Ketil Solvik-Olsen sammenlikner Elon Musk med Henry Ford. De møttes under et seminar i Oslo i fjor vår. – Tenk om vi fikk Elon Musk til å etablere batteriproduksjon i Norge, sier han. (Bilde: Heiko Junge, NTB Scanpix)

Ketil Solvik-Olsen om elbiler

- Norge kan bli testlab for all el-transport

– Tenk om Elon Musk kunne bygget sin neste fabrikk i Norge.

Ketil Solvik- Olsen er norgeshistoriens første og ganske sikkert siste samferdselsminister med 1132 amerikanske biler stående på kontoret.

Han har fakta om alle modellene i hodet. Her finnes ikke en eneste elbil.

Hjemme i garasjen har han en Cadillac Seville 85-modell som går på bensin, og en Dodge 2010-modell som går på diesel. Likevel sier han i dette intervjuet med Teknisk Ukeblad:

– Min neste bruksbil blir elektrisk.

Komplett laboratorium

Solvik-Olsen har de siste månedene besøkt verdens største bilfabrikker og flere statsledere for å fortelle om den norske elbil-suksessen. Og for å høre hvordan de største bilprodusentene nå jobber med elektrifisering og selvkjørende biler.

– De norske suksesskriteriene handler først og fremst om hvordan vi gjennom incentiver har klart å lage et system som fungerer. Elbilen er blitt en bruksbil for folk flest fordi vi har bygd opp en god ladestruktur, sier han.

– Men den norske modellen er primært basert på andres produksjon. Ser du noen muligheter for at elektrifisering av transport også kan gi arbeidsplasser?

– Vi har noen få selskaper som er involvert i produksjon, som Zaptec i Stavanger som utvikler ladere og Norsk Hydro når det gjelder aluminium, men nesten all produksjon skjer i utlandet. I et grønt perspektiv bør vi komme opp med løsninger som også gir arbeidsplasser. Det gjelder for eksempel innen den maritime næringen. Mitt mål er at Norge kan bli et komplett laboratorium for utvikling og testing av elektrifisert transport. Tenk om vi også kunne bli en batteriprodusent basert på fornybar energi. Tenk om Elon Musk kunne bygget sin neste fabrikk i Norge.

– Har du nevnt det for ham?

– Ja, vi har snakket med ham om alle fordelene med en produksjon basert på fornybar energi og god tilgang på ingeniører, men det er jo langt fra et smil til en kontrakt. Hvis vi skal bli attraktive for utenlandske investeringer, kan vi ikke bruke ti år på planlegging. Vi har også møtt den amerikanske transportministeren tre ganger det siste året nettopp med tanke på å få et tettere samarbeid mellom norske og amerikanske bedrifter om teknologiutvikling innen transportsektoren.

Ny transportplan

Ketil Solvik-Olsen har 1132 modeller av amerikanske biler i 1:18-størrelse på kontoret sitt. Overalt står det biler, langs hele vindusrekka, i bokhyller, i montre, på kontorpulten og hos sekretariatet.
Ketil Solvik-Olsen har 1132 modeller av amerikanske biler i 1:18-størrelse på kontoret sitt. Overalt står det biler, langs hele vindusrekka, i bokhyller, i montre, på kontorpulten og hos sekretariatet. Foto: Mona Strande

I månedsskiftet mars/april skal Ketil Solvik-Olsen legge fram en ny Nasjonal transportplan. Her skal det også skisseres hvilken kjøretøypark man ser for seg i 2030.

– Det er i seg selv svært komplisert fordi utviklingen går så fort. Da vi besøkte GM og Ford i Detroit i 2014, snakket man om en planleggingshorisont på 10-15 år. Da vi besøkte San Francisco i 2015, var horisonten to til tre år.

Solvik-Olsen er overbevist om at selvkjørende biler er en realitet i trafikkbildet innen ti år, kanskje nærmere fem år. Han viser til at ikke bare Tesla, men også Chrysler nylig presenterte sin delvis autonome Pacifica.

I den nye versjonen av Nasjonal transportplan vil det også bli drøftet om i hvor stor grad de nye veiutbyggingene skal digitaliseres med tanke på autonome kjøretøyer. Dette avhenger av hva slags konsept den autonome bilen skal ha. Skal den være knyttet opp mot satelittsystemer eller skal den – kort sagt – finne ut alt selv?

– Vi stiller kontrollspørsmål til alle bilprodusentene om dette. Tesla og flere andre aktører sier at hvis de må vente til vi har satelittsystemer som skal styre bilen, kan vi bare glemme det. De har installert hardware og software som kan oppgraderes og etterinstalleres, blant annet for å gjøre de mindre sårbare for hacking. Men vi har ikke konkludert på dette. Uansett må vi finne ut hva vi må bygge ut av digital infrastruktur for å yte best mulig support til autonome kjøretøy.

Pantograf eller hybrid

Ruter skal nå bruke 40 millioner på å teste ut tre ulike driftskonsepter for elektriske busser i Oslo. Om tre år skal 100 av bussene gå elektrisk. Et av konseptene er lading med pantoraf.

Ketil Solvik-Olsen har nylig vært på besøk både hos BMW og tungtransportprodusenten Man i Bayern.

– Hadde vi snakket med dem for et år siden, ville de sagt at hybridløsninger er mest aktuelt. Nå ser de ikke lenger poenget med å bruke penger på hybridteknologi for busser og varetransport i byene fordi batteriene er blitt bedre og billigere. For langtransport derimot er det aktuelt med hybrid brenselcelle-teknologi fordi batteripakkene blir for store.

Solvik-Olsen er også godt kjent med testing av hybride lastebiler som lades med kontaktledninger over kjørebanen, blant annet utenfor Gävle og Stockholm i Sverige.

