Robert F. Kennedy godkjent som USAs nye helseminister
Robert F. Kennedy er godkjent av Senatet til å bli USAs nye helseminister i tråd med president Donald Trumps ønske.
Kennedy skal med det lede et departement med over 80.000 ansatte og et budsjett på 1700 milliarder dollar.
Som sønn av USAs tidligere justisminister Robert F. Kennedy (RFK) og nevø av tidligere president John F. Kennedy (JFK), er 71-åringen vant til et liv i politikken. Han har tidligere vært medlem av Det demokratiske partiet, før han stilte som uavhengig presidentkandidat i valgkampen i fjor.
Han trakk seg siden fra valgkampen og uttrykte støtte til Trump.
Kennedy har markert seg som en vaksinemotstander, men hevder selv at han ikke er imot dem, bare for sikkerhet. Han har tidligere sagt at det ikke finnes trygge eller effektive vaksiner.
Kennedy hadde allerede sikret seg de nødvendige 51 stemmene før avstemningen var avsluttet. Den republikanske senatoren Mitch McConnell stemte imot.
E6 fortsatt stengt – kan ta opptil to uker før åpning
E6 på østsiden av Mjøsa forblir stengt på grunn av rasfare. Vegvesenet anslår at veien tidligst kan åpne helt om to uker.
Veien har vært stengt siden et større steinras traff E6 ved Morskogen i Eidsvoll lørdag.
– Vi gjør alt vi kan for å åpne veien så raskt som mulig, og hadde ønsket at trafikken kunne gå som normalt i forbindelse med vinterferien, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen i en pressemelding.
– Men det gjenstår en del arbeid, og vi må være sikre på at veien er trygg før vi kan åpne, fortsetter han.
Dermed forblir veien stengt inntil videre. Vegvesenet ber trafikantene forberede seg på ekstra lange køer under vinterferieutfarten fredag.
Det kan ta opptil to uker før strekningen åpnes helt for trafikk igjen, melder Vegvesenet til NRK.
Nato-vedtak: Norge får ansvar for en av Natos luftkommandoer
Norge får ansvar for et tredje luftkommandosenter for Nato, bekrefter forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Vedtaket ble fattet på Natos forsvarsministermøte torsdag.
– Jeg kan nå bekrefte at det er enighet i Nato om at Norge skal få ansvar for å bygge opp et tredje regionalt Nato-luftoperasjonssenter, sier Sandvik.
Det er foreløpig ikke klart hvor luftkommandoen, en såkalt CAOC, skal ligge.
To regioner, Nord-Norge og Østlandet, har begge kjempet for å få operasjonssenteret, ifølge Aftenposten.
To fjellhaller er aktuelle, fjellhallen på Reitan utenfor Bodø i Nordland og fjellhallen på Rygge flystasjon i Østfold.
– Det pågår et arbeid knyttet til lokasjon, som vil bli besluttet på et senere tidspunkt i dialog med Nato, sier forsvarsministeren.
Norge har tilbudt Nato å opprette et slikt senter i tråd med råd fra råd fra de nordiske forsvarssjefene, opplyser han.
90 millioner kroner til helseteknologi i 317 kommuner
317 kommuner er tildelt penger for å ta i bruk helseteknologi. De skal blant annet prøve KI-transkribering av pasientjournaler.
– Dette er en stor dag, sier en entusiastisk helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på telefon til NTB.
Torsdag deler Helsedirektoratet ut 90 millioner kroner gjennom Helseteknologiordningen, som regjeringen har bevilget penger til i statsbudsjettet for andre år på rad.
317 kommuner får penger til 100 forskjellige – og varierte – prosjekter. Flere steder samarbeider flere kommuner om ett prosjekt.
– Man må tørre å prøve nye ting for å forbedre, fornye og forsterke velferdsstaten, sier Vestre.
Varierte formål
Blant prosjektene som nå får støtte, er:
* Bruk av kunstig intelligens til transkribering i journalføring i Oslo kommune
* Digitalisering av den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune
* Digital hjemmeoppfølging i kreftomsorg og rehabilitering i Bergen kommune
– Kan sette nye standarder
Selv om flere av prosjektene bruker teknologi som ikke er brukt mye fra før av, er helseministeren ikke redd for at pengene skal være bortkastede.
– Det sikkert sånn at noen av prosjektene blir veldig vellykkede, og kanskje til og med sette nye standarder for hvordan vi skal organisere tjenestene våre, mens andre prosjekter har forbedringspotensial, sier han.
Flere kommuner får også penger til ulike varianter av elektroniske pasientjournaler – mange av dem i samarbeid med andre kommuner i egen region.
– Det øker pasientsikkerheten, og innbyggerne trenger ikke å oppleve at de må gjenta de samme opplysningene om seg selv gang på gang, sier Vestre.
Mangler helsepersonell
Flere av prosjektene handler om trygghetsteknologi, som skal gjøre det lettere for eldre å bo hjemme.
Det kan handle om fallsensorer i boligen, skjermer for enkel kommunikasjon med de nærmeste, eller GPS som kan sende varslinger dersom de går seg vill utendørs.
– Du er ikke redd for at helsevesenet kan bli litt upersonlig hvis teknologi erstatter mennesker i helsevesenet?
– Teknologi kan jo aldri erstatte varmen, omsorgen og nærheten fra et annet menneske. Men teknologi kan erstatte mange andre oppgaver som mennesker gjør.
Helseministeren påpeker at vi fram mot 2060 kan komme til å mangle opp mot 180.000 helsepersonell.
– Det betyr at vi er helt nødt til å se på hvordan vi organiserer tjenesten våre, og hvordan ny teknologi kan avlaste personellressurser. Ellers kommer ikke dette til å bli bærekraftig i framtiden, sier han.
KDDI inn i Aduna – et internasjonalt telesamarbeid
Aduna er et felles selskap etablert av Ericsson og en rekke globale teleoperatører, blant andre Deutsche Telekom, Orange, Vodafone, Bharti Airtel og Telefonica. Samarbeidet har som mål å kominere og levere grensesnitt mot nettverkene (API-er) for å gi større fart på innovasjonen i telenettene.
Nettverks API-er gir en enkel måte å få tilgang til og benytte informasjon fra nettverkene til å utvikle tjenester, og ta betalt for dem. Aduna skal da sørge for at det er mulig å utvikle tjenester på tvers av ulike teleoperatørers nett. Siste deltaker inn i samarbeidet er japanske KDDI. (hf)
Makspris på 2,88 kroner per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 2,88 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 2,85 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 2,13 kroner, i Nord-Norge blir den 87,4 øre, og i Vest-Norge blir den 2,79 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,73 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 6,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,024 kroner, Sørvest-Norge 1,047 kroner, Midt-Norge 51,4 øre og Vest-Norge 97,09 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,39 kroner per kWh og 5,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 96,09 øre per kWh og 33,7 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Vil bruke usikre tider i USA til å lokke forskere til Europa
Europeiske universiteter bør hente forskere fra USA som møter en usikker framtid etter Trump-kutt, mener norske universitetsrektorer.
– Vi må helt klart benytte oss av denne muligheten og prøve å rekruttere noen av de beste forskerne til Norge, sier UiO-rektor Svein Stølen til Khrono.
USAs president Donald Trump kutter støtte til forskning og vil legge ned utdanningsdepartementet. Det kan åpne en mulighet for å tiltrekke seg forskere innen flere fagfelt.
– Dette er en mulighet for oss. Det er trange tider, men det er alltid mulig å investere i toppfolk, mener Stølen.
NTNU-rektor Tor Grande støtter sin kollega i Oslo og viser til at de opplevde at europeiske forskere i USA ønsket å komme tilbake til Europa da Trump var president første gang.
– Det er alvorlig når øverste ledelse i landet stiller spørsmål om universitetets rolle i samfunnet. Jeg er bekymret på vegne av kollegaer i USA og for hva dette kan bety for internasjonalt samarbeid på sikt, sier Grande.
Trump og Elon Musk sitt effektiviseringsprogram av den føderale staten har varslet at de skal kutte 89 forskningsprosjekter til en verdi av 881 millioner dollar.
Nedleggelsen av USAID rammer også universiteter og forskningsinstitutter internasjonalt som har fått amerikansk støtte.
Oljegiganten Chevron varsler kraftig nedbemanning
Den amerikanske oljegiganten Chevron skal kvitte seg med mellom 15 og 20 prosent av de ansatte, opplyser selskapet.
Chevron hadde rundt 40.000 ansatte ved årsskiftet, ikke medregnet ansatte på bensinstasjoner. Nesten hver femte må gå innen utgangen av neste år.
Oljeselskapet har tidligere varslet at de i år skal kutte kostnader med mellom 22 og 33 milliarder kroner, og nedbemanning er ett av tiltakene som settes i verk.
Chevron hadde i fjor et overskudd på rundt 200 milliarder kroner, noe som var en nedgang på 17 prosent fra året før.
Norge blir med i dronekoalisjon
Norge går med i en koalisjon som skal sende droner til Ukraina, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik.
– Norge bidrar allerede mye til å anskaffe og utvikle droner, og vi ser at det er naturlig for oss at Norge også blir medlem av dronekoalisjonen som er etablert, sier Sandvik i en pressemelding.
Norge har nylig bidratt med 700 millioner kroner til et flernasjonalt initiativ om å kjøpe inn droner til Ukraina.
Sandvik viser til at Ukraina har stort behov for mer militært materiell for å beskytte seg mot russiske angrep.
– Droner og droneteknologi er en viktig del av dette, både for å beskytte kritisk infrastruktur og for bruk ved frontlinjen, sier forsvarsministeren.
Hurtigruten får nye eiere og ny kapital
Oppkjøpet av Hurtigruten Group er fullført, og en ny eiergruppe har skutt inn om lag 110 millioner euro i frisk kapital.
Den nye eiergruppen består av eksisterende investorer ledet av Arini Capital Management, Albacore Capital og Barings, og oppkjøpet innebærer at Hurtigruten formelt skilles fra Hurtigruten Expeditions Holdings Ltd. (HX).
Ifølge Hurtigruten vil transaksjonen gi selskapet et solid fundament til å fokusere enda sterkere på sin 132 år lange historie som Norges ledende kystcruiserederi.
– Gjennom denne transaksjonen står vi igjen som et selskap med fullt fokus på våre to kjerneområder som kystruteoperatør og som leverandør av unike cruiseopplevelser langs norskekysten, sier Hedda Felin, administrerende direktør i Hurtigruten.
Selskapet opplyser at en betydelig del av gjelden nå er nedbetalt, samtidig som låneforfallene på resterende gjeld er forlenget til tidligst 2030. Målet er å gi Hurtigruten rom til å øke satsingen på sin kjernevirksomhet, samt sikre midler til videre utvikling av produkter og tjenester for norske og internasjonale reisende.
Eierskiftet endrer ikke Hurtigrutens daglige drift, kundetilbud eller forretningsrelasjoner. Selskapet vil fortsette som et selvstendig selskap med hovedkontor i Oslo, og vil eie og drive sine ti skip under norsk flagg.