Nyhetsstudio

Britiske soldater kjørte rett inn i en reinflokk under storøvelser Cold Response, forsvaret melder om god dialog.

Cold Response er en norskledet militær vinterøvelse som avholdes hvert annet år. Rundt 25.000 soldater deltar i storøvelsen i nordområdene.

– De har vært inne i flokken i tre døgn. De kjørte med snøscooter helt til kanten av flokken for å ta bilder. Når de kjører av gårde igjen, følger flokken etter fordi reinen har blitt fôret mye denne vinteren, forteller Johan Andres Oskal, leder i Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt, til NRK.

Kommunikasjonssjef i Hæren, oberstløytnant Lars Ø. Strøm forteller at informasjonen om såkalte «nei-soner» ikke nådde de britiske soldatene før de hadde etablert leir i skogen.

– Våre britiske kollegaer er lei seg for situasjonen som oppsto, det er også Hæren. Det er et uhell og det følges opp internt, forteller Strøm.

Soldatene har nå forlatt området.

Kyiv ble mandag morgen rammet av russiske droner i fullt dagslys, mens folk var på vei til jobb. Deler av en nedskutt drone falt på Maidan-plassen i sentrum.

Det ukrainske flyvåpenet beskriver angrepet som uvanlig og sier det ble brukt om lag 30 ulike typer droner. Dronene synes å ha vært oppgradert, og eksperter jobbet mandag med å finne ut hva slags typer det er snakk om.

Luftsirenene gikk klokka 8.26, og 20 minutter senere kom angrepet, ifølge Kyiv Independent. Høye smell fra eksplosjoner ljomet gjennom luften i Kyiv idet ukrainsk luftforsvar stanset en bølge av russiske prosjektiler.

Journalister fra nyhetsbyrået AFP sier de så lysglimt og røykskyer, samtidig som byens innbyggere løp til tilfluktsrommene midt i morgenrushet. Like før klokka 10 lokal tid var angrepet over.

Historisk plass

På Maidan-plassen i sentrum lå det igjen forkullede rester av en nedskutt drone. Plassen er kjent som stedet der tusenvis av demonstranter samlet seg i protest mot en russiskvennlig regjering for over ti år siden.

– Den ikke fullt så gode nyheten er at disse dronene har kommunikasjonskanaler – mesh-nettverk og andre kanaler – som fienden kan bruke til å styre dem. Den gode nyheten er at nesten alle ble skutt ned, sier flyvåpenets talsperson Jurij Ihnat.

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko opplyser at vrakrester fra droner falt ned i tre ulike områder, ett av dem i sentrum.

Tre drept

I Kyiv er det ikke meldt om drepte eller sårede, men lenger sør i landet ble tre personer drept i løpet av natten, én i Zaporizjzja og to i Dnipropetrovsk. Ifølge flyvåpenet brukte Russland 211 droner, hvorav 194 ble skutt ned.

Tidligere mandag morgen ble det meldt om fire sårede sør i landet: En 67 år gammel mann i Kherson og en 18 år gammel mann og to kvinner på 48 og 81 år i Zaporizjzja.

Også storbyen Kharkiv i nordøst ble angrepet i dagslys. Ifølge byens ordfører er én person såret og transport-infrastruktur ødelagt.

Droner mot Moskva

Skytset går også den andre veien. Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at Ukraina i løpet av helgen har avfyrt 250 droner mot den russiske hovedstaden.

I en melding på Telegram skriver han at alle ble stanset av luftvern idet de var på vei mot byen. Det er ikke meldt om skader, og Sobjanin takker det russiske militæret for innsatsen. Opplysningene er ikke bekreftet.

Gratis bompassering og lov til å kjøre i kollektivfelt er noen av fordelene som SV i Oslo vil gi til brukere av bildelingsordninger.

– Forskning viser at én delt bil kan erstatte opptil 15 privatbiler. Nå trenger vi kraftfulle tiltak for å redusere klimautslippene, sier SVs gruppeleder Omar Samy Gamal i Oslo bystyre til Aftenposten.

I tillegg til gratis bompassering og adgang til kollektivfelt, vil SV også gi bildelerne gratis parkering på kommunale plasser og flere andre fordeler.

Tidligere har MDG fremmet forslag om satsing på bildeling i Oslo. Partiet støtter nå reduserte takster i bomringen og billigere parkering.

Samferdselspolitisk talsperson i Oslo Ap, Tamina Sheriffdeen Rauf, sier de vil gå gjennom SVs forslag og se hva de kan støtte.

Frp er på sin side negativ og vil heller kutte kraftig i avgiftene også for dem som eier egen bil.

Granskingen av hendelsen på Mongstad der en 25-åring mistet livet i fjor, viser behov for styrking av planlegging, gjennomføring og styring av løfteoperasjoner.

Equinor er ferdig med den interne granskingen av arbeidsulykken på Mongstad 17. september 2025, der en svensk medarbeider mistet livet.

Ifølge rapporten skjedde ulykken under en revisjonsstans. Flere 7,5 tonn tunge varmevekslere skulle løftes og inspiseres, en etter en. Mellom to løft sto 25-åringen mellom to slike varmevekslere. En krankrok hektet seg utilsiktet fast i en utstikkende bolt på den ene varmeveksleren og løftet den ene enden opp, slik at den fikk en pendelbevegelse. Arbeideren kom da i klem mellom to varmevekslere.

Ulikt tidligere oppdrag

I konklusjonen pekes det på dette som de bakenforliggende årsakene: At det var en slik utstikkende bolt der, som utgjorde et hektpunkt for løfteredskapet, og at løfteoppdraget var ulikt tidligere løft som kranlaget hadde utført sammen.

– Livreddende førstehjelp ble igangsatt, men livet sto ikke til å redde. Hendelsen ble umiddelbart varslet til politiet og Havindustritilsynet, de har gjennomført egne undersøkelser, skriver Equinor i en pressemelding.

– Gransking av hendelsen viser behov for styrking av flere sentrale områder innen planlegging, gjennomføring og styring av løfteoperasjoner, konkluderer rapporten, og kommer med flere anbefalinger.

Flere feil og mangler

Rapporten påpeker flere feil og mangler, uten å konkludere at de var direkte medvirkende til ulykken. Disse inkluderer at flere på arbeidslaget hadde for lite opplæring og at det ble brukt håndsignaler til kommunikasjon, og ikke radio, som er pålagt.

Medarbeideren som omkom, var ansatt i bemanningsselskapet Nidab og var innleid til Crane Norway som utfører løftetjenester på Mongstad. Han hadde aldri jobbet på et petroleumsanlegg før.

Tross advarsler fra USAs president Donald Trump vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sende norske styrker til Hormuzstredet.

– Jeg tror det er veldig viktig for amerikanerne, om de vil ha støtte fra andre land, så må de konsultere og involvere mer, sier Støre til Aftenposten.

Tidligere har Trump bedt allierte land både i Europa og Asia om å bidra til å holde Hormuzstredet ved Iran åpent for skipstrafikk.

Forsvarsdepartementet opplyste i helgen at Norge ikke har planer om å sende marinefartøyer til Hormuzstredet, noe Støre mandag bekrefter.

– Vi har ikke umiddelbart marineressurser til å møte den type trusler, sier han til Aftenposten.

Statsministeren sier også at krigen i Iran ikke er en krig som Norge har vært med på å planlegge eller har ansvar for.

I et intervju med Financial Times sier Trump at «det vil være veldig dårlig for Natos framtid» hvis ikke allierte bidrar til å holde Hormuzstredet åpent.

Etter at Iran ble angrepet av USA og Israel, har iranerne i praksis stengt stredet for skip fra land med forbindelser til USA og Israel.

Telia ble pålagt å betale 233 millioner kroner i moms av lagmannsretten, som mente momsfritak var regelbrudd. Nå anker Telia saken videre til Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett ga staten fullt medhold og slo fast i januar at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Selskapet ble dømt til å betale 233 millioner kroner i moms for perioden. I tillegg ble teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.

Medier24 melder at TV-distributøren nå tar momssaken videre til landets øverste domstol.

Telia risikerer for øvrig en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Det etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.

En pakistansk oljetanker har seilt gjennom Hormuzstredet og er på vei mot Pakistan etter å ha holdt seg nær kysten av Iran, melder Pakistan.

Mandag formiddag befant fartøyet seg utenfor kysten av Oman etter å ha passert Hormuzstredet med en last råolje fra De forente arabiske emirater, skriver Bloomberg.

Nettstedet Marinetraffic, som overvåker verdens skipsfart, skriver på X at dette er det første skipet som har ført en ikke-iransk last gjennom stredet med skipets elektroniske identifiseringssystem aktivert. Ifølge Marinetraffic kan det tyde på at det er mulig å forhandle om trygg ferdsel for enkelte skip.

Verken rederiet National Shipping eller Pakistans energidepartement har besvart Bloombergs forespørsler om å kommentere saken.

Etter at Israel og USA innledet sin krig mot Iran, har flere hundre skip stått fast på innsiden av Hormuzstredet. Ifølge britiske Lloyd's List seilte bare 77 skip gjennom stredet mellom 1. og 11. mars, mot 1300 skip i samme periode i fjor. Rundt en femdel av verdens olje passerer gjennom stredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet.

Iran har flere ganger sagt at stredet er stengt og har truet med å angripe sivil skipstrafikk. Mandag sier utenriksminister Abbas Araghchi at stredet kun er stengt for «fienden og dem som støtter deres aggresjon», melder Reuters.

Det israelske militæret sier de har ødelagt flyet til Irans tidligere øverste leder Ali Khamenei, som ble drept første dag av krigen mellom USA, Israel og Iran.

– I natt ødela IDF flyet til Irans øverste leder på Mehrabad-flyplassen, skriver talsmann for Israels militære ledelse, Avichay Adraee, på X.

Flyet ble brukt av høytstående iranske tjenestemenn og militære og var en viktig ressurs for Iran, ifølge ham.

Ødeleggelsen av flyet kommer til å skade det iranske regimets evne til å koordinere med allierte land, bygge opp militære ressurser og bygge opp infrastrukturen, skriver han videre.

Mehrabad er en av Teherans eldste flyplasser. Flyplassen er både sivil og militær.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sier han ikke ser noen rolle for Nato i forbindelse med blokaden av Hormuzstredet.

– Jeg kan ikke se at Nato har tatt noen beslutning eller kan ta på seg ansvar for Hormuzstredet. Om det var tilfelle, måtte Nato tatt det opp i sine fora, sier Wadephul på vei inn til EUs utenriksministermøte i Brussel mandag. Unionens utenrikssjef Kaja Kallas sa før møtet at noe av det de skal diskutere, er hva EU kan gjøre for å holde Hormuzstredet åpent.

Donald Trump har økt presset på europeiske allierte om å bidra til å beskytte det viktige stredet mellom Persiabukta og Indiahavet. Den amerikanske presidenten advarer mot en «veldig dårlig» framtid for alliansen dersom de andre landene ikke stiller opp.

Rundt en femdel av verdens olje passerer stredet sør for Iran. Etter at USA og Israel innledet sin krig mot Iran, har kun et fåtall skip passert stredet.

Iran truer med å angripe logistikk- og forsyningssentre som holder det amerikanske hangarskipet USS Gerald Ford operativt i Rødehavet.

– Hangarskipet USS Ford i Rødehavet er en trussel mot Iran. Derfor anses logistikk- og forsyningssentrene til USS Fords slaggruppe som mål, sier Ebrahim Zolfaqari, talsperson for Irans forsvarskommando, ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Fars.

USS Gerald Ford er verdens største hangarskip. Det besøkte Norge i fjor høst.

En slaggruppe er en flåtestyrke som er bygd rundt et hangarskip, og som har i oppgave å beskytte skipet og sikre at det får forsyninger. En rekke amerikanske militærbaser fungerer som forsyningspunkter for USAs hangarskip.

Rødehavet ligger vest for Saudi-Arabia og øst for Egypt og Sudan.