Det autonome skipet MV «Yara Birkeland» skal erstatte 40.000 vogntogturer i året mellom Yaras gjødselfabrikk på Herøya ved Porsgrunn og utskipingshavnene i Brevik og Larvik.
Det skal skje snart. Prosjektet har dårlig tid.
Allerede neste år skal et 70-75 meter langt containerskip med plass til 100-150 containere være ferdig fra verftet. Skipet vil ha batteripakker på 3,5 – 4 MWh og en dødvekt på 3.000-3.500 tonn.
Skipet dimensjoneres ut fra trafikk til og fra Larvik med lading på Herøya. Der skal lasting og lossing skje automatisk, men elektriske kraner og utstyr. Skipet skal også ha automatisk fortøyingssystem.
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
Tre steg
Testing med kaptein og et lite mannskap, plassert i en containerbasert bro- og mannskapsenhet, skal etter planen starte mot slutten av 2018.
Etter planen skal test med fjernstyring, antakelig fra trafikksentralen (VTS) til Kystverket i Brevik, gjennomføres i løpet av 2019. I 2020 vil det bli verdens første autonome, kommersielle fartøy.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk planene presentert av konserndirektør Svein Tore Holsether i Yara og konsernsjef Geir Håøy i Kongsberggruppen på Sjøfartsmuseet i Oslo tirsdag.
– Dette er vanvittig kult! Yara og Kongsberg er pionerer. Dette prosjektet får store ringvirkninger internasjonalt. Norge baner vei for en ny skipsæra og vi får flere eksportprodukter, sier Ketil Solvik-Olsen til TU.
Han lover at departementet og regjeringen skal være pådrivere for å få regler og lovverk på plass.
– Både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket er entusiastiske. Vi er opptatt av at Norge skal ta en lederrolle for autonome skip. Da må vi gjøre det som er nødvendig, uten at det går på bekostning av sikkerhet, sier samferdselsministeren.
Gasser på i direktoratet
Sjøfartsdirektør Olav Akselsen sier til Teknisk Ukeblad at de skal rekke å behandle alle søknader i tide.
– Vi tror dette skal bli mulig rent teknisk og juridisk, men må ta et lite forbehold, blant annet om datasikkerhet, sier Akselsen til TU.
Han sier at direktoratet vil stille en rekke spørsmål og så se om de kan tolke regelverket slik at det også kan tilpasses autonome skip. Det internasjonale regelverket er nå formulert med forutsetning om at mennesker har ansvar og utfører alt om bord, fra navigering og til utkikk.
I og med at fartøyet skal holde seg innenfor 12 nautiske mil fra kysten og gå mellom norske havner og uten passasjerer, kan gjøre det enklere å tilpasse norske regler.
– Vi ønsker å få det tilpasset og tolket i henhold til internasjonale regler. Det er allerede et arbeid på gang i IMO og dette prosjektet kan føre til at det blir fortgang i det, sier Akselsen.
Revitaliserer fjordtrafikk
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tror slike små feeder-skip kan revitalisere norske fjorder som transportårer.
I fjor sommer reiste han i løpet av 10 dager på 31 ulike skip langs norskekysten. Han så nedlagte småhavner og snakket med sjøfolk og lokalt næringsliv som vil revitalisere godsfrakt på sjøen.
– Slike mindre, autonome feeder-skip kan være løsningen. De stikker ikke dypt, er billige i drift og krever lite av havner. Det vil løfte mange tonn gods fra smale veier som er lite egnet for vogntog, sier Solvik-Olsen.
Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen ser på prosjektet som en «game changer» som blir et viktig bidrag til å nå både Norge og verdens bærekraftmål.
– Dette er et veldig spennende prosjekt teknologisk. Det er et naturlig skritt videre. Vi får brukt all vår kjernekompetanse og litt til. Vi tror dette også kan være et viktig bidrag for å løfte gods fra vei til sjø, ikke bare i Norge, men også mange andre land. Dette har et stort eksportpotensial, sier Håøy.
- Her er industriens svar på App store: Nå skal alle data fra skip, offshore og industri opp i skyen
Vurderte autonome biler
I september i fjor ble Norsk Forening for Autonome Skip (NFAS) stiftet. I november lanserte Kongsberg-sjef Geir Håøy planene om å bygge det første autonome skipet, et lite forsyningsskip med kallenavn «Hrönn». Det prosjektet er ikke lagt død, men blir nå forbikjørt av «Yara Birkeland».
Teknologidirektør Ketil Olaf Paulsen i Kongsberg Maritime tar ikke det så tungt.
– Hrönn ble planlagt på spekulasjon. Nå har vi et konkret prosjekt med en kunde, sier Paulsen.
I fjor sommer satt finans- og logistikksjef på Yaras fabrikk på Herøya, Bjørn Tore Orvik, og tenkte på mulighetene for autonome biler.
– Da slo det meg at det må være lettere og enklere å få til på sjøen. Da googlet jeg autonome skip og Kongsberg Maritime og fant fram til Ketil Olaf Paulsen. To telefoner etterpå så hadde vi et møte og satte i gang, forteller Orvik.
- Første skritt mot autonome skip: Fjord1-ferge på autopilot
100 daglige vogntog
Hvert år sender Yara om lag 20.000 containere med vogntog far Herøya, gjennom boligområder og forbi skoler og videre til Brevik Terminal og Larvik havn. Derfra går lasten videre på større skip til Europa og ut i verden.
Vogntogene vender tilbake med tomme containere, altså utgjør det 40.000 vogntogturer i året.
Yara har vurdert hvordan de kan overføre dette til små feeder-skip.
– Med autonomt, elektrisk skip er det økonomi i dette, men vi kan foreløpig ikke gi eksakte tall. For oss er det ikke minst viktig å se på hvordan vi kan redusere våre egne utslipp. Reduksjon av trafikk i nærområdet vil ha mye å si for lokalmiljø, forurensning, støy og bedre trafikksikkerhet, sier Holsether til TU.
- Beskrives som en suksess: Verdens største førerløse ubåtjeger testet
Skipsdesign
Peter Due i Kongsberg Maritime er prosjektleder for Yara Birkeland. Han jobber tett med Orvik i Yara.
– Det første vi skal gjøre nå er å velge skipsdesigner. I løpet av sommeren vil design og anbudsgrunnlag være klart. Byggekontrakt skal tildeles verft etter sommeren. Vi skal ha levering avskipet i andre halvdel av 2018 for å begynne testing, sier han.
Prosjektet har sett på DNV GLs konseptskip ReVolt og hentet en del elementer.
– ReVolt passet oss ikke helt størrelsesmessig. Vi får se hvordan det blir når skipsdesignere har gjort sin jobb, sier Orvik.
Paulsen legger vekt på at skipet ikke skal ha ballasttanker. Skipet skal blant annet bruke batteripakkene som fast ballast.
Til første fase av prosjektet, skal det bygges en bro med mannskapsfasiliteter som kan løftes om bord og plugges inn. Når skipet skal kjøre autonomt, kan modulen løftes av igjen.
- Kristin Ytterstad Pettersen ble professor som 33-åring: Hun har utviklet slangeroboter og jobber med å lukeparkere skip
Enklere uten mannskap
– Det er relativt enkelt å bygge i og med at det ikke skal ha hotell med mannskapsfasiliteter og heller ikke rør og pumper for ballastvann. Det er likevel et svært komplisert skip på grunn av elektronikk og styringssystemer for autonom drift, sier prosjektleder Due.
Prosjektet ser gjerne at skipet går til et verft i Norge, men at skroget kan bygges ute.
– Vi har svært dyktige verft som er vant med å bygge avanserte fartøy. Yara Birkeland bær være et prosjekt som passer for flere norske verft, sier Holsether.
- Gründere tok FMC til retten: Nå får teknologi-giganten forbud mot å selge nyutviklet sensorsystem
