Enestående energikilde 1200 meter under bakken

Ned mot 1200 meter under bakken i Verran kommune i Trøndelag ligger en evigvarende energikilde

De nedlagte malmgruvene i Verran i Trøndelag kan bli en evigvarende energikilde hvis de blir brukt riktig.
De nedlagte malmgruvene i Verran i Trøndelag kan bli en evigvarende energikilde hvis de blir brukt riktig.

Ned mot 1200 meter under bakken i Verran kommune i Trøndelag ligger en evigvarende energikilde

  • energi

I over 20 år har den ligget ubrukt og godt gjemt. Sintef beskriver den som enestående i sitt slag i Norge.

– Det finnes ikke noe lignende andre steder her til lands, sier seniorforsker i Sintef Ocean, Jan Evjemo.

Han snakker om temperert gruvevann i store mengder. Vannet ligger lagret i det gamle malmgruvene i Malm i Verran. Utvinningen opphørte i 1997. Siden da har gruvene blitt fylt med vann. Fyllingen pågikk helt til 2018, og i dag er de fleste av gruvene fylt opp.

Beregninger fra Sintef viser at det kan ligge så mye som 5 millioner kubikkmeter vann her nede. Dette er vann som er termisk oppvarmet og har temperaturer opp mot 26 grader. Det gjør det svært godt egnet til alt fra bruk i fjernvarmeanlegg til oppdrett av maritime arter som krever høye temperaturer.

Les også

Kan bli en evigvarende energikilde

Evjemo sier at ved fornuftig bruk kan energikilden under bakken i Verran kommune ha tilnærmet ubegrenset levetid.

– Det finnes ikke noe tilsvarende som baserer seg på jordvarme andre steder i Norge. Andre steder brukes ofte industrivann (spillvann), men dette blir brukt for å kjøle ned prosesser i industrien. Det som de har i Malm, er ganske enestående, sier Jan Evjemo i Sintef Ocean.

Det er han som står bak den siste store rapporten om gruvevannet.

Sintef-rapporten ble ferdig i sommer og har kostet en halv million å utarbeide.

Gruva er en evigvarende energikilde

Jan Evjemo, seniorforsker i Sintef Ocean

Det kan vise seg å bli en lønnsom investering. Det er nemlig anslått at gruvene hele tiden blir tilført nytt vann. Slik blir dette en evigvarende energikilde om den brukes riktig.

– Gruva er en evigvarende energikilde fordi vannet kontinuerlig blir varmet opp av jordvarmen. Slik kan en ta ut energi i evig tid så lenge en ikke tar ut for mye, sier han.

Tropiske reker

– Vi sitter på en gullgruve her. Nå gjelder det å få tak i de rette aktørene, sier Jakob Br. Almlid.

Teknisk Ukeblad møter spesialrådgiveren på kontoret i Malm. Kommunen som i dag har rundt 2500 innbyggere, blir i januar 2020 slått sammen med nabokommunen Steinkjer. Allerede nå samarbeider de to kommunene tett om næringsutvikling.

Ifølge Almlid ble det utvunnet malm bare noen hundre meter fra kontoret hans fra 1906 til 1997. Siden gruvene ble stengt har imidlertid ingenting skjedd med tanke på å utnytte energikilden under bakken.

– Det er en stor energiressurs. Vannet kan brukes til fjernvarmeanlegg, men vi ser også for oss at vannet kan brukes i oppdrett av arter som er varmekjære, eksempelvis rød sjøpølse og tropiske reker. Røde sjøpølser har en kilopris på rundt 5000 kroner, sier Almlid.

Les også

550 liter i minuttet

Ifølge Almlid er det ingen store aktører innen oppdrett av sjøpølse og tropiske reker i Norge i dag.

– Noen flirer av dette, men når vi har fått Sintef til å dokumentere dette, så er det seriøsitet over det, sier han.

Den store gjennomstrømningen av vann i gruvene er nemlig ettertrykkelig dokumentert, og hvert minutt siger rundt 550 liter med ferskvann inn i gruvene.

Sintef har senket sensorer helt ned til det dypeste nivået i gruva. Dette punktet er 1167 meter dypt. Analyser av vannet har også vist at det er rent ferskvann. Ved bruk av relativ enkel teknologi kan en hente ut vann på ulike dybder, alt etter hva slags formål vannet skal brukes til. En kan eksempelvis hente ut vann med temperaturer på mellom 16 og 18 grader på dybder fra 200 meter til 630 meter.

Noen flirer over dette, men når vi har fått Sintef til å dokumentere dette, så er det seriøsitet over det

Jakob Br. Almlid, spesialrådgiver i Verran kommune.

Vannet kan imidlertid ikke brukes direkte. Det inneholder tungmetaller som bly, kobber og sink. Derfor må vannet varmeveksles. Ifølge Sintef er den årlige energiproduksjonen beregnet til å være 2,3 GWh, og det er mulig å gjenvinne opp mot 80 prosent av energien i gruvevannet,

– Det er en betydelig energimengde. Jeg tror vi sitter på en gullgruve. Det gjelder bare å finne ut hvordan vi kan utnytte denne energikilden på en best mulig måte, sier Almlid.

Det er også tilgang på store mengder sjøvann av god kvalitet like ved de tidligere malmgruvene. Tidligere i høst ble det bestemt at Salmar skal bygge verdens største settefiskanlegg i Malm. Om det bygges ut for uttak av gruvevann kan dette settefiskanlegget sannsynligvis dra god nytte av energien i gruvevannet.

Sintef-rapporten beskriver også hvilke maritime arter som det er mest aktuelt å starte produksjon av, f.eks. torsk eller reker.

– Vi har sagt til Verran kommune at de bør tenke nytt og se på hvilke muligheter som har dukket opp siden en startet produksjon av laks i Norge, sier Evjemo.

Kostbart

Han synes det høres spennende ut med oppdrett av tropiske reker, men vektlegger at det hele er et kostnadsspørsmål. Desto lenger ned under bakken en skal hente ut vann, desto mer koster det.

Når det gjelder oppdrett av sjøpølse finnes det mer tilgjengelig forskning enn hva som er tilfelle med tropiske reker.

– Sjøpølser er et ettertraktet helseprodukt som blant annet kineserne har brukt i flere tusen år, sier han.

Hva er den mest realistiske utnyttelsen av gruvevannet?

– Det er vanskelig å si, men hvis noen vil investere penger i rekeproduksjon så er dette et interessant alternativ. Men det er også mer kostnadskrevende enn sjøpølseproduksjon, sier han.

Les også

RAS-anlegg

Når det kommer til det å hente opp selve gruvevannet er dette kjent teknologi. Det samme gjelder bruk av varmevekslere. I tillegg må en ha en varmepumpe for å løfte temperaturene, samt et RAS-anlegg (Recirculating Aquaculture Systems) for å redusere vannforbruket.

Hvor langt fram i tid er det snakk om før produksjon av tropiske reker eller sjøpølse er en realitet?

– Det er vanskelig å si. I dag er det flere i Norge som tenker på produksjon av tropiske reker. Vi i Sintef har vært i dialog med noen gründere, men det er ingen produksjon i Norge så langt. I Europa er det flere landbaserte anlegg i innlandet med RAS-teknologi, blant annet et rett utenfor Brussel og i Bayern i Tyskland, sier han.

Tropiske reker trenger temperaturer opp mot 28 grader for å vokse optimalt. Gruvevannet i Malm er dermed godt egnet for dette. På det aller dypeste punktet i gruvene har en nemlig målt vanntemperaturen til 26 grader.

Les også

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå