Nyhetsstudio

Denne uka har det vært usedvanlig store svingninger i strømprisene, og slik vil det fortsette gjennom vinteren, spår kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt.

Lørdag var prisene i spotmarkedet på Østlandet og Sørlandet på det laveste nivået så langt i år, skriver Europower.

Søndag skal prisene enda lenger ned, ifølge nettstedet strompriser.no: I Oslo kryper spotprisen til godt under 10 øre søndag formiddag, før den stiger til nesten 60 øre på kvelden.

Tysk sol og vind

De lave prisene skyldes først og fremst at det både er mye vind og mye sol i Tyskland, sier Lilleholt i selskapet Volue Insight til NTB.

– Da kan vi importere denne kraften billig og spare på vannet i våre egne magasiner, sier han.

De dagene det ikke er sol og vind på kontinentet, stiger prisene. For da øker samtidig verdien av den norske vannkraften, som eksporteres til Europa.

Mandag denne uka var spotprisen i Oslo oppe i godt over 3 kroner.

– Slike svingninger må vi nok leve med i hele vinter, sier Lilleholt.

Han venter en snittpris på strøm i vinter på mellom 1,50 og 2 kroner.

Mangler nett

For selv om Europa har bygget ut vind- og solkraft i et uhyre raskt tempo de siste årene, langt raskere enn forbruket, har ikke utbyggingen av kraftnettet fulgt etter. Dermed kan overskuddskraft ofte ikke sendes til områder med kraftbehov.

I stedet får kraftprodusentene ofte betalt for å stanse produksjonen for ikke å overbelaste nettet.

– Man klarer ikke å utnytte overproduksjonen, konstaterer Lilleholt.

– Så i perioder vil strømmen være veldig billig, og i perioder veldig dyr.

Prisene blir likere

Den enkelte forbruker kan lett følge prisutviklingen på nettsteder som hvakosterstrommen.no og kutte strømforbruket i de dyreste periodene.

På sikt vil imidlertid prisene jevne seg ut, mener strømeksperten.

– Norge vil få likere priser som Europa, men der skal prisene ned, sier han og viser til at europeiske land i økende grad frigjør seg fra høye gasspriser, som trekker strømprisen oppover.

– Så ekstremt høye strømpriser er noe vi kan legge bak oss snart?

– Ja, hvis vi får normal nedbør over tid, og at situasjonen i gassmarkedet med striden i Hormuzstredet normaliserer seg. Markedet forventer også en nedgang i gassprisen om to år, sier Lilleholt.

Det amerikanske utenriksdepartementet har godkjent et potensielt salg av luftvernutstyr til Ukraina. Salget, som fortsatt må gjennom Kongressen, godkjennes samme dag som Trump varslet opptrapping av sanksjonene mot Russland.

Det amerikanske utenriksdepartementet opplyste i en melding til Kongressen fredag at det var blitt «fattet en beslutning om å godkjenne et mulig salg av militært utstyr til Ukrainas regjering».

Kyiv har lenge etterlyst bistand til luftvern – blant annet flere typer missiler, utskytningsramper og droneradarer.

Det foreslåtte salget må fortsatt behandles i Kongressen. Fredagens forslag kom samme dag som Trump signerte en ny lov som åpner for nye sanksjoner mot Russland.

Om salget går gjennom, vil Ukraina betale ved hjelp av den amerikanske militærfinansieringen som ble gitt under Trumps forgjenger, Joe Biden, samt bidrag fra flere europeiske land, ifølge meldingen fra amerikansk UD.

Den amerikanske presidenten sa tidligere denne måneden at han ville be europeerne tilbakebetale den amerikanske støtten som ble gitt til Ukraina under Biden.

Ukrainas hovedstad Kyiv har opplevd en kraftig økning i russiske angrep, som landets luftforsvar har hatt problemer med å avverge på grunn av ammunisjonsmangel.

Miljødirektoratet har laget forslag til nye regler som skal redusere bruken av plast og emballasje i hverdagen. Reglene er i tråd med EUs nye emballasjeforordning.

Miljødirektoratet har nå sendt forslag til nye regler for emballasje til Klima- og miljødepartementet. Departementet skal nå ta stilling til de nye forslagene, før et utkast til forskrift sendes på høring.

– Vi har alle pakket opp små produkter og lurt på hvorfor det måtte være så mye emballasje rundt. Nå skal vi få ned mengden unødvendig emballasje og plast, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Det nye forslaget samler dagens regler om emballasje og emballasjeavfall i én forskrift, og denne forskriften skal være i tråd med EUs nye emballasjeforordning.

Dermed får norske virksomheter de samme reglene og konkurransevilkårene som virksomheter i andre EU- og EØS-land.

En av de mest merkbare endringene reglene vil medføre, er at det ikke blir lov å ha engangsemballasje for småprodukter som kosmetikk og hygieneprodukter på overnattingssteder. Det blir heller ikke lov med emballasje som får produktet til å virke større enn det egentlig er. Disse grepene skal redusere vekt og volum på emballasjen.

Videre skal mer av emballasjen komme fra materialgjenvunnet plast, og mer av den skal kunne gjenvinnes til nye materialer. En merkeordning skal gjøre det lettere for folk å kildesortere riktig.

Lørdag, søndag og mandag har Vy innstilt 378 avganger som følge av den pågående lokførerstreiken. Det har ikke vært kontakt mellom partene i konflikten, men det planlegges ikke opptrapping av streiken de første dagene.

Fredag morgen gikk 46 lokomotivførere ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy. Lørdag og søndag blir 250 avganger innstilt, ifølge Vys nettsider.

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) opplyser til NTB at opptrapping vurderes fortløpende, men at det ikke er planer om å ta ut flere i streik de nærmeste dagene.

– Vi avventer nå for å se hvordan dette utvikler seg, sier forbundsleder Rolf Ringdal.

Ingen planer om å møtes

Riksmekler Mats Ruland har ikke hatt kontakt med partene siden bruddet, og det er ingen planer om å møtes per nå.

– Det er selvsagt i alles interesse at dette blir løst og ikke blir langvarig. Men det er lenge igjen til det er pliktig kontakt. Det er umulig å anslå hvor lenge det vil vare, sier Ruland om konflikten.

Spekter bekrefter at det ikke har vært kontakt mellom partene.

– Streiken LO og Lokomotivførerforbundet har iverksatt, fordi de ikke fikk innfridd krav om blant annet et tre ganger så stort lønnsoppgjør som andre, fortsetter. Denne streiken er ene og alene LO/Lokomotivførerforbundets ansvar, men vår dør er selvsagt åpen dersom de ønsker å gjenoppta forhandlinger slik at de kan avslutte streiken, skriver Ingvil Dahl Dørnes i en epost.

Dørnes er organisasjons- og stabssjef for administrerende direktør i Spekter.

Forbundsleder Ringdal sier lokomotivførerne når som helst er innstilt på å møte arbeidsgiverne for å finne en løsning sammen.

– Vi opplever imidlertid at de har låst seg fast i noen spor som ikke har rot i virkeligheten, sier Ringdal om muligheten for å finne en slik løsning.

Innstillinger lørdag:

L2 Stabekk–Ski: 36 avganger.

R13 Drammen–Dal: 20 avganger.

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 8 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 21 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 4 avganger.

L4 Bergen–Arna: 2 avganger.

Innstillinger søndag:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 20 avganger.

L2 Stabekk–Ski: 44 avganger.

R14 Asker–Kongsvinger: 9 avganger.

R21 Stabekk–Moss: 27 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 31 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 10 avganger.

L4 Bergen–Arna: 18 avganger.

Innstillinger mandag:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 39 avganger blir innstilt

R13 Drammen–Dal: 13 avganger blir innstilt

R14 Asker–Kongsvinger: 12 avganger blir innstilt

R21 Stabekk–Moss: 2 avganger blir innstilt

RE10 Drammen–Lillehammer: 33 avganger blir innstilt

RE11 Skien–Eidsvoll: 2 avganger blir innstilt

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger blir innstilt

L4 Bergen–Arna: 6 avganger blir innstilt

R40 Bergen–Voss/Myrdal: 7 avganger blir innstilt

Ikke buss for tog

Vy opplyser at det ikke blir satt opp buss for tog når lokomotivførerne er i streik. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Mange av lokomotivførerne som er tatt ut i streik, er stasjonert på Hamar og Lillehammer. Andre er stasjonert ulike steder på Østlandet, mens én er stasjonert i Bergen.

Krever forutsigbarhet og likelønn

NLF har blant annet krevd større forutsigbarhet i arbeidstiden og likelønn etter sammenslåingen av Vy og Flytoget.

– Vi krever at lokomotivførere som gjør samme jobb, får samme lønn, men Vy kom oss ikke nok i møte. Dette er en dårlig lønnspolitikk. Det er en dårlig personalpolitikk, og det er dårlig jernbanepolitikk. Lokomotivførerne ønsker å kjøre tog. Men når arbeidstid og andre vilkår svekkes, må vi si fra, sier Ringdal i en pressemelding.

Motparten er krystallklar på at kravet var for høyt.

Også i 2016 streiket lokførerne. Den gang pågikk streiken i hele 32 dager. På det meste var 124 lokførere i streik og om lag 300 togavganger ble innstilt hver eneste dag.

Cuba ble fredag rammet av det sjuende omfattende strømbruddet på øya i år, mens USAs oljeblokade fortsetter å tære på landet.

– Det har vært en fullstendig utkobling av strømsystemet, skriver Cubas energidepartement på X.

Fredag kveld hadde bare 5 prosent av innbyggerne i hovedstaden Havanna tilgang til strøm.

Det landsomfattende strømbruddet, som er det tolvte siden 2024, skjedde etter en svikt i overføringslinjene, kombinert med ustabile værforhold, opplyser det statlige strømselskapet UNE.

Landets ni millioner innbyggere opplever stadig vekk strømbrudd som følge av at kraftverkene er i dårlig stand. Siden januar har situasjonen imidlertid blitt mye verre etter at USA i praksis innførte en energiblokade av Cuba for å legge press på kommuniststyret på øya, som ligger rundt 150 kilometer sør for Florida.

Alvorlig drivstoffmangel gjør det vanskelig å forsyne kraftverk og reserveløsninger, som vanligvis drives av importert diesel.

USA har inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland, sier Donald Trump. Danmark sier det ligger an til signering neste uke.

Den amerikanske presidenten sier fredag at det er en glede å kunngjøre avtalen, som ifølge ham gir amerikanerne «permanent kontroll over sikkerheten og alle andre behov» på Grønland.

Avtalen imøtekommer alle USAs bekymringer, sier presidenten. Han trekker fram at den hindrer landets motstandere i å etablere baser på den arktiske øya.

Etter at han kom tilbake til makten i 2025 har Trump gjentatte ganger gjort krav på Grønland og sagt at han mener USA må overta øya – og har antydet at det kunne skje med makt – for å ivareta sin egen sikkerhet. Både Grønland og Danmark har hele veien vært tydelig på at det ikke er aktuelt å gi fra seg Grønland.

Signering under FN-samling

Den danske statsministerens kontor sier i en pressemelding sent fredag at de tre partene forventer å signere en avtale i forbindelse med FNs hovedforsamling til uken. Deretter må den godkjennes parlamentarisk før den kan tre i kraft.

– Det er gledelig at vi er i ferd med å inngå en avtale som sikrer og styrker sikkerheten for Grønland, kongeriket Danmark, USA og den vestlige alliansen. Avtalen anerkjenner Grønlands interesser og vår plass i det internasjonale samarbeidet. Det er til gagn for oss alle, sier Grønlands regjeringsleder, Jens-Frederik Nielsen.

Fredriksen: – Styrker felles sikkerhet

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er glad for at det er utsikter til en god avtale for Grønland, Danmark og USA.

– En avtale som styrker vår felles sikkerhet i Arktis og det nordatlantiske området og dermed også er god for Nato og Europa. Og en avtale som samtidig anerkjenner Kongeriket Danmarks suverenitet og territoriale integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

Kongeriket Danmark er den formelle betegnelsen på det danske riksfellesskapet som inkluderer Danmark, Grønland og Færøyene.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

Den tyske bilgiganten nedjusterer sine utsikter for 2026 med over 100 milliarder kroner.

Resultatsmellen er knyttet til nedskriving av verdien av eierandelen i sportsbilprodusenten Porsche, avsetninger til nedbemanning og et svakt kinesisk marked.

Volkswagen (VW), som er i ferd med å gjennomføre bilindustriens største globale nedbemanningsprogram, sier de forventer en fortjenestemargin på bare 1 prosent for 2026 – ned fra et tidligere anslag på mellom 4 og 5,5 prosent.

Porsche sliter

Porsches salg har stupt i Kina, og selskapets elektriske modeller har ikke slått an – noe som har ført til kostbare strategiendringer. VW har nedskrevet verdien av Porsche med i underkant av 65 milliarder kroner, med henvisning til mer beskjedne forventninger til merkets fremtidige resultater.

Nedskrivingen av Porsche er VWs andre på ett år. I fjor september bokførte konsernet et tap på rundt 55 milliarder kroner etter at Porsche la om produktporteføljen, beveget seg bort fra elbiler og kuttet resultatmålene.

Fredag bokførte VW ytterligere 21,6 milliarder kroner i kostnader, knyttet til nedskrivninger av VW-eiendeler i Kina, salget av et anlegg i Nord-Tyskland og utvidelse av ordninger for tidligpensjonering, opplyser selskapet.

VW-aksjen falt 5,6 prosent ved børsslutt etter kunngjøringen, mens Porsches aksje falt 3,3 prosent. Volkswagens største aksjonær, Porsche SE, kuttet også sine utsikter, noe som sendte aksjen ned 4,9 prosent.

Kutter opptil 100.000 arbeidsplasser

VW inngikk tidligere denne måneden en avtale med fagforeningene om å kutte opptil 100.000 arbeidsplasser innen 2030 – en økning på 50.000 fra tidligere anslåtte kutt i konsernet.

Fagforeningene har organisert landsomfattende protester mandag utenfor bilprodusenter og deres underleverandører, med krav om mer handling for å hjelpe den kriserammede industrien.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ordre som krever utviklingen av en «nødknapp» for å skru av avanserte KI-modeller.

Bekymringer for sikkerheten rundt bruk av avanserte KI-modeller har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Diskusjonen har gått høyt om hvorvidt utviklingen går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak.

Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

– Jeg ga nettopp en ordre om å sette kraftig fart på implementeringen av uavhengig tilsyn med KI-selskaper og utviklingen av en nødknapp som kan stanse avanserte KI-programmer, skriver demokraten Newsom i en melding på X.

Han anklager samtidig president Donald Trump og Kongressen for å svikte på dette feltet.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er blitt informert om at kjøletårnet til en reaktorenhet ved Kursk kjernekraftverk ble truffet av en drone torsdag.

Reaktorenheten var i drift da dronen traff, opplyser IAEA. Driftsmodusen endret seg ikke og det oppsto ingen brann som følge av angrepet, legger byrået til.

Kursk kjernekraftverk ligger omtrent 100 kilometer fra grensen til Ukraina.