Et av de norske NH90-helikoptrene under testing ved fabrikken i Italia. Nå er det første fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon snart på plass i Norge.
Et av de norske NH90-helikoptrene under testing ved fabrikken i Italia. Nå er det første fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon snart på plass i Norge. (Bilde: Agusta Westland)

NH90 KYSTVAKT- OG FREGATTHELIKOPTER

Ti år etter at alle skulle vært levert kommer endelig det første ferdige NH90-helikopteret

Fregattvåpenets nye helikopter lander i Norge i helga.

Det er snart tolv år siden den første fregatten i Fridtjof Nansen-klassen ble levert. Det er først med NH90 på plass at de fem fregattene oppnår full operativ kapasitet, med evne til anti-ubåtkrigføring (ASW).

Nå ser det ut som at ventetida nærmer seg slutten. Det første fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon er ferdig og på vei til Norge. Klokka 13 onsdag forlot NH90-helikopteret Tessera-fabrikken ved Venezia.

– Det er væravhengig, men vi håper at det skal ankomme Rygge lørdag, med backup søndag. Helikopteret landet i Dijon torsdag ettermiddag, opplyser brigader Diederik Willem Kolff, sjef for Forsvarsmateriells avdeling for luftkapasiteter (FMA) på Kjeller.

Det er over 16 år siden helikoptrene ble bestilt. I stedet for å få alle 14 helikoptrene i perioden 2005-2008, ble det altså seks midlertidige helikoptre i perioden 2011-2016 og deretter ferdige helikoptre først fra 2018. Vi har plassert en noe mer detaljert tidslinje nederst i artikkelen.

– Det gjenstår fortsatt mange utfordringer, men jeg mener nå at vi begynner å se lyset i tunnelen, sier Kolff.

Fortsatt noen mangler

Det har gått seks år siden Norge mottok det første NH90-helikopteret og to år siden det sjette og siste av helikoptrene med midlertidig versjon ble levert. Dette er maskiner som skal tilbake til fabrikken for å oppgraderes.

I kontraktsammenheng skilles det mellom IOC og FOC, altså initiell og full operativ kapasitet, mens det ellers brukes betegnelsen «Step-A» om de første helikoptrene og «Step-B» om helikoptrene som har den endelige konfigurasjonen.

Et sjeldent syn som nå skal bli rutine: NH90 i samspill med en fregatt. Dette er fra øvelsen Joint Viking i 2017 der det ble gjennomført lowpass med NH90 og KNM Helge Ingstad. Bilde: Nora Skjerdingstad

Kolff forteller at helikopteret som nå kommer er Norges første NH90 Step-B, og den er levert i fregattversjon. Men det gjenstår fortsatt arbeid som vil kreve omtrent hele dette året før det kan deployeres med alle operative systemer installert på en fregatt. 

Det handler om sikkerhetsgodkjenning av sonarsystemet, godkjenning av oppheng for torpedoer (EMRU) og godkjenning av utstyret for elektronisk krigføring (EK). 

Mottakskontrollen startet i midten av november, og helikopteret ble formelt overtatt av FMA 22. desember. Også her fant FMA en del mangler og kvalitetsutfordringer. Blant annet på kryptoradio og drivstoffsystemene. Dette er løst, men det forlenget mottaket fra fire til sju uker.

Første helikopterlanding med NH90 på Haakonsvern orlogsstasjons nye helikopterbase, i september 2016. Bilde: Lars Røraas / Forsvaret

Ombygging tar nesten to år 

– Samtidig må jeg innrømme at FMA og Luftforsvaret også har utfordringer med at vi nå mottar AW101 samtidig. Dette er ressursmessig krevende, sier Kolff.

Planen er å fly hjem to AW101 redningshelikoptre fra fabrikken i Yeovil denne måneden, etter at de første er satt ut av spill etter at det veltet på Sola ei uke etter levering i november.

Det skal leveres åtte NH90 Step B-maskiner, og planen er å motta en hvert kvartal framover. Kontraktsdato for det åttende og siste er i slutten av september 2019. I tillegg skal dagens seks Step A-maskiner sendes tilbake til fabrikken for oppgradering. Det første helikopteret sendes sørover til sommeren, og planen er å sende en til retrofit hvert halvår.

Ombyggingen er av produsenten NHI beregnet å ta hele 22 måneder. 

– Dette er basert på erfaringer fra andre land der de har gjort en tilsvarende jobb. Den andre ombyggingen skal ta 20 måneder og vi har utfordret industrien på å redusere denne tiden ytterligere, sier Kolff.

NH90

  • Produsent: NHIndustries, et konsortium eid av Airbus Helicopters (62,5 prosent), Leonardo Helicopters (32 prosent) og Fokker Aerostructures (5,5 prosent)
  • Første flyging: 18.12.1995
  • Rekkevidde: 486 nautiske mil med 2 500 kg nyttelast
  • Motorer: 2x RTM322-01/9, 1,662 kW
  • Maks cruisehastighet: 162 knop
  • Maks bruttovekt: 10,6 tonn
  • Leveranser: 306 NH90 til 13 land; Tyskland, Frankrike, Belgia, Italia, Nederland, Sverige, Finland, Norge, Hellas, Oman, Australia, New Zealand og Spania (per januar 2018)
  • Akkumulerte flytimer: 110 000

Bestilt i 2001

NH90-kjøpet ble under «fregatt-høringen» i februar i fjor omtalt som en tragedie og en skandale. Her følger en relativ kjapp oversikt over de drøyt 16 årene Norge har vært involvert i prosjektet og som godt kan underbygge slike beskrivelser:

Det var i september 2001 at Norge bestilte 14 NH90 kystvakt- og fregatthelikoptre, med opsjon på 10 redningshelikoptre, med en budsjettramme på drøyt seks milliarder kroner. Dette var knapt seks år etter at helikoptertypen fløy for første gang. 

Det første helikopteret skulle etter kontrakten blitt levert høsten 2005. I februar 2007 ble opsjonen på NH90-redningshelikoptre forkastet.

Den første NH90-testingen her til lands startet høsten 2009 om bord på KV «Nordkapp». Dette var med en italiensk industrimaskin. Omtrent samtidig startet Norge reforhandling av kontrakten med NH Industries. Den norske prosjektledelsen forventet da at leveransene skulle starte andre halvår 2010. Samme høst registrerte sjefen for fregattvåpenet at ASW-teknologien lot vente på seg og hyret inn sivile helikoptre til trening på helikopteroperasjoner.

Vurderte Seahawk

I desember 2010 startet den norske testorganisasjonen NH90-testing på Forsvarets helikopterbase på Bardufoss, også dette med en industrimaskin, eid av NH Industries. Planen da var at alle seks kystvakthelikoptrene skulle være levert i løpet av 2011 og at hele NH90-leveransen med oppgraderinger skulle være ferdig i 2016.

Et AS365 Dauphin fra Lufttransport på dekket på fregatten KNM Thor Heyerdahl i 2017. I mangel på NH90 må det brukes sivile maskiner til å trene helikopteroperasjoner. Bilde: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret

I februar 2011 hadde daværende Flo startet mottakskontroll på det første helikopteret. Planen var å overta dette samt ytterligere tre helikoptre dette året, men det ble funnet mange feil på maskinen. Parallelt med dette gjennomførte Sverige en hurtiganskaffelse av 15 Sikorsky UH-60 Black Hawk-helikoptre til medevac som følge av forsinkelsene med NH90 (HKP 14). Samtlige helikoptre ble levert på 16 måneder, uten at det er helt rettferdig å sammenligne direkte.

Norsk variant

  • Alle de 14 helikoptrene Norge har bestilt, tilhører fregattversjonen (NFH) med norsk tilpasning. Men Norge skiller samtidig mellom kystvaktkonfigurasjon (8 stk.) og fregattkonfigurasjon (6 stk.), der de sistnevnte blir utrustet med sensorer og våpen til bruk i antiubåtkrigføring (ASW).
  • Alle 14 NH90 vil ha identisk grunnkonfigurasjon. For best mulig å kunne tilpasse helikoptrene ulike roller og oppdrag, som søk og redning (SAR), kystvakt, anti-ubåtkrigføring, overflateovervåking med mer, kan helikoptrene i løpet av fire timer av- eller påmonteres ulike sensor- og våpenpakker.
  • Det utvikles i alt 22 forskjellige varianter av NH90. I konfigurasjonen vil de norske maskinene ligne mest på sjøvariantene til Nederland, Frankrike og Italia.
  • De norske NH90 vil ha enkelte løsninger som avviker fra «standarden» for den maritime NH90 versjonen: Digital kartløsning, eksterne redningsflåter, forbedret ESM-system, ekstra interne drivstofftanker, mission recorder, hjelmmontert sikte og display (HMSD) med mer.

I november, etter flere måneders kvalitetssikring, kunne Norge endelig ta leveranse av første maskin, altså i overkant av ti år etter at det ble bestilt. 

Sommeren 2012 truet regjeringen med å kansellere kontrakten dersom ikke alle helikoptrene var levert i løpet av 2014. Luftforsvaret fikk i oppdrag å finne en mulig erstatter. Departementet spurte blant annet Sikorsky om pris på MH-60R Seahawk - for øvrig samme helikoptertype som Danmark bestilte ni eksemplarer av på samme tid.

Vraket av Nawsarh

I november 2012 ble det andre NH90-helikopteret levert etter at Norge i samarbeid med Nato hadde presset på for å bedre kvalitetssikringen på fabrikken. Da ble det sagt at alle seks IOC-maskiner skulle være levert i løpet av 2013.

I mai 2013 mottok Norge sitt tredje NH90-helikopter. Det ble samtidig rapportert om at en stor snuoperasjon på NHI-fabrikken skulle ha gitt effekt, og at de siste tre IOC-helikoptrene skulle leveres i løpet av 2014. 

I juli 2013 ble NH90 vraket fra konkurransen om å erstatte Sea King som redningshelikopter i 330-skvadronen. Samtidig ble Sikorsky S-92A vraket. Finalistene var EC225 Super Puma og AW101 - sistnevnte vant som kjent.

Det gikk et år før NH90 nummer fire ble levert - i mai 2014. Dette ble akseptert av Forsvarsmateriell etter hele åtte måneders mottakskontroll.

En måned senere gikk alarmen i Nederland. De nektet å ta imot flere NH90-helikoptre som følge av at det var avdekket uvanlig mye korrosjon på deres og Frankrikes NH90 NFH (fregattversjon tilsvarende de norske).

I desember 2014 er det fortsatt kun fire NH90-helikoptre i Norge, samtidig som at Kystvaktens siste to Westland Lynx-helikoptre pensjoneres med flest flytimer av alle produserte Lynx/Super Lynx. Disse måtte gjennom en levetidsforlengelse som følge av NH90-forsinkelsene.

Det siste av de midlertidige

Det første norske NH90-helikopteret med sonar. Bilde: Jenny Gudmundsen / Forsvaret

4. februar 2016 mottok Norge det sjette NH90-helikopteret - for øvrig det første som var utrustet med sonar.

I april 2017 inngikk Forsvarsmateriell en kontrakt med finske Patria om vedlikehold av NH90-helikoptrene på Bardufoss. 

Utover i 2017 var det ikke bare forsinkelsene som var tema. Også ytelsene ble kraftig kritisert da det ble rapportert at NH90 kun kunne parkere om bord på kystvaktskipene når de gikk innaskjærs. 

Da fikk Teknisk Ukeblad informasjon fra prosjektledelsen om at dette noe forenklet sagt handlet om sertifisering, eller rettere sagt manglende sertifisering. Det er først når helikopteret er sertifisert etter den militære standarden at brukerne kan forholde seg til hva det tåler, yter og hva slags begrensninger som må settes. Det skal fastsettes hvilke rammer, typisk værforhold, man kan operere innenfor gjennom såkalte «Ship Helicopter Operating Limits» (SHOL).

Et norsk NH90 ombord på kystvaktfartøyet KV Senja i februar 2016. Bilde: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Det var med andre ord ikke er grunnlag for å si at NH90 har noen iboende egenskaper som gjør det mindre egnet til hangarparkering til sjøs enn andre helikoptre som kystvaktforgjengeren Westland Lynx, etterkommeren AW159 Wildcat eller konkurrenten Sikorsky SH-60 Seahawk.

Etter tidsskjemaet det ble jobbet med siden 2014, skulle dette bli løst i januar for et år siden med leveransene av de første ferdig sertfiserte NH90-helikoptrene med full operativ kapasitet (FOC). Selve FOC-designen ble ferdigstilt tidlig i 2017. Nå er altså det første det første helikopteret med den endelige sertifiseringen på plass.

Kommentarer (23)

Kommentarer (23)