Elon Musk har gravd opp parkeringsplassen til SpaceX, for å lage tunneler under bakken i Los Angeles. Det hele startet litt på impuls, men planene er ikke mindre ambisiøse av den grunn. (Bilde: Eirik Helland Urke)

Elon Musk The Boring Company

Elon Musk gravde opp parkeringsplassen til SpaceX på impuls. Det skal bli starten på et helt nytt trafikksystem for LA

Han satser på å ha tillatelsene i orden til han når enden av eiendommen.

  • Samferdsel

Ett av dem er fem meter dypt, og over 15 meter bredt. Det ligger i et anonymt område ved Crenshaw Boulevard og West 120th Street, ikke langt fra Los Angeles International Airport. Var det ikke for en enorm haug med jord som ligger ved siden av det, ville du aldri visst at det var der.

Sett fra toppen av parkeringshuset til SpaceX, som er romfartsbedriften Elon Musk har grunnlagt, er hullet alle skampletters mor – et krater i asfalt, inngjerdet med rustbrune stålplater.

Men Musk – som er administrerende direktør for både SpaceX og elbil-firmaet Tesla – er veldig stolt av hullet sitt. Han begynte å grave det som en innskytelse, en helg i slutten av januar.

Et «kjedelig» selskap

Ideen slo ned i ham mens han satt i en trafikkork en tidlig lørdag morgen i desember. «Jeg blir gal av denne trafikken,» tvitret han. «Skal begynne å bygge en tunnelboremaskin og ganske enkelt begynne å grave.»

I løpet av én time hadde prosjektet et navn og en markedsføringsplattform. «Det skal hete The Boring Company,» skrev han. «For det er boring vi driver med.» Det gikk to timer, så tvitret Musk igjen: «Jeg skal faktisk gjøre dette.»

Det hørtes ut som en spøk. Musk er en seriøs person, men han kan også være en aldri så liten løs kanon, og komme med merkverdige utsagn, oppkonstruert for å få pressens oppmerksomhet eller ganske enkelt for moro skyld.

I et intervju med Stephen Colbert i 2015 snakket han halvveis alvorlig om at han støttet å slippe kjernefysiske våpen på Mars. Og i fjor antydet han på Twitter at var i ferd med å utvikle en flydress i Iron Man-stil for Pentagon. De fleste reportere antok at denne tunnelgreia bare var enda en av spøkene hans.

Ingen spøk

Men Musk spøkte ikke. I det minste er det hva han forteller meg når vi sitter i kontorene til SpaceX i Washington. Han har tenkt på tunneler i årevis – både på grunn av personlig fascinasjon, og fordi de vil være en viktig del av Hyperloop; det høyttravende høyhastighets jernbanesystemet som han foreslo i 2013.

Han har alltid i det stille oppmuntret enhver som spør ham om nye forretningsmuligheter til å vurdere å leve av å grave.

– Jeg tror at de håpet jeg ville nevne en eller annen iPhone eller app som de kunne lage, sier han med et smil.

– Men så sa jeg bare «grav tunneler». Dette ville åpenbart løse urbane trafikkorker, og vi ville slippe å sitte i nerveslitende køer hele tiden.

Slik Must legger det fram, var trafikken i Los Angeles dråpen for ham. Pokker heller, tenkte han; jeg lager tunnelene selv. Og bare dager etter stormen hans på Twitter, kjøpte han et domenevavn – BoringCompany.com – og utnevnte en leder for prosjektet, Steve Davis.

Han er senioringeniør hos SpaceX, og har konstruert styresystemene til bedriftens første rakett. Den knapt nok skisserte planen var å grave massevis av tunneler for biler og høyhastighetstog. Og i det store og hele, ville Musk tilnærme seg dette på sin sedvanlige måte: Å finne ut av ting mens de var underveis.

Infrastruktur-satsing

En av fordelene med å drive to store industribedrifter, er at du kan skaffe fram utstyr for forflytning av masser på kort varsel. Dermed kunne han, omkring middagstid på en fredag i januar, sette i gang et utgravningsteam.

«Det var litt sånn: ‘Gutter, hva er det største hullet vi kan klare å grave innen søndag kveld?’» forteller Musk.

Rett etter valget i 2016, antydet Donald Trumps sjefsstrateg, Steve Bannon, at den kommende administrasjonen ville satse på infrastruktur med en iherdighet som ingen hadde sett siden New Deal.

«De konservative vil bli helt ville,» fortalte han til Hollywood Reporter. «Jeg er fyren som legger opp til en infrastruktur-plan til tre tusen milliarder dollar. Med negative renter verden over, er dette den største muligheten vi har for å gjenoppbygge alt. Skipsverft, jernverk, få alt sammen pusset opp. Vi kommer bare til å slenge det fram, og se om det blir godt mottatt.»

På innsettelsesdagen lovet Trump «nye veier og motorveier, og broer, og flyplasser, og tunneler, og jernbaner over hele den flotte nasjonen vår.»

Trump og Musk

Akkurat som selve Boring Company, virker Trumps vanvittig store byggeplaner litt uferdige, men mulighetene har allerede fått investeringsbedrifter som Blackstone og Carlyle til å planlegge for store investeringer i infrastrukturen.

«Infrastruktur foretar nå en kursendring i USA, der flere parter er enige om denne ene tingen,» sa Joe Baratta, som er Blackstones globale sjef for investeringer, under et intervju på Bloomberg TV i slutten av januar. Han sa at bedriften hans ville satse så mye som 40 milliarder dollar på disse tiltakene.

Musk synes ikke å være i en spesielt god ideologisk posisjon til å dra fordel av Trumps gigantiske satsing på infrastruktur. Han er en ivrig klimaforkjemper som var så tett forbundet med Obama-administrasjonen at Mitt Romney angrep Tesla under debattene i 2012. (Tesla hadde mottatt et lån garantert av regjeringen i 2010.)

I det neste presidentvalget støttet Musk Hillary Clinton som president, og beskrev Trump i et intervju med BBC som en mann som «ikke ser ut til å ha den typen egenskaper som gir gjenklang i USA.»

Men etter valget tok Musk flere turer innom Trump Tower, og imponerte presidenten og ikke minst Bannon. Han er tidligere bankmann hos Goldman Sachs, og er den viktigste foregangsmannen for Trumps økonomiske nasjonalisme; «Amerika først».

Etter å ha møtte Musk privat 6. januar, fortalte Bannon en medarbeider at han anså Musk og bedriftene hans for å stå for den typen USA-basert jobbvekst som Trump har til hensikt å legge opp til. For Trump – som har møtt ryggen til mange direktører i Silicon Valley, gir forbindelsen med Musk administrasjonen hans et snev av innovasjon og dynamikk.

I desember kom Musks navn med blant folkene i Trumps Strategy and Policy Forum; en rådgivningsgruppe som omfatter blant andre IBMs Ginni Rometty, Pepsis Indra Nooyi, og Jamie Dimon fra JPMorgan Chase.

Endret innstilling

Musk har også endret innstilling til Trump. I januar tilbød han sin støtte til Trumps valgte statssekretær, den tidligere ExxonMobil-direktøren Rex Tillerson, til tross for at han i det siste jevnlig har kritisert oljebedrifter.

«Dette kan kanskje virke overraskende når det kommer fra meg, men Rex Tillerson har potensial til å bli en utmerket statssekretær,» skrev Musk på Twitter. Han bemerket at Tillerson hadde uttrykt åpenhet om karbonskatter; en policy som Musk har støttet lenge.

Etter at Trump utstedte et midlertidig forbud mot innreise fra syv land med muslimsk majoritet, kritiserte Musk forbudet, men henstilte også sine mange følgere på venstresiden at de leste hele teksten før de gikk i lufta.

Men direktøren i Uber, Travis Kalanick, forlot Strategy and Policy Forum som en reaksjon på protestene, sitter Musk der fremdeles.

«Det at jeg deltar innebærer ikke at jeg er enig i alt administrasjonen foretar seg,» skrev han i en kunngjøring. «Jeg tror på dette tidspunktet at det å engasjere seg i viktige problemer totalt sett vil tjene de større målene bedre.»

Tunnels R Us

Samtalen vår på SpaceX foregår 3. februar, noen få timer etter at han har hatt et møte med Trump. Musk er kledd i sine beste strategiforum-klær – svart dress, hvit skjorte, blått slips – og virker å kunne trenge søvn der han virrende viker unna spørsmålene mine om Trump.

Han endrer temaet til Boring Company, og går inn i en rolle som jeg best kan beskrive som et komedieinnslag med tunneltema.

– Den andre ideen min var å kalle bedriften Tunnels R Us og i bunn og grunn erte opp Toys “R” Us så de gikk til sak mot oss, sier han og kommer med et høyt og velartikulert ha-ha-ha-ha.

–Nå har vi bestemt oss for å erte opp AT&T i stedet! Vi skal kalle den American Tubes and Tunnels.

Når jeg spør ham om tunnelprosjektet vil bli en underavdeling av SpaceX eller et uavhengig firma, svarer han kryptisk.

– Leser du ikke tvitringen min? The Boring Company. Eller TBC. To Be Continued, sier han.

En assistent henger seg på:

– Ja, The Boring Company. To Be Continued, også kjent som Tunnels R Us, aka American Tubes and Tunnels, kjent som hva som helst, vil definitivt være en uavhengig bedrift.

Tunnelteknologi er litt som raketter

The Boring Company har ingen heltids ansatte ennå, og det har heller ingen klar forretningsmodell, selv om kontrakter med myndighetene ganske sikkert vil spille en rolle.

Musk sier at tunnelbransjen er litt som romfartsindustrien, som han skremte med å starte opp SpaceX i 2002. Raketter hadde ikke endret seg mye siden Apollo-programmet, og forskningsprosjektene var langsomme og kostbare.

SpaceX skilte seg ut ved å tilby faste, lave priser på oppskytninger, og halte etter hvert i land en 1,6 milliarder dollars kontrakt fra Nasa for å drive med forsyningsoppdrag til den internasjonale romstasjonen ISS.

Tunnelteknologi er eldre enn raketter, og den kjedelige hastigheten er omtrent den samme som den var for 50 år siden. Som ved romoppskytninger er tunneler ofte finansiert via kontrakter med myndighetene.

De blir gjerne beregnet etter produksjonskostnad pluss litt ekstra, som gjør at kontraktøren ikke risikerer overskridelser av kostnader, og som ofte blir enorme som et resultat av dette. Bostons Big Dig er et berømt eksempel, der et stykke av motorveien Interstate 93 ble flyttet under bakken. Prosjektet ble forsinket med åtte år, og kostet 12 milliarder dollar mer enn opprinnelig planlagt.

Men alle tunneler blir gjerne vanvittig dyre. I Los Angeles beregnes det at å utvide undergrunnsbanen med drøyt fire kilometer vil koste over 2,4 milliarder dollar og ta nesten ti år. 

– Det er stort sett én milliard per mile (1600 m), sier Musk. – Det er helt vilt.

Vil bygge en raskere tunnelboremaskin

Musk ville ikke gi noen kommentarer om Trump. Men en person som står ham nær, sier at mens Boring Company vil være åpent for å bygge tunneler som en del av Trumps plan for infrastrukturen, er de innstilt på å gå videre uansett hva som skjer i Washington.

Musk sier at han håper å bygge en mye raskere tunnelboremaskin, og bruke den til å grave tusener av kilometer, og etter hvert skape et enormt underjordisk nettverk som med så mange som 30 nivåer med tunneler for biler og høyhastighetstog som for eksempel Hyperloop.

Noen innvendinger kommer sigende. Så som: Vil ikke hundre meter med hule tunneler destabilisere grunnen? Nei, svarer Musk. Gruveindustrien gjør dette hele tiden.

