Dansk e-tjeneste advarer: Tek-ledere og
forsvars­topper er mål for Russland

Trusselnivået i Danmark er hevet. Det kan ikke lenger utelukkes at Russland kan finne på å angripe utvalgte mål i Nato-land med missiler, droner eller andre hybride virkemidler.

Slik lyder budskapet fra danskenes forsvarsminister Jeppe Bruus, Forsvarets Efterretningstjenestes (FE) leder Thomas Ahrenkiel og forsvarssjef Michael Hyldgaard på en pressekonferanse torsdag. Danske teknologisjefer og forsvarstopper er konkrete mål for det russiske militæret og sikkerhetstjenestene, sier FE-sjefen til Ingeniøren.

– Vi kan se at det foregår planlegging. Også rettet mot virksomheter i forsvarsindustrien. Akkurat nå ekstra mange virksomheter. Det kan gjelde både virksomheten, men også de personene som står i spissen for dem, sier han.

I 2024 kom det fram at sjefen for den tyske våpenprodusenten Rheinmetall, Armin Papperger, skulle likvideres av russiske agenter, men at det ble avverget av tyske sikkerhetstjenester. Han følges døgnet rundt av livvakter, og ofte av politifolk bevæpnet med maskinpistoler.

KI i spill

FE-sjefen forklarer at trusselen fra Russland også omfatter bruk av KI-drevne angrepsmidler. Det kan være i en cybersikkerhetskontekst, men også rettet mot ulike typer samfunnskritisk infrastruktur.

– Kunstig intelligens blir brukt bredt også i Russland. Dermed kan KI også inngå i den planleggingen, sier han.

FEs nyeste trusselanalyse tegner et dystert bilde. Etterretningstjenesten mener dermed at det er en «lav, men økende risiko for at Russland vil iverksette et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland». Samtidig skriver etterretningstjenesten at den «vurderer at Russland i de kommende månedene vil intensivere sin hybridkrig ytterligere ved å gjennomføre hyppige angrep mot Vesten og Nato med større konsekvenser for de berørte landene enn tidligere».

«Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnsviktige funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for skadede», skriver etterretningstjenesten.

Under press

Ifølge både forsvarsministeren og FE-sjefen er det et Russland som er under stort press i Ukraina, som forsøker å slå en kile mellom medlemmene i Nato-alliansen. Samtidig retter man også direkte angrep mot forsvarsmateriell, slik man så det med en bombebærende drone rettet mot et transportfly i Leipzig i Tyskland.

– Russland går mer direkte etter å hindre at støtten til Ukraina når fram. For eksempel ved å sabotere virksomheter i forsvarsindustrien som støtter Ukrainas kamp for å forsvare sitt eget land og sin egen frihet. Vår frihet sier Bruus og legger til:

– Situasjonen er mer alvorlig nå enn på noe annet tidspunkt siden avslutningen på den kalde krigen.

Innkjøp av nye langtrekkende missiler, dronekapasiteter, nye F-35-fly samt en rekke fremskutte forsvarsinvesteringer ble trukket fram av forsvarssjefen som virkemidlene for å stå imot det russiske presset.

«Vi vil kjempe og vinne med det vi har, og med dem vi kjemper sammen med. Det er vår oppgave. Det forbereder vi oss på. Det er vi klare til – uansett trusselen,» sier Michael Hyldgaard.

Flere etterretninger?

I Storbritannia har man helt nylig lyktes med å få tilgang til Ukrainas såkalte kronjuvel «Avengers AI Lab», som er en database med sanntidsdata og innsikt til trening av KI-modeller, samlet inn av tusenvis av dagslyskameraer og infrarøde sensorer på tvers av slagmarken i Ukraina.

Disse sensorene og kameraene fanger millioner av objekter – som stridsvogner, artilleri, luftvernsystemer, infanteri og luftmål (inkludert Shahed-droner og rekognoserings-UAV-er) – og mater data tilbake til Avengers Lab for å trene nye KI-modeller. Som motytelse fikk Ukraina oppskriften på Storm Shadow-missiler.

Har Danmark utsikter til å få tilgang til denne Avengers AI Lab-pakken med den nye trusselvurderingen?

– Vi ser på alle mulighetene som finnes, sier forsvarssjef Michael Hyldgaard.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.