Martin Linge-utbyggingen har vært forfulgt av problemer siden starten. Her er historien om alt som har gått galt

Etter at denne artikkelen ble publisert, ble Statsbudsjettet for 2021 lagt frem og nye tall for overskridelser offentliggjort. Her kom det frem at prosjektet nå er blitt nesten dobbelt så dyrt som det som ble forespeilet i utbyggingsplanen. Med en 96 prosent økning i kostnader, ligger totalsummen nå på hele 60 milliarder kroner.

Allerede få år etter at daværende operatør Total leverte utbyggingsplanen for Martin Linge-feltet i 2012, kom de første meldingene om overskridelser. Siden har det kommet jevne oppdateringer om alt som har gått galt i utbyggingsprosjektet.

Problemene ser ikke ut til å ta slutt. Senest forrige måned kom meldingen om at nåværende operatør Equinor må bore tre gassbrønner på nytt, fordi de eksisterende brønnene ikke har de nødvendige barrierene, for at de skal være trygge å bruke til produksjon.

I fjor høst ble det klart at prosjektet nå har en prislapp 85 prosent høyere enn det som var planlagt fra starten. Staten må ta 78 prosent av den regningen. I tillegg er prosjektet nå minst fire år forsinket.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2021, som legges frem onsdag, vil det komme oppdatert informasjon om status i utbyggingene på norsk sokkel, inkludert Martin Linge. Da er det ventet at overskridelsene har vokst.

Her er historien om det som har gått galt i Martin Linge-prosjektet.

45 år siden det første funnet

Funnene i Hild-feltet, som i dag utgjør Martin Linge, ble funnet i 1975 og 1978. Komplekse reservoarer og vanskelige forhold gjorde at det tok flere tiår før man valgte å gå videre til en utbygging­ av funnene.

Med de mange forsinkelsene i utbyggingen, skal det altså gå i hvert fall 45 år fra det første funnet ble gjort, til feltet er klart til å produsere.

I 2005 ble det samlet inn flere seismiske data, og Total bestemte seg etter hvert for å bore en ny brønn. Brønnen skulle vise seg å bli en av de dyreste brønnene som noensinne er boret i Norge, men ifølge Total var den vel verdt pengene. Det avgjørende for utbyggingen var en langtidstest av funnet som ble gjort i 2009 og 2010, som ga større oversikt over reservoarene­.

Da utbyggingsplanen for det 189 millioner fat store olje- og gassfeltet ble godkjent i 2012 var planen at prosjektet skulle ha en prislapp på 27,6 milliarder kroner, med en balansepris på 59 dollar fatet. Oppstart var satt til slutten av 2016.

– Ikke et Korea-problem

Den første meldingen om problemer i prosjektet kom alt to år senere. I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet høsten 2014, meldte selskapet at Martin Linge-utbyggingen var blitt 3,5 milliarder kroner dyrere enn først anslått.

Årsaken som ble oppgitt var høyere kostnader for undervannsanlegget, mer omfattende engineering og en større prosjektorganisasjon, heter det i statsbudsjettet for 2015.

Året etter er totalsummen økt igjen, med nye 3,6 milliarder kroner. Produksjonsstart er også utsatt med litt over et år, til begynnelsen av 2018.

Plattformdekket blir bygget ved Samsung-verftet i Sør-Korea, og Total gjør et poeng i å understreke at de de nye overskridelsene og forsinkelsene ikke er et Korea-problem. I stedet for legger de skylden på samarbeidspartner Technip og deres ingeniørarbeid, og sier det handler om både «forsinkelser og kvalitet på arbeidet som har blitt gjort».

– Situasjonen er at Technip har vært flere måneder forsinket, noe som igjen har gjort at vi har fått forsinket oppstart i Korea, opplyste selskapet for fem år siden.

Dette fører igjen til at de holder igjen plattformen i Korea, og at seilasen til Norge og installasjon i Nordsjøen utsettes med ett år. Med kanselleringsgebyr av kontrakter og nyforhandlinger øker prislappen på prosjektet.

Den totale overskridelsen er nå kommet opp i over 7 milliarder kroner.

Mer av det samme

Året etter fortsetter i samme stil. I statsbudsjettet som legges frem høsten 2016 kommer det frem at den foreløpige prislappen da er kommet opp i 35,5 milliarder kroner, en økning 26 prosent fra utbyggingsplanen.

Hovedårsaken er at plattformdekket har blitt dyrere. Svekket kronekurs mot dollar og euro gjør også at kostnadene i prosjektet vokser. Oppstart av prosjektet er ytterligere forsinket til andre eller tredje kvartal 2018.

I april 2017 melder Total om mer trøbbel med plattformdekket i Korea. De lar plattformen ligge lenger, for at det skal være så lite gjenstående arbeid som mulig på feltet. De vil la modulene seile slik at de akkurat rekker løftevinduet i Nordsjøen. Likevel regner de ikke med at de vil sende en ferdig plattform til Norge.

Kostnadsoverslaget, meldt inn til revidert statsbudsjett, er nå nådd 38,6 milliarder kroner, en økning på over 10 milliarder.

«Sandy Beach»

Bare dager senere blir det klart at problemene med Martin Linge-plattformen er større enn offentligheten var klar over. Petroleumstilsynet har vært på tilsyn i Korea, hvor de i utgangspunktet hadde ventet å finne en plattform som var nesten klar til avreise. I stedet for finner de en uferdig plattform i krise.

Ptil mener blant annet at utstyr og systemer står i fare for å bli ødelagt, eller må skiftes ut, rett og slett fordi det har blitt for skittent etter å ha blitt eksponert for støv, vann, partikler og andre urenheter.

En kilde med kjennskap til prosjektet sier til Teknisk Ukeblad at det skal være så mye sand i deler av modulene at enkelte dekk går under kallenavnet «Sandy Beach».

Allerede før tilsynsrapporten er ferdigstilt velger myndighetene å gi varsel om pålegg til Total (som senere ble til pålegg), som er regnet som et kraftig virkemiddel fra norske myndigheter overfor oljeselskaper. De har en rekke bekymringer knyttet til utbyggingen, som inkluderer tekniske feil og mangler, selskapets planer for ferdigstillelse av prosjektet og prioritering og bruk av ressurser.

Dødsulykke

1. mai 2017, klokken 07.50 norsk tid, velter en 50-60 meter lang del av en tårnkran, med en vekt på 32 tonn, over en av modulene på utbyggingen av Martin Linge-plattformen på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea.

Seks personer mister livet i ulykken og flere blir skadet.

Senere blir det klart at to kraner skal ha kollidert, slik at den ene veltet. Som følge av ulykken blir arbeidet på verftet stengt ned i én måned.

I juli samme år melder Total at produksjonsstart utsettes nok en gang. Årsaken oppgis å være dødsulykken. Modulene i Korea må vente til året etter før de kan seile til Norge. Ny oppstart skal nå være i 2019.

I statsbudsjettet som legges frem oktober 2017 kommer det frem at også kostnadene i prosjektet er økt. Totalsummen har nådd 41,3 milliarder kroner. Det er 12 milliarder over anslaget i utbyggingsplanen, og tilsvarer en økning på 42 prosent.

Equinor tar over

Måneden etter, i november 2017, kommer meldingen om at daværende Statoil kjøper Totals eiendeler i Martin Linge-feltet for 12 milliarder kroner, og overtar som operatør for prosjektet. Oljeselskapet har også fra før eiendeler i feltet. Formelt overtar de operatørskapet mars 2018.

– Martin Linge har hatt utfordringer. Vi mener at ved å ta over som operatør og eier i prosjektet, så vil det være en mulighet for å styrke prosjektet, og det er grunnen til at vi har valgt å ta over, uttalte Morten Eek, pressetalsmann i Statoil, til Teknisk Ukeblad.

Total på sin side sier at det ikke er en direkte sammenheng mellom problemene på prosjektet og salget.

Statoil opplyser at de jobber med å få oversikt over det gjenstående arbeidet og at planen er at det meste av arbeidet skal gjøres ved verftet i Korea.

På spørsmål om hvordan de skal sørge for at det ikke kommer ytterligere forsinkelser eller overskridelser i prosjekter, svarer konserndirektør for utvikling og produksjon, Arne Sigve Nylund, at Statoil vil bygge på erfaringer de har fra andre prosjekter, som for eksempel Gina Krog, som ifølge Nylund er et prosjekt med mange likheter med Martin Linge.

– Vi vil sette alt inn på få kontroll over prosjektet, slik at det kan gjennomføres på en forutsigbar måte.

Til Norge

April 2018 ankommer endelig Martin Linge-plattformen Norge, nærmere bestemt verftet Rosenberg WorleyParsons i Stavanger. Den er da to år forsinket.

Statoil vet ikke hvor mye arbeid som gjenstår på den nyankomne plattformen, men regner ikke med at arbeidet vil bli problemfritt. Det får de rett i.

Blant annet blir det identifisert problemer med varmekabler og isolasjon, som gjør at det må byttes ut, et arbeid beskrevet at Equinor som omfattende.

I juni gjennomfører Petroleumstilsynet et tilsyn på plattformen. Her finner de flere gamle feil som ikke er rettet opp i. Petroleumstilsynet påpeker at det er snakk om alvorlige mangler.

– Dette er ikke avvik vi hadde forventet å finne igjen, sa Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet til Teknisk Ukeblad.

Equinor uttaler at avvikene som er funnet allerede er gjort noe med eller er i ferd med å lukkes.

Måneden etter installeres de siste modulene av plattformen i Nordsjøen. Oppstart vil trolig skje i 2019, opplyser oljeselskapet. I oktober, to måneder senere, er oppstartsdatoen forskjøvet til 2020. Totalsummen for prosjektet har også økt med nye 5 milliarder kroner – til 47 milliarder.

Nye avvik – nye overskridelser

I februar 2019 kommer nok en melding fra Petroleumstilsynet om problemer på Martin Linge-feltet. Denne gangen er det snakk om at Equinor ikke har rettet opp i avvik på plattformen. Tilsynsmyndighetene påpeker at selskapet har fått samtykke til å ta i bruk plattformen, med forutsetning om at feilene skulle rettes på.

– Tross denne bekreftelsen viser det seg nå at Equinor ikke har korrigert avvikene, og at forutsetningen i samtykket er brutt, skriver Petroleumstilsynet, og gir oljeselskapet pålegg om å rette opp feilene.

I oktober 2019 blir det klart at feltet har gått på nok en milliardsmell. Prosjektet blir enda 7,9 milliarder kroner dyrere og Martin Linge-utbyggingen sprekker nå med 85 prosent – mer enn den skandaløse Goliat-utbyggingen.

Den totale prislappen er oppe i 56 milliarder kroner – en økning på hele 25,7 milliarder kroner fra utbyggingsplanen (i 2019-kroner).

Det er nå den tredje største overskridelsen på norsk sokkel de siste 20 årene.

Desember det året utsettes oppstart til september 2020. Det gjenstår fremdeles mye arbeid før plattformen er klar til drift, til sammen 5 millioner arbeidstimer. I underkant av 70 prosent av prosjektet er ferdig.

Korona, brønntrøbbel og tennkilder

I mars 2020 meldes det om koronasmitte på Martin Linge-feltet, og aktiviteten må reduseres til smittesituasjonen er avklart.

I april i år kan Energi24 fortelle at Equinor har problemer med en injeksjonsbrønn på feltet. Den kan ikke brukes som planlagt på grunn av integritetsproblemer, og Equinor må søke Miljødirektoratet om å få slippe ut produsert vann, noe de får tillatelse til.

Så i begynnelsen av september kommer meldingen om at Equinor må bruke 2 milliarder kroner på å bore nye brønner for gassproduksjon. Fire gassbrønner som ble forboret på Martin Linge, før Equinor overtok i som operatør i 2018, har påviste mangler ved brønnbarrierene som gjør at de vurderes som ikke egnet for sikker produksjon.

Som om ikke det var nok, er det i oktober avdekket nye avvik på plattformen. Petroleumstilsynet har i et tilsyn oppdaget feil med tennkilder på Martin Linge.

– Vi fant flere avvik knyttet til tennkilder. Det er per definisjon ikke bra med brudd på regelverket når det gjelder kontroll med tennkilder, sa Øyvind Midttun, pressekontakt i Ptil.

Nærmere fire år etter at feltet, etter den opprinnelige planen, skulle ha startet opp, ser med andre ord ikke problemene ut til å ta slutt for Martin Linge.

Tvilsom lønnsomhet

Etter planen skal produksjonen fra Martin Linge nå starte opp i 2021. Onsdag kommer svaret på om oppstart neste år fortsatt er en realistisk tidsplan, og på hvor mye regningen for feltet nå er oppe i.

Flere stiller spørsmål ved om feltet noen gang vil bli lønnsomt. Balanseprisen for utbyggingen var etter den siste oppdateringen i oktober i fjor på 61 dollar per fat, kunne daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg melde. Dersom det meldes om nye overskridelser i prosjektet i år, er det trolig at den vil øke.

I skrivende stund ligger oljeprisen på rundt 40 dollar fatet.