Teknologi de siste ti år

Godt nytt 2020: Disse teknologiene hadde vi ikke for ti år siden

2010 kan virke som i går. Men mye av elektronikken og teknologien vi omgir oss med i dag, fantes ikke for ti år siden. Her er et tilbakeblikk.

VR-briller, droner, 3D-printere og taleassistenter har blitt allemannseie de siste ti årene.
VR-briller, droner, 3D-printere og taleassistenter har blitt allemannseie de siste ti årene. (Bilde: Oliver Berg)

2010 kan virke som i går. Men mye av elektronikken og teknologien vi omgir oss med i dag, fantes ikke for ti år siden. Her er et tilbakeblikk.

iPad

iPad1 kom for ti år siden. TU var bare passe fornøyd og anmelder Stein Jarle Olsen ønsket seg allerede en versjon to. Bilde: Stein Jarle Olsen

Etter Apples store lansering høsten 2010 hadde TUs anmelder følgende å utsette på iPad 1: Den er for stor og tung, har for blank skjerm, støtter ikke Flash eller Silverlight, har ikke USB-port eller minnekortleser – og ikke minst: «det vilt avhengighetsskapende Angry Birds» kostet 23 kroner mer på iPad enn på iPhone. Også Samsung Galaxy Tab, HPs Slate og Toshibas Folio 100 gjorde sitt inntog på markedet denne høsten. Det skal nevnes at det fantes nettbrettvarianter også før 2010. De ble gjerne omtalt som tablets eller tavle-PC som var ordet TU likte å bruke.

 

Netflix/HBO

For ti år siden var Netflix et DVD-utleieselskap på vei ut i verden via digitale plattformer. Selskapets første egenproduksjon var Lilyhammer fra 2012. Året etter kom braksuksessen House of Cards (bildet). Bilde: Netflix

HBO og Netflix ble lansert i Norge henholdsvis 14. og 17. oktober 2012, og TU bekymret seg for om nettkapasiteten kom til å sprenges. Fra før fantes Apple TV (men man måtte opprette en amerikansk iTunes-konto for å få fullt utbytte) og NRK hadde oppgradert sin nettspiller for å møte konkurransen fra Netflix.

 

VR-briller

Tidligere Wärtsilä-direktør, Bjørn Rosengren, prøver Oculus Rift med en virtuell berg- og dalbane-tur rundt et gasskip designet av selskapet. Bilde: Tore Stensvold

Allerede i 1968 utviklet Ivan Sutherland den første versjonen av det vi kan kalle VR-briller, der VR står for «virtual reality». Siden har vi sett mange varianter, men gjennombruddet kom da Palmer Luckey utviklet den første prototypen av Oculus Rift i 2010. Bruk av mobilskjerm og bevegelsessensorer gjorde teknologien langt billigere og mer tilgjengelig, og førte til at moderne VR-briller nådde forbrukermarkedet rundt 2016. Oculus ble kjøpt opp av Facebook og er fortsatt en ledende aktør i markedet, sammen med blant andre HTC Vive og Sony Playstation VR. VR-briller er fremdeles ikke et spesielt vanlig syn i de tusen hjem, men salget går jevnt oppover. VR har fått mange nye bruksområder innen proff-markedet, for eksempel opplæring og simuleringer.

LED-lys

LED-teknologien ble oppfunnet allerede i 1962, men «i hjemmet og til kontorbelysning har gjennombruddet latt vente på seg», skrev TU i 2009. I 2011 ble 60 watts glødepærer forbudt i EU og erstattet av sparepærer og halogenpærer. I 2012 kom den første LED-pæra som tilsvarte en 60 watt glødepære, men den kostet hundrevis av kroner.

Så begynte prisene å falle, og høsten 2015 gikk Ikea over til LED i all belysning og skrev at «LED er det største som har skjedd innen belysning siden elektrisk lys ble oppfunnet». I fjor ble også halogenpærer og lysstoffrør forbudt i EU. NVE har beregnet at Norge sparer 16 TWh strøm i perioden 2018–2040 på EUs krav til belysning.

BankID på mobil

Utrolig nok var det Sparebanken Hedmark som lanserte Europas første nettbank, 30. september 1996. Det norske folk var raske til å ta i bruk tjenesten, men det var to ting som irriterte: Java som stadig krasjet og kodebrikken som aldri var der når man trengte den. Løsningen ble tilgjengelig for de fleste i 2013 og het BankID på mobil.

Smartklokker

I 2014 tok Fitbit steget opp fra beltespenna til håndleddet, noe som ble en stor salgssuksess.

Den første digitale klokka kom i 1972 og i 1998 lagde Linux sin første smartwatch.

I 2010 kom både Sony Ericsson og Motorola med dingser som minner om smartklokker, men som TU omtalte som «fjernkontroller» og «ekstra-skjermer». I 2004 lanserte Bill Gates klokka Spot, men den var forut for sin tid, og ble tatt av markedet i 2008.

Gjennombruddet kom ikke før i 2013. Da kom den folkefinansierte smartklokka Pebble watch, med både bluetooth og egne apper. I august 2013 slo TU fast at «Smartklokker blir det neste store», og like etter kom Samsung, Apple, Microsoft og Google med smarte klokker. 

Vipps

Ble lansert av DNB 30. mai 2015, og nådde en million brukere allerede i november samme år. De første årene konkurrerte Vipps med mCash (Sparebank 1) og MobilePay (Danske Bank), men høsten 2017 valgte 106 banker å slutte seg til Vipps og mCash ble lagt ned.

Mobildata i EU

Etter å ha vært «like om hjørnet» i mange år, ble Roaming-direktivet endelig innført 15. juni 2017. Fra da av ble det samme pris for å ringe og bruke mobildata i alle EU-/EØS-land.

Chromecast

Google introduserte Chromecast i 2013. TU beskrev dingsen som en liten minnepinne man plugger inn i TV-en for å kunne hente innhold fra internett, via PC eller mobil. Vår anmelder var begeistret og beskrev prisen på vel 200 kroner som «latterlig lav». 

Taleassistenter

Det siste tiåret har mange vent seg til å slå på lyset og skrive tekstmeldinger med stemmen. Taleassistenten Siri ble lansert som en app i februar 2010, og kjøpt opp av Apple bare to måneder senere. Da iPhone 4S kom i oktober 2011 var Siri innebygget og siden har «hun» vært fast inventar i Apples produkter. I 2014 kom Amazon med første versjon av Alexa, som per januar 2019 er installert i mer enn 100 millioner dingser. I mai 2016 kom den stemmestyrte høyttaleren Google Home, og i 2017 kom også biler og en mengde hjemmelektronikk med Google Assistant, som også har blitt åpnet for tredjepartsutviklere.

Språkgjenkjenning med AI

TU-journalist Odd Richard Valmot tvilte i 2011 på at Siri noen gang kom til å lære seg norsk. Tre år etter var hun i gang. Bilde: Håkon Jacobsen

En viktig årsak til at stemmestyring har tatt av, er at maskinlæring har gjort det mulig for robotene å lære nye språk raskt. Da TUs anmelder testet Siri for første gang i november 2011, skrev han at «på tross av sitt norskklingende navn forstår ikke Siri norsk. Om hun noen gang vil gjøre det tviler vi på. Det er for dyrt å levere taleteknologi til en så liten språkgruppe». Allerede året etter kunne TU melde at Google åpnet for norsk stemmesøk, og i 2014 meldte Digi.no at også Siri var i ferd med å lære seg norsk.

AMS – Digitale strømmålere

Allerede i 2011 ble det laget en forskrift som sa at alle norske husstander skal ha en smartmåler/AMS-måler. Utrullingen var ferdig i januar 2019. AMS-målerne leser automatisk av strømforbruket hvert 15. minutt, så kundene kan styre forbruket sitt etter prissignaler. Målerne gir også varsel om jordfeil. Målerne kan også kobles sammen med smarthusdingser, som da kan styres etter prissignaler i nettet, slik at de bruker strømmen når den er billigst.

Biometriske pass

Biometrisk grensekontroll til Schengen ble innført i 2011. Visumdatabasen Visa Information System (VIS) inneholder personopplysninger, fingeravtrykk og bilde om alle som har søkt om Schengen-visum. Opplysningene lagres i inntil fem år.

Digitalt førerkort er et lite, men veldig praktisk framskritt. Nyvinningen ble lansert og tatt i bruk av samferdselsminister Jon Georg Dale (bildet) i september2019. Skjermbilde : Regjeringen

Digitalt førerkort

I september i år ble det mulig å laste ned førerkortet i en app på mobilen. Slik kan man unngå bot om man blir stoppet uten det fysiske kortet på seg.

Personlige DNA-tester

I 2007 ble 23andMe det første selskapet til å tilby spytt-baserte gentester til forbrukere. I 2016 lanserte slektstre-tjenesten MyHeritage tester hvor brukerne kan sende inn spyttprøver tatt med en q-tip på innsiden av kinnet. i 2019 ble testene koblet til nettjenesten, som nå kan finne ukjente (ofte fjerne) slektninger for deg i databasen (inkludert Geni-databasen). Det er estimert at de store gen-test-selskapene nå sitter på rundt 26 millioner DNA-profiler.

Reisebilletter på mobil

Norwegian lanserte papirløse reiser allerede i 2008, med SAS hakk i hæl. Først i 2012 ble det mulig å kjøpe billett med telefonen hos både NSB, Ruter og AtB. I januar 2013 kom også Skyss i Bergen etter.

Droner til privatbruk

Dronehistorien strekker seg over hundre år tilbake i tid, men det var først etter 2010 at vi begynte å få et gjennombrudd for små kameradroner for privatpersoner. Quadkopteret Parrot AR var i 2010 ute med en kameradrone som kunne styres ved hjelp av mobiltelefonen og wifi-signaler. Senere har det gått slag i slag, med kinesiske Dji som en tydelig markedsleder. De siste årene har vi sett avansert bruk av teknologier rundt eksempelvis posisjonering og navigasjon, kamerastabilisering, kollisjonssensorer og livestreaming. Ifølge Opinion finnes det 460.000 droner i Norge, som gjør oss til et av landene med flest droner per innbygger.

Nibio bruker drone for å sjekke hvordan juletreet tilpasser seg klimaet. Foto: Håvard Zeiner

DETTE SJEKKET VI UT AV SAKEN:

Selvbetjente kasser

I juni 2011 åpnet Norges første selvbetjente dagligvarebutikk på Blindern i Oslo. Men: IKEA, OBS og flere hadde da allerede hatt selvbetjente kasser i flere år, parallelt med de betjente kassene.

Robotgressklippere

Husquarna har laget robotklippere helt siden 1995. Da solgte de bare noen få eksemplarer, men salget begynte å ta seg opp fra 2003. I 2014 begynte også Elkjøp å selge robotgressklippere. De har siden hatt en salgsvekst på 50 prosent i året.  

Nokia var tidlig ute med å tilby trådløs lading basert på Qi-standarden i sine Lumiatelefoner Bilde: Nokia

Trådløs lading

Et søk i eget arkiv viser at de første lademattene kom allerede i 2009.

Tæpping

Da vi gikk inn i 2010 var det allerede seks millioner kontaktløse kort i Europa. Likevel var det ikke før i 2014 at tæpping ble vanlig i Norge. Da rullet DNB ut 100.000 kontaktløse kort i måneden. Likevel: Høsten 2015 var under ti prosent av norske betalingsterminaler klargjort for tæpping, og utrolig nok mangler fortsatt mange av butikkene med de lengste køene (matbutikkene) denne muligheten.

Kindle

Kom til Norge i 2010, men hadde i flere år kunnet kjøpes på nettet fra USA.

3D-printere

Nå kan de kjøpes på Clas Ohlson, men allerede i 2006 var det oppnåelig for små og mellomstore bedrifter å kjøpe en 3D-printer, ifølge TUs artikkel om fenomenet.

3D-printere har gått fra å være noe tilnærmet science fiction til å bli noe tilnærmet forbrukerelektronikk. Bilde: Mathias Klingenberg

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå