Siden januar 2014 har ordrebøkene til norske verft blitt snudd helt på hodet. Fra en tung overvekt av offshoreship, er det nå andre skipskategorier, som fiskebåter og passasjercruise, som har tatt over.
Siden januar 2014 har ordrebøkene til norske verft blitt snudd helt på hodet. Fra en tung overvekt av offshoreship, er det nå andre skipskategorier, som fiskebåter og passasjercruise, som har tatt over. (Bilde: Stirling Design International/Ina Steen Andersen)

Ordrerer til norske verft

Ekspedisjonsskip fyller ordrebøkene mens offshoremarkedet raser

Nedturen i oljebransjen preger fortsatt aktiviteten ved norske verft. I år er ordrereserven på 22 forsyningsskip - skip som ennå ikke er levert, men som fullføres i løpet av 2017. Samtlige ordre ble inngått før oljenedturen startet. 

En ny trend er imidlertid klar: De komplekse og avanserte ordrene til oljeindustrien blir til en viss grad erstattet av arbeidsintensive og kompetansekrevende ekspedisjons- og luksuscruisere for Kleven og Vard.

For andre verft som bygger skip over 40 meter, er det i første omgang fiskebåter og fartøy til oppdrettsindustrien, samt ferger som tar seg opp.

Målt i ordreverdi er nedgangen fra januar 2015 til begynnelsen av desember 2016 på 7,8 milliarder kroner, fra 34,1 milliarder til 26,3 milliarder kroner.

I antall er nedgangen på syv skip, fra 67 til 60.

 

Krisen ikke over

Norsk Industri vil ikke si at krisen for mange verft er over. I gjennomsnitt kan det virke som om alt er bra, men oppdragene er skjevt fordelt.

Ekspedsisjonsskip i ordreboka:

Kleven:

  • To ekspedisjponsskip (+ opsjon på to) for Hurtigruten 140 meter lange, 600 passasjerer

Vard: 

  • Fire luksuscruiseskip til franske Ponant (128 meter lange, 180 passasjerer)
  • To ekspedisjonsskip for tyske Hapag-Lloyd (138 meter lange, 230 passasjerer)
  • Hurtigruten 140 meter lange, 600 passasjerer

– Situasjonen kan beskrives med et bilde: Har du en hånd i kokende vann og den andre i fryseren, er gjennomsnittet bra, sier Lars Gørvell-Dahll, bransjesjef for maritim i Norsk Industri.

Han sier at de som sliter er verft i mellomsjiktet. Mange av de små er fullt opptatt med arbeidsbåter og mindre fartøy til oppdrett og annen akvakultur.

– Ekspedisjonsskip er veldig krevende å bygge og oppveier for en del av offshorefrafallet, men bare for Kleven verft, Vard Langsten og Vard Søviknes. Andre verft skal ha mange bestillinger av enklere fartøy for å kunne kompensere frafallet av offshoreordrer, påpeker Gørvell-Dahll.

Luksusyachter

Luksusyacht nummer to til Graeme Hart ble levert fra Kleven for en drøy uke siden. Det 116 meter lange fartøyet er designet av Marin Teknikk.
Luksusyacht nummer to til Graeme Hart ble levert fra Kleven for en drøy uke siden. Det 116 meter lange fartøyet er designet av Marin Teknikk. Foto: Kleven/Berge Myrene

Klevens verft i Ulsteinvik og Gursken, Myklebust Verft, har klart både å få ekspedisjonsskipene til Hurtigruten, flere fiskefartøy og en hybrid ferge, i tillegg til å ferdigstille flere offshorefartøy som ble bestilt før oljeprisfallet.

Sist helg ble den 116 meter lange yachten «Ulysses», den andre, overlevert til Graeme Hart fra New Zealand.

Hurtigrutens ekspedisjonsskip er designet av Rolls-Royce Marine i samarbeid med den norske yachtdesigneren Espen Øino.
Hurtigrutens ekspedisjonsskip er designet av Rolls-Royce Marine i samarbeid med den norske yachtdesigneren Espen Øino. Foto: Rolls-Royce

Fartøyet er designet av Marin Teknikk, av typen MT 5006 MKII ESV (Exploration Support Vessel). Søsterskipet, en 107 meter lang superyacht – også den kalt Ulysses, ble levert til Hart i august 2015.

Ulstein verft skal bygge en luksusyacht for en privat eier. Eksakte tegnnger er ikke offentliggjort.Fartøyet skal være 88,5 meter langt, 16,3 meter bredt og er tegnet i samarbeid med yachtdesigner Espen Øino.
Ulstein verft skal bygge en luksusyacht for en privat eier. Eksakte tegnnger er ikke offentliggjort.Fartøyet skal være 88,5 meter langt, 16,3 meter bredt og er tegnet i samarbeid med yachtdesigner Espen Øino. Foto: Ulstein

– Disse to fartøya har blitt svært viktige referanser for oss i et nytt og spennende marked. Overleveringen av det første fartøyet til Graeme Hart i 2015 markerte starten på et skifte i leveransene fra Kleven. I vel ti år har vi i hovedsak levert offshorefartøy til norske eiere, sier administrerende direktør Ståle Rasmussen i en pressemelding.

Orderboka til Kleven er nå mer differensiert og inneholder fartøy til flere ulike segment og de fleste til utenlandske eiere. Ordreboka inkluderer hurtigruteskip, fiskefartøy, ankerhåndteringsfartøy, kabelleggingsfartøy, brønnbåter, hybridferjer og en slaktebåt.

Luxsus-Bow

I begynnelsen av november fikk Ulstein verft i Ulsteinvik kontrakt på en 88,5 meter lang yacht med X-Bow for en privat eier.Ulstein Group har utviklet nye cruiseskipsdesign og sikter seg inn på et attraktivt marked i vekst. Det har foreløpig ikke resultert i ordre. Men mens Klevene leverer en yacht, klarer Ulstein å få en inn.

– Dette viser at norske verft klarer å komme seg inn på nye markeder for spesialiserte skip der leveringsdyktighet, både med tanke på høy kompetanse, kvalitet og levering på tid er viktig, sier Gørvell-Dahll.

Fergeløsning

Norsk Industri mener verftene er godt posisjonert for å bygge ferger. En rekke ferger skal ut på anbud de neste to årene. Eldre ferger skal fases ut. Det kan bety behov for opp mot 60 nye ferger de neste fire-fem årene.

Hapag-Lloyd Cruises har bestilt to luksuscruiseskip på 138 meter med 230 passasjerplasser fordelt på 120 kabiner. Det tyske rederiet er ekstremt opptatt av kvalitet og har som eneste rederi fått karakter 5+ for sine to skip Europa og Europa 2.
Hapag-Lloyd Cruises har bestilt to luksuscruiseskip på 138 meter med 230 passasjerplasser fordelt på 120 kabiner. Det tyske rederiet er ekstremt opptatt av kvalitet og har som eneste rederi fått karakter 5+ for sine to skip Europa og Europa 2. Foto: Vard

Frykten er at norsk verft ikke har kapasitet og rederiene bestiller fra utenlandske verft. Da mister Norge det teknologiske forspranget og verdiskaping.Dersom ikke alle kommer samtidig, kan det gi god beskjeftigelse og kompensere for en del av offshorebortfallet. Norsk Industri og LO har bedt om at det lages en helhetlig plan for å unngå «kork». 

Vard skal levere fire luksuscruiseskip på ca. 10.000 bruttotonn til franske Ponant. Skipene blir 128 meter lange og skal ha plass til 180 passasjerer og et mannskap på 110.
Vard skal levere fire luksuscruiseskip på ca. 10.000 bruttotonn til franske Ponant. Skipene blir 128 meter lange og skal ha plass til 180 passasjerer og et mannskap på 110. Foto: Stirling Design International

– Vi har sett mange eksempler på at kvaliteten blir dårlig og at levering utsettes, blant annet på LNG-ferger til Torghatten. Da går vinningen opp i spinningen, påpeker Gørvell-Dahll.

Vards vellykkede strategigrep

Vard så hvilken vei det bar med offshoremarkedet og la om strategien for å få flere ben å stå på. Den ble implementert fra nyttår og resultert i seks order for cruise- og ekspedisjonsskip, flere fiskefartøy, vindservice og offshore patruljefartøy

– Vi har hatt en god ordreinngang i år, og kontraktene er i tråd med den nye strategien. I tillegg til vår satsning innen ekspedisjonscruise, havbruk og offshore, har vi også fokus på andre typer spesialfartøy, sier kommunikasjonssjef Hege Anita Akselvoll til TU.

Vard, som har fem verft i Norge, ett i Brasil, ett i Vietnam og skrogverft i Romania, hadde ved utgangen av september 27 fartøy i ordre. I løpet av årets tre første kvartal mottok verftsgruppen nye ordre til en verdi av 10,2 milliarder kroner, som er mer enn hvert av de to foregående hele år, 2014 og 2015.

I 2014 fikk Vard 16 nye skip i ordreboka og kun seks i hele fjor. Bare i løpet av de tre månedene i tredje kvartal i år ble ordreinngangen på syv skip. I tillegg ble intensjonsavtalen på fire isforsterkede ekspedisjonsskip for Ponant bekreftet.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)