SOUTHAMPTON-ENGELSKE KANAL: Kun ved hjelp av egne propeller – to 360 graders azipodpropeller akter og fire Brunvoll baugpropeller, tar Anthem of the Seas seg ut av det trange og grunne farvannet ved Southampton.
– I prinsippet kan vi la navigasjonssystemet ta oss ut og seile hele turen for oss. Det kan ta oss ut fra kai og det kan legge til. Nøyaktigheten er på fire centimeter, sier kapteinen fornøyd.
Cruiserederiet Royal Caribbean International har nettopp overtatt det 347,75 meter lange og 41,4 meter brede skipet.
Nå er presse, reiselivsfolk og spesielt inviterte gjester med på to-dagers tur før dåp og de ordinære cruisene starter i månedsskiftet.
Taubåter til pynt
Det 168.666 bruttotonn store skipet siger sidelengs ut fra kai. To taubåter er ankommet, men ikke for å assistere.
De spruter tusenvis av liter vann ut av brannpumpene for å feire det nye skipet. Samtidig er to taubåter i ferd med å assistere et knøttlite bilskip ut fra havna. Anthem of the seas trenger ikke de små kraftpluggene.
– De er bare til pynt. Den kraften de har blir smått mot hva vi selv kan stille opp med og våre manøvreringsegenskapene er helt fabelaktige. Vi har kraft nok i massevis for å manøvrere i de fleste situasjoner. De må stenge en havn for å hindre oss i å legge til, sier den norske kapteinen.
Azipodene fra ABB yter hver 20 MW - det vil si 40 MW til sammen, mens de fire baugpropellene fra Brunvoll, de største Molde-bedriften har levert, er på 3,5 MW hver.
– Vi må halvere effekten på azipodene når vi går fra kai, ellers blir det for voldsom kraft, sier kapteinen.
Les også: ABB lanserte sin første i 1987 - nå kommer en ny generasjon azipoder
Norsk forbindelse
RCI er amerikansk rederi og eid av det børsnoterte morselskapet Royal Caribbean Cruises Ltd (RCCL). Adam Goldstein er COO (chief operating officer) og nestkommanderende i RCCL.
– Tidligere var alle våre kapteiner norske. Nå er andelen ca. 50 prosent, sier Goldstein til Teknisk Ukeblad.
Han forklarer tilknytningen til Norge med norske redere, Skaugen, Wilhelmsen og Gotaas-Larsen, som investerte og hjalp til å bygge opp det amerikanske rederiet på 60- og 70-tallet.
Som kaptein på et cruiseskip er Claus Andersen øverste ansvarlige for et samfunn på størrelse med en norsk småby.
I innkjøringsperioden av skipet er det 1639 ansatte. Sengekapasiteten er på maksimalt 4.919, normalt 4.180.
.png){kind=logo}
– Lederegenskapene skal være gode. Der har norske kapteiner et godt rykte, sier Goldstein.
Les også: Samsung setter ny rekord for containerskip - igjen
Sikkerhetsfokus
Blant de spesielt inviterte gjestene var en delegasjon fra interesseorganisasjonen for cruisebransjen (Cruise Lines International Association,CLIA), og FN-organet IMO (International maritime organization).
Det er de som vedtar reglene som styrer internasjonal skipsfart, både for sikkerhet (SOLAS) og miljø (MARPOL).
Oppe på brua fikk de se nyvinningen RCCL er svært fornøyd med og som imponerte IMO-delegasjonen.
Et sikkerhetssenter som ligger i bakkant av brua. Målet er å få arbeidsro til å ta de rette beslutninger uten å bli forstyrret eller å forstyrre dem som skal navigere skipet.
Les også: Rolls-Royce får designpris for skipsbru
Krisehåndtering i ro
I tilfelle krise av noe slag, vil kapteinen og offiserer med ansvar og definerte oppgaver i krisesituasjoner gå inn i rommet, som kan stenges med dører og skjermes med lystette gardiner. I midten står et stort bord med fullstendig dekksplan og tegning av skipet.
Midtrommet er kapteinens område. På hver side har han de andre viktige funksjonene: Hendelsesrommet (incident room) som tar seg av selve krisen og kommunikasjon med land, og i det andre rommet (evacuation room) hotellsjefen som tar seg av evakuering av passasjerer.
– I krisesituasjoner er det en flom av lyder og informasjon. Alarmer går, telefoner ringer og det blir støy og stress. Her kan vi lukke døra. Jeg får den viktigste informasjonen og vi forstyrrer ikke de som skal navigere skipet, sier Andersen.
Prinsippet med et separat sikkerhetsrom ble innført på Oasis-klassen i 2009.
– Her har vi tatt det opp enda et nivå. CLIA vurderer å innføre dette som standard på alle cruiseskip, sier Andersen.
Miljøsjef
Om bord på Anthem of the Seas, som er det andre skipet i Quantum-klassen, er det en annen nordmann som også heter Andersen. Ernst Andersen er miljøoffiser om bord.
– RCCL har ambisiøse mål på miljøsiden, fra avfallshåndtering til energieffektivitet. Vi kaller miljøprogrammet vårt Save the Waves. Vi skal ha fem prosent forbedring hvert år, sier Ernst Andersen.
Han tar oss med på en rundtur under passasjerdekkene. Enorme arealer går med til alt fra søppelsortering, forbrenningsanlegg, gråvann- og svartvannsbehandling til scrubbere for å rense svovel fra eksosen.
– Vi har som mål at ikke noe avfall fra skipet skal gå til deponi. Alt skal gjenbrukes, brennes eller renses, sier miljøoffiser Andersen.
Les også: Målet: Norge skal være verdensledende på miljøvennlige skip
Bioreaktorer
Biologisk avfall blir renset i fem store bioreaktorer om bord. Farlig avfall blir samlet i tønner og levert på land. Fast avfall brennes. Det inkludert fra svartvann og matavfall etter avvanning. Kondensvann fra ventilasjonsanlegget blir brukt i vaskeriet.
– Vi har det beste og mest moderne utstyret, seir Andersen og nevner spesielt lensevannsrensing.
– IMO-grensen for innhold av olje i vann som går over bord er 15 ppm. Vi har satt grensen på 5. Anlegget stanser automatisk og renser på nytt dersom grensen overskrides, sier miljøoffiseren.
Han sier at det blir lite matavfall fra de 18 restaurantene om bord.
– Vi har mye erfaring. Vi vet hvor mye folk spiser og kjøper inn og tilbereder deretter, sier han.
Norsk svovelvask
Ettersom cruiseskipene trafikkerer ECA-områder der kravene til svovelinnhold er maksimalt 0,1 prosent, er det installert eksosvaskanlegg. Scrubberne, som sprøyter sjøvann på eksosen for å skille ut svovel, er utviklet og levert fra Wärtsilä i Moss.
Det gjør både kapteinen og miljøoffiseren oss oppmerksomme på med en viss stolthet.
Deler av avfallshåndteringssystemet er også levert av et norsk firma, Scanship.
Ytterligere et knippe norske utstyrsprodusenter er med på leverandørlisten for Quantum-klassen. Brannsikre og vanntette dører er levert av IMS og brannvarslingsanlegget er fra Autronica.
Metso har levert det overordnete automasjonssystemet som har kontroll på så å si alle funksjoner om bord.
– Det er ikke så mye norsk utstyr på skipene nå som tidligere, slår kapteinen fast.
Les også: Fosnakongens ballast-system flytter 150 tonn vann på 85 sekunder
Miljøutfordrer leverandører
Finnen Harri Kulovaara er konserndirektør med ansvar for alle nybygg i RCCL-systemet. Han sier at de har som strategi ikke å bli avhengige av en leverandør.
– Vi utfordrer utstyrsprodusentene hele tiden. Blant annet med våre mål om mer og mer miljøvennlige og energieffektive skip, sier Kulovaara til TU.
For hver ny type skip RCCL bygger, skal energieffektiviteten være 15-20 prosent bedre.
Luft under skroget
På Anthem of the Seas er et nytt «luftsmøringskonsept» (air lubrication) utviklet.
– Prinsippet er gammelt og velkjent. Men vi har jobbet tett med et finsk konsulentselskap verftet og våre egne skipsingeniører på å få det optimalt, sier Kulovaara til TU.
Like bak baugen, på hver side, slippes luftbobler ut som legger seg langs skrogsiden der vannmotstanden er størst. De beveger seg deretter akterut og bidrar til å «smøre» de to store azipodene fra ABB.
– Vi har eksperimentert med boblestørrelser og mengder. Vi oppnår nå 5-6 prosent energibesparelser med luftsmøringen, sier Kulovaara.
Les også: Kvitbjørn og Kvitnos blir verdens mest miljøvennlige godsskip
Trender og «Lessons learned»
Når Kulovaara og hans team planlegger nye cruiseskip, er det ikke det skipstekniske de begynner med.
– Det begynner med at vi spør oss selv: Hva har vi lært, hva har skjedd på teknologi- og underholdningsfronten som gir de reisende bedre opplevelser om bord? Og så må vi se på målgruppe, hvor skipet skal gå, vær og klima og se på trendene i tida. Vi må prøve å se 15 år framover, sier Kulovaara til TU.
Anthem of the Seas er bygget for alle typer vær – det vil si at det et mange innendørsaktiviteter og svømmebasseng og vannaktiviteter som er dels inne og dels beskyttet.
– Her har vi realisert ideer og konsepter vi har tenkt på i 20, 15 og 10 år. Blant annet Seaplex-anlegget og en vindtunnel.
– Det er først nå vi fant en produsent som har et lukket anlegg der lufta sirkulerer. Det sparer vi mye energi på og det blir ikke støyproblem, sier Kulovaara.
Høyt over havet
Det antakelig mest iøynefallende er en stor observasjonskule som løfter passasjerene opp til 100 meter over vannflaten og kan svinge ut over skutesida.
Ikke alle føler seg helt høye i hatten da, sier operatøren. En dansk journalist bekrefter det og setter seg ned, smiler tappert og tar en «selfie».
De som betjener kula har gått på kurs i tre uker og øvd på evakuering av passasjer med tau og sikkerhetsline dersom det skulle skje noe galt med McGregor-kranen.
Når TU er med opp, står det på en skjerm at det er 36 knop vind utenfor glasset. Det merkes ikke.
– Det må være 70 knop vind før vi kansellerer en tur, sier operatøren.
Det Kulovaara er mest fornøyd med er et stort 270-graders amfi- og scene i akterenden av skipet. På dagtid gir det godt utsyn mot havet.
Om kvelden dras projektorskjermer ned. 18 projektorer viser 3D-bilder mens seks roboter – samme type som står i bilfabrikkene i Stuttgart, har montert 100-tommers TV-skjermer.
Det er et teknisk og strukturelt utfordrende rom. Det er stort og åpent, høyt under taket. Å lage et så stort område uten vegger og bærende konstruksjoner synlig.
Det er også rett over motorrommet, så det må isoleres og skjermes for støy og vibrasjoner. Robotene er store og tunge og montert på en A-ramme-kran.
Les også: Mangemilliardær skulle kopiere Titanic - nå legges prosjektet på is
Gin med gimmic
De finnes to andre roboter om bord. De betjener en bartenderfri bar. Drinken bestilles via nettbrett. På et display ser man hva roboten mikser og hvor lenge du må vente før drinken er ferdig.
Foreløpig kan vanlige bartendere ta det med ro. Hastigheten er ikke imponerende og det blir en del søl.
– Bionic bar er det første vi slår av dersom alle motorer stanser og vi får black out, sier kapteinen med et smil. Han er imidlertid trygg på at det er lite sannsynlig.
– Vi har doble systemer og redundans på alt viktig utstyr. Stanser ett genset, starter en annen automatisk og er på nett innen 30 sekunder, sier Andersen.
– Et kvalitetsskip
Han har vært med på planleggingen av skipet. Siden 5. januar har han vært på Meyer Werft i Papenburg i Tyskland og fulgt byggingen.
– Det er et solid stykke arbeid verftet har utført, sier han.
– Et kvalitetsskip, sier Kulovaara, som har cruiseskip under bygging både i Finland, Franktike og Tyskland.
– Verftene har utviklet seg veldig. De blir bedre og bedre og utfordrer hverandre, sier finnen.
Toppsjef Richard Fein i RCCL er også med på turen. Han er over seg av begeoistring.
– Ikke nok med at det er fantastisk kvalitet, det ble også levert fem dager før tiden, sier Fein til de 200 journalistene som er om bord.
Til TU sier kaptein Claus Andersen: Det er det beste skipet jeg har ført.
