Slepetanken ble påbegynt på slutten av 1930-tallet og offisielt åpnet 1. september 1939. Den er 260 meter lang og 10,5 meter bred og har vært viktig for å bygge opp norsk hydrodynamikkompetanse. (Bilde: Sintef)

OCEAN SPACE CENTRE

Rapport: Vil pusse opp dette laboratoriet fra 1939 for å sikre Norges maritime framtid

Den maritime næringen frykter billigløsning.

TRONDHEIM: Siden 2005 har både flere næringer, politikere og rapporter vært enige om at Norge bør oppgradere og bygge et nytt og framtidsrettet havromslaboratorium, et Ocean Space Centre. 

Nå, 12 år senere, er frykten stor for at regjeringen vil gå for en billigløsning og heller pusse opp det gamle havlaboratoriet fra 1939. 

En bunke rapporter utarbeidet siden 2005 konkluderer med at anleggene til Sintef Ocean (tidligere Marintek) og NTNU i Trondheim trenger oppgradering, modernisering og utbygging med ny funksjonalitet.

Det ble i en uavhengig rapport, en såkalt KS1 - kvalitetssikring - i 2012, fra Metier og Møreforskning konkludert med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Men det endte ikke der. Spørsmålet om et nytt Ocean Space Centre ble sendt ut på en ny konseptutvalgsutredning (KVU). Den kom 19. januar i år.

Lønnsomt og lurt

Der slår DNV GL og Menon fast at et  Ocean Space Centre bør bygges med nye laboratorier, deriblant et sjøgangsbasseng og et dypvannsbasseng. Det vil møte nye behov for å teste ut teknologi for alt som knyttes til havet, både skip, akvakultur og oppdrett, olje- og gass og fornybar energi samt mineralutvinning. 

Ocean Space Centre

Samarbeid mellom NTNU og Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) om nytt havromslaboratorium.

Mål for senteret:

  • Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi.
  • Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet
  • Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter.
  • Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

DNV GL og Menon argumenterer for at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere 6,3 milliarder kroner, ikke minst når man tar med ringvirkningene i form av nye produkter samt utdanning av ingeniører og kompetanseoppbygging. Det ble i KVU-en inkludert og gitt en plussverdi.

Regjeringen sendte denne nye rapporten videre til Oslo Economics og Atkins for kvalitetssikring, såkalt KS1-rapport.

Ulønnsomt og unødvendig

Til stor overraskelse for de fleste, valgte Oslo Economics og Atkins i sin rapport å se bort fra ringvirkninger og kompetanseoppbygging som en del av plussregnskapet.

I KS1-rapporten ble også anslagene for verdiskaping knyttet til havbaserte næringer i hele verden kuttet.

KS1-rapportørene hevet seg også over den maritime ekspertisen og mente framtiden ser mørkere ut. Blant annet skriver Oslo Economics og Atkins at olje- og gassektoren er på vei ned og neppe vil kjøpe tjenester fra et havromslaboratorium.

Det er ikke oljeindustrien selv enig i. De framfører at forskning og utvikling for å få ned kostnader og utvikle nye konsepter, er nettopp avhengig av nye fasiliteter.

Hywind og subsea

Statoil er ikke tvil om at senteret på Tyholt har vært avgjørende for både billigere og bedre subsealøsninger for blant annet Ormen Lange og Aasta Hansteen, samt utviklingen av teknologien bak den flytende vindturbinen Hywind.

– Vi bruker laboratoriene til uttesting av av nye idéer, kvalifisering av ny teknologi og dokumentasjon av oppførselen til eksisterende installasjoner. Slik testing er avgjørende når vi evaluerer og beslutter hvordan nye løsninger implementeres, sier Elisabeth B. Kvalheim, forsknings- og teknologidirektør i Statoil.

Hun argumenter for å bygge et moderne senter.

– Ocean Space Centre er viktig for utviklingen av Norge som maritim-, olje/gass- og fornybar-nasjon. For å lykkes må vi ha laboratorier som møter morgendagens utfordringer i en internasjonal konkurranse. Laboratoriene må være i stand til å gjenskape fysiske belastninger, det vil si ekstrembølger, vind og strøm, i nødvendig skala for å redusere modellusikkerhet, sier Kvalheim.

Statoil frykter også at kompetansen vil forvitre. Uten nye laboratorier vil rekrutteringen av de skarpeste hodene, studenter, doktorander og lærekrefter bli lidende.

Havbassenget brukes av NTNU til utdanning og forskning.Datasimuleringer kan aldri erstatte modellforsøk, hevder NTNU.
Havbassenget brukes av NTNU til utdanning og forskning.Datasimuleringer kan aldri erstatte modellforsøk, hevder NTNU. Foto: Sintef

– Kompetanse på å kombinere analyser og testing av modeller er en forutsetning for å kvalifisere fremtidens løsninger, sier Kvalheim.

Hybrid-lab?

Oslo Economics og Atkins mener at såkalt hybridtesting er et fullgodt alternativ. Det vil si at simuleringer med nye dataverktøy sammen med fullskalatester i havet, kan gjøre jobben.

De ser da bort fra at moderne simuleringsverktøy og modeller gjerne er basert på fakta og funn fra modeller i basseng. Å skulle bygge prototyper og teste ut i full skala, med mulighet for totalvrak, anses av for eksempel Statoil, som et dyrt og utilstrekkelig forslag.   

Voksende næring

I Trondheim sitter administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean og undrer seg over at økonomene som skrev KS1-rapporten ser ut til å vite mer om maritim bransje og dens framtidige behov enn bransjen selv.

– Ifølge OECD vil verdiskaping fra havrommet tredobles innen 2030. Norge har et vekstpotensial på seks innen biomarin. Norge har en ledende teknologirolle i de aktuelle områdene. Skal vi utnytte den, må vi fornye oss og laboratoriene, sier Johansen.

En merd for et oppdrettsanlegg testes i den 77 år gamle sleptanken. Laboratorier og basseng er viktig for å forske på framtidige teknologier.
En merd for et oppdrettsanlegg testes i den 77 år gamle sleptanken. Laboratorier og basseng er viktig for å forske på framtidige teknologier.

Norge kan seksdoble verdiskapingen fra dagens 90 milliarder kroner fram mot 2050, ifølge rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050", utarbeidet av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og  Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Ifølge rapporten har Norge et potensial på årlig marin verdiskaping på 550 milliarder kroner i 2050. Det understrekes at næringer med komparative fortrinn må satses på i en da større grad.

Oslo Economics: Ikke glemt ringvirkninger

Oppdragsleder for KS1-rapporten i Oslo Economics, Rolf Sverre Asp, sier at de har tatt hensyn til både merverdi for kunder samt ringvirkninger i form av såkalte kunnskapseksternaliteter, det vil si kompetanseoppbygging, i sin vurdering.

– Vi har tatt med også de ikke-prissatte effekter i vår totalvurdering. Likevel ser vi ikke at en full utbygging med nytt sjøgangs- og dypvannsbasseng er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Asp til TU.

Han påpeker at de i KS1-rapporten går inn for å investere 3,8 milliarder kroner i oppgradering av dagens fasiliteter.

Markedet går ned

Asp sier at de beregner markedsutsiktene mer nøkternt enn KVU-en, blant annet basert på regjeringens perspektivmelding og lavere etterspørsel fra blant annet olje- og gassektoren.

– Hovedforskjellen på KVU-en og KS1 er at vi legger en lavere forventning til markedsutviklingen til grunn, sier Asp.

Under et informasjonsmøte om Ocean Space Centre i Trondheim i august, ble forfatterne av KS1-rapporten kritisert for ikke å ha satt seg godt nok inn i hvordan det maritekniske forskningssenteret fungerer.

Asp sier at deres oppgave er å gjøre de økonomiske vurderinger og beregninger ut fra kjente modeller, men at de også har intervjuet folk fra både Sintef, NTNU, kunder og utenlandske sentre.

– Vi kan sammenstille kost-nytte-bildet av en investering uten å kjenne hverdagene til forskerne, sier Asp.

