David Baker har lyktes med det nesten umulige kunststykket å bygge nye proteiner. Demis Hassabis og John Jumper har ved hjelp av en KI-modell løst et 50 år gammel problem: Å forutse proteiners komplekse strukturer. Potensialet i disse oppdagelsene er enormt, skriver akademiet.
Halvparten av premiepengene på 11 millioner svenske kroner, 11,4 norske kroner, går til Baker, mens Hassabis og Jumper deler på den andre halvparten.
Baker lyktes allerede i 2003 med å skape et nytt protein som var ulikt alle kjente proteiner, og siden den gang har hans forskergruppe laget en rekke proteiner som er brukt i blant annet legemidler og vaksiner.
Hassabis er leder for DeepMind, mens Jumper jobber som seniorforsker i KI-satsingen. De to presenterte i 2020 en KI-modell med navnet AlphaFold2. Med den har de kunnet forutse strukturen for i praksis alle de 200 millioner proteiner som forskere kjenner til, skriver vitenskapsakademiet.
Dette hjelper blant annet forskere med å bedre forståelsen av antibiotikaresistens og enzymer som kan bryte ned plast, heter det i begrunnelsen.
Det er den andre nobelprisen i år som tildeles arbeid forbundet med kunstig intelligens (KI). Tirsdag fikk Geoffrey Hinton og John Hopfield nobelpris i fysikk for arbeid med såkalte nevrale nettverk.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere stått alene i sin tro på at regjeringen skal nå klimamålene sine. Han er fortsatt sterk i troen.
– Jeg rekker gjerne hånden i været og sier, ja, jeg tror vi kan nå de målene, sa statsministeren og strakk hånden i været inne i stortingssalen onsdag formiddag.
Han ble utfordret av SV-leder Kirsti Bergstø. Hun er bekymret over signaler i statsbudsjettet om at Norge er lenger unna å nå målene om å kutte 55 prosent av klimagassene innen 2030.
– Regjeringen legger jo ikke opp til en politikk som kutter utslipp og når de målene de selv har satt. Det er jo hovedproblemet her, når man selv sier at man er lenger unna enn man var i fjor på å nå målene, sa hun.
Bergstø viste til en episode i en partilederdebatt høsten 2023, der Støre var den eneste som rakk opp hånden på spørsmål om de hadde tro på at regjeringen vil nå målene.
Støre kunne forsikre om at han ikke har mistet troen.
– Vi kommer med tiltak som kommer til å kutte 5–6 millioner tonn til neste år. Store kutt innenfor tungtransport, hurtigbåter, matsvinn og så videre, og mer penger til Enova for å få utslippene ned. Og så må vi hvert år gjøre opp regnskap for å se hvordan vi trenger å justere og øke innsatsen, sa han.
– Men vi skal til målet, og vi skal i 2030 alle kunne rekke opp hånden for det, håper jeg.
Etter brannen i et snøoverbygg på Bergensbanen, anslår Bane Nor at togene kan begynne å kjøre igjen natt til torsdag.
Bergensbanen ble stengt mellom Myrdal og Finse etter at et 100 meter langt snøoverbygg ved Hallingskeid togstasjon mandag morgen begynte å brenne.
Onsdag opplyser Bane Nor at de anslår at togene igjen kan begynner å kjøre på strekningen fra klokka 01.00 natt til torsdag, skrive de på sine nettsider.
– Estimert tid for åpning torsdag 10. oktober klokken 1.00. Ny oppdatering klokken 17, skriver Bane Nor
Det er stengt på Gjøvikbanen mellom Hakadal og Åneby på grunn av en arbeidsmaskin som sperrer sporet.
– Vi avklarer situasjonen, opplyser Bane Nor.
Hakadal og Åneby ligger begge i Nittedal kommune.
Det er togene på linje R31 mellom Oslo og Jaren som kan påvirkes.
Hovedbanen har vært stengt mellom Jessheim og Dal på grunn av feil på sporet. Trafikken er i gang igjen, men man må regne med forsinkelser og innstillinger.
Det er togene på linje R13 mellom Drammen og Dal som kan påvirkes, skriver Bane Nor.
Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning og går mellom Oslo og Eidsvoll.
Årets september-måned var den nest varmeste som er registrert i verden, viser tall fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.
Bare i fjor er det registrert en varmere september, opplyser Copernicus Climate Change Service (C3S). De sier 2024 «nesten helt sikkert» vil bli det varmeste året som noensinne er registrert.
Mange steder i verden opplevde ekstrem nedbør og ødeleggende stormer i september. Slike hendelser inntreffer oftere og med større intensitet etter hvert som klimaendringene fører til økte temperaturer. Varmere luft kan holde på mer vanndamp og varmere hav fører til økt fordamping, noe som gir mer intens nedbør.
Det sørøstlige USA ble rammet av orkanen Helene, mens tyfonen Kraton feide inn over Taiwan i september. I Sentral-Europa førte stormen Boris til oversvømmelser og ødeleggelser i den milde høstmåneden.
– De ekstreme tilfellene av regn denne måneden, som vi ser oftere og oftere, har blitt verre som følge av en varmere atmosfære. Det gir mer intens regn, der det i løpet av noen få dager faller like mye regn som det vanligvis gjør over flere måneder, sier visedirektør Samantha Burgess i C3S.
2023 er det varmeste året som er registrert så langt, men det har blitt satt flere nye månedsrekorder i år, opplyser Copernicus. De sier inneværende år nesten helt sikkert blir det varmeste som er registrert.
Copernicus har datamateriale som går tilbake til 1940, men andre kilder som iskjerner, treringer og korallskjeletter gjør vitenskapsfolk i stand til å si noe om temperaturen mye lenger tilbake i tid.
Signalfeilen mellom Skøyen og Lysaker på Drammenbanen og Askerbanen er rettet. Reisende må fortsatt regne med forsinkelser, skriver Bane Nor.
Flere linjer ble påvirket av feilen som først ble meldt om klokken 18.40, blant annet strekningen mellom Oslo og Bergen og fra Drammen til Gardermoen.
Bane Nor meldte at feilen var rettet klokken 18.56 tirsdag.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt tirsdag 1,28 prosent til 1.424,05. Hovedårsaken var fallende oljepris.
Spotprisen på nordsjøolje falt 2 prosent på en drøy time tirsdag ettermiddag og er dermed tilbake på samme nivå som mandag morgen, rundt 78 dollar fatet, skriver Dagens Næringsliv.
Equinor falt 2,2 prosent, Aker BP og Vår Energi nesten 4 prosent, og Norsk Hydro falt 4,5 prosent.