Nyhetsstudio

Bane Nor varsler innstillinger og forsinkelser i togtrafikken mellom Oslo S og Lillestrøm hele dagen.

Årsaken er en feil på sporet ved Grorud.

– Det er problemer på et enkeltspor samtidig som det er en feil på en nærliggende sporveksel ved Grorud, sier pressevakt Stine Strachan i Bane Nor til Romerikes Blad.

Det er snakk om en større reparasjon, forklarer hun.

Reisende mellom Oslo S og Lillestrøm kan benytte Flytoget på denne strekningen, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Neste oppdatering er ventet tirsdag 21. juli klokken 3.

– Vi må forvente en dag med forsinkelser og innstillinger, så reisende bør beregne god tid, sier Strachan.

Det er fremdeles fare i Krokstadelva i Drammen etter brannen i helgen, og brannvesenet har lagt opp til slukkeinnsats i ti døgn til.

Det sier operasjonsleder Ståle Fuglås i Sørøst politidistrikt til VG.

– Dette er en langvarig operasjon videre i området. Det sier noe om varmen i området, sier han.

I løpet av natten har det blitt slukket åtte til ti mindre punkter inne i boligdelen i ytterkanten av skogbrannen, forteller vaktleder Erik Smidsrød hos brannvesenet.

– Vi har plassert ut vannspredere som et forebyggende tiltak, også gjennomfører vi streifvakter kontinuerlig med både mannskap, droner og helikopter som patruljerer.

– Men jeg vil ikke si vi har kontroll, det ordet vil jeg ikke bruke ennå. Det ser bedre ut nå enn tidligere.

Videre forteller han at det som vil blusse opp nå, vil bli fortløpende håndtert.

– Vi har brukt drone og kjørt streifvakt. De har IR-kamera som detekterer temperatur.

Tre skogbrannhelikoptre bistår slukkingsarbeidet.

(©NTB)

USA gjennomførte natt til mandag en ny runde med angrep mot Iran, opplyser landets Midtøsten-kommando. Samtidig melder Iran at landet har skutt raketter mot «fiendtlige mål».

Dette er niende natt på rad med amerikanske angrep, skriver USAs hovedkommando for Midtøsten på X.

Angrepene startet klokken 1 natt til mandag norsk tid og varte i tre timer.

– Amerikanske styrker angrep iranske militære kommandosentre, luftvern- og kystovervåkingsanlegg, maritime kapasiteter, missil- og droneoppskytingsramper samt kommunikasjonsnettverk. Målet er å svekke Irans evne til å angripe handelsskip og sivile sjøfolk som passerer Hormuzstredet, skriver militærkommandoen.

Oljeprisen hoppet

Prisen på nordsjøolje steg til sitt høyeste nivå på nær en måned i morgentimene mandag. Prisen hoppet med rundt 2 dollar til 89 dollar fatet da handelen åpnet natt til mandag.

Prisen på brent-olje steg med nær 4 prosent og passerte 91 dollar.

Derimot falt prisen igjen med nær 3 dollar rundt klokken 9 da Iran sa at det pågikk diplomatisk dialog med USA.

Også de asiatiske børsene startet dagen med usikkerhet. Kospi-indeksen i Sør-Korea falt over 3 prosent i morgentimene. Den holdt stengt fredag, da det var bred nedgang på Asia-børsene. I Hongkong og Shanghai stiger indeksene, ifølge E24.

Trump: For å hedre soldater

Det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim meldte at det var hørt flere eksplosjoner i havnebyene Bandar-e Mahshahr og Bandar Imam Khomeini i det sørvestlige Iran.

Det samme gjaldt i byen Chabahar, helt sørøst i landet, ifølge nyhetsbyrået Mehr, også det halvstatlig. Mehr meldte også at luftvernet er aktivert i byen Konarak, som ligger i samme område.

Kanalen Press TV meldte om angrep mot byen Tabriz, et stykke nord i landet.

USAs president Donald Trump sier angrepene ble gjennomført for å hedre amerikanske soldater som er drept de siste dagene.

– Vi traff dem veldig hardt igjen i natt, og vi gjorde det til ære for de tre store patriotene, sa Trump til journalister da han returnerte til Washington etter VM-finalen.

Mot Bahrain

Det offisielle nyhetsbyrået Irna melder at raketter ble skutt opp fra den iranske Lorestan-regionen mot «fiendtlige mål».

Samtidig meldte myndighetene i Bahrain at luftvernsirenene har gått i landet.

– Innbyggere og fastboende oppfordres til å holde seg rolige og bevege seg til nærmeste trygge sted, opplyste landets innenriksdepartement.

Den amerikanske ambassaden i Bahrains hovedstad Manama meldte natt til mandag at den sitter på informasjon som tyder på at Iran kan forsøke å angripe uspesifiserte steder i byens sentrum.

Droner mot Kuwait

– Vi oppfordrer alle amerikanere til å være årvåkne, følge lokale myndigheters instruksjoner og sette seg inn i den siste veiledningen fra ambassaden, het det på ambassadens nettside.

Sammen med Kuwait har Bahrain vært mål for de siste dagenes iranske angrep. Kuwaits hær opplyste natt til mandag at landets luftforsvar hadde skutt ned droner.

– Hærens generalstab gjør oppmerksom på at eventuelle eksplosjoner som høres, er et resultat av at luftforsvarssystemene avskjærer de fiendtlige angrepene, skrev hæren.

Kuwait bekreftet i morgentimene at de forsvarte seg mot iranske droner.

Både Kuwait og Bahrain huser amerikanske militærinstallasjoner.

Halvannen uke etter at en voldsom skogbrann krevde 13 liv sør i Spania, herjes landet av to skogbranner nord og nordøst for Madrid.

Det brenner både i nærheten av Orés i Aragon-regionen nordøst for Madrid og i Guadalajara-provinsen nord for den spanske hovedstaden.

130 kvadratkilometer med skog er svidd av i Aragon, og flammene hadde søndag flyttet seg 14 kilometer. Flere enn 500 brannmannskaper og redningsmannskaper jobber med å lage branngater og begrense brannen, ifølge den statlige kringkasteren RTVE.

Disse tiltakene har hindret brannen i å nærme seg lokalsamfunn, sier den regionale miljøministeren Mercedes Gómez. Skogbrannen anses i stor grad å være under kontroll.

Brannmannskapene får støtte av Spanias militære beredskapsenhet UME. I tillegg er 25 brannfly med i slukkearbeidet. 20 småkommuner med 800 innbyggere er evakuert.

Vernet naturområde

Samtidig har en skogbrann som herjer i Guadalajara-området rundt 100 kilometer nord for Madrid, brent ned mer enn 120 kvadratkilometer så langt.

Guadalajara-området omfatter det vernede naturområdet Sierra Norte. Flere hundre personer har måttet evakuere, ifølge lokale myndigheter.

Ingen er så langt skadet eller omkommet som følge av skogbrannen, men den har blitt beskrevet som vanskelig av Emiliano Garcia-Page, som styrer i den autonome Castilla-La Mancha-regionen.

Knusktørt og hetebølger

Spania har de siste dagene opplevd sommerens tredje hetebølge, og det er stor skogbrannfare som følge av tørke og lav luftfuktighet i store deler av landet.

Siden begynnelsen av året har skogbranner svidd av 800 kvadratkilometer, dobbelt så mye som i samme periode i fjor.

I 2025 kom imidlertid de verste skogbrannene først i august. Fra slutten av juli til begynnelsen av august i fjor ble over 3000 kvadratkilometer med skog brent ned.

I forrige uke omkom 13 personer i en skogbrann i den sørlige Andalucía-regionen, de fleste eldre utlendinger som bodde i Almería-provinsen.

USA fortsetter angrepene mot Iran, og et av målene var søndag et atomkraftverk som er under bygging sørvest i landet.

Ifølge det iranske nyhetsbyrået Irna var det amerikanske angrepet rettet mot Darkhoveyn-atomkraftverket som er under bygging i Khuzestan-provinsen nær grensa til Irak.

Irans atomenergibyrå (AEOI) fordømmer angrepet, men det er ikke kjent hvor store skader anlegget har fått.

Byggingen av kraftverket startet i 2022, og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) opplyser at det ikke var radioaktivt materiale ved anlegget sist deres inspektører var på besøk.

Straff

USA angrep også flere andre mål i Iran natt til søndag, blant annet havneanlegget i Sirik ved Hormuzstredet, melder de iranske nyhetsbyråene Fars og Tasnim.

USA midtøstenkommando (Centcom) opplyser at de siste angrepene delvis var ment som straff for det iranske angrepet mot en amerikansk flybase i Jordan fredag, der to amerikanske soldater ble drept og én fortsatt er savnet.

16 amerikanske soldater er drept i iranske angrep siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar i år.

Angrep mot Jordan

Også søndag gikk alarmen i Jordan, der regjeringshæren opplyser å ha skutt ned tre iranske raketter. En fjerde rakett falt ned i et ubebodd område.

Ifølge Israel var noen av de iranske rakettene på vei mot den jordanske byen Aqaba innerst i Rødehavet.

Det ble også hørt eksplosjoner i den israelske byen Eilat knappe 30 kilometer vest for Aqaba, trolig fra raketter som ble skutt ned over jordansk territorium.

Anlegg i Kuwait

Iran svarte også på de vedvarende amerikanske angrepene ved å gjennomføre nye angrep mot Kuwait og Bahrain.

Søndag morgen uttalte iranske myndigheter at de hadde angrepet det amerikanske militærets ammunisjonsdepot ved Udairi-basen i Kuwait, samt radaranlegg ved Ali al-Salem-flybasen.

Ifølge kuwaitiske myndigheter ble også kraft- og vannforsyningsanlegg angrepet for tredje dag på rad, noe som ifølge iranske medier er svar på amerikanske angrep mot sivil infrastruktur i Iran.

I Bahrain ble det meldt om eksplosjoner i den nordlige delen av landet, og alarmen gikk også i hovedstaden Manama der USAs femte flåte har sin hovedbase.

Uklart skadeomfang

Skadeomfanget etter de iranske angrepene er ikke kjent.

Iran har i løpet av krigen gjennomført en rekke presisjonsangrep mot amerikanske militærbaser og installasjoner i Midtøsten, men Pentagon har nektet å slippe til fotografer og vært lite villig til å opplyse om skadeomfanget.

CNN, Washington Post og BBC har ved hjelp av satellittbilder kartlagt noen av skadene og konkludert med at de er langt større enn det USA har erkjent.

Fire av Telias basestasjoner er ute av drift i drammensområdet etter storbrannen i Krokstadelva, opplyser selskapet.

– Vi har jobbet hele dagen med å forsøke å få på plass en løsning. Det er vanskelig fordi fiberen til hovedbasestasjonen som forsyner de tre andre basestasjonene med radiolinjer, er brent opp, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen i Telia til NTB.

Denne basestasjonen eies av Telias leverandør, og kablene kan først byttes ut når området blir frigjort. Feilretting fortsetter så fort vi får lov av politiet, opplyser Scheen.

Kunder som opplever dårligere mobildekning og har tilgang til internett via fastnettet anbefales å bruke WiFi tale på mobilen som en alternativ løsning.

– Vi beklager sterkt ulempene, sier hun.

Den ukrainske etterretningsoffiseren som i juni drepte kvinnen som var etterlyst for et bombeattentat i Monaco, mistenkes selv for å ha planlagt attentatet.

Ukrainas riksadvokat Ruslan Kravtsjenko offentliggjorde fredag en dramatisk video fra et overvåkingskamera som viser attentatet mot den ukrainskfødte oligarken Vadym Jermolajev 29. juni.

Både han, samboeren og den 13 år gamle sønnen hans ble såret da bomben eksploderte ved inngangspartiet til det eksklusive leilighetsbygget i Monaco der han bodde.

Skutt og drept

En 39 år gammel ukrainsk kvinne, Anastasija Berezovska, ble kort tid etter etterlyst via Interpol, mistenkt for å ha plassert bomben.

7. juli opplyste den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU at hun var funnet skutt og drept nær Kyiv.

En offiser i Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR) ble påhrepået og skal i avhør ha tilstått å ha drept henne med bistand fra en tidligere ukrainsk politimann. Begge er varetektsfengslet.

Skal ha planlagt

De to mistenkes også for å ha planlagt bombeattentatet mot Jermolajev i Monaco, ifølge riksadvokaten.

– Det har latt seg gjøre å gjenopprette ett av de viktigste bevisene som de mistenkte forsøkte å ødelegge, sier Kravtsjenko.

Ifølge ham var overvåkingskameraet som filmet bomben i Monaco, plassert av de to mistenkte som ville ha en bekreftelse på at attentatet de hadde bestilt, ble gjennomført.

Opptaket ble slettet, men SBU greide ifølge Kravtsjenko å hente det fram igjen.

Anklager HUR

Jermolajevs advokater anklaget denne uka i et brev, gjengitt av franske medier, HUR for å ha stått bak attentatet og krever at milliardæren får beskyttelse.

I brevet skriver de at Jermolajev fortsatt er innlagt på sykehus med skader etter attentatet, at samboeren fikk varige skader og at tenåringssønnen fikk brannskader og brudd i eksplosjonen.

Ukraina innførte i 2023 sanksjoner mot Jermolajev med henvisning til at han gjennom sin forretningsvirksomhet hadde bistått den russiske okkupantmakten.

Jermolajev har tidligere opplyst at han har gitt avkall på sitt ukrainske statsborgerskap og er i dag kypriotisk statsborger.

Iran har angrepet et vann- og strømanlegg i Kuwait. Det skjer dagen etter et lignende angrep.

To branner brøt ut ved anlegget, opplyser Kuwaits energidepartement. Flere brannkonstabler og en arbeider ble skadet.

De fleste kommersielle flyginger til og fra Kuwait er innstilt som følge av angrep med raketter og droner.

Også fredag ble et vann- og strømanlegg angrepet. Det førte til brann og skader på anlegget.

I nabolandet Bahrain har en bølge med iranske angrep blitt avverget, ifølge militæret. Minst fem ganger var luftvernet aktivert i løpet av morgenen, ifølge landets innenriksdepartement.

For syvende natt på rad har USA angrepet Iran. Iranske medier melder at anlegg for avsalting er truffet og at flere er drept. Iran har svart med angrep mot naboland.

USAs syvende angrepsbølge på like mange netter ble avsluttet klokken 3.30 natt til lørdag norsk tid, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) på X.

– Hensikten med angrepene er å fortsette å redusere Irans militære evner, sa Centcom tidligere på natten.

Den foreløpig siste amerikanske angrepsbølgen varte i seks og en halv time.

I løpet av denne perioden ble blant annet overvåkningssentre, infrastruktur for militær logistikk, underjordiske våpenlagre og iransk marinekapasitet angrepet. USA brukte blant annet kampfly, droner og krigsskip, sier Centcom.

Tidlig på natten kom de første meldingene om trefninger i Iran.

Iran melder om drepte

I byen Yazd, som ligger omtrent midt i Iran, ble det hørt fem eksplosjoner, melder det statlige nyhetsbyrået Irna.

Det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr meldte om eksplosjoner i flere provinser sør i landet og rakettangrep mot byen Ahvaz sørvest i landet.

I et amerikansk angrep i provinsen Hormozgan sør i landet ble tre personer drept og åtte såret senere på natten, ifølge Irna, som siterer en uttalelse fra myndighetene i provinsen.

Natt til fredag meldte iranske medier at USA hadde bombet fem broer i Hormozgan, samt en togstasjon og en flyplass. Da ble syv personer drept i angrep mot broene, ifølge Iran.

Det halvstatlige nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær, melder at det natt til lørdag har vært nye amerikanske angrep mot broer i Hormozgan.

Situasjonen gjør at provinsmyndighetene har bedt innbyggerne om å avstå fra ikke-nødvendige reiser i området, på grunn av muligheten for nye angrep, melder det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim.

I en oppdatering lørdag morgen meldte iranske medier at flere amerikanske raketter traff kraftverk-fasiliteter og anlegg for avsalting i Jask.

Naboland angripes

Iran startet i løpet av natten sine egne angrep, rettet mot amerikanske interesser i naboland.

Iranske medier har meldt at Revolusjonsgarden angrep en bygning med amerikanske droner i gulfstaten Bahrain, samt det Revolusjonsgarden kaller «Bahrains hovedkvarter for kunstig intelligens» med raketter og droner.

Det har ikke kommet noen bekreftelser fra Bahrain om at noe er truffet.

Senere på natten meldte iranske medier om iranske luftangrep mot Saudi-Arabia, Kuwait og Jordan.

Ifølge Iran skal det ha dreid seg om amerikanske militærmål - et våpenlager på basen al-Adiri i Kuwait, hovedkvarter og våpenlagre på basen Ali al-Salem og flere kommunikasjonstårn, og drivstofftanker på basen al-Azraq i Jordan.

Raketter mot Jordan

Lørdag morgen sa forsvaret i Jordan at de hadde skutt ned ti iranske raketter gjennom natten og at rakettene verken rammet personer eller førte til ødeleggelser.

I Saudi-Arabia har myndighetene opplyst at faren er over, og i Kuwait har luftvern svart på et droneangrep, sier myndighetene der.

Revolusjonsgarden i Iran hevder at den i løpet av natten har «stoppet» fire skip som prøvde å gå gjennom Hormuzstredet.

– I løpet av de siste timene har fire skip, med støtte fra den amerikanske terroristhæren, prøvd å passere gjennom Hormuzstredet. Alle fire skipene ble stoppet på stedet i et kombinert rakett- og droneoppdrag, står det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden, viderebrakt av statlig fjernsyn.

Det har ikke kommet meldinger fra annet hold om iranske angrep mot skip i området.

Motstridende påstander om oljetankere

Revolusjonsgarden hevder også at to tankskip har seilt på miner. I en uttalelse tidligere på natten skrev Revolusjonsgarden at to oljetankskip eksploderte og tok fyr da de prøvde å passere gjennom et minefelt. Skipene eksploderte og tok fyr i området, som var minelagt av USA, hevdet Revolusjonsgarden.

Senere på natten uttalte den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) seg.

– I likhet med de fleste av Revolusjonsgardens påstander, stemmer ikke dette, skriver den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) i en uttalelse på X.

Revolusjonsgarden oppga ikke hvilke skip det var snakk om, eller om noen var skadet. Det er ikke kommet bekreftelser fra uavhengig hold.

– Så lenge det kriminelle USAs angrep ikke opphører, vil det ikke være mulig å eksportere kunstgjødsel eller en eneste dråpe olje og gass fra dette området, het det videre i uttalelsen fra Revolusjonsgarden.

Stengt

Iran har den siste uken i praksis holdt Hormuzstredet stengt.

To hovedfartsårer går gjennom Hormuzstredet - en nordlig rute som går nær Iran, og en sørlig rute som passerer nær Oman på den andre siden av stredet.

USA har, som svar på iranske trusler mot skipsfart gjennom stredet, gjeninnført marineblokade av iranske havner.

USA har også angrepet mål i Iran hver natt denne uken, og sier hensikten er å svekke Irans evne til å true og overvåke trafikken i stredet.

USAs president Donald Trump har sagt at angrepene mot Iran fortsetter så lenge han ser behov for det.

Truer med fullskala krig

Iran svarte fredag med å si at hvis USA ikke stanser angrepene innen de neste to-tre dagene, ligger det an til fullskala krig.

– Iran kommer ikke til å begrense seg til gjengjeldelse, sa general Mohsen Rezaei til den statlige kringkasteren Irib. Han er militær rådgiver for landets øverste leder Mojtaba Khamenei.

Han sa det blir øye for øye og tann for tann, og at ingen politisk grense vil være trygg.

Skattekommisjonens leder Eigil Knutsen håper Arbeiderpartiet vil inngå et bredt skatteforlik med høyresiden, selv om det innebærer lavere formuesskatt, skriver Klassekampen.

Kommisjonen foreslår å fjerne verdsettingsrabattene i formuesskatten og bruke inntektene til å senke satsene og øke bunnfradraget. I tillegg foreslo kommisjonen lettelser på over 20 milliarder kroner i inntektsskatten.

Den tidligere Ap-politikeren mener stabile skatteregler kan være viktigere for omfordelingen enn at skattenivået endres når det politiske flertallet skifter.

– Hva skaper mest omfordeling over tid? Er det at skattesystemet hopper opp og ned og fram og tilbake på tvers av flertall, eller er det å skape større grad av forutsigbarhet og ro rundt noen av de store linjene? Jeg tror det siste, sier Eigil Knutsen til Klassekampen.

Han erkjenner at skattekuttene målt i kroner blir størst for dem med høyest inntekt.

– I forslaget får alle inntektsgrupper om lag samme prosentvise kutt, og i kroner er det størst blant dem som tjener mest. Og fordi de med de aller laveste inntektene i Norge ikke betaler skatt, og de med lav inntekt betaler veldig lite skatt, så da er det vanskelig å kutte enda mer. Det er vanskelig å foreslå negativ skatt, og det ville i så fall vært en større reform.

Skattekommisjonens rapport er nå ute på høring, og høringsfristen er 24. september.