Nyhetsstudio

Kystverket har hentet opp over 840 kilo kvikksølv fra ubåtvraket U-864 utenfor Fedje – mer enn først antatt. Inntil 66 tonn ligger ennå på havbunnen.

Tre uker etter at undervannsdrone og spesialsugerør var nede i vraket av den tyske ubåten på 150 meters dyp, har Kystverket fått full oversikt over opphentet mengde, melder Bergens Tidende.

Da NRK meldte om toktet 30. juni, var bare rundt 500 kilo hentet opp, og 80 prosent av beholderne var skadet. Nå viser det seg at 12 av 22 opphentede beholdere er intakte – langt flere enn fryktet.

– Resultatene fra dette siste toktet kan tyde på at det er mulig å få opp mye av kvikksølvforurensingen som fortsatt befinner seg i vraket, sier Hans Petter Mortensholm, direktør for miljøberedskap i Kystverket.

U-864 ble senket av den britiske ubåten Venture utenfor Fedje i Vestland 9. februar 1945. Mannskapet på 73 omkom. Den tyske ubåten var lastet med opptil 67 tonn flytende kvikksølv. Vraket ble funnet i 2003, om lag 3,7 kilometer vest for Fedje.

I årene etterpå har flere regjeringer forsøkt å finne ut hva man skal gjøre med det. Det er utredet ulike løsninger: Å heve vraket, å dekke det til uten å hente ut lasten, og å fjerne kvikksølvet før vraket dekkes til.

Strømprisene har vært såpass høye i første halvår, at det har lønnet seg med norgespris i alle prissonene, ifølge Fornybar Norge.

– Det har utvilsomt vært svært lønnsomt å ha norgespris i 2026 for de aller fleste husholdninger. Vi kan aldri garantere at det også vil lønne seg fremover, men om vi ikke får en veldig våt høst, vil det nok være mye å spare også frem til jul, sier næringspolitisk rådgiver Lars Tennbakk Bockman i Fornybar Norge, som organiserer strømselskapene.

En kald og tørr vinter har bidratt til å sende strømprisene oppover i løpet av årets første seks måneder.

Den kalde vinteren førte til at strømforbruket gikk opp, samtidig som det kom 60 prosent mindre nedbør enn normalt i januar og februar, ifølge Fornybar Norge.

– Mange har fått lavere regninger

Organisasjonen er nå klar med sin strømprisindeks for første halvår, der de ser på hvordan strømregningen til en gjennomsnittshusholdning ble.

– Til tross for de økte strømprisene har mange husholdninger fått lavere strømregninger sammenlignet med i fjor. Årsaken er i hovedsak norgespris samt redusert el-avgift, skriver Fornybar Norge i sin gjennomgang.

I Midt- og Nord-Norge har imidlertid regningene økt siden i fjor, også for dem som har valgt norgespris.

– Disse landsdelene hadde lavere strømpriser enn norgespris i fjor.

Har spart flere tusen

Men i år har det så langt lønnet seg med norgespris i hele landet, ifølge strømprisindeksen.

– En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge har kunnet spare over fire tusen kroner, men også nord-norske husholdninger har kunnet spare et par hundrelapper, skriver Fornybar Norge.

Her er en oversikt over den totale den totale strømregningen i første halvår for snitthusholdninger i de ulike strømsonene (inkludert nettleie og avgifter):

NO1 (Østlandet): 8677 kroner med norgespris, 12.696 kroner uten norgespris

NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 10.060 kroner med norgespris, 14.217 kroner uten norgespris

NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 9524 kroner med norgespris, 13.108 kroner uten norgespris

NO4 (Nord-Norge): 8731 kroner med norgespris, 8911 kroner uten norgespris

NO5 (Midtre del av Vestlandet): 9696 kroner med norgespris, 13.826 kroner uten norgespris

Dyrere enn ventet

Norgespris ble innført av regjeringen i fjor høst, og innebærer at privatpersoner kan velge en fast pris på strømmen i boliger og hytter.

I år er norgesprisen på 50 øre per kilowattime inkludert moms. Ordningen er vedtatt fram til ut 2029, men regjeringen har sagt at selve prisen skal justeres 1. januar neste år, i tråd med utsiktene i strømprisutviklingen.

De høye strømprisene så langt i år, har ført til at norgespris har blitt en god del dyrere for regjeringen enn det de anslo i statsbudsjettet.

I revidert nasjonalbudsjett i mai, økte de derfor bevilgningen til ordningen med ti milliarder kroner.

Stenging av Hormuzstredet er Irans fremste våpen i krigen mot USA, men landet har også et annet viktig våpen. Det kan ødelegge drikkevannsforsyningen til flere av USAs allierte i regionen.

I helgen gjennomførte Iran flere angrep mot avsaltingsanlegg for sjøvann i Kuwait.

Det var et svar på at USA fredag angrep et avsaltingsanlegg i Jask som forsynte mellom 20 og 30 landsbyer i Irans Hormozgan-provins med drikkevann.

Kuwait er et av flere knusktørre land rundt Persiabukta som er helt avhengig av å avsalte sjøvann for å forsyne innbyggerne med drikkevann.

Også i Bahrain ble avsaltingsanlegg angrepet tidlig i krigen, og det samme ble avsaltingsanlegg i De forente arabiske emirater. Det skjedde etter at USA noen dager før hadde angrepet et tilsvarende anlegg på Qeshm-øya i Iran.

– Det er nå USA som har skapt presedens, ikke Iran, understreket Irans utenriksminister Abbas Araghchi på X etter det angrepet.

Helt avhengige

– Økonomien i golfstatene er avhengig av olje og gass, men befolkningen er helt avhengig av avsaltet sjøvann, konstaterer Center for Strategic and International Studies (CSIS).

Det finnes ikke en eneste elv med kontinuerlig vannføring på Den arabiske halvøy, og bare Jemen og Oman har noen få små naturlige innsjøer. De er ofte fylt med brakkvann, påpeker den amerikanske tankesmia.

99 prosent av drikkevannet i Qatar er avsaltet sjøvann. over 90 prosent i Bahrain, 90 prosent i Kuwait, 86 prosent i Oman, 70 prosent i Saudi-Arabia og 42 prosent i Emiratene, ifølge CSIS.

Avhengigheten av avsaltingsanlegg gjør disse landene strategisk sårbare, konstaterer tankesmia.

Byer som Doha, Dubai, Manama og Kuwait by kunne ikke ha eksistert uten slike anlegg, og Qatar og Bahrain bruker over halvparten av sitt avsaltede sjøvann til datasentre og annen industri.

Enkle mål

Avsaltingsanleggene er enkle militære mål ettersom de fleste av dem ligger langs kysten av Persiabukta, under 350 kilometer fra Iran.

At det er store og åpne anlegg gjør dem svært utsatt for raketter og droner.

Dersom sensitive deler av slike anlegg, som høytrykkspumper og membranbygg, blir truffet, stanser hele produksjonen opp og reparasjoner kan ta uker.

Avsaltingsanlegg er også svært energikrevende, og de fleste er derfor integrert i kraftverk. Angrep mot energinettet resulterer derfor også ofte i produksjonsstans.

Brudd på folkeretten

Angrep mot sivil infrastruktur som drikkevannsforsyning er et klart brudd på artikkel 54 i Genève-konvensjonenes tilleggsprotokoll fra 1977.

Den forbyr ødeleggelse av «gjenstander som er uunnværlige for sivilbefolkningens overlevelse, som ... drikkevannsinstallasjoner og -forsyninger».

Slike angrep kan derfor utgjøre en krigsforbrytelse.

Donald Trump har likevel truet med å ødelegge drikkevannsanlegg i Iran.

– Jeg kunne innen en time ta ut ting – kraftverk som produserer elektrisitet, som produserer vann – de har avsalting overalt. Vi kunne gjøre ting som ville være så ille at de bokstavelig talt aldri kunne bygge seg opp igjen som nasjon, sa han til Fox News i midten av mars.

Eksistensiell kamp

Som Irans utenriksminister Abbas Araghchi påpekte etter angrepet mot avsaltingsanlegget på Qeshm-øya 7. mars, var det USA og ikke Iran som først angrep drikkevannsanlegg. Det gjør det uansett ulovlig å angripe slike anlegg.

Det iranske regimet ser imidlertid krigen som en eksistensiell kamp for sin overlevelse, og de vet at de ikke kan beseire USA og Israel militært, påpeker CSIS.

Derfor ser de på stenging av Hormuzstredet som sitt fremste våpen, og angrep mot USAs allierte i regionen som en god nummer to.

– Målet er ikke militær seier, men strategisk innflytelse i en politisk utmattelseskrig der de tror at USA vil gi etter først, konstaterer tankesmia.

Ved å stenge Hormuzstredet kveler de det globale energi- og gjødselmarkedet. Ved å angripe energi- drikkevannsforsyningen til andre land i regionen håper de at disse skal øke presset på Trump, påpeker CSIS.

Dramatiske følger

– I Golfen er ikke avsaltingsanlegg bare infrastruktur, det er livlinjen for millioner av mennesker, påpeker den omanske professoren Abdullah Baabood.

– Ved å angripe dem risikerer man å gjøre en militær konfrontasjon til en direkte trussel mot sivilbefolkningens overlevelse, sa han til The New York Times tidligere i år.

Økonomen Manal Shehabi, som er tilknyttet Oxford-universitet, frykter også at følgene av slike angrep kan bli dramatiske.

– Dersom drikkevannsanleggene settes ut av spill, kan de utløse en humanitær krise som kan frarøve 73 millioner mennesker tilgangen til vann, advarer hun.

– Vannmangel kan føre til underernæring, dehydrering, sammenbrudd i sanitærsystemer, spredning av vannbårne sykdommer, matmangel og tap av menneskeliv, påpeker Shehabi i en rapport skrevet for Arab Center for Research and Policy Studies (ACRPS).

Eventuelle oljeutslipp som følge av angrep mot tankskip eller terminaler i Persiabukta, kan også gjøre det svært vanskelig for slike anlegg å rense sjøvann, noe Kuwait opplevde under Golfkrigen i 1991, påpeker hun.

CIA advarte

Alt i 1983, under krigen mellom Iran og Irak, advarte CIA i en nå avgradert analyse om at Golfstatenes avhengighet av avsaltingsanlegg gjorde dem svært sårbare.

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen kritiserte landenes manglende forståelse for risikoen og etterlyste beredskap i tilfelle slike anlegg ble satt ut av spill.

– Det øker risikoen for et katastrofalt utfall, het det i CIA-analysen.

– Den pågående konflikten viser med tydelighet at avhengigheten av disse anleggene har blitt enda større, og at sårbarhetene fortsatt er der, slår CSIS fast.

Bane Nor varsler innstillinger og forsinkelser i togtrafikken mellom Oslo S og Lillestrøm hele dagen.

Årsaken er en feil på sporet ved Grorud.

– Det er problemer på et enkeltspor samtidig som det er en feil på en nærliggende sporveksel ved Grorud, sier pressevakt Stine Strachan i Bane Nor til Romerikes Blad.

Det er snakk om en større reparasjon, forklarer hun.

Reisende mellom Oslo S og Lillestrøm kan benytte Flytoget på denne strekningen, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Neste oppdatering er ventet tirsdag 21. juli klokken 3.

– Vi må forvente en dag med forsinkelser og innstillinger, så reisende bør beregne god tid, sier Strachan.

Det er fremdeles fare i Krokstadelva i Drammen etter brannen i helgen, og brannvesenet har lagt opp til slukkeinnsats i ti døgn til.

Det sier operasjonsleder Ståle Fuglås i Sørøst politidistrikt til VG.

– Dette er en langvarig operasjon videre i området. Det sier noe om varmen i området, sier han.

I løpet av natten har det blitt slukket åtte til ti mindre punkter inne i boligdelen i ytterkanten av skogbrannen, forteller vaktleder Erik Smidsrød hos brannvesenet.

– Vi har plassert ut vannspredere som et forebyggende tiltak, også gjennomfører vi streifvakter kontinuerlig med både mannskap, droner og helikopter som patruljerer.

