NYE UBÅTER

Med en total kostnadsramme på 44 milliarder kroner, er kjøpet av nye ubåter til erstatning for Ula-klassen blant de største forsvarsinvesteringene Norge har gjort noen gang.

Kjøpet gjøres i fellesskap mellom Norge og Tyskland, og det har vært klart i over tre år at det er det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS) som skal bygge 212CD-klassen. Men foreløpig har ikke verftet klart å tilfredsstille myndighetene.

I februar kom det andre reviderte tilbudet, altså tilbud nummer tre. Nå er forhandlingene i gang, skriver Forsvarsdepartementet. 

Les også

Kontrakt i løpet av året

– Det er en stor og kompleks kontrakt som skal tegnes, hvor en stor del av fellesskapets ressurser blir brukt. Det er derfor viktig å bruke tid som nødvendig for å sikre en solid kontrakt som gir en god ubåt begge nasjonene blir fornøyd med. Forhandlingene vil dermed pågå inntil en slik kontrakt er på plass, skriver departementet.

Det er Forsvarsmateriell (FMA) som skal stå for kjøpet sammen med den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw).

Det første tilbudet fra tkMS kom 30. oktober 2018. Planen var å vurdere tilbudet i fellesskap for deretter å inngå kontrakt i løpet av 2019. Slik blir det ikke. FMA og BAAINBw konkluderte med at tilbudet ikke møtte norske og tyske krav. Deretter kom verftet med et oppdatert tilbud i slutten av juli 2019, men heller ikke dette tilfredsstilte de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene. 

– Det er en målsetning å ha en ferdig forhandlet kontrakt i løpet av 2020. Covid-19-situasjonen vil imidlertid kunne påvirke prosessen. Tiltak er iverksatt for å redusere dette. Leveringstidspunkt og leveranseplan for de nye ubåtene er en del av kontraktsforhandlingene, heter det fra departementet nå.

Håper på flere nasjoner

I februar 2017 ble det klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989–1992. Planen at Tyskland og Norge skal ha henholdsvis to og fire av den oppgraderte ubåtklassen 212 Common Design (CD).

På dette tidspunktet var det planlagt at leveransen skulle starte i 2026. Men da statsminister Erna Solberg tidligere i april la fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, opplyste hun at Norge tidligst kan få den første nye ubåten i 2028–2029, noe som er noe senere enn det som tidligere er kommunisert offentlig.

Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta. Men det skal være mulig å levetidsforlenge båtene i begrenset omfang dersom tiltakene settes inn kjapt. 

– Dermed vil Norge kunne beholde nødvendig antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket i forhold til den opprinnelige planen.

Les også

Industrisamarbeid

Norge og Tyskland er enige og har inngått alt av formelle avtaler. Det som gjenstår, er kontrakten med tkMS som det forhandles om og den tilhørende industrisamarbeidsavtalen. Det legges opp til samarbeid med Tyskland gjennom hele ubåtenes levetid. Både marine til marine, og gjennom felles teknisk levetidsforvaltning og oppdateringer.

Som Teknisk Ukeblad skrev i februar, er det fortsatt et mål å få til et enda bredere samarbeid enn det tysk-norske som er under opprettelse.

– Når det gjelder internasjonale partnere har vi ikke gitt opp mulighetene for å få om bord Nederland, Polen og Italia, enten én av dem eller flere. Vi og Tyskland er i dialog med disse nasjonene og er åpne om mulighetene i et utvidet samarbeid. Ubåter er dyrt og disse nasjonene vil oppdage dette etter hvert som de beveger seg videre i sine egne prosjekter og ser kostnadene forbundet med å ta frem noe eget, eller en klasse med en liten produksjonslinje. Dette vil gjøre 212CD mer interessant for dem alle, tror jeg, skrev kommandør Øyvind Dunsæd, som leder ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet, til Teknisk Ukeblad i mars.

Les også