Fra skrog til skaft

Da det store havromsbassenget på Tyholt sto ferdig i 1980, var det opprinnelig rettet inn mot skipstekniske oppdrag. Fasiten er at bassenget i langt større grad har vært benyttet til å gjøre tester og forsøk med offshorekonstruksjoner, oppdrettsanlegg og vindkraft – blant mye annet.

Bakgrunn: Ocean Space Centre

Norsk industri er ledende innenfor flere av næringene som høster fra eller benytter seg av ressurser fra havrommet. Havrommet er definert som havets overflate, havdypene, samt de geologiske formasjonene på bunnen. De tre viktigste havromsnæringene er petroleum, maritim og sjømat. I 2014 var verdiskapingen på 760 milliarder kroner og sysselsatte 256.000 mennesker.

Laboratoriene til Sintef Ocean og NTNU har spilt en vesentlig rolle i utvikling av norsk skipsteknologi, olje- og gassindustri, havbruk, oppdrett og offshore vind. Slepetanken ble åpnet i 1940. Havbassenget i 1980. I tillegg har Sintef og NTNU laboratorier for energi- og maskinteknikk, hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk.

Laboratoriene er i ferd med å bli nedslitt og utdaterte. Sintef/NTNU og næringene knyttet til maritime og marine næringer har i flere år jobbet med planer om et nytt havbasert forskningssenter, et Ocean Space Center. Det er laget mange rapporter og utredninger siden 2005.

Alle analysene har hittil vist at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, også i en KS1-rapport i 2012. Likevel ble prosjektet sendt på en ny KVU-runde. DNV GL og Menon utførte KVU-en, som ble levert 19, januar 2017. Den konkluderte med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere 6,3 milliarder kroner nye laboratorier og fasiliteter.

Finansdepartementet ga Oslo Economics og Atkins oppdraget med å kvalitetssikre prosjektet på nytt, KS1. De konkluderer 22. mai i år med at oppussing av eksisterende anlegg for 3,8 milliarder kroner er bedre samfunnsøkonomi.

– Bruksområdet har vist seg å bli helt annerledes. Ingen kunne spå at offshoreprodukter skulle testes ut og utvikles her. Det har igjen ledet til utvikling av vindkraft, sier Johansen.

Han viser til forskningssenteret Nowitech - Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology - som startet i 2009. Det skulle bidra til industriell verdiskaping og reduserte kostnader for offshore vindkraft, både bunnfaste og flytende.

– Her er det brukt 320 millioner kroner over åtte år. Det har i sin tur gitt en spin-off-effekt på 40 innovasjoner til en nåverdi på 5 milliarder kroner. Det hadde ikke vært mulig uten havbassenget, sier Johansen.

Beviset

Sintef Ocean mener KS1-rapporten legger for lite vekt på ringvirkningene, deriblant hvordan forskningssenteret Nowitech med tilskudd på 320 millioner kroner på åtte år har stått for 40 innovasjoner til en nåverdi av 5 milliarder kroner.

– Vi har sett på slike ekstra ringvirkninger av en ny investering. Eksempelet viser at det ikke nødvendigvis må bygges nye laboratorier for å oppnå positive ringvirkninger, sier Asp til TU.

Dagens laboratorier, som blant annet omfatter en sleptank fra 1939/1940, havbassenget fra 1980 og andre laboratorier fra 80-tallet, er i ferd med å bryte sammen av elde. I KS1-rapporten mener de at det heller bør brukes penger på å pusse opp og rehabilitere det eksisterende.

Det tror ikke verken Sintef Ocean-sjef Vegar Johansen eller industrien selv er noen god idé. Det er å kaste penger ut av vinduet.

– Skal vi bare «male» over utstyr og fasiliteter fra 1939 og framover, går vi rett og slett bedriftsøkonomisk konkurs. Det kan neppe være samfunnsøkonomisk lurt i lengden?

Tysk tro på Trondheim

På et møte i Maritimt Forum i Midt-Norge i august, var det unison oppslutning om at Norge trenger et nytt Ocean Space Centre. Hele den maritime industrien stiller seg bak.

Den tyske storkonsernet Siemens har konsentrert sine maritime aktiviteter til Norge og Trondheim.

Salgsdirektør Odd Moen er soleklar i kravet om at laboratoriet må fornyes.

– Siemens har investert 600 millioner kroner på å bygge oss opp her. Hadde vi ikke hatt dette clusteret, ville vi ikke vært her i dag. Teknologiskifter kan man ikke spå, men man må ligge i front for å få det med seg.  Det tar lang tid å bygge opp, men forvitring går fort. Vi trenger et Ocean Space Centre, sier Moen.

Selv om man renoverer, vil nye utforinger i form av aktiviteter på dypere vann og mer kompliserte forhold ikke kunne utforskes.

Professor Sverre Steen ved Marinteknisk institutt på NTNU er opprørt.

– KS1-rapporten er hårreisende lesning. Den tar ikke utdanningsaspekter med seg. Hvert år har vi 120 masterstudenter og 15-20 Phd-kandidater. Skal vi fortsatt tilby god utdanning, må Norge ha et moderne og framtidsrettet Ocean Space Centre.

I dag trekkes mange av verdens skarpeste hoder til Trondheim og det maritime forsknings- og utdanningsmiljøet. Men konkurransen er i ferd med å bli beinhard. Kina og Sør-Korea vil også være med i den maritime førstedivisjonen.

Kystverket testet modell av skip gjennom Stad i havbassenget til Marintek (nå Sintef Ocean) i juli 2016. Teststrekningen i bassenget tilsvarer 825 meter, det vil si om lag halvparten av fullskalatunnelen.
Kystverket testet modell av skip gjennom Stad i havbassenget til Marintek (nå Sintef Ocean) i juli 2016. Teststrekningen i bassenget tilsvarer 825 meter, det vil si om lag halvparten av fullskalatunnelen. Foto: Tore Stensvold

Singapore har allerede tatt grep. Det tok dem syv år. Egil Rensvik, tidligere ansatt ved Marintek, forteller at Singapore i  2009 sendte en delegasjon til Trondheim for å studere hvordan Norge har oppnådde internasjonal lederposisjon via Marintek (nå Sintef Ocean) og NTNU.

Nå har Singapore bygget verdens mest moderne basseng og allerede fylt det med vann. De har også satt seg som mål at laboratoriet skal sørge for at Singapore utvikler teknologien og kunnskap for mineralleting på 4.000 meters dyp. 

Hodejakt

Nå er de på jakt etter de beste hodene, både studenter, doktorander og professorer. Singapore har ambisjon om å overta Norges posisjon. 

Sintef Ocean-sjef Vegar Johansen og Tord Lien, regiondirektør i NHO, er bekymret over at beslutningen om Ocean Space Centre skyves enda mer ut i tid.
Sintef Ocean-sjef Vegar Johansen og Tord Lien, regiondirektør i NHO, er bekymret over at beslutningen om Ocean Space Centre skyves enda mer ut i tid. Foto: Tore Stensvold

Regionsdirektør i NHO og tidligere olje- og energiminister, Tord Lien, er soleklar:

– Vi kan ikke utdanne framtidas teknologer med gårsdagens fasiliteter.

Fylkesordfører og AP-politiker Tore O. Sandvik frykter framtida.

COSL gjennomførte modelltester hos Marintek (Sintef Ocean) for å finne årsak til dødsulykken i romjula 2015 og tiltak for å hindre nye.
COSL gjennomførte modelltester hos Marintek (Sintef Ocean) for å finne årsak til dødsulykken i romjula 2015 og tiltak for å hindre nye. Foto: COSL

– Vi kan ikke simulere oss til kunnskap eller bygge nye subseainstallasjoner uten testbasseng og moderne laboratorier. Da må vi sende studenter og firmaer til Singapore. Vi vil ikke se en maritim student igjen i Norge. Hva blir det igjen av maritim verdiskaping i Norge, sier Sandvik.

Rensvik advarer om konsekvensene av satsingen til Singapore og etter hvert Sør-Korea og Kina.

– Hva skjer når forskningssenteret i Singapore trekker til seg de beste lærekreftene? Da får de også de beste studentene og doktorgradskandidatene, sier Rensvik.

Et slikt senter vil også tiltrekke seg de mest krevende kundene. De er, foreløpig, svært ofte norske.

Bassenger og garasjer

Administrerende direktør Sturla Henriksen i Rederiforbundet sammenlikner et framtidsrettet laboratorium med noe så samfunnsnyttig som en garasje.

– Skal vi lykkes med å skape et kunnskapssenter for havromsteknologi i verdensklasse, må vi være villig til å satse og til å bevilge mer enn det det koster å bygge to stortingsgarasjer, sier Henriksen.

Han mener at det er på tide å handle.

Ocean Space Centre i offentlige dokumenter fra 2005-2017


2005:

  • "Vilje til forskning" St.t.melding 20

2006:

Visjonsprosjekt: World Ocean Space  Centre

2007:

  • Stø kurs - Regjeringens strategi for maritime næringer

2008:

  • NHD bevilge 8 mill. kr. øremerket forprosjekt St.t.melding 7 NHD: Et nyskapende og bærekraftig Norge
  • Fase 1: World Space Centre - den tredje bølge

2009:

  • Stø kurs - 2 år etter
  • St.t.melding 30 KD: Klima og forskning

2010:

  • Fase 2: Ocean Spce Centre 
  • Forstudie overleveres NHD

2011:

  • St.t.melding 28 OED: En næring for framtida Næringsutvikling og grønn vekst
  • KVU over levert til NHD 

2012:

  • KS1 overlevert  NHD

2013:

  • St.t.melding 39 NHD: mangfold av vinnere - Næringspolitikken mot 2020
  • St.t.melding 18 KD: Lange linjer - kunnskap gir muligheter

2015:

  • Maritime muligheter - Regjeringens maritime strategi

2017:

  • KVU (tilpasset) overlevert 19. januar
  • KS1 overlevert 22. mai

– Regjeringen har i sin havstrategi varslet en storstilt satsning på havet. Et Ocean Space Centre må være kjernen i en slik satsning og vil bidra til at vi styrker et allerede sterkt faglig miljø og sikre at vi utvikler og opprettholder vår posisjon som en ledende maritim skipsfartsnasjon også innen forskning, utvikling, innovasjon og ikke minst utdanning, påpeker han.

Støv og skuffelser 

Finansminister Siv Jensen har det formelle ansvaret for kvalitetssikring av store offentlige investeringer. Etter KVU-er, er det tid for KS1-rapporter. I så å si alle tilfeller, vil en investering stoppe opp dersom KS1 vender tommelen ned.

TU spør Siv Jensen om det likevel er mulig for regjeringen å gå videre med prosjektet.

– Det spørsmålet må du ta med næringsministeren, sier Jensen og vil ikke svare på generelt grunnlag heller.

Nå ligger KS1-rapporten i Nærings- og handelsdepartementet. Om den ligger i en skuff eller på en pult, er ikke så lett å få svar på fra departementet.

Viktig for regjeringen

For dem som ønsker fullt og raskt trykk på utbygging, kan ikke statssekretær Dilek Ayhan love noe.

– Det er for tidlig å si hvordan de ulike rapportene (KVU fra 19. april og KS1 fra 22. mai, red. anm.) vurderes eller hvilken betydning dette har for videre fremdrift, skriver statssekretær Ayhan i en epost, men legger til:

– Dette er et viktig prosjekt for regjeringen. Før vi går videre med konseptvalg, ønsker vi å sikre at vi har god forståelse av hva som ligger bak rapporten og konklusjonene.

Hun utdyper svaret slik: De to rapportene vurderer markedsutviklingen ulikt. Det er mye som spiller inn i en slik vurdering, og det kan være vanskelig å sette to streker under et svar.

Ingen vet med sikkerhet hvordan markedsutviklingen for laboratoriene vil være 20-30 år frem i tid, svarer hun.

Nærings- og fiskeridepartementet sier at det nå skal gjøres en grundig vurdering av det som ligger bak konklusjonen til de to rapportene og behovsanalysene.

– Vi ser blant annet nærmere på betalingsvilligheten til kundene. Tilsvarende prosjekter i andre land vil også bli undersøkt nærmere, skriver Ayhan.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)