– Men jeg vil ikke si vi har kontroll, det ordet vil jeg ikke bruke ennå. Det ser bedre ut nå enn tidligere.

Videre forteller han at det som vil blusse opp nå, vil bli fortløpende håndtert.

– Vi har brukt drone og kjørt streifvakt. De har IR-kamera som detekterer temperatur.

Tre skogbrannhelikoptre bistår slukkingsarbeidet.

(©NTB)

USA gjennomførte natt til mandag en ny runde med angrep mot Iran, opplyser landets Midtøsten-kommando. Samtidig melder Iran at landet har skutt raketter mot «fiendtlige mål».

Dette er niende natt på rad med amerikanske angrep, skriver USAs hovedkommando for Midtøsten på X.

Angrepene startet klokken 1 natt til mandag norsk tid og varte i tre timer.

– Amerikanske styrker angrep iranske militære kommandosentre, luftvern- og kystovervåkingsanlegg, maritime kapasiteter, missil- og droneoppskytingsramper samt kommunikasjonsnettverk. Målet er å svekke Irans evne til å angripe handelsskip og sivile sjøfolk som passerer Hormuzstredet, skriver militærkommandoen.

Oljeprisen hoppet

Prisen på nordsjøolje steg til sitt høyeste nivå på nær en måned i morgentimene mandag. Prisen hoppet med rundt 2 dollar til 89 dollar fatet da handelen åpnet natt til mandag.

Prisen på brent-olje steg med nær 4 prosent og passerte 91 dollar.

Derimot falt prisen igjen med nær 3 dollar rundt klokken 9 da Iran sa at det pågikk diplomatisk dialog med USA.

Også de asiatiske børsene startet dagen med usikkerhet. Kospi-indeksen i Sør-Korea falt over 3 prosent i morgentimene. Den holdt stengt fredag, da det var bred nedgang på Asia-børsene. I Hongkong og Shanghai stiger indeksene, ifølge E24.

Trump: For å hedre soldater

Det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim meldte at det var hørt flere eksplosjoner i havnebyene Bandar-e Mahshahr og Bandar Imam Khomeini i det sørvestlige Iran.

Det samme gjaldt i byen Chabahar, helt sørøst i landet, ifølge nyhetsbyrået Mehr, også det halvstatlig. Mehr meldte også at luftvernet er aktivert i byen Konarak, som ligger i samme område.

Kanalen Press TV meldte om angrep mot byen Tabriz, et stykke nord i landet.

USAs president Donald Trump sier angrepene ble gjennomført for å hedre amerikanske soldater som er drept de siste dagene.

– Vi traff dem veldig hardt igjen i natt, og vi gjorde det til ære for de tre store patriotene, sa Trump til journalister da han returnerte til Washington etter VM-finalen.

Mot Bahrain

Det offisielle nyhetsbyrået Irna melder at raketter ble skutt opp fra den iranske Lorestan-regionen mot «fiendtlige mål».

Samtidig meldte myndighetene i Bahrain at luftvernsirenene har gått i landet.

– Innbyggere og fastboende oppfordres til å holde seg rolige og bevege seg til nærmeste trygge sted, opplyste landets innenriksdepartement.

Den amerikanske ambassaden i Bahrains hovedstad Manama meldte natt til mandag at den sitter på informasjon som tyder på at Iran kan forsøke å angripe uspesifiserte steder i byens sentrum.

Droner mot Kuwait

– Vi oppfordrer alle amerikanere til å være årvåkne, følge lokale myndigheters instruksjoner og sette seg inn i den siste veiledningen fra ambassaden, het det på ambassadens nettside.

Sammen med Kuwait har Bahrain vært mål for de siste dagenes iranske angrep. Kuwaits hær opplyste natt til mandag at landets luftforsvar hadde skutt ned droner.

– Hærens generalstab gjør oppmerksom på at eventuelle eksplosjoner som høres, er et resultat av at luftforsvarssystemene avskjærer de fiendtlige angrepene, skrev hæren.

Kuwait bekreftet i morgentimene at de forsvarte seg mot iranske droner.

Både Kuwait og Bahrain huser amerikanske militærinstallasjoner.

Halvannen uke etter at en voldsom skogbrann krevde 13 liv sør i Spania, herjes landet av to skogbranner nord og nordøst for Madrid.

Det brenner både i nærheten av Orés i Aragon-regionen nordøst for Madrid og i Guadalajara-provinsen nord for den spanske hovedstaden.

130 kvadratkilometer med skog er svidd av i Aragon, og flammene hadde søndag flyttet seg 14 kilometer. Flere enn 500 brannmannskaper og redningsmannskaper jobber med å lage branngater og begrense brannen, ifølge den statlige kringkasteren RTVE.

Disse tiltakene har hindret brannen i å nærme seg lokalsamfunn, sier den regionale miljøministeren Mercedes Gómez. Skogbrannen anses i stor grad å være under kontroll.

Brannmannskapene får støtte av Spanias militære beredskapsenhet UME. I tillegg er 25 brannfly med i slukkearbeidet. 20 småkommuner med 800 innbyggere er evakuert.

Vernet naturområde

Samtidig har en skogbrann som herjer i Guadalajara-området rundt 100 kilometer nord for Madrid, brent ned mer enn 120 kvadratkilometer så langt.

Guadalajara-området omfatter det vernede naturområdet Sierra Norte. Flere hundre personer har måttet evakuere, ifølge lokale myndigheter.

Ingen er så langt skadet eller omkommet som følge av skogbrannen, men den har blitt beskrevet som vanskelig av Emiliano Garcia-Page, som styrer i den autonome Castilla-La Mancha-regionen.

Knusktørt og hetebølger

Spania har de siste dagene opplevd sommerens tredje hetebølge, og det er stor skogbrannfare som følge av tørke og lav luftfuktighet i store deler av landet.

Siden begynnelsen av året har skogbranner svidd av 800 kvadratkilometer, dobbelt så mye som i samme periode i fjor.

I 2025 kom imidlertid de verste skogbrannene først i august. Fra slutten av juli til begynnelsen av august i fjor ble over 3000 kvadratkilometer med skog brent ned.

I forrige uke omkom 13 personer i en skogbrann i den sørlige Andalucía-regionen, de fleste eldre utlendinger som bodde i Almería-provinsen.

USA fortsetter angrepene mot Iran, og et av målene var søndag et atomkraftverk som er under bygging sørvest i landet.

Ifølge det iranske nyhetsbyrået Irna var det amerikanske angrepet rettet mot Darkhoveyn-atomkraftverket som er under bygging i Khuzestan-provinsen nær grensa til Irak.

Irans atomenergibyrå (AEOI) fordømmer angrepet, men det er ikke kjent hvor store skader anlegget har fått.

Byggingen av kraftverket startet i 2022, og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) opplyser at det ikke var radioaktivt materiale ved anlegget sist deres inspektører var på besøk.

Straff

USA angrep også flere andre mål i Iran natt til søndag, blant annet havneanlegget i Sirik ved Hormuzstredet, melder de iranske nyhetsbyråene Fars og Tasnim.

USA midtøstenkommando (Centcom) opplyser at de siste angrepene delvis var ment som straff for det iranske angrepet mot en amerikansk flybase i Jordan fredag, der to amerikanske soldater ble drept og én fortsatt er savnet.

16 amerikanske soldater er drept i iranske angrep siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar i år.

Angrep mot Jordan

Også søndag gikk alarmen i Jordan, der regjeringshæren opplyser å ha skutt ned tre iranske raketter. En fjerde rakett falt ned i et ubebodd område.

Ifølge Israel var noen av de iranske rakettene på vei mot den jordanske byen Aqaba innerst i Rødehavet.

Det ble også hørt eksplosjoner i den israelske byen Eilat knappe 30 kilometer vest for Aqaba, trolig fra raketter som ble skutt ned over jordansk territorium.

Anlegg i Kuwait

Iran svarte også på de vedvarende amerikanske angrepene ved å gjennomføre nye angrep mot Kuwait og Bahrain.

Søndag morgen uttalte iranske myndigheter at de hadde angrepet det amerikanske militærets ammunisjonsdepot ved Udairi-basen i Kuwait, samt radaranlegg ved Ali al-Salem-flybasen.

Ifølge kuwaitiske myndigheter ble også kraft- og vannforsyningsanlegg angrepet for tredje dag på rad, noe som ifølge iranske medier er svar på amerikanske angrep mot sivil infrastruktur i Iran.

I Bahrain ble det meldt om eksplosjoner i den nordlige delen av landet, og alarmen gikk også i hovedstaden Manama der USAs femte flåte har sin hovedbase.

Uklart skadeomfang

Skadeomfanget etter de iranske angrepene er ikke kjent.

Iran har i løpet av krigen gjennomført en rekke presisjonsangrep mot amerikanske militærbaser og installasjoner i Midtøsten, men Pentagon har nektet å slippe til fotografer og vært lite villig til å opplyse om skadeomfanget.

CNN, Washington Post og BBC har ved hjelp av satellittbilder kartlagt noen av skadene og konkludert med at de er langt større enn det USA har erkjent.

Fire av Telias basestasjoner er ute av drift i drammensområdet etter storbrannen i Krokstadelva, opplyser selskapet.

– Vi har jobbet hele dagen med å forsøke å få på plass en løsning. Det er vanskelig fordi fiberen til hovedbasestasjonen som forsyner de tre andre basestasjonene med radiolinjer, er brent opp, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen i Telia til NTB.

Denne basestasjonen eies av Telias leverandør, og kablene kan først byttes ut når området blir frigjort. Feilretting fortsetter så fort vi får lov av politiet, opplyser Scheen.

Kunder som opplever dårligere mobildekning og har tilgang til internett via fastnettet anbefales å bruke WiFi tale på mobilen som en alternativ løsning.

– Vi beklager sterkt ulempene, sier hun.

Den ukrainske etterretningsoffiseren som i juni drepte kvinnen som var etterlyst for et bombeattentat i Monaco, mistenkes selv for å ha planlagt attentatet.

Ukrainas riksadvokat Ruslan Kravtsjenko offentliggjorde fredag en dramatisk video fra et overvåkingskamera som viser attentatet mot den ukrainskfødte oligarken Vadym Jermolajev 29. juni.

Både han, samboeren og den 13 år gamle sønnen hans ble såret da bomben eksploderte ved inngangspartiet til det eksklusive leilighetsbygget i Monaco der han bodde.

Skutt og drept

En 39 år gammel ukrainsk kvinne, Anastasija Berezovska, ble kort tid etter etterlyst via Interpol, mistenkt for å ha plassert bomben.

7. juli opplyste den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU at hun var funnet skutt og drept nær Kyiv.

En offiser i Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR) ble påhrepået og skal i avhør ha tilstått å ha drept henne med bistand fra en tidligere ukrainsk politimann. Begge er varetektsfengslet.

Skal ha planlagt

De to mistenkes også for å ha planlagt bombeattentatet mot Jermolajev i Monaco, ifølge riksadvokaten.

– Det har latt seg gjøre å gjenopprette ett av de viktigste bevisene som de mistenkte forsøkte å ødelegge, sier Kravtsjenko.

Ifølge ham var overvåkingskameraet som filmet bomben i Monaco, plassert av de to mistenkte som ville ha en bekreftelse på at attentatet de hadde bestilt, ble gjennomført.

Opptaket ble slettet, men SBU greide ifølge Kravtsjenko å hente det fram igjen.

Anklager HUR

Jermolajevs advokater anklaget denne uka i et brev, gjengitt av franske medier, HUR for å ha stått bak attentatet og krever at milliardæren får beskyttelse.

I brevet skriver de at Jermolajev fortsatt er innlagt på sykehus med skader etter attentatet, at samboeren fikk varige skader og at tenåringssønnen fikk brannskader og brudd i eksplosjonen.

Ukraina innførte i 2023 sanksjoner mot Jermolajev med henvisning til at han gjennom sin forretningsvirksomhet hadde bistått den russiske okkupantmakten.

Jermolajev har tidligere opplyst at han har gitt avkall på sitt ukrainske statsborgerskap og er i dag kypriotisk statsborger.