De to danskefergerederiene DFDS og Stena skal benytte landstrømanlegget på Vippetangen. Anlegget ble åpnet 9. januar 2019.
De to danskefergerederiene DFDS og Stena skal benytte landstrømanlegget på Vippetangen. Anlegget ble åpnet 9. januar 2019. (Foto: Tore Stensvold)

Landstrøm for cruisebåter i Oslo

Oslo åpner landstrømanlegg i dag – Stena Saga er først ute

DFDS følger etter med Pearl Seaways i februar og Crown Seaways neste år.

Når danskefergene kan slå av hjelpemotorene og koble seg til ren vannkraft via landstrøm, er havna på vei mot målet om nullutslipp. Det vil bidra til at Luftkvaliteten i Oslo blir bedre.

I 2017 fikk Oslo havn bevilget ni millioner kroner i støtte fra Enova til å bygge ut landstrøm til Vippetangen.

Rett før jul 2018 var anlegget klart. Tirsdag 9. januar 2019 er den 38 år gamle Stena Saga først ute til å benytte anlegget.

I dokk

Om drøyt tre uker, det vil si 2. februar, er DFDS-fergen Pearl Seaways klar. Den ligger i dokk ved Lindøe i Danmark for ordinær dokking og benytter anledningen til å bygge om tavler og installere landstrømplugg.

I januar 2020 skal Crown Seaways igjennom samme dokking. Fra februar 2020 vil alle de tre danske-fergene være koblet til landstrøm på Vippetangen.

Når alle tre fergene benytter landstrøm, vil det vil gi årlige utslippsreduksjoner på 14 tonn NOx og 2.300 tonn CO2. Reduksjonen i CO2 tilsvarer utslipp fra over 1300 biler årlig.

Fergenes effektbehov er omtrent 2-3 MW.  Strømforbruket på ett år vil være mellom 5.000.000 - 6.000.000 kWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til nesten 400 boliger årlig.

Her er landstrømpluggen fra Cavotec ved Oslo Havn. DFDS-fergen Crown Seaways er den siste som kan benytte landstrøm. Fergen skal i dokk i januar 2020 og vil da samtidig bygge om tavler og installere plugg.
Her er landstrømpluggen fra Cavotec ved Oslo Havn. DFDS-fergen Crown Seaways er den siste som kan benytte landstrøm. Fergen skal i dokk i januar 2020 og vil da samtidig bygge om tavler og installere plugg. Foto: Tore Stensvold

Landstrøm sparer fergene for om lag 1420 tonn drivstoff årlig.

Landstrømanlegget på Vippetangen er bygget i henhold til den internasjonale standarden for høyspent landstrøm for RORO-passasjerferger (IEC80005-1), med appendiks for ro-ro ferger. Dette er et høyspent landstrømanlegg som skal kunne brukes av ulike kunder som kan benytte seg av denne standarden.

Oslo Havn KF har avtale om strømlevering med Hafslund, og med Processkontroll AB og Nettpartner om drift og vedlikehold. 

Største punktutslipp

Det er ikke tilfeldig at Vippetangen og danskefergene nå får landstrøm.

Sammen med DNV GL identifiserte Oslo Havn gjennom prosjektet ReCharge Vippetangen som ett av tre steder med størst utslipp. 

Landstrømanlegget på Vippetangen er ikke byens første.

Utslipp fra kaier i Oslo Havn 2016. Kraftig rødt viser hvor punktutslippene er høyest. Kartet ble laget for ReCharge-prosjektet med DNV GL, Oslo Havn, ABB og Cavotec. Utslippene fra Vippetangen stammer fra tre ferger. Utslipp fra Sørenga er fordelt på 46 ulike skip som trafikkerte havna mer eller mindre jevnlig. Bilde: DNV GL

Allerede i 2011 ble Color Magic koblet på landstrøm på Filipstadkaia, og året etter Color Fantasy. Fram til da ble det registrert betydelig luftforurensning rundt Filipstad og bydelen Skillebekk. Det er blitt betraktelig bedre.

Til sammen bidrar Filipstad-landstrømmen til at CO2-utslippene reduseres tilsvarende årlige utslipp fra 1700 biler med en kjøredistanse på 15.000 km. I utslippsreduksjoner tilsvarer det  ca. 3.000 tonn CO2, 50 tonn NOx, ca 2,5 tonn svoveloksid (SOx)  og ca 0,75 tonn partikler (svevestøv).

Color Line-skipene bruker rundt 5.000.000 kWh (5,0 GWh) i året når de ligger til kai i Oslo. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 300 husholdninger.

Samlet vil de to landstrømanleggene redusere klimagassutslippene i Oslo med over 5.000 tonn i året.

Skepsis snudd til entusiasme

Både Stena og DFDS var i 2017 skeptiske til å investere i ombygging av sine tilårskomne ferger da Oslo Havn planla landstrøm til Vippetangen. DFDS påpekte at de kunne tenke seg å erstatte den 30 år gamle Pearl Seaways og 25 år gamle Crown Seaways i løpet av noen få år. Stena var på sin side usikker på om det ville lønne seg å bygge om 38 år gamle Stena Saga.

Color Line benytter landstrøm i både Oslo, Kristiansand og Larvik og skal i løpet av 2019 koble Color Hybrid til land- og ladestrøm i Sandefjord i løpet av sommeren 2019.
Color Line benytter landstrøm i både Oslo, Kristiansand og Larvik og skal i løpet av 2019 koble Color Hybrid til land- og ladestrøm i Sandefjord i løpet av sommeren 2019. Bilde: Håkon Jacobsen

Stena Saga, som ble bygget i Finland i 1981, har plass til 2000 passasjerer og 510 biler. Den går daglig mellom Oslo og Fredrikshavn i Danmark. Den har kortest liggetid i Oslo med en-to timer seks dager i uken, og ti timer på tirsdager.

Ifølge ReCharge-prosjektet, ville en investering på ca. 4,7 millioner kroner i ombygging av Stena Saga ikke være tilbakebetalt før etter 10 år.

Stena har imidlertid flagget høyt at de har høye miljøambisjoner.

– Omdømmemessig vil det ikke ta seg godt ut å ligge ved siden av en ubrukt landstrømplugg, sa Edman til TU i 2017.

I dag fikk Stena æren av å være først til å bruke pluggen.

På vei mot nullutslipp

Miljøbyråd Lan Marie Berg er begeistret og glad. Hun ser på nullutslippsseilas nær byen som et neste skritt.

-Hvis vi etter hvert også får til utslippsfri inn- og utseiling for utenlandsfergene våre, begynner vi virkelig å snakke. Men vi må selvsagt ta ett skritt av gangen, selv om vi har det travelt, sa hun under åpningen.

Hun sa også at målet er at Oslo skal bli verdens første nullutslippsby på bare 11 år.

- Det er et ambisiøst mål, men det er faktisk også det ambisjonsnivået vi trenger i Norge dersom vi skal nå Parisavtalens mål, sa hun.

Krever anlegg flere havner langs kysten

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier at landstrøm for DFDS og Stena Line vil gi betydelige utslippskutt, og er et viktig første skritt for Oslo Havns ambisjoner om å bli en nullutslippshavn.

- Landstrømanlegg er grunnleggende infrastruktur for lavutslippssamfunnet, og fremover må det bygges ut langs hele kysten, fra Oslo til Hammerfest, sier Marius Gjerset, i miljøstiftelsen ZERO.

Flyfoto av Vippetangen med Utstikker 2 og Revierkaia. Foto: Oslo Havn

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå