Landstrøm for skip

Bergen: 17 cruiseskip vil bruke landstrøm i 2020

Men det er bare starten.

Bergen hadde 342 cruiseanløp i 2018. Alle cruiserederiene som har Bergen på destinasjonslisten, er positive til å bruke landstrøm.
Bergen hadde 342 cruiseanløp i 2018. Alle cruiserederiene som har Bergen på destinasjonslisten, er positive til å bruke landstrøm. (Foto: Vidar Trellevik/Bergen Havn)
EKSTRA

Men det er bare starten.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Cruiserederiene er positive til å benytte seg av tilbudet. De som ikke har klargjort skipene for det, vil bygge om.

Det vil bidra til bedre luftkvalitet i Bergen.

De 17 skipene som Bergen Havn regner med er klargjort sommeren 2020, står for ca. 10-15 prosent av anløpene.  

Skip som ligger til kai, bruker hjelpemotorer og generatorer for å produsere strøm til eget bruk. Landstrøm sørger for at skip kan stanse hjelpemotorene når de ligger til kai. Dermed vil ikke skipene slippe ut verken helseskadelige stoffer som NOx, svovel, sot og partikler, eller klimagassen CO2.

Full oppslutning

 Thor André Berg er administrerende direktør i Bergen Landstrøm, det nystartede selskapet som skal stå for utbyggingen.

 – Vi har vært i kontakt med alle cruiserederiene som anløper Bergen. De er utelukkende positive, og vil fortløpende gjøre sine skip klare for tilkobling, sier Berg til TU. Han er utleid fra BKK.

Landstrømanlegget skal ha kapasitet til å forsyne tre cruiseskip samtidig. Hvert av tilkoblingspunktene ved cruisekaiene på Skolten og Bontelabo vil kunne levere opp til 20 MW. Gjennomsnittsbehovet til et cruiseskip er cirka 5-7 MW, avhengig av størrelsen.

– Vi tar høyde for å kunne levere til de aller største, sier Berg.

Giftlokk

Ifølge anløpsoversikten for 2019 er det planlagt opp til fire cruiseskip samtidig mange av sommerdagene. 

– Vi vil jobbe for å utvide cruisesesongen og helst spre anløpene til månedene med færre eller ingen anløp i dag, sier Berg.

Det vil kunne bety anløp i vintersesongen da Bergen opplever størst problemer med utslipp dersom det faller sammen med vindstille og kalde dager. Da kan det oppstå en inversjonseffekt med et utslippslokk over byen. På slike dager vil det være aktuelt å bare slippe til skip som kan benytte landstrøm.

Verdens største cruisekonsern, Carnival Corporation, opplyser at en del av deres skip allerede er klare til å koble seg på.

Blant cruisemerkevarenavnene i Carnival-konsernet er AIDA, Costa, Cunard og P&O, som besøker Bergen mange ganger i løpet av sesongen.

– Flere av cruiseskipene som i dag kommer til Bergen, er utstyrt slik at de kan ta anlegget i bruk straks. I årene som kommer, vil stadig flere skip kunne benytte anlegget, noe som vil bidra til sterkt reduserte utslipp når skipene ligger til kai, sier Sandra Diana Bratland, destinasjonsdirektør for Carnival Norway til TU.

Eget selskap

Hurtigruteskipet Spitsbergen ble koblet på landstrøm for frøste gang i Bergen i februar 2018.
Hurtigruteskipet Spitsbergen ble koblet på landstrøm for frøste gang i Bergen i februar 2018. Foto: Eirik Helland Urke

Like før nyttår fikk Bergen Havn Enova-støtte på 50 millioner kroner for å bygge ut landstrømtilkobling for cruiseskip. Investeringen er på totalt 120 millioner kroner, og anlegget skal være på plass innen 1. juli 2020.

Fra før har Bergen havn bygget ut 12 punkter for lavspent tilkobling av blant annet offshoreskip samt landstrøm til Hurtigrutekaia.

Landstrøm er blitt et eget satsingsområde som krever annen kompetanse enn normal havnedrift. Derfor ble selskapet Bergen Landstrøm etablert. Bergen Havn og strøm- og infrastrukturselskapet BKK eier selskapet med 50 prosent hver.

Anslag på 40-70 anløp

I 2018 hadde Bergen Havn 342 cruiseanløp. Mange av skipene kommer til Bergen flere ganger i løpet av sesongen.

Forsiktige anslag fra havnemyndighetene viser ca. 40 anløp der skipene benytter landstrøm i 2020. De meste optimistiske anslagene lyder på 70. Deretter vil det bli flere og flere.

Første sesong blir heller ikke fullstendig, ettersom landstrømanlegget ikke vil være ferdig før fram mot sommeren.

Luftkvaliteten i Bergen Havn er til tider svært dårlig. Bergen Havn tar sin del av ansvaret for å kutte utslipp.

Lenge har det vært pekt på de store cruiseskipene, og foreslått å tilby dem landstrøm. De krever imidlertid både mye høytspentstrøm og kostbare investeringer i oppgraderte nett, transformatorer og omformere fra 50 Hz i landkablene til skipenes 60 Hz-anlegg. Investeringskostnadene blir dermed vesentlig høyere enn for lavspentpunkter for 50 Hz.

Konkurranse i effektivitet

Da Bergen i 2017 fikk støtte til å bygge ut åtte lavspentpunkter, blant annet til Hurtigruten, fikk havna avslag på støtte til cruisepunkter.

Årsaken var at Bergen Havn ikke hadde klarte å overbevise Enova om at miljøgevinsten var stor nok.

Havnesjef Johnny Breivik, Bergen Havn. Bildet ble tatt i februar 2018 da Hurtigruten fikk landstrøm-kobling.
Havnesjef Johnny Breivik, Bergen Havn. Bildet ble tatt i februar 2018 da Hurtigruten fikk landstrøm-kobling. Foto: Eirik Helland Urke

Landstrømmidler deles ut etter en konkurranse der de mest effektive investeringene får støtte.

Havnesjef Johnny Breivik i Bergen og miljøsjef Even Husby skjønte at de måtte finne bedre tallmateriale og grunnlag for å overbevise Enova om at landstrøm til cruise har et stort potensial.

– Vi innså at det ikke holdt med sjablongmessige beregninger, sier Breivik til TU.

Fakta skip for skip

Løsningen ble å sette seg ned og kartlegge rederi for rederi, skip for skip. Alle rederiene ble kontaktet og hvert skips hjelpemotorer og konkrete forbruk kartlagt. Materialet ble bearbeidet av DNV GL og brukt som grunnlag for Enova-søknaden.

Det nitide arbeidet ga helt andre resultater enn Bergen havn hadde lagt til grunn i forrige søknad.

– Vi ble overrasket over tallene. Utslippene var større enn ventet og gevinsten av landstrøm dermed bedre. Sammen med et noe større investeringsbidrag selv, fikk vi Enova-støtte, sier Breivik.

I en oversikt fra Enova står det at anlegget har et potensial på å erstatte 17.630.000 kWh fossil energi.  

Breivik er gledelig overrasket over reaksjonene fra rederiene.

– De er positive og sier de er rede til å ta de nødvendige investeringene, sier Breivik.

Bergen Havn med planer for ulike energiforsyningsmuligheter. Grønne symboler er lavspentkontakter, røde er høyspent. Batterisymbolet er for lading av små havnebåter. Gul pumpe og tankbil er LNG, mens blå pumper symboliserer H2-forsyning (hydrogen). Foto: Bergen Havn/Even Husby

RCCL bygger om

Administrerende direktør for Norden i RCCL, Geir Kronbæck, sier at rederigiganten tilrettelegger og bygger om en del av sine skip for landstrøm. RCCL omfatter blant andre merkevarene Royal Carinbbean, Celebrity, TUI og Pullman.

– RCCL ønsker fortsatt å ha Norge som cruisedestinasjon, og følger de miljøkrav som stilles, sier Kronbæck.

Han påpeker at landstrøm ikke er eneste alternativ for å være utslippsfri.

– Vi jobber blant annet med brenselceller, men det ligger litt lengre fram i tid, sier Kronbæck.

Europa følger på

Både Thor André Berg og Johnny Breivik tror at «høna-og-egget-spørsmålet» blir mindre aktuelt. Rederiene har varslet at de vil være med på den grønne bølgen. For dem er landstrøm et viktig signal til miljøbevisste passasjerer.

I september i fjor åpnet Kristiansand det første landstrømanlegget for cruiseskip i Norden. Fra før har Hamburg en kai med landstrøm.

Store deler av landstrømanlegget til Hurtigruten står inne i en container i lagerskuret på kaia.
Mye av landstrømanlegget til Hurtigruten i Bergen står inne i en container i lagerskuret på kaia. Foto: Eirik Helland Urke

I USA har California og Alaska sørget for at landstrøm er blitt mer vanlig på vestkysten. 

– Ut fra alle henvendelser vi får fra havner rundt om kring i Europa, vil det bli stadig flere, sier Breivik.

Dersom skipene ikke tvinges til å benytte landstrømanleggene, må strømprisen være lavere enn om skipene selv genererer strøm selv, eller havneavgifter premierer tilkobling.

Vesentlig bidrag

Ifølge Enova-sjef Nils Kristian Nakstad vil landstrøm bidra til relativt store utslippsreduksjoner fra norsk sjøfart.

– Hele syv prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger i ro ved kai. Landstrøm kan kutte store utslipp. Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad.

En rapport fra Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen viser at landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO2 i året. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå