Nyhetsstudio

Strømkundene i Sør-Norge sparte rundt 1500 kroner på å velge norgespris i fjor, men i Nord-Norge ville man tapt en tusenlapp på ordningen.

Også i Midt-Norge var det penger å spare på å velge norgespris, viser årsoppsummeringen til Fornybar Norge.

Trønderne fikk i snitt senket strømregningen med rundt 300 kroner hvis de hadde tegnet seg til ordningen. Det er imidlertid få som har gjort.

Bare litt over 3 prosent av husholdningene og fritidsboliger i Midt-Norge har valgt norgespris, mot 70 prosent i den dyreste strømregionen på Sørvestlandet.

– Ingen kan garantere at det vil lønne seg å binde strømprisen i Midt-Norge for hele året, men det vil uansett gi en mer forutsigbar strømregning, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge i en uttalelse til NTB.

Mest å spare på desemberregningen

Ikke uventet har innsparingen vært størst i sør. Strømprisindeksen viser følgende fordeling:

* 1643 kroner i snitt spart for kunder på Sørvestlandet – prisområdet NO2.

* 1520 kroner spart for kunder på Østlandet – prisområdet NO1.

* 1445 kroner spart for kunder på Vestlandet – prisområdet NO5.

* 325 kroner spart for kunder i Midt-Norge – prisområdet NO3.

* Kunder i Nord-Norge – prisområdet NO4 – ville tapt rundt 1000 kroner på å velge norgespris.

Det var i desember at norgespris var mest lønnsom for kundene. Da fikk man en strømregning som var mellom 630 og 680 kroner lavere enn om den ville ha blitt med ordinær strømstøtte.

Jevnere priser

De store prisforskjellene mellom landsdelene jevnet seg noe ut i løpet av fjoråret, også når man ser bort fra norgespriseffekten.

Strømregningen for en gjennomsnittsbolig på Sørlandet var dobbelt så høy som i Nord-Norge i januar, mens den bare var 22 prosent høyere i desember – norgespris medregnet.

– Dette skyldes sannsynligvis flere forhold, blant annet et høyere strømforbruk mot vinteren og en ny overføringslinje mellom Midt-Norge og Vestlandet som har løftet prisene i NO3 og NO4 fra et svært lavt nivå, sier Solhjell.

Danmark hadde i fjor den største økningen i antallet frivillige soldater siden Den kalde krigen.

2314 meldte seg til Hjemmeværnet i 2025, som er en økning på 43 prosent sammenlignet med året. Det er den største økningen siden 1983.

Målet er 20.000 frivillige soldater innen to år.

– Der vi før sa at vi støttet Forsvaret, er det nå kanskje mer riktig å si at Hjemmeværnet er en dypt integrert del av Danmarks samlede forsvar, sier Hjemmeværnets sjef, generalmajor Gunner Arpe Nielsen, til nyhetsbyrået Ritzau.

Ifølge Hjemmeværnets hjemmeside består den militære organisasjonen av omtrent 44.000 frivillige.

Mer enn 5000 personer, inkludert 500 i sikkerhetsstyrker, er døde i forbindelse med protester i Iran, opplyser en høytstående iransk tjenesteperson til Reuters.

Noen av de hardeste sammenstøtene har funnet sted i iransk-kurdiske områder nordvest i landet, ifølge den anonyme iranske myndighetskilden.

Ifølge menneskerettighetsgrupper er minst 3400 personer drept og opp mot 20.000 pågrepet under de voldsomme demonstrasjonene mot regimet siden slutten av desember.

Den Oslo-baserte organisasjonen Iran Human Rights meldte onsdag at antallet drepte demonstranter ikke er lavere enn 3428. Mørketallene antas å være store, og anslag fra andre kilder er langt høyere. Det ventes også massehenrettelser av demonstranter fremover.

Protestene i Iran ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon.

Søndag åpnet skolene i landet igjen etter protestene.

De to hovedbroene over elven Eufrat er ødelagt av kurdiskledede styrker i Raqqa-regionen, ifølge syriske statlige medier.

Regjeringsstyrker har de siste dagene gått inn i og tatt kontroll over områder som har vært under kurdisk kontroll i mer enn et tiår.

De kurdiske Syrian Democratic Forces (SDF) sprengte Alrashid-broen, melder det statlige syriske nyhetsbyrået Sana søndag. Tidligere meldte Sana at også en annen bro i samme område var sprengt.

Fredag erklærte Syrias president Ahmed al-Sharaa kurdisk som et nasjonalt språk og at kurdere skulle få statsborgerskap.

Sharias erklæring er den første formelle anerkjennelsen av kurdiske nasjonale rettigheter siden Syria ble uavhengig i 1946.

USAs forsvarsdepartement har gitt 1500 soldater ordre om å forberede seg på å bli sendt til delstaten Minnesota, skriver Washington Post.

Soldatene som har fått beskjed om å gjøre seg klar til utplassering tilhørere en hæravdeling i Alaska, sier tjenestemenn i forsvaret til avisen.

Donald Trump har truet med å sette inn soldater mot uro og protester i delstaten. Han har sagt at han vurderer å benytte en unntakslov fra 1807 som tillater presidenten å sette inn soldater eller ta kontroll over nasjonalgarden i en delstat for å svare på et opprør.

Protestene i Minnesota har økt kraftig etter at en kvinne ble skutt og drept av en agent fra innvandringsmyndigheten Ice i Minneapolis for halvannen uke siden. Det amerikanske sikkerhetsdepartementet sier den pågående aksjonen mot ulovlig innvandring i delstaten er den største i sitt slag. Over 2500 personer er pågrepet.

Uganda har fått internettforbindelsen tilbake etter at den var stengt i fire dager i forbindelse med valget, sier AFP-journalister i landet.

Myndighetene stengte nettet tirsdag, for å begrense kommunikasjonen under valget, noe de hevdet var nødvendig for å hindre spredning av desinformasjon. Politiet har også slått hardt ned på opposisjonen i forkant av torsdagens valg.

81 år gamle Yoweri Museveni sikret seg nok en periode ved makten etter å ha ledet landet i 40 år.

Bare noen timer etter at han var utropt til valgets vinner lørdag, begynte internettforbindelsen å komme tilbake.

En 20 år gammel kvinne ble drept og flere andre såret i et russisk angrep mot Kharkiv natt til søndag, opplyser guvernøren og ordføreren.

– Det er opplysninger om at en person er drept som følge av fiendens droneangrep mot en privatbolig, sier ordfører Ihor Terekhov på Telegram.

Guvernør Oleh Synjehubov sier senere at en drone styrtet inn i boligen og at en 20 år gammel kvinne ble drept og en annen såret. Han sier en 41 år gammel kvinne fikk en «akutt stressreaksjon» etter angrepet.

Det var ikke bare Ukrainas nest største by som ble angrepet i løpet av natten. I den nordvestlige regionen Sumy forteller redningstjenestene om et luftangrep mot et boligområde, der tre kvinner og et su år gammel t barn ble såret. Rundt 15 boligbygg ble skadet, ifølge en foreløpig vurdering.

I Odesa-regionen meldes det om ytterligere et russisk angrep, denne gangen rettet mot infrastrukturmål. Det er foreløpig ikke meldt om personskader, men tjenestemenn sier angrepet følger et mønster med gjentatte angrep mot havneområder langs elven Donau.

USA sier de har gjennomført et angrep i Syria der en leder av en Al Qaida-tilknyttet gruppe ble drept. Mannen kobles til et angrep mot amerikanere forrige måned.

Bilal Hasan al-Jasim hadde «direkte koblinger» til en IS-skytter som drepte to amerikanske soldater og en tolk i Palmyra 13. desember, sier den amerikanske overkommandoen for Midtøsten, Centcom.

– Dødsfallet til en terrorist knyttet til drap på tre amerikanere viser hvor besluttsomme vi er i jakten på terrorister som angriper våre styrker, sier Centcom-sjef admiral Brad Cooper i en uttalelse.

Fem mennesker mistet livet i tre snøskred i Østerrike lørdag, opplyser fjellredningstjenesten og politiet.

I Grossarl-dalen i delstaten Salzburg ble sju personer begravd i snøen fra et skred ved fjellet Finsterkopf, sier en talsperson for fjellredningstjenesten. Hun sier fire av skifølget omkom, mens de øvrige ble alvorlig skadet.

Tidligere på dagen døde en kvinne i et skred i området Bad Hofgastein.

Alderen og nasjonaliteten på de omkomne i de to skredene er foreløpig ikke kjent.

Senere på dagen ble et følge på sju tsjekkiske skiturister rammet av et skred i Pusterwald i delstaten Steiermark. Tre av de sju ble begravet i snøen og døde på stedet, opplyser politiet. Resten av følget ble reddet ut av området og fikk akuttmedisinsk assistanse.

– Skredsituasjonen er svært alvorlig, advarer talspersonen fjellredningstjenesten i Salzburg. Hun forteller at ny snø er dårlig festet til den eldre snøen i fjellene, noe som har ført til flere skred.

USA-ekspert Eirik Løkke mener USAs president Donald Trump undergraver sitt eget lands sikkerhet når han varsler straffetoll for å få tak i Grønland.

Civita-rådgiveren er ikke overrasket, men mener utspillet vil få store konsekvenser.

– Det Trump gjør, undergraver USAs sikkerhet ved å fremmedgjøre allierte, sier Løkke til NRK.

Han mener det er uhørt og en skandale å behandle allierte på denne måten, og at det vil ødelegge Nato.

– En ting er at Nato ganske sikkert er over og ut hvis Trump bruker fysisk makt mot Grønland, men han er i ferd med å ødelegge Nato bare med den oppførselen han har nå, sier Løkke.

Setter sikkerhetspolitikken i spill

Han mener det også viser at hele den norske sikkerhetspolitikken er i spill.

– Den oppførselen bidrar til at det begynner å gå opp for folk at Norge har et kjempestort problem sikkerhetspolitisk. De 10 prosentene toll er mindre viktig i denne sammenheng.

Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, kaller utspillet «dumskap, rett og slett» og mener også det gjør betydelig skade på de diplomatiske båndene mellom USA og landets allierte.

– Ikke interessert i allierte

– Dette viser at USA ikke lenger er interessert i å ha et godt forhold til sine allierte. Det har vi visst en stund nå, men det er en omdreining når de truer med både militærmakt og toll. Det er en ytterligere opptrapping av Trumps hatkampanje mot Europa, sier Neumann til VG.

Han mener USA nå er i ferd med å skusle bort Europa som alliert, og viser til at vi lenge har sett en trend med at stormakter tar seg til rette og legitimerer at andre stormakter gjør det samme.

Neumann sier han er blant dem som lenge har ment at Trump mener alvor med å ville annektere Grønland.

– Jeg tar denne tollen til inntekt for at vi er enda nærmere annektering, sier han.

– Usikker juss

USA-ekspert Sofie Høgestøl mener det er uklart hva slags juridisk grunnlag USAs president har for å ilegge Norge og sju andre land straffetoll i Grønland-saken.

Det er et stort juridisk spørsmål om Trump har lov til å ilegge denne typen tollsatser, sier Høgestøl til E24.

– I utgangspunktet har mange tenkt at etter den amerikanske grunnloven så er det Kongressen som skal kunne fastsette toller, sier Høgestøl.

Hun mener det også er uklart hvordan det hele skal gjennomføres.

– Vi må i første omgang se hvordan de blir implementert. Vi har jo vært gjennom ni måneder nå hvor Trump kunngjør toll, og det er veldig uklart hva det blir, sier hun videre.

USAs høyesterett behandler for tiden en sak om lovligheten av Trumps eksisterende tollsatser som ble innført i fjor. Avgjørelsen har vært utsatt flere ganger.