Disse 20 havnene får landstrøm-støtte fra Enova

Totalt vil Enova i løpet av to år ha støttet landstrømutbygging i 50 havner med 300 millioner kroner.

I denne tildelingsrunden får flere byer med Hurtigrute-anløp støtte, deriblant Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Det er Hurtigruten fornøyd med.

- Vi i Hurtigruten mener at bransjen skal gå foran, og vi skal gjøre vårt i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og luftforurensning. Fire av våre skip er allerede klargjort for landstrøm. Resten av arbeidet blir gjort løpende i planlagte dokkinger fremover. Målet må være at landstrøm er like naturlig som fendere i norske havner, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege.

Største enkelutbetaling er til Båtsfjord, som får 25 millioner kroner. Det er en av landets største fiskerihavner. Med planlagt landstrømanlegg, kan 44 fartøy forsynes med strøm.

• Nå får Hurtigruten landstrøm i Bergen: – Vi hadde ikke tid til å vente. Det får bære eller briste

Bedre luft og klima

– Prosjektet vil bety mye for både nærmiljøet og klimaet, og bidrar til nettopp den livskraftige forandringen vi er ute etter, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Landstrøm sørger for at skip kan stanse hjelpemotorene når de ligger til kai. Dermed vil ikke skipene slippe ut verken helseskadelige stoffer som NO_x, svovel, sot og partikler eller klimagassen CO₂.

Sjøfartsbidrag

Ifølge Enova-sjefen vil landstrøm bidra til relativt store utslippsreduksjoner fra norsk sjøfart.

– Hele syv prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger i ro ved kai. Landstrøm kan kutte store utslipp. Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad i en pressemelding.

En rapport fra Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen viser at landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO₂ i året.

Med Enovas støtte til havner, legges debatten om «høna-og-egget» død.

Nå er det opp til rederiene å klargjøre sine skip og fartøy for landstrøm. Skipseierne kan også søke om støtte til ombygging via både NO_x-fond, Enova og andre offentlige støtteordninger.

• Les også: 150 offshoreskip i opplag har satt fart i utbyggingen av landstrømanlegg langs kysten

Regneark

DNV GL har i et prosjektsamarbeid med ABB, Cavotec og Oslo Havn laget et verktøy som kan beregne hvor mye det koster å bygge om skip samt nedbetalingstid for investeringen på grunnlag av sparte drivstoffkostnader og avgifter.

Selv om landstrøm er gjøres tilgjengelig, er det fortsatt rederier som vil vegre seg. Ikke minst de som sitter med gammel tonnasje de ikke vil investere mer i.

Rederier på gjerdet

I Oslo skal landstrøm være klar på Utstikker 2 på Vippetangen i 2018. Med 9 millioner i Enova-støtte, skal havna sette i gang utbygging innen 1. juli neste år.

Men de to rederiene, Stena og DFDS, sier klart fra at de ikke vil bygge om de tre eldre fergene som går der.

Oslo havn har ikke tvangsmidler. Med andre ord kan det bli en dyr plugg uten brukere. Det kan også bli tilfelle i andre havner.

• Regelverket endres: Hurtigruten provoserte da de gikk bort fra internasjonal standard. Nå følger Enova etter

Konkurranse

Enova tildeler støtte ut fra havnene beregninger av sparepotensial, det vil si reduserte utslipp og antall brukere.

Det skal sørge for at midlene går til de prosjektene som vil ha størst effekt på totale utslipp.

Enova planlegger en ny konkurranse med søknadsfrist 20. september og tildeling før nyttår.

Her er tildelingene i denne runden: