ENERGI

Nå sprekker Martin Linge med 85 prosent

Langt større sprekk enn Goliat.

Martin Linge-plattformen ferdig installert i Nordsjøen sommeren 2018.
Martin Linge-plattformen ferdig installert i Nordsjøen sommeren 2018. Foto: Jan Arne Wold/Woldcam/Equinor
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
7. okt. 2019 - 10:06

For omtrent nøyaktig ett år siden meldte Teknisk Ukeblad at Martin Linge-sprekken er omtrent like stor som overskridelsene på Goliat.

Nå er det klart at Martin Linge sprekker langt mer enn Goliat-utbyggingen.

Prosjektet blir enda 7,9 milliarder kroner dyrere, ifølge Statsbudsjettet for 2020.

Den totale prislappen er nå på 56 milliarder kroner – en økning på hele 25,7 milliarder kroner – 85 prosent – fra utbyggingsplanen (i 2019-kroner).

Nå blir også oppstarten ytterligere forsinket – til tredje kvartal 2020.

Støtten til havvindprosjektet Goliatvind er den nest største fra Enova noensinne. Prosjektet vil bruke kraft fra land-kabelen til Goliat-feltet til å overføre strømmen som produserer til land.
Les også

Havvind-milliarder: – En investering for Norge

En av de største sprekkene på sokkelen 

I fjor var sprekken på prosjektet 59 prosent sammenliknet med utbyggingsplanen.

Til sammenlikning var sprekken på Goliat-prosjektet 56 prosent, ifølge den siste innrapporteringen som var i 2016.

Både prosentmessig og i absolutte tall har det vært større overskridelser historisk, opplyser analytiker Emil Varre Sandøy i Rystad Energy. Han har undersøkt historiske overskridelser tilbake til 1998.

– Men Martin Linge legger seg inn blant de største overskridelsene på norsk sokkel, forteller han.

Ifølge analytikeren så handler mye av budsjettsprekken på Martin Linge om utbyggingsløsningen som ble valgt i 2012, den gangen Total var operatør for prosjektet. Han peker på løsningen, der det ble valgt å bygge ut Martin Linge som moduler, som så skulle monteres på feltet.

– Nå er det Equinor som må ta støyten for Totals valg, sier Sandøy.

Likhetstrekkene mellom Goliat og Martin Linge er ikke bare store overskridelser og bruk av koreanske verft, ifølge analytikeren.

– Fellesnevner for Goliat og Martin Linge, er at de ble sanksjonert i et helt annet oljeprisklima enn det er nå, sier han.

Ytterligere forsinkelse

I fjor planla Equinor oppstart for Martin Linge første kvartal 2020. Det var ett år senere enn planen som ble kommunisert da selskapet overtok prosjektet fra Total.

Opprinnelig skulle feltet vært klart til å produsere i slutten av 2016. Plattformen kom til Norge i mars 2018 og Rosenberg WorleyParsons gjorde den klar til installasjon på feltet. I juli ble modulene fraktet til Nordsjøen og installert på understellet.

Equinor overtok i 2018 ansvaret for et prosjekt som da var kraftig forsinket og hadde store kostnadsoverskridelser, heter det i en pressemelding fra selskapet.

– For Equinor er det aller viktigste at vi starter opp en sikker plattform. Martin Linge er et krevende prosjekt, og arbeidsomfanget har økt, det medfører økte kostnader og at det går noe mer tid før vi kan starte produksjon, sier sier Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor i en melding.

– Rigget seg for arbeid ut 2020 

Økningen siden utbyggingsplanen ble levert, blir i år forklart med økte kostnader, forsinkelser og endringer på plattformdekket. I tillegg kommer økt arbeidsomfang for sammenkobling og ferdigstilling av plattformen, samt forlenget byggetid

«Økningen i arbeidsomfang skyldes i stor grad svakheter i design som har blitt utbedret for å sikre en sikker oppstart og produksjon», heter det i budsjettdokumentet fra Olje- og energidepartementet.

De peker også på at prosjektkostnaden øker som følge av svekket kronekurs, hovedsakelig mot dollar og euro. I tillegg er bokføringen av enkelte kostnader endret fra driftskostnader til investeringskostnader. Disse to momentene forklarer omtrent 5,3 milliarder eller rundt 20 prosent av sprekken sammenliknet med estimatet i utbyggingsplanen.

Økningen på 7,9 milliarder fra i fjor skyldes i hovedsak mer arbeid for oppkobling og ferdigstilling av plattformen. Økte kostnader til boring har også spilt en rolle siden i fjor.

Nå er også oppstartsdatoen endret fra slutten av første kvartal til tredje kvartal 2020.

Stavanger Aftenblad meldte før helgen at Martin Linge kan bli Norges største oljesprekk og at Equinor har rigget seg for arbeid på feltet ut 2020.

De har leid boligriggen Floatel Superior frem til slutten av mars 2020, og har opsjon på å leie den ytterligere seks måneder.

Nå jobber over 1100 mennesker hver dag på feltet og på land med å gjøre plattformen klar til oppstart, heter det i pressemeldingen fra Equinor.

– Sammenkobling og ferdigstilling av Martin Linge er en enorm oppgave, men både vi og leverandørene våre jobber beinhardt for å komme i mål så vi kan starte opp en sikker plattform, sier Opedal i meldingen.

Trøblete forhistorie

Martin Linge-prosjektet har hatt en rekke problemer siden starten, med store forsinkelser, overskridelser og en større ulykke hvor flere menneskeliv gikk tapt.

Da Petroleumstilsynet i 2017 besøkte verftet i Korea, i forbindelse med et tilsyn, forventet de å finne en nesten ferdigstilte moduler til Martin Linge-prosjektet. Istedenfor fant de en rekke problemer og store mangler. Den gang var Total operatør.

I vinter fikk Equinor pålegg fra Petroleumstilsynet etter at de ikke hadde rettet opp i avvik, som var en forutsetning for å få samtykke til å bruke deler av plattformen.

Seniorrådgiver Elin Ulstad Stokland i Enova får spørsmål fra både rederier, verft, designere og utstyrsleverandører om hydrogen- og ammoniakkstøtteeprogrammene.
Les også

Pengestøtte løser «høna-og-egget»-problem

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.