Nyhetsstudio

Et samlet Storting ber regjeringen sørge for at insentivordningen for film- og serieproduksjon styrkes og forbedres.

Ordningen må bli internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, heter det i vedtaket som fattes på Stortinget fredag, og som samtlige partier stiller seg bak.

Det er MDG som står bak forslaget.

– Vi er glad for at Stortinget nå stiller seg bak en tydelig styrking av ordningen og åpner for regelstyring som gir bransjen forutsigbarhet og kraft til å vokse, sier MDGs stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen.

Flere norske filmer og serier har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Blant annet vant den norsk-rumenske filmen «Fjord» årets Gullpalme i Cannes, mens TV-serien om Jo Nesbøs Harry Hole gjorde rent bord på Netflix.

Høyre ser et enormt potensial for vekst, eksport og verdiskaping.

– Skal vi vinne den tøffe kampen om de store internasjonale produksjonene, må vi sikre bransjen større forutsigbarhet, sier stortingsrepresentant og saksordfører Haagen Poppe.

Også Frp har lenge kjempet for en bedre ordning.

– En konkurransedyktig insentivordning gjør det mulig å fortelle flere norske historier, samtidig som den skaper arbeidsplasser og ringvirkninger i hele landet, sier Frps Silje Hjemdal.

Det er ingen tegn til at det kommer til å mangle flybensin i Europa med det første, men billettene kan bli dyrere, sier EUs transportkommissær.

Krigen i Midtøsten, og særlig stengingen av Hormuzstredet, har skapt stor bekymring i flybransjen og høye priser på drivstoff for både biler og fly.

En rekke flyselskap har imidlertid avlyst mange avganger, noe Apostolos Tzitzikostas også anerkjenner.

– Dette er hvorfor vi ser at noen flyselskap velger å innstille avganger som ikke gir økonomisk mening, sier han.

SAS innstilte blant annet mer enn 1000 avganger i april.

De største økningene i billettprisene kan imidlertid komme først senere i år, legger Tzitzikostas til.

EU importerer rundt 20 prosent av sin flybensin fra Midtøsten, og har klart å dekke inn mangelen med ny import fra USA og Nigeria, ifølge Reuters.

Industriomsetningen økte med 3,9 prosent i tremånedersperioden februar-april 2026 sammenlignet med månedene før. Oljeraffinering bidro til å løfte omsetningen.

Fra mars til april økte omsetningen med 2 prosent. Det er fjerde måned på rad med vekst i industriomsetningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er i næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri at veksten har vært høyest. Næringsgruppen hadde en oppgang på hele 19 prosent i tremånedersperioden og bidro klart mest til den samlede veksten for industrien.

En kraftig prisvekst på raffinerte petroleumsprodukter var en viktig årsak til omsetningsveksten, ifølge SSB.

I tillegg til oljeraffinering bidro metallindustri og bygging av skip og oljeplattformer til veksten i industriomsetningen i denne perioden.

Det var økt omsetning både innenfor hjemme- og eksportmarkedet.

Nødetatene er på stedet etter at en mann har falt om lag tre etasjer ned en heissjakt. Mannen er våken og bevisst, opplyser politiet.

Mannen har ukjent skadegrad, men er våken og bevisst, opplyser politiet.

– Vedkommende er hentet ut av heissjakten og ivaretas av helse, skriver operasjonsleder Jan Børge Misje i politiloggen og sier det framstår som en arbeidsulykke.

Ulykken skal ha skjedd i forbindelse med rydding. Mannen, som er i 40-årene, er sendt til Haukeland sykehus.

Politiet meldte om hendelsen rett før klokken 9 fredag.

Tre personer ble drept i ulike deler av Ukraina i russiske angrep torsdag kveld og natt til fredag, ifølge lokale myndigheter.

Torsdag kveld ble en 75 år gammel mann drept i russiske droneangrep i byen Kherson sør i landet, ifølge lederen for byens militæradministrasjon, Jaroslav Sjanko.

I Zaporizjzja ble en kvinne drept i et droneangrep, ytterligere 16 ble her såret.

Og i Pavlo øst for Dnipro ble en kvinne drept i drone- og artilleriangrep, ifølge fylkets guvernør Oleksandr Ganzja.

Tre barn ble også såret i et droneangrep i byen Konotop nordøst for Kyiv.

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.

Pengene sitter ikke lenger like løst hos Arbeiderpartiet. Nå går det trolig mot forhandlinger på overtid om revidert nasjonalbudsjett.

De fem partiene som har forhandlet om det reviderte budsjettet siden 21. mai, ga seg selv en frist til 5. juni med å bli enige. Men lite tyder på at partiene vil komme til en enighet innen den tid, etter det NTB forstår.

– Ingen kommer til å reise bort i helgen. Ingenting vil være klart før mandag, er beskjeden fra flere som følger forhandlingene tett.

Uenige om klimatiltak

Det skal særlig være to ting som gjør forhandlingene tunge. Det ene vanskeligheter med å få til enighet om en økt satsing på klima og kampen for å få ned utslippene.

Det andre er rett og slett mer penger inn i budsjettet. Da vil finansminister Jens Stoltenberg (Ap) bli nødt til å åpne oljepengesekken ytterligere, noe han har vært tydelig på at han ikke vil.

Enigheten om forsvarsløftet torsdag førte til en ekstraregning på 150 millioner til mer øving for Forsvaret i andre halvår. Dette er en utgift som de andre partiene mener Arbeiderpartiet må finne inndekning for utenfor forhandlingspotten.

Kravlisten klar

Flere av partiene hadde klare krav da de gikk inn i forhandlingene med regjeringen:

* MDG hadde med 30.000 underskrifter for nasjonalt månedskort til kollektivtransporten. Partiet vil også ha omkamp om iskantsonen etter at regjeringen utlyste nye blokker for oljeleting.

* SV vil ha mer til boliger for vanskeligstilte, mer til bemanning og halvering av kollektivsatsene.

* Senterpartiets hovedprioriteringer: Krisepakke til byggebransjen, mer til kommunene, sørge for skole, barnehage og eldreomsorg og tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien.

* Rødt vil øke minsteytelser for pensjonister, uføre og folk på arbeidsavklaringspenger, de vil ha tiltak for byggnæringen og mer til sykehusene for å holde tritt med prisstigningen.

Separate møter

Etter det NTB forstår, har Arbeiderpartiet de siste dagene holdt separate møter med partiene, i tillegg til at alle fem partier har møttes til felles forhandlingssamtaler.

Finansinnstillingen skal ifølge fristen være klar neste fredag, altså 12. juni. Stortinget skal vedta det reviderte budsjettet en uke senere - på siste dag før sommeren, fredag 19. juni.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 5. juni.

Enighet i sokkeloppgjøret – streik avverget

Offshore Norge og fagforeningene Styrke, Safe og Lederne kom til enighet over tre og en halv time på overtid. Dermed blir det ingen streik på sokkelen, der 617 arbeidere sto klare til å gå ut.

Det blir gitt et generelt tillegg på 42.000 kroner inkludert sokkelkompensasjon og feriepenger, samt økning i skift- og nattillegg på 5 og 8 kroner.

– Forhandlingene har vært krevende, siden vi har måttet forholde oss til rammen som ble gitt i frontfaget, sier forhandlingsleder for Offshore Norge, Elisabeth Brattebø Fenne.

Representantenes hus stemte for Ukraina-støtte

Representantenes hus vedtok torsdag et forslag om fornyet støtte til Ukraina og nye sanksjoner mot Russland. Forslaget fikk flertall med 226 mot 195 stemmer, etter at 18 republikanere sluttet seg til demokratene.

Avstemningen anses som et tegn på at den enstemmige republikanske støtten til president Donald Trumps politikk begynner å slå sprekker. Det er likevel ikke ventet at forslaget blir endelig vedtatt.

For å bli vedtatt må forslaget også gjennom Senatet, der den republikanske ledelsen har nektet å ta opp sanksjoner mot Russland til votering. Skulle Senatet likevel slutte seg til vedtaket, er det ventet at Trump vil legge ned veto.

Trafikkulykke etter biljakt i Trøndelag

Spesialenheten er varslet etter at en bilfører i natt ble fraktet til sykehus etter en utforkjøring ved Buvika sørvest for Trondheim. Før ulykken fulgte politiet etter bilen.

Bilen kjørte av veien og havnet på taket i grøfta på fylkesvei 800 i Skaun kommune. – Kort tid etter at patruljen avbrøt forfølgelsen har det åpenbart skjedd en ulykke, sier politiets innsatsleder Kristine Stølen til Adresseavisen.

Hun sier det ikke er noe som tyder på at det var en forfølgelse i høy hastighet. Skadegraden er ikke kjent, men politiet omtalte raskt ulykken som alvorlig.

Likfunn i fransk forsvinningssak

Letemannskaper sørvest i Frankrike har funnet et barnelik i forbindelse med søket etter en elleve år gammel jente som forsvant fredag. Liket, som antas å være den savnede jenta, ble funnet i en silo på en gård nær landsbyen Puycasquier.

– Avdøde var kledd i tilsvarende klær som den bortførte mindreårige hadde på seg da hun forsvant, sier statsadvokat Olivier Naboulet i en uttalelse. Den døde skal obduseres for å fastslå om det er elleve år gamle Lyhanna som er funnet.

Faren til en av vennene hennes er siktet i saken, men nekter for å ha noe med den å gjøre. Han skal tidligere ha jobbet på gården der liket ble funnet.

Flere i FOR-ledelsen har trukket seg

To nestledere og to sentralstyremedlemmer har trukket seg fra partiet Fred og Rettferdighet (FOR). Ifølge Klassekampen er de avgåtte nestlederne Peter Eisenstein og Mona Osman, samt sentralstyremedlemmene Thale Brenna og Henning Økland.

– Det går ut på at vi har mistet tillit til ledelsen. Vi stoler fortsatt på partiprogrammet, men det er rett og slett ledelsen vi mener har sviktet, sier Eisenstein til Klassekampen.

Ingen av de fire vil si noe om den konkrete årsaken til at de trakk seg. Heller ikke partileder Marielle Leraand vil uttale seg om saken.

Palestinere ber Trump stanse israelsk annektering

Palestinernes FN-ambassadør Riyad Mansour ber USAs president Donald Trump hindre israelsk annektering av palestinske områder. – Jeg vet at president Trump er i stand til dette, og han har verktøyene til å stoppe Benjamin Netanyahu, sa Mansour torsdag.

Saudi-Arabias ambassadør Abdulaziz Alwasil sa på vegne av den arabiske blokken at Israel fører en samordnet strategi for å befeste kontrollen over palestinsk land og gjøre en uavhengig palestinsk stat umulig.

Digitalt nazikartotek knuser tyske familiemyter

Etter at USAs nasjonalbibliotek publiserte rundt 12 millioner digitaliserte medlemskort fra Hitlers nazistparti, står mange tyske familiemyter for fall. Kartoteket, som tidligere bare var tilgjengelig på mikrofilm, ligger nå søkbart på nettet.

Hundretusenvis av tyskere har søkt etter slektninger i arkivet. Mens den tyske staten har gått langt for å huske og gjøre bot for nazisthistorien, har mange tyske familier foretrukket å ikke snakke om krigen – eller å lyve om den.

Historiker Johannes Spohr påpeker at målinger viser at mellom 11 og 18 prosent av tyskerne tror besteforeldrene forsøkte å hjelpe dem som ble forfulgt av naziregimet. – Det reelle tallet, ifølge den nyeste historieforskningen, er under 1 prosent, sier han.

Stanley Cup: Carolina Hurricanes vant etter forlengelse

Carolina Hurricanes vant i natt 4-3 over Vegas Golden Knights i den andre NHL-finalekampen. Kampen ble avgjort etter spilleforlengelse.

Vegas ledet 2-0 etter de to første periodene, men Hurricanes snudde kampen og tok ledelsen i tredje periode etter tre scoringer på fem minutter. Mark Stone satte inn 3-3 og sørget for at kampen gikk til spilleforlengelse.

Der var det Seth Jarvis som ble avgjørende. Dermed står det 1-1 i kamper i Stanley Cup-finalen. Det spilles best av sju kamper.

Mange tyske familiemyter står for fall etter at USAs nasjonalbibliotek publiserte rundt 12 millioner digitaliserte medlemskort fra Hitlers nazistparti.

Kartoteket, som ble beslaglagt av amerikanske styrker etter at Nazi-Tyskland overga seg på slutten av andre verdenskrig, har tidligere bare vært tilgjengelig på mikrofilm, men nå ligger det søkbart på nettet.

Familiehemmeligheter som har vært begravet i mange tiår, er dermed bare noen klikk unna. De tyske medieselskapene Die Zeit og Der Spiegel laget raskt nettverktøy for å hjelpe tyskere å søke i arkivet.

”Var bestefar nazist?“ lød overskriftene i nyhetssaker over hele Tyskland. Etter at medlemsregisteret ble lagt ut på nett, har hundretusenvis av tyskere søkt etter sine slektninger, vel vitende om at svaret de fikk, kunne bli ubehagelig.

Kjente militærhistorien, men ikke politisk syn

En av dem er 60 år gamle Corinna, som ber om at etternavnet hennes ikke kommer på trykk. I arkivet fant hennes 26 år gamle datter det digitale beviset på at Corinnas far meldte seg inn i partiet i 1935, to år etter at Adolf Hitler kom til makten.

Jeg ble ganske overrasket, sier 60-åringen. Hun visste at faren ble såret i strid i Frankrike og i Russland mens han var i den tyske hæren, men sier han aldri sa noe om nazistsympatier. I stedet trodde hun at han gjennom hele livet hadde vært medlem i sosialdemokratiske SPD.

Mens den tyske staten har gått langt for å huske og gjøre bot for landets nazistiske historie, inkludert holocaust, har mange tyske familier foretrukket å ikke snakke om krigen – eller å lyve om den.

Da Det tredje riket gikk under ved krigens slutt, hadde mer enn 10 millioner meldt seg inn i Hitlers nasjonalsosialistiske parti.

Fortalte alternative versjoner

Historiker Johannes Spohr sier krigsgenerasjonen gjorde det klart at det er enkelte ting man ikke snakker om. Mange tidligere nazister gikk enda lenger og fortalte en alternativ versjon av historien, der de ofte selv var ofre for nazismen eller til og med kjempet aktivt mot den.

Målinger har nylig vist at en usannsynlig høy andel av tyskerne – mellom 11 og 18 prosent – tror deres besteforeldre forsøkte å hjelpe dem som ble forfulgt av naziregimet, påpeker Spohr.

– Det reelle tallet, ifølge den nyeste historieforskningen, er under 1 prosent, sier han.

– Tro på saken eller opportunisme

Spohr sier også at tidspunktet for når noen meldte seg inn i partiet, kan si noe om hvor engasjert de var.

– Dersom noen meldte seg inn på 1920-tallet eller tidlig på 30-tallet, før Hitler kom til makten, er det ofte et tegn på at de var overbeviste nazister og ville kjempe for saken, forteller han. Etter maktovertakelsen i 1933 kan flere ha handlet ut fra opportunisme, for å sikre seg jobb eller på andre måter for personlige fordeler av et partimedlemskap.

– Det var enkelte yrkegrupper med mange partimedlemmer, som lærere og offentlig ansatte. Og selv om man ikke ble tvunget til å melde seg inn, var det et slags sosialt press, sier historikeren.

Saken oppdateres.