Vegvesenet ønsket å montere rømningslys i hele Nordbytunnelen under den pågående rehabiliteringen. Vegdirektoratet avviste søknaden.
Vegvesenet ønsket å montere rømningslys i hele Nordbytunnelen under den pågående rehabiliteringen. Vegdirektoratet avviste søknaden. (Bilde: Alvik, Halvard)

BRANN I TUNNEL

Vegvesenet ville ha sikkerhetstiltak som ville gjort Nordbytunnelen 500.000 kroner dyrere - fikk avslag

Det har vært lange køer i forbindelse med oppgraderingen av Nordbytunnelen på E6 i Akershus den siste tiden. 

Tunnelen oppgraderes i henhold til det nye tunneldirektivet, og skal blant annet få bedre ventilasjonsanlegg, nye styringsystemer og bedre brannsikring.

I forbindelse med arbeidet søkte Statens Vegvesen i 2015 om å i tillegg få etablere en ledelysstripe i hele tunnelen. Et tiltak som gjør det enklere for trafikanter å finne veien dersom det oppstår brann i tunnelen. 

Søknaden ble avvist fra Vegdirektoratet.

Lang, grå tunnel

Når det brenner i tunneler må trafikantene selv berge seg ut. Prinsippet kalles selvberging, og er gjeldende i alle norske veitunneler. 

– Dette kan være svært krevende om det oppstår en brann med stor røykutvikling, forteller Thomas Kalleberg, prosjektleder for den pågående tunnelrehabiliteringen i Akershus. 

Det var han som sende fraviksøknaden til Vegdirektoratet i forbindelse med tunnelrehabiliteringen. 

I søknaden viser han til at den 3,8 kilometer lange Nordbytunnelen oppleves som lang, grå og monoton, og at det antas at trafikanter kan få problemer med å orientere seg ved stopp i en røykfylt tunnel. 

Kalleberg argumenterer videre med at det er en lang tunnel med høy årsdøgntrafikk, noe som taler for bruk av god visuell føring for å redusere rømningstid i en nødssituasjon. 

Håpet på krav

Da planene om rehabilitering av tunnelen ble lagt, opererte Statens Vegvesen utifra et skriv de selv hadde laget der de ønsker å etablere langsgående ledelys i alle lengre tunneler i regionen. 

– Vi antok på den tiden at skrivet ville bli ført inn som en del av revidert håndbok N500, forteller Kalleberg. 

Da den nye håndboken var klar ble det imidlertid kjent at det ikke var tatt inn noe krav om langsgående ledelys. 

– I perioden skrivet med anbefaling om ledelys forelå, ble tunnelene i Oslo og Akershus prosjektert med ledelys. Da den nye håndboken forelå, søkte vi om avvik for Nordbytunnelen siden tunnelen allerede var prosjektert med ledelys, forteller han. 

Har hatt stor betydning

En av hovedgrunnene til å ønske ledelys i lange tunneler er erfaringer fra tunnelbranner andre steder. 

Veiavdelingssjef Nils Karbø i Statens Vegvesen forteller at trafikanter som har opplevd stor røykutvikling i tunnel har hatt stor hjelp av ledelys. 

– Sist det brant i Oslofjordtunnelen kunne sjåføren fortelle at han var helt avhengig av ledelysene for å finne evakueringsrommet. Uten ledelysene hadde han rett og slett slitt med å vite hvilken retning han skulle gå i. Så i tilfeller der det brenner og oppstår stor røykutvikling har ledelysene svært god effekt, forteller Karbø.

Han mener det er en fordel med ledelys i de lengste tunnelene.

– Det var nettopp derfor vi søkte om fravik fra håndboken i forbindelse med rehabiliteringen av Nordbytunnelen, sier han. 

Avviste søknad 

I brevet fra Vegdirektoratet avvises søknaden glatt. 

Sverre Kjetil Rød i tunnel- og betongseksjonen i Vegdirektoratet viser til brevet som ble sendt 16.08.2017.

Direktoratet utdyper ikke her hvorfor søknaden avvises, men skriver at fraviket ikke godkjennes og at de ber om at rehabiliteringen prosjekteres i samsvar med gjeldende krav i håndbok N500. 

De skriver videre at løsningen er i strid med tidligere utgave av N500 og at tunnelen ikke har neon særtrekk de mener utløser forsterket opplegg utover standard løsning. 

Dette til tross for at løsningen er ferdig prosjektert, og at det vil kreve ekstraarbeid å omprosjektere tunnelen til standard løsning med ett lyspunkt hver 25 meter.

Rød sier han forstår at det stilles spørsmål ved avgjørelsen i lys av brannen i Oslofjordtunnelen, men understreker at norske tunneler skal utformes i henhold til håndbok N500. 

Liten merkostnad 

Kalleberg forteller at årsaken til at tunnelen ble prosjektert med ledelys var skrivet som forelå da planleggingen av rehabiliteringsprosjektet forelå. 

Notatet som tidligere forelå fra Statens Vegvesen viser at merkostnaden ved å etablere en ledelysskinne er på 1,2 millioner kroner per kilometer tunnel.

Siden standard løsning krevde nye planer var det ikke mye å spare på å droppe ledelysskinne i den knapt fire kilometer lange tunnelen. 

– Det ga en ekstrakostand å omprosjektere. Etter å ha endret tilbake fra ledelys til standard løsning, ble resultatet en besparelse på rundt 500.000 kroner, sier han, sier han.  

 

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)