Naturgass: dansk forsker advarer Norge

Forsker advarer Norge: – Kull er lagt for hat. Naturgass er neste

Dansk energiforsker advarer Norge om at kontroversene rundt naturgass er i gang i Europa.

Brian Vad Mathiesen er ingeniør og professor, og forsker på energisystemer ved Aalborgs Universitet. Han mener Norge må innse at gass er et fossilt brennstoff og at motstanden ute i Europa vil øke.
Brian Vad Mathiesen er ingeniør og professor, og forsker på energisystemer ved Aalborgs Universitet. Han mener Norge må innse at gass er et fossilt brennstoff og at motstanden ute i Europa vil øke. (Foto: Aalborgs Universitet)

Dansk energiforsker advarer Norge om at kontroversene rundt naturgass er i gang i Europa.

– Det kan godt oppstå en situasjon hvor noen blir disruptert. Kull er lagt for hat – det neste er naturgass. Det kan gå 4-5 år, kanskje fortere. Debatten har allerede begynt, sier ingeniør og professor Brian Vad Mathiesen.

Han forsker på energisystemer ved Aalborgs Universitet. I tillegg er han prosjektkoordinator for Heat Roadmap Europe som rådgir EU-kommisjonen og europeiske myndigheter i spørsmål om energiomstilling.

Mathiesen legger til at gassinfrastruktur har lang levetid som vil være i bruk i lang tid.

– Men jeg tror vi vil se en holdningsendring, som vi har sett på kull, mat og fly. Derfor vil det gradvis komme krav om endringer.

Les også

Sammenligner med kabeldebatten

Mathiesen sammenligner gassrørdebatten i Danmark med debatten vi ser om kraftkabler i Norge. Nå bygges gassrørledningen Baltic Pipe fra Norge til Polen, gjennom Danmark.

– Det har blitt en kjempedebatt! Skal Danmark betale 6 milliarder kroner for å bygge en gassrørledning, for at Norge skal tjene penger på at polakkene skal unngå russisk gass? Slike debatter kommer også i resten av Europa, tror Mathiesen.

– Naturgassnett vil stenge

Men det er også andre grunner til at gasseksportører som Norge bør lete etter en plan B, ifølge Mathiesen.

– Om 30 år skal vi være kvitt fossilt brensel i Europa. Det blir en virkelighet. Kullkraftverkene stenger i Europa nå, og det blir en overgang også for gass.

Les også

– Men i Norge blir vi fortalt at det er gassen som skal ta over for kull?

– Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det. I Europa har vi en bevegelse som heter «Beyond Coal». Det kommer også en «beyond natural gas», sier Mathiesen, som tror omveltningen vil komme nedenfra:

Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det.

Brian Vad Mathiesen, Aalborgs Universitet

– Byer og land arbeider med å få ned klimabelastningen fra bygg. De isolerer, bygger fjernvarme og installerer varmepumper. Naturgassnett vil stenge, ganske enkelt fordi det ikke finnes nok billig, grønn gass og fordi det er et folkelig press for å gjennomføre en grønn omstilling.

Mathiesen viser til at klima er en hovedsak i valgkampen når danskene nå skal velge representanter til både Folketinget og EU-parlamentet.

Ville ikke satset på eksport av hydrogen

Han stiller seg også skeptisk til den norske kongstanken om at CO2-fangst og -lagring skal gjøre gassen om til rent og salgbart hydrogen:

– Ok, så hva er delmålene? Hvor mye «grønn gass» skal man levere i 2030? Hva vil det koste? Og når skal dere begynne? Hvor skal vi ikke bruke gass i fremtiden? Hvis man ikke kan svare på dette, er man ikke på den fotballbanen som de andre spiller på, sier Mathiesen.

Og hvis Norge skulle greie å gjøre gass med CO2-lagring økonomisk realistisk, ville Mathiesen uansett ikke satset på eksport av hydrogen.

– Da burde man heller lage syntetisk drivstoff i Norge enn å tvangsfôre europeerne med gass. Jeg tenker særlig på drivstoff til tungtransport, skip og på sikt fly, for eksempel metanol eller ammoniakk, sier Mathiesen.

Man burde heller lage syntetisk drivstoff i Norge enn å tvangsfôre europeerne med gass.

Brian Vad Mathiesen

Gassmengden vil gå ned

Han legger til at det vil være en overgangsperiode der EU vil bruke mindre russisk gass, mens importen fra Norge opprettholdes.

– Men man må være ansvarlig og si at Europa skal bruke mindre gass på sikt. Det er bare 30 år til utslippene skal være så godt som borte.

– Tror du at EU-landene kommer til å erstatte sine kullkraftverk med gasskraftverk?

– Jeg kan ikke se at kullkraft stenges ned på grunn av norsk gass. Det skjer fordi vindkraft er mye billigere. Men gass går bedre sammen med vindkraft enn kull gjør, så gasskraftverkene blir stående, men gassmengden blir liten. Billig vind gjør at driftstiden og gassbehovet blir mindre, spår Mathiesen.

– Ville du vært bekymret om du var finansminister i en gassøkonomi som Norge?

– Jeg tror ting kan endre seg drastisk innen kort tid, så jeg ville sett på scenarier for hvordan man kan lage en mer robust framtid for norsk økonomi. Men Norge har stort potensial for å leve av andre ting enn å eksportere gass og strøm til Europa, og kan fortsatt tjene godt på sin energi, sier Mathiesen.

Les også

– Vind og kabler vil redusere gassbehovet

– Jeg synes det han sier er interessant. Fossil gass er det neste som står for tur når kull er borte fra kraftsektoren, sier Torjus Bolkesjø, professor i fornybar energi ved NMBU.

Torjus Folsland Bolkesjø, professor i fornybar energi ved NMBU. Foto: Håkon Sparre/NMBU

– CCS-teknologien er svært umoden og det er usikkert om gass med CCS blir konkurransedyktig mot fossilfrie alternativer, sier Bolkesjø. 

– Har gass en plass i Europas fremtidige energisystem?

– Det avhenger av hvor ambisiøs klimapolitikken blir. Når vi lar våre fremtidsmodeller tillate mer vindkraft og kabler i Europa, fortrenges gassen, sier Bolkesjø.

Han tror likevel at gasskraft bli viktig i Europa i 20 år til.

– Men mer vindkraft i systemet gjør at det blir færre driftstimer for gasskraften, og da svekkes lønnsomheten. 

Les også

Har ikke tro på CCS i kraftsektoren

Christian Skar er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Han har forsket på utviklingen av europeisk kraftsektor, og latt datamodeller finne de optimale økonomiske løsningene.

Ut fra det tror Skar at gass vil ha en rolle i Europa de nærmeste tiårene. 

Christian Skar, førsteamanuensis ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Foto: Ellen Synnøve Viseth

– Når vi tillater en viss mengde utslipp, velger våre modeller å balansere etterspørselen med noe gasskraft, og heller la være å bygge ut ekstra kapasitet med vind og sol, sier Skar.

Han presiserer at EUs mål er et fullt ut avkarbonisert energisystem i 2050.

– Da er det ikke plass til gass, i alle fall ikke urenset.

– Tror du at gass med CO2-fangst og –lagring (CCS) vil få en rolle i dette energisystemet?

– Jeg tror det blir vanskelig å få gjennom CCS i kraftsektoren, rett og slett fordi det finnes så mange andre gode muligheter. Men jeg synes tanken om gassreformasjon til hydrogen med CCS er spennende. Det gjenstår mye forskning før man har en verdikjede og et marked, men om man greier å få betalt for produktet, har det en rekke bruksområder, sier Skar. 

Les også

Kommentarer (43)

Kommentarer (43)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå