Nyhetsstudio

Samtlige partier i Riksdagen er enige om en storsatsing på forsvaret i Sverige. 300 milliarder svenske kroner skal brukes over flere år.

Den lånefinansierte satsingen beskrives av nyhetsbyrået TT som en ny rekord og en historisk opprustning.

Den skal sikre at Sverige når Natos nye foreslåtte opprustningsmål. Målsettingen er er at medlemslandene skal bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på det militære forsvaret og i tillegg 1,5 prosent på det sivile forsvaret.

Selv om samtlige åtte partier i Riksdagen er enige om opprustningen, er de foreløpig ikke helt enige om hvordan den skal finansieres. Socialdemokraterna ønsker en ny beredskapsskatt, noe statsminister Ulf Kristersson har avvist.

Romraketten Starship fra SpaceX eksploderte under en rutinemessig test, men ingen personer ble skadet, melder lokale myndigheter i Texas.

Eksplosjonen skjedde på Masseys rombase i Texas sent onsdag kveld lokal tid.

Rundt klokken 23 lokal tid oppsto en alvorlig feil med Starship-raketten under forberedelsene til dens tiende testflyging. Raketten befant seg da på en testplattform ved SpaceX’ anlegg Starbase, sier SpaceX i en uttalelse.

SpaceX understreker at alt personell er i sikkerhet og gjort rede for.

Selskapet opplyser også at det ikke er noen fare for innbyggerne i området.

De tre siste prøveoppskytingene av Starship har alle endt i eksplosjoner.

Lydvarsler fra elbiler som nærmer seg i lav hastighet, er vanskeligere å lokalisere enn lyden fra fossilbiler, viser en svensk studie.

Forskere ved Chalmers i Göteborg har undersøkt hvor vanskelig det er for mennesker å identifisere hvor varsellyd fra el- og hybridbiler i lav hastighet kommer fra, sammenlignet lyden fra en forbrenningsmotor.

I testene ble det brukt tre typer varsellyder, og målet var å simulere et miljø som tilsvarer et parkeringshus. Alle varslene var vanskeligere å identifisere enn lyden fra en forbrenningsmotor.

– Som akustikere synes vi selvfølgelig det er bra at elbiler er betydelig stillere enn vanlige forbrenningsmotorer, men det er viktig å finne en balanse, sier doktorand Leon Müller. Han er en av forskerne bak studien, som er publisert i The Journal of the Acoustical Society of America

Det var spesielt ett av signalene, som består av to ulike toner, som var vanskelig å lokalisere. Ingen av de rundt 50 deltakerne i testene klarte å peke ut bilene helt riktig.

Akustikkprofessor Wolfgang Kropp, som er medforfatter i studien, sier varslingslydene på elbiler ofte testes uten bakgrunnslyd, noe som ikke gjenspeiler virkeligheten.

– Fra et trafikksikkerhetssynspunkt hadde det vært ønskelig å finne et signal som er så effektivt som mulig med tanke på å bli oppdaget og lokalisert, men som ikke påvirker mennesker negativt, slik vår tidligere forskning har vist er tilfelle med trafikkstøy, sier Kropp.

Natos foreslåtte 5-prosentmål kan bety økte årlige forsvarsutgifter på nærmere 50 milliarder kroner fra 2031, ifølge FFI-forsker.

– Det er ganske dramatisk, sier forskningssjef Sverre Nyhus Kvalvik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Neste uke samles de 32 Nato-landene seg til toppmøte i Haag i Nederland. Der vil man etter alle solemerker vedta en ny forpliktelse om at 5 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar.

– Historisk løft

– Vi forventer enighet om målet. Dette vil være et historisk løft, sier en høytstående Nato-kilde.

3,5 prosent skal være investeringer i rent forsvar og militære kapabiliteter, mens de resterende 1,5 prosentene skal gå til bredere sikkerhetstiltak, som infrastruktur og investeringer i forsvarsindustrien.

Men hva vil dette innebære for Norge framover, i kroner og øre?

FFI-forskeren har kastet seg over kalkulatoren. Kvalvik viser til Stortingsmelding 33 om langtidsplanen for Forsvaret. Der anslås det at forsvarsutgiftene i Norge vil nå opp i 3 prosent – men først i 2036.

I den nylig vedtatte langtidsplanen legges det opp til en bevilgning til Forsvaret på 151,7 milliarder kroner i 2031.

50 milliarder i manko

Men om Norges BNP blir liggende omtrent som forventet i årene framover, vil 3,5 prosent utgjøre om lag 200 milliarder kroner i 2031.

Dermed mangler det nesten 50 milliarder kroner på å oppfylle målet, påpeker Kvalvik. Det er nesten like mye som hele bistandsbudsjettet for 2025.

– Norge har allerede lagt opp til en kraftig vekst. Det er ingen tvil om at en videre vekst vil være viktig for å styrke Forsvaret. Et viktig oppfølgingsspørsmål er om Forsvaret klarer å bruke disse pengene på en effektiv måte når det trappes opp så raskt, sier han.

NTB har forelagt tallene for Forsvarsdepartementet, som svarer:

– Når det gjelder Natos prosentmål, vil regjeringen komme tilbake til dette. Generelt vil vi måtte komme tilbake til spørsmål rundt dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

– Blir krevende

Overfor NTB erkjente forsvarsminister Tore O. Sandvik tidligere denne måneden at et 5-prosentmål blir «krevende».

At Nato-landene heretter kan utgiftsføre militær støtte til Ukraina, kan lette litt på byrden.

Norge får det uansett lettere enn mange andre land, påpeker Kvalvik.

– Dette vil gjøre vondt i mange land. Men i Norge er mitt inntrykk at man vil klare å gjennomføre dette uten store velferdskutt. Det vil vel handle mer om at det ikke blir rom for nye, dyre reformer i andre deler av samfunnet, sier han.

Spania sier nei

Årets toppmøte kommer til å bli kort, med bare ett større felles møte i tillegg til en arbeidsmiddag, opplyser Nato-kilder. Slutterklæringen vil kun omhandle det forsterkede prosentmålet.

USAs president Donald Trump begynte å hinte om et 5-prosentmål i desember i fjor, noe som da ble ansett som rimelig urealistisk. Nå ligger det altså an til å bli vedtatt.

Men vedtaket må være enstemmig, og Spania kunngjorde onsdag at de ikke vil stemme for.

Budskapet mottas foreløpig med stor ro i Natos hovedkvarter i Brussel.

– Vi tror det kommer til å bli enighet om en ny forsvarsforpliktelse, sier en diplomat.

Dragkamp om tidslinje

En dragkamp kommer imidlertid til å stå om når forpliktelsen skal være innfridd.

Flere land mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økende trusselen fra Russland betyr at man må ha rustet kraftig opp innen 2030.

Andre land peker på at det er temmelig urealistisk, særlig med tanke på om forsvarsindustrien vil greie å levere så raskt, og vil ha et tiårsperspektiv.

Nato-sjef Mark Rutte har antydet noe midt imellom, nemlig at 5-prosentmålet skal være innfridd i 2032.

(©NTB)

Ferieavvikling i Vy fører til at togpassasjerer får færre avganger å velge mellom.

– Å avvikle sommerferie for alle ansatte samtidig som vi skal kjøre mye tog, er en krevende øvelse hvert år, sier pressevakt Kaja Rynning Moen i Vy til Romerikes Blad.

Sommerrutene starter 30. juni, men lav bemanning på grunn av ferieavvikling fører til at Vy allerede fra 23. juni må redusere mengden avganger på flere linjer. Moen peker på at de ansatte har rett til tre uker sammenhengende ferie.

Togselskapet sier det er færre reisende neste uke, og at de derfor tror det ikke blir for fullt om bord i togene som går.

– Men vi forstår at kundene syns det er frustrerende å ikke ha like mange avganger å velge mellom som normalt, sier Moen.

I tillegg er Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm via Groruddalen og Lørenskog stengt for togtrafikk mellom 5. og 27. juli på grunn av arbeider på sporet.

Onsdag ble det stortingsflertall for å be regjeringen iverksette tiltak for å bedre tilstanden til Oslofjorden.

Stortinget ber regjeringen om å etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, som inkluderer tiltak for å redusere nitrogen, i samråd med berørte fylker og kommuner, skriver TV 2.

Forslaget fra Høyre fikk støtte fra Venstre, SV, Rødt, Frp og MDG.

– Tilstanden i Oslofjorden har vært kritisk lenge. Derfor er jeg i dag stolt av at Høyre i dag sikrer et viktig gjennomslag i Stortinget for å sette i gang restaureringen av fjorden, sier Erna Solberg (H) til TV 2.

I tillegg til Senterpartiet stemte Arbeiderpartiet mot forslaget. De avviser kritikken og sier en lignende prosess allerede er i gang i revidert nasjonalbudsjett.

– Det bør derfor ikke finnes tvil om at en ren Oslofjord står høyt på agendaen for Arbeiderpartiet, sier landbrukspolitisk talsperson Solveig Vitanza (Ap).

Svenske Saab har inngått en intensjonsavtale med franske myndigheter om salg av overvåkingsfly av typen Global Eye.

Frankrike skal kjøpe to slike fly, og har også opsjon på to til.

Partene har foreløpig ikke inngått noen salgskontrakt, og Saab har ennå fått selve bestillingen. Ifølge franske myndigheter forventes det imidlertid at en kontrakt skal være klar i løpet av de kommende månedene.

– Dette vil styrke det franske forsvarets evne til å skape et samlet situasjonsbilde og oppdage trusler i luften, på land og til sjøs. Med Global Eye får Frankrike full suverenitet over sin etterretnings- og ledelseskapasitet, sier Saabs administrerende direktør Micael Johansson i en pressemelding.

Sist helg ble asfalteringsutstyr som sto parkert på riksvei 4 ved Einavollen i Innlandet utsatt for hærverk. Konsekvensen er store forsinkelser i arbeidet.

Asfalteringen på strekningen skulle gjenopptas mandag denne uken, men da mannskapet kom på jobb oppdaget de hærverket. Statens vegvesen opplyser at saken vil bli politianmeldt.

Styrepaneler ble fjernet og kabler klippet av, og siden dette er spesialutstyr må delene bestilles og produseres i Tyskland. Maskinene vil antakelig ikke kunne brukes resten av sesongen.

Hendelsen har ført til betydelige forsinkelser og økonomiske tap for entreprenøren Veidekke, som må skaffe nytt utstyr slik at arbeidet kan gjenopptas.

Det er andre gang at uvedkommende har gjort hærverk på utstyret som benyttes i dette prosjektet. Ifølge Veidekke Industri har de fått melding om at styrepanelene er sporet til en adresse i utlandet.

Norge øker støtten til atomsikkerhet i Ukraina betydelig i 2025. 350 millioner kroner er satt av til arbeidet.

Støtten kanaliseres gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og er en del av Nansen-programmet, regjeringens støtteprogram til Ukraina. Ifølge Utenriksdepartementet er opptrappingen et svar på den forverrede sikkerhetssituasjonen, der Russland gjentatte ganger har angrepet ukrainsk kjernekraftinfrastruktur.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) ledet onsdag en norsk delegasjon i Kyiv, hvor de gjennomgikk Ukrainas akutte behov sammen med landets energidepartement og øvrige myndigheter. Ifølge UD skal midlene bidra til å redusere risikoen for ulykker og hindre at radioaktive materialer kommer på avveie.

Norge har samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, og innsatsen ble trappet opp etter Russlands annektering av Krim i 2014. Etter fullskalainvasjonen i 2022 har støtten økt ytterligere.

DSA opplyser at støtten går til teknisk utstyr, cybersikkerhet og sikring av kjernekraftverk, blant annet i Khmelnytskyj. Norge støtter også Det internasjonale atomenergibyråets arbeid i Ukraina og har forlenget en avtale om støtte til IAEA ut 2025.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,026 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 93,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,1 øre, i Nord-Norge blir den 4,3 øre, og i Vest-Norge blir den 51,02 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 14 og 15 i Nord-Norge, da på -1,005 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 11,7 øre, Sørvest-Norge 15,08 øre, Midt-Norge 2,7 øre og Vest-Norge 14,8 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 96,9 øre per kWh og 0,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,24 kroner per kWh og 5,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.