– Det står i alle fall ikke på min liste over hva vi bør prioritere. E6 er lang og vi er et altfor grissgrendt land til at dette vil lønne seg. De fleste av langtransportene i Norge skal jo gjerne et stykke unna riksveien for å levere varer. Jeg har mye mer tro på en infrastruktur-uavhengig løsning. Å bygge en 50 mil lang skjøteledning mellom Oslo og Trondheim parallelt med jernbanen er det stikk motsatte av vår målsetting om å få mest mulig gods over på skinner.

Hybridfly

Ketil Solvik-Olsen mangler har ikke en eneste elbil i samlingen sin, og selv vil han aldri kvitte seg med sin bensindrevne Cadillac Seville 85-modell. – Den bruker jeg bare når jeg skal kose meg, sier han.
Ketil Solvik-Olsen mangler har ikke en eneste elbil i samlingen sin, og selv vil han aldri kvitte seg med sin bensindrevne Cadillac Seville 85-modell. – Den bruker jeg bare når jeg skal kose meg, sier han. Foto: Mona Strande

Derimot har Solvik-Olsen mer tro på fly med hybriddrift og viser til samarbeidet mellom Airbus og Siemens om «E-Aircraft System House». Airbus tror det er fullt mulig å etablere transport av opptil 100 passasjerer med hybridfly innen 2030.

– Innen 2030 bør det være et mål for Widerøe å skaffe seg fly med hybridteknologi. Tenk hva det kan bety for miljøavtrykket.

– Har du nevnt det for Widerøe?

– Jeg nevnte det for Widerøe-direktøren da jeg traff ham på NHO-konferansen, men det var jo relativt uformelt. For et år siden ville jeg selv ikke trodd dette var realistisk, men det er det faktisk blitt.

Solvik-Olsen mener Norge ligger i front på regelverk for autonome farkoster, blant annet droner. Han trekker også fram Norsk forum for autonome skip med testanlegg i Trondheim.

– Flere utenlandske miljøer kommer hit for å teste sine kjøretøy. De flytter ikke selskapet hit, men de knyttes opp mot norsk kompetanse for utvikling av ny teknologi. Hvis Norge blir en katalysator for digitalisering av samferdsel, kan det også bli skapt arbeidsplasser.

Dronelevering

Kolonial.no testet nylig bruk av drone for varelevering, noe som Amazon nylig også har startet med. Statsråden har selv vært en pådriver for å forenkle og tydeliggjøre droneregelverket.

– Det er mer fornuftig å levere en vare med en drone enn med en flere tonn tung varebil. Vi har sett hvordan DHL har startet med droner og har derfor nå også utfordret Posten om deres plan for å benytte teknologien. Droneutviklingen er fantastisk spennende, men droner utgjør også en stor risiko om man får flere tusen av dem på kryss og tvers i lufta. Derfor må regelverket utvikles.

Solvik-Olsens kjernepolitiske visjon er å bygge et samfunn som er mest mulig tilrettelagt for økt mobilitet, men som krever minst mulig trafikk, spesielt i byene. Han mener teknologien vil løse de fleste av utfordringene, også når det gjelder varetransport.

– Jeg er selv blitt kunde hos kolonial.no. De kjører innom oss en tur eller to i uka, men trafikkbelastningen blir ikke nødvendigvis større da vi slipper å kjøre til butikken. Varelevering med elektriske minibusser, blant annet konseptet som det norske selskapet Acando har vært med på å utvikle, kan også revolusjonere varehandelen. Den kan kombinere transport av mennesker med varelevering på hentepunkter.

Bildeling

Selv vil ikke statsråden bytte ut sin fossildrevne Dodge før han finner det økonomisk. Han har så mange barn at han trenger en sjuseter. Men han tror bildeling raskt vil bli populært, spesielt i byene.

– Jeg har i dag en dieselbil som koster så og så mye i bruk og avskrivninger. Ved å delta i en bildelingstjeneste vil jeg kunne spare mye. Da kan det fort bli slik at de fleste av oss har en relativt ny dieselbil stående i garasjen i påvente av de få turene man trenger den. Og vi kommer garantert til å irritere oss over at vi har noe så dyrt stående ubrukt i garasjen.

– Vil Ola Nordmann dele bilen sin med noen?

– Både ja og nei. Jeg er jo mer enn villig til å ta t-banen til jobb, men bildeling dreier seg både om samkjøring eller at du plukker opp en bil for å bruke den til et formål eller knutepunkt før du setter den fra deg. Selv vil jeg nok ha litt problemer med å sette meg inn i en bil hvor jeg ikke kjenner noen. Det er litt lettere i en buss hvor du kan være anonym. Med bildeling basert på selvkjørende biler vil alt bli annerledes. Folks preferanser vil endre seg når de kan bruke tiden på andre ting enn å styre sin egen bil. Mobilen blir viktigere enn bilen.

Musk som forbilde

Ketil Solvik-Olsen mener Elon Musk og Tesla gjorde det helt riktige når de utviklet en statusbil som åpnet markedet mot de som har råd til en så dyr nummer to-bil.

– Med all respekt for ingeniørene på Aurskog som utviklet Think, det er Elon Musk som vil bli husket for å ha startet elbil-revolusjonen. Han kan sammenliknes med Henry Ford.

– Du har jo møtt Musk. Hva slags inntrykk fikk du?

– Det var uforglemmelig. Som folketaler virker han stotrende, men etterpå – på tomannshånd – fremsto han som genial, litt som «den gale professoren» på en god måte. Han ser hvilke utfordringer verden står overfor og lager løsninger uten å tenke konvensjonelt.

Kommentarer (73)

Kommentarer (73)