– Jorden er stor, og vi er små, sier han. – Vi er så jæ**ig små at du ikke kan fatte det, sier han og argumenterer for at disse mega-tunnelene ikke bare er mulige, men det er også den eneste metoden for å kvitte oss med forbannelsen som trafikken medfører.

– Vi har skyskrapere med alle disse etasjene, men vi har et flatt, todimensjonalt veisystem, sier han.

– Når alle bestemmer seg for å gå inn i disse strukturene, og gå ut av dem samtidig, er det nødt til å stoppe opp, fortsetter Musk. Tunneler vil derimot representere et tredimensjonalt transportnettverk.

Startet på egen parkeringsplass

Musk valgte parkeringsplassen på SpaceX for den første utgravningen; mest fordi det var bekvemt og at kan kunne gjøre det lovlig uten tillatelser fra byen.

Planen er å utvide det eksisterende hullet til en rampe konstruert for en stor tunnelboremaskin, og deretter begynne å grave horisontalt først når maskinen er omkring 15 meter under bakken. Dette gjør den lav nok til å gå klar av gass- og kloakkrør, og den vil ikke kunne merkes på overflaten.

Bedriften, eller det som finnes av den, jobber med å skaffe seg tillatelser, og håper å ha dem innen tunnelen når eiendomsgrensen deres.

Akkurat nå vil ikke Musk avsløre nøyaktig hvor denne «demo-tunnelen», som han kaller det, vil gå – bare at den vil kunne transportere biler og være selve starten på et enormt underjordisk transportnettverk.

Heller under bakken enn opp i luften

Slik tunnelgraving kan høre sprøtt ut, men Musk påpeker at det kanskje er mindre sprøtt enn trafikkløsninger som er utviklet i Silicon Valley: flygende biler.

Larry Page hos Google har finansiert to gründerbedrifter som driver med personlige fly; Zee.Aero og Kitty Hawk. Og bedrifter som Uber og Airbus har små innovasjonsavdelinger som pusler med det samme. Men Musk mener at flygende biler er en dårlig idé, i hvert fall for reiser.

– Jeg liker naturligvis å fly ting, sier han. – Men det er vanskelig å forestille seg at flygende biler blir en løsning som fungerer, mener han.

Så lenge de fysiske lovene holder stand, vil alle flygende biler måtte lage store krefter nedover så de ikke faller ned fra himmelen, og det innebærer vind og støy for de på bakken, for ikke å snakke om kollisjoner i lufta, forklarer han.

– Hvis noen ikke vedlikeholder flybilen sin, kan den slippe en hjulkapsel-giljotin på deg, sier han.

– Angstnivået ditt vil ikke ble lavere av at ting som veier mye suser rundt over hodet ditt.

– Dette er kult

Omsider sier assistenten at det er tid for mitt siste spørsmål. Men Musk er ikke ferdig. Han tar av seg slipset, legger det på bordet, og ser alvorlig på meg.

– Vil du bli med og se på den? spør han.

– Fy flate. Fy flate! Ha-ha-ha-ha!

Nå nærmer sola seg horisonten, og Musk, Davis fra SpaceX og jeg dingler 20 etasjer oppe i lufta på en stor stålplattform omgitt av et rekkverk. Denne personellkurven, som den gjerne kalles i anleggsbransjen, blir senket av en enorm kran ned i en 30 meter dyp sjakt, ikke langt fra baseball-stadionet der Washington Nationals spiller.

Jeg er kald og vettskremt. Musk har et bredt og vidåpent smil, og stirrer ned i mørket. Han har på seg en sikkerhets-stropp, en anleggshjelm og knehøye gummistøvler over dressen han hadde på da han møtte presidenten.

– Fy flate, sier han igjen mens vi går ut i en desimeter med glatt søle. – Dette er kult, fortsetter han. Det er første gang han ser en tunnelboremaskin på nært hold.

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)