NAVAL STRIKE MISSILE

25 år siden NSM-utviklinga startet: Her er 11 mulige nye kunder av kongsbergmissilet

Eksportert til tre land – de neste NSM-bestillingene er rett rundt hjørnet.

NSM skytes fra LCS-skipet USS «Gabrielle Giffords» i Filippinerhavet 1. oktober 2019.
NSM skytes fra LCS-skipet USS «Gabrielle Giffords» i Filippinerhavet 1. oktober 2019. (Chief Petty Officer Shannon Renf)

Eksportert til tre land – de neste NSM-bestillingene er rett rundt hjørnet.

I 1996 ble utviklingskontrakten på det som ble kalt Nytt/Norsk sjømålsmissil undertegnet.

Snart 25 år senere er Naval Strike Missile (NSM), som Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvaret, blitt solgt til tre land i tillegg til å være hovedvåpen på norske fregatter og kystkorvetter.

Det er all grunn til å tro at våpenet kommer til å fortsette å bli eksportert i stort monn i tida som kommer. 

60 skip og på land

Det er knapt mulig å få en bedre referanse enn at amerikanerne er i ferd med å ta missilet i bred bruk på tvers av forsvarsgrener og plattformer.

USA var ikke første nasjon til å ta i bruk NSM ved siden av Norge, men de kommer til å bli den desidert største brukeren med presisjonsvåpenet installert på 60 skip samt landbaserte systemer.

US Navy bestilte for snart tre år siden NSM gjennom programmet «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS) og har tatt dem i bruk på sine såkalte LCS-fartøyer («Littoral combat ship») og skal dessuten ha 16 missiler på hver av de opp til 20 kommende fregattene som vil være basert på multirollefregatten FREMM, designet av franske Naval Group og italienske Fincantieri.

Det amerikanske marinekorpset (USMC) står midt oppe i et omfattende endringsarbeid. Blant tiltakene for å møte en stadig større kinesisk marine står forbedret tilgangs- og områdenektelse (A2/AD) av stillehavsøyene. Spydspissen vil være nye landbaserte, langtrekkende sjømålsmissiler.

«Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System» (NMESIS) er navnet på det nye mobile kystartilleriet som skal bestå av framskutte batteri av ubemannede/fjernstyrte JLTV-feltvogner med NSM.

USA har også tidligere testet NSM i kystforsvarsrolle («Ground-Based Anti-Ship Missile», GBASM), men da var det den amerikanske hæren som hadde regien. Det skjedde sommeren 2018 da et NSM skutt fra land bidro til å senke et målskip på øvelsen Rimpac.

Det var LCS-fartøyet USS Gabrielle Giffords som høsten 2019 var første amerikanske krigsskip som seilte ut på oppdrag med NSM på dekk. Fartøyet vendte nylig hjem etter 17 måneder i Sørøst-Asia. Skipssjefen ble intervjuet av USNI News tidligere i mars, og mye handlet om NSM og hvordan dette på en fundamental måte har endret hvordan US Navy nå kan operere sine LCS-fartøy.

De første salgene 

I desember 2008 var den første eksportavtalen i boks. Dette var Polen, som siden har bestilt flere missiler fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), og så langt er de eneste som er operative med landbaserte NSM til kystforsvar. At det avanserte missilet har vært operativt i landbasert versjon i over ti år, har trolig også vært en viktig referanse.

Også seks malaysiske fregatter,  basert på franske korvetter i Gowind-klassen, utrustes med NSM, men dette prosjektet er blitt rundt fire år forsinket, og det første skipet vil ventelig overtas først i 2023.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk Sjømålsmissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til Norge, Polen, Malaysia og USA

At NSM har fått plass på de malaysiske fregattene, der så og så alt om bord er fransk, inkludert kampsystemer, sensorer og luftvern, har KDA tidligere brukt som argument for hvor konkurransedyktige de er.

Her følger noen potensielle nye kunder i nær og noe mindre nær framtid. Flere av disse mulige salgene vil skje myndighet til myndighet, såkalt «Foreign Military Sales» (FMS) mellom USA og kjøperlandet. I så fall vil det være KDAs amerikanske partner Raytheon som leverer våpnene. 

Romania

Romania er bare en parlamentsbeslutning unna å bestille NSM til landbasert kystforsvar ved Svartehavet, lignende det Polen har ved Østersjøen.

Amerikanske myndigheter godkjente i fjor høst NSM-eksport til Romania. Dette er også godkjent av den rumenske regjeringen, mens parlamentet også må godkjenne kjøpet før forhandlingene starter.  

Rumenske myndigheter har bedt om å få kjøpe to kystforsvarssystemer som i tillegg til selve missilene blant annet består av fire mobile utskytningsramper og to kommando- og kontrollsentraler (FDC). 

Målet er å ha NSM-artilleriet på plass i 2024. Romania er for øvrig også i ferd med å ta i bruk Protector-våpenstasjoner som følger med på JLTV-feltvogner de har bestilt fra USA.

Tyskland

Også fra Tyskland kan en bestilling være rett rundt hjørnet. Tyskerne kom i fjor med en formell forespørsel til Kongsberg om serieproduksjon av NSM som ifølge KDA ble besvart med et tilbud før sommeren. Her har KDA tidligere opplyst at målet var å bli ferdige med forhandlingene i løpet av 2020.

Det var det tysk-norske ubåtsamarbeidet som initierte felles videreutvikling av kryssermissilet. Etter det Teknisk Ukeblad tidligere har fått opplyst, er det de nye MKS 180-fregattene som først vil utrustes med NSM. I fjor bestilte Tyskland fire slike multirollesfregatter fra nederlandske Damen Schelde Naval Shipbuilding, som siden ble supplert med en 16 milliarder kroners-kontrakt med Thales om kampsystemer.

Etter planen skal det første skipet leveres i 2027. Det er også inngått opsjonsavtale om ytterligere to fregatter. Også de nye F125-fregattene og Bremen-klassen vil få NSM-missiler.

Det jobbes også med ubåtversjon (NSM-SL, «submarine launch») til bruk i den kommende tysk-norske 212CD-klassen som skal erstatte Ula-klassen. Etter at det tyske verftet tkMS to ganger har fått beskjed fra Forsvarsmateriell og den tyske søsterorganisasjonen BAAINBw om at de ikke møter kravene, ble det tredje tilbudet overlevert for litt over et år siden. Også denne kontrakten skulle ha vært ferdig forhandlet i løpet av 2020.

Ukraina

Det er ikke sikkert at NSM kun vil befinne seg på svartehavskysten bak på rumenske lastebiler, det kan også hende at de vil seile ute på havet.

Ukraina har ambisjoner om å gjenoppbygge sin marine, og i fjor høst inngikk ukrainske og britiske myndigheter en intensjonsavtale som omhandler åtte nydesignede missilbåter der de seks siste skal bygges i Ukraina.

Ifølge ukrainske medier har den ukrainske forsvarssjefen siden uttalt at disse fartøyene skal bestykkes med NSM.

Storbritannia

Da Naval News for noen måneder siden spurte Raytheon om potensielle nye eksportmuligheter for NSM, var svaret at øverst på lista står den britiske I-SSGW-konkurransen («Interim Surface to Surface Guided Weapon System»).

Som Teknisk Ukeblad også har omtalt tidligere, er dette våpen som skal kjøpes for å erstatte de eldste Harpoon-missilene i påvente av at det fransk-britiske utviklingsprogrammet «Future Cruise/Anti-Ship Weapon» (FC/ASW) leder fram til produksjonsklare missiler.

Konkurransen har pågått i to år og det britiske forsvarsdepartementet har anslått at fem av deres Type 23-fregatter vil ha behov for det nye missilsystemet i en tiårsperiode fra våpnene er ferdig levert i desember 2023.

Et ytelseskrav som siden har kommet til lyder: «I-SSGW is to provide a ship launched over the horizon precision anti-ship capability and a terrain following precision maritime land attack capability». Kravet til terrengfølgende navigering vil de facto vil sette til side kandidater som Boeing og MBDA med deres Harpoon- og Exocet-missiler.

Les også

India

En av verdens største våpenimportører har lenge vært en potensiell kunde av luftvernet Nasams og har også signalisert ønske om NSM.

Dette ble på nytt bekreftet da India i mai i fjor bestilte 24 Sikorsky MH-60R-helikoptre. Året før hadde det amerikanske utenriksdepartementet godkjent salg av helikoptre og våpen til India, og der kom det fram at det var ønskelig å klargjøre Seahawk-helikoptrene for NSM.

I motsetning til forgjengeren Penguin, er NSM enn så lenge ikke blitt integrert på noe helikopter. En indisk bestilling vil kunne åpne opp et nytt marked for kryssermissilet slik det også gjorde for Penguin på 1980-tallet som det opp gjennom årene er solgt over tusen av.

India er for øvrig også bruker av P-8 Poseidon, som Norge straks skal motta, og til dette flyet har de så langt bestilt AGM-84L Harpoon Block II. Både fly og missil produseres av Boeing.

Canada

Canada planlegger å anskaffe 15 fregatter basert på Type 26 som BAE Systems er i ferd med å bygge de to første av for britiske Royal Navy. De kanadiske skipene skal bygges hjemme på østkysten, hos Irving Shipbuilding i Halifax, i samarbeid med BAE Systems og Lockheed Martin Canada.

I midten av oktober i fjor oppdaterte Royal Canadian Navy faktaarkene til fregattanskaffelsen som bærer prosjektnavnet «Canadian Surface Combatant» (CSC). På pdf-en har kanadierne under våpenkategorien listet opp «Kongsberg Naval Strike Missile».

KDA opplyste den gang at de også hadde registrert at den kanadiske marinen hadde gått ut offisielt med informasjon hvor NSM inngår i bestykningen av de nye fregattene, men understreket samtidig at det ikke er inngått kontrakt og at de ikke ville kommentere ytterligere.

Australia

BAE Systems Australia skal etter planen starte byggingen av den første av ni planlagte Type 26-fregatter neste år. Så langt er det kun sagt at fregattene, som vil hete Hunter-klassen, skal ha «avanserte sjømålsmissiler».

Hvor sannsynlig det er at disse vil hete NSM, er vanskelig å anslå. Da er det enklere å spå at Australia blir blant de neste eksportkundene av søstermissilet JSM, konstruert for å passe i våpenrommet på F-35A/C.

KDA la i fjor inn den første ordren av radiosensorer fra BAE Systems Australia. De to selskapene har siden 2015 samarbeidet om å legge til søkerkapasitet på missilet, der BAE Australia skal integrere en RF-søker i tillegg til den eksisterende bildedannende infrarøde søkeren (IR). 

For øvrig skal KDA levere både Nasams-luftvern til Australia og integrerte kampsystemer (ICS) til det kommende australske artillerisystemet AS9 Huntsman, lignende norske K9 Vidar fra koreanske Hanwha Defense. 

Andre allierte

Det er flere land som er på lista over mulige NSM-kunder som Forsvarsdepartementet har oppe til vurdering. Blant disse landene er Hellas, Estland, Latvia og Bulgaria.

Dette må ikke forveksles med eksportkontroll, som er Utenriksdepartementets ansvar. Slik Teknisk Ukeblad har fått det forklart, handler det mer om forsvarsoperative vurderinger av eventuelle konsekvenser av våpensalg.

Det er heller ikke slik at dette nødvendigvis er land som sitter med pennen klar til å signere kontrakt. Det kan også handle om land der det planlegges en salgskampanje og der en eventuell ferdigforhandlet kontrakt kan ligger flere år fram i tid.

Hellas har i flere år signalisert et visst ønske om NSM til kystartilleri som kan erstatte eventuelt supplere snart 20 år gamle tilsvarende forsvarssystemer basert på det franske Exocet-missilet.

Bulgaria er i ferd med å fornye sitt forsvar, blant annet med nybygde F-16 Block 70. De har også bestilt to patruljefartøyer fra tyske Lürssen som skal utrustes med kryssermissiler. Her kan NSM selvsagt være en kandidat. De såkalte MMPV-ene («Multipurpose Modular Patrol Vessels») skal imidlertid ha kampsystem fra Saab som også har en konkurrent til NSM med sin RBS15 Mk4 Gungnir. 

For øvrig kan det bemerkes at verken Sverige eller Norge nådde opp da nabolandet Finland skulle bestille langtrekkende missiler mot sjø- og landmål til sine fire kommende multirollekorvetter i Pohjanmaa-klassen. I stedet har finnene bestilt femte generasjon Gabriel fra Israel Aerospace Industries (IAI).

Så har vi de baltiske landene som er i ferd med å ruste opp og som er blant Nato-landene som bruker over to prosent av brutto nasjonalbudsjett på forsvar. 

Litauen er allerede i ferd med å bli en storbruker av KDA-materiell med både Nasams-luftvern og Protector-våpenstasjoner på sine nye Oshkosh-feltvogner. Både de og naboene Estland og Latvia har ambisjoner om å styrke sine kystforsvar og mottaksområder for alliert forsterkning. Eksempelvis er et nytt missilbasert kystartilleri ifølge Defence News øverst på prioriteringslista for det estiske forsvaret i de kommende budsjettene.

Terne-prosjektet

For dem som ikke kjenner for mye av historien om og rundt NSM, kan vi gjenta hovedpoengene fra det vi har fått forklart av noen av dem som var og er sentrale i utviklinga. Et av poengene er at det går an å se det som at NSMs start var i 1986 – ikke 1996.

På denne tida var det et pågående utviklingsarbeid, og det som het «ny pingvin-søker» dannet grunnlaget for NSM-søkeren. Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.

Det går også an å se på dette som arven etter over 60 år med trekantsamarbeid der stamfaren er Terne som ble laget for å etablere antiubåtkapasitet som skulle beskytte norske farvann like etter krigen.

Dette regnes som det første forsvarsprosjektet i Norge der mange aktører gikk sammen om et veldig komplisert teknologiutviklingsprosjekt, og det markerte Kongsbergs overgang fra å lage geværer til missiler. 

På 1960-tallet var det økt bekymring for at store fiendtlige landstyrker kunne settes i land i Norge, og det oppsto behov for evne til å ta ut landgangsfartøy og eskortefartøy. Samtidig erkjente man at torpedoene hadde for kort rekkevidde.

Dermed var det duket for den kjempejobben det var å lage et autonomt og målsøkende våpensystem for å ta ut disse fartøyene på lang avstand. Det vellykkede resultatet kjenner vi som Penguin-missilet.

Enormt FoU-prosjekt

Penguin-utviklingen, som ble gjennomført hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og etter hvert i tett samarbeid med daværende Kongsberg Våpenfabrikk og Sjøforsvaret, startet først på 1960-tallet. Etter ti års utvikling ble dette det første operative målsøkende sjømålmissilet i Nato. Et autonomt rakettvåpen som også kan omtales som et skyt-og-glem-missil.

Ifølge 75-åringen FFI selv var Penguin-prosjektet ikke bare deres desidert største utviklingsprosjekt noen gang, men det kan også argumenteres for at det var største forsknings- og utviklingsprosjektet i hele Norge på 1960-70-tallet.

Blant de mange komponentene som måtte tas fram, i tillegg til målsøker, navigasjonssystem, laserhøydemåler, gasservo, stridshode og rakettmotor på selve missilet, var for eksempel en kompakt minidatamaskin for ildledning og kontroll av Penguin-systemet, som ble den første norskutviklede datamaskin installert på norske marinefartøyer.

Digitalisert målsøker kom med Mk 2 Mod 5 (forbedret motmiddeldiskriminering), der det ble testet mot et antall forskjellige IR-motmidler i kombinasjon med målfartøy. I starten av 1985 var Penguin Mk 2 mod 7 for helikoptre i ferd med å bli ferdig, parallelt med Mk 3 for F-16, med den samme søkeren som på Mod 5.

Kvalifiseringsprogrammet for US Navy og deres Lamps-program («Light Airborne Multi-Purpose System») pågikk fra 1979-1982. Blant annet måtte raketten omkonstrueres med foldevinger og det måtte tas fram et nytt kontroll- og avfyringssystem tilpasset helikopteret.

Så nye trusler på horisonten

På 1980-tallet ble det gjennomført en del analyser i FFI og Sjøforsvaret som indikerte at pingvinytelsene ikke ville være tilstrekkelig for å møte truslene de så komme. Det var behov for et missil med bedre rekkevidde, bedre stridshode og ikke minst bedre søker for å finne målene.

Dette endte altså opp med NSM er resultatet av unike norske behov fra Sjøforsvaret, som snart 25 år etter at utviklingskontrakten ble inngått viste seg å kanskje ikke være så unike likevel når våre allierte trenger nye presisjonsvåpen.

I dag betegnes NSM som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge KDA det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med stor rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).

Sentrale egenskaper på kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom selv sofistikert luftvern.

Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå