Et flyttbart landstrømanlegg fra WPA er alt tatt i bruk ved Westcons verft på Kolstøneset ved Karmsundet. (Bilde: Thomas Førde)

Landstrøm

150 offshoreskip i opplag har satt fart i utbyggingen av landstrømanlegg langs kysten

Dermed kuttes kostnader, skadelige utslipp og støy.

  • Skip

KARMØY: Solstad Offshore hadde i begynnelsen av mars 18 skip liggende i opplag i Karmsund havnedistrikt. Nesten alle disse skipene blir forsynt med landstrøm.

Fire skip ligger side om side i den mye brukte opplagshavna Bøvågen, hvor middelalderkirken på Avaldsnes er med og pryder horisonten på land. Like nedenfor kirken har Haugaland Kraft i samarbeid med Karmsund Havn satt opp en trafostasjon. Derfra går strømkablene ut til skipene som ligger fortøyd.

Om bord i et av disse offshorefartøyene er et plassert en container med omformerutstyr, utviklet og levert av Westcon Power Automation.

Omformeren forsyner i alt fire skip i opplag som er koblet sammen parallelt til omformeren og kan dermed forsynes med strøm fra land, slik at dieseldrevne hjelpemotorer ikke trenger å være i bruk. Selv om skipene ligger i opplag er det behov for strøm både til lys og varme og strøm til hjelpeutstyr og diverse instrumenter.  

Solstad Offshore disponerer ytterligere tre landstrømanlegg på Karmøy. To av disse er plassert ved rederiets egen base på Husøy ved Karmsundet.

Lager mobile anlegg

Westcon Automation Power

  • Tilbyr blant annet elektro og automasjonsutstyr og installasjon til maritime bedrifter og til olje- og gassindustrien.
  • 175 ansatte.
  • Hovedkontor i Ølen med produksjonsanlegg på Karmøy.
  • Driftsinntekter i 2015: kr. 604 mill. Resultat før skatt: 28,5 mill. kr.

Like ved Solstads base på Karmøy ligger bedriften Westcon Automation Power (WPA), som utvikler og produserer mobile landstrømanlegg.

Disse monteres inn i en container som relativt enkelt kan flyttes dit behovet for landstrøm oppstår og hvor strøm kan hentes fra høyspentnettet.

– Vi lager mest mulig standardiserte løsninger, som er enkle å bruke. Men samtidig må hvert anlegg til en viss grad skreddersys til hvert enkelt skip og forhold, sier Frode Skaar, markedssjef hos WPA.

10 slike mobile anlegg fra WPA er nå i bruk. De største mobile landstrømanleggene er på 1000 kilovoltampere (kVA) montert inne i en 20 fots kontainer. Fem slike anlegg kan koples sammen og kan dermed yte 5000 kVA.  

På land har strømmen fra høyspentnettet oftest en frekvens på 50 Hz og en spenning på 400 volt. Om bord i de fleste skip er frekvensen 60 Hz og spenningen 440 volt. Omformeranlegget som WPA bygger må derfor kunne omforme både spenning og frekvens.

– Vi bygger og tilpasser det som rederiet eller andre brukere vil ha, sier Skaar, som har solgt anlegg ikke bare til rederier, men også til verft. Dessuten leier eller leaser WPA ut anlegg for kortere eller lengre perioder. Verft som har slike anlegg kan selge strøm til skip som ligger ved kai for service eller reparasjon.

Venter på oppdrag

Kontainer med omformerutstyr til betjening av fire skip er satt om bord i et av disse Solstad-skipene som ligger i opplag i Bøvågen ved Karmsundet.
Kontainer med omformerutstyr til betjening av fire skip er satt om bord i et av disse Solstad-skipene som ligger i opplag i Bøvågen ved Karmsundet. Foto: Thomas Førde

– Offshorefartøyer som ligger i havn og venter på oppdrag i spotmarkedet, har foreløpig få muligheter til å benytte seg av strømforsyning fra land til å holde de nødvendige systemer i gang om bord.

I Bergen, hvor forurensingslokket presser luftkvaliteten i retning av kritiske grenseverdier på kalde vindfattige dager, er havna utstyrt med tre strømuttak for offshorefartøyer.  

– I Stavanger er det hittil ikke bygget landstrømanlegg for de mange offshorefartøyene som oppholder seg i havneområdet mens de venter på innbringende oppdrag i spotmarkedet i Nordsjøen. Vi søkte Enova om penger til bygging av landstrømanlegg for havna ved Stavanger sentrum og fikk avslag. Men vi skal søke på nytt, sier havnedirektør Merete Eik. Flere landstrømanlegg er imidlertid under bygging ved oljeforsyningsbasene i Stavanger-området.

Fordelene er mange        

Hans Ole Bergtun, skipselektriker og inspektør med ansvar for landstrømsanlegg hos Solstad Offshore, sier at tilkobling til strøm på land reduserer utslippene av NOx, CO2 og SO2, ettersom strøm fra land kan erstatte strømproduksjon fra dieseldrevne aggregater om bord.

Bare i Bøvågen regner Solstad Offshore med å kutte utslippene med 25.000 tonn CO2 årlig og NOx-utslippene med 240 tonn, ved bruk av strøm fra land.

– Med dagens strømpriser, som er relativt sett lavere enn bunkersprisene, er dette dessuten lønnsomt for rederiet. I tillegg kan rederiet spare kostnader til mannskap som vanligvis passer dieselmotorene, sier Bergtun.

Han legger til at bruk av landstrøm for skip som ligger i opplag også fører til redusert støynivå.

– Dette er noe naboene rundt opplagshavna setter stor pris på.

Skip må tilpasses

Frode Skaar, markedssjef i WPA, her i bedriftens eget senter for utprøving, tilpasning og videreutvikling av energilagringssystem til skip.
Frode Skaar, markedssjef i WPA, her i bedriftens eget senter for utprøving, tilpasning og videreutvikling av energilagringssystem til skip. Foto: Thomas Førde

Frode Skaar hos Karmøy-bedriften WPA peker på flere utfordringer dersom bruken av landstrømanlegg skal få stor utbredelse:

– Mange skip er ikke forberedt til bruk av landstrøm. Det betyr at det må gjøres endringer om bord, ombygginger og tilpassinger i større og mindre omfang. Gjennomføring av slike endringer og tilpassinger er også en forretningsmulighet som WPA satser på.

WPA tilbyr også batteripakker eller energilagringssystemer til offshorefartøy.

– Med slikt utstyr installert om bord, kan svingninger i effektbehovet jevnes ut ved å tappe strøm fra batteriet. Dermed senkes belastningen på nettet på land. Batteripakker om bord kan også lades fra hovedmaskineriet under seilas, og benyttes til å dekke strømbehov i havner der det ikke er tilstrekkelig tilgang til landstrøm, sier markedssjef Frode Skaar.

Næringslivets NOx-fondet gir støtte til skip som ønsker å gjøre tilpasninger for å kunne ta i bruk landstrøm. Fondet kan dekke inntil 80 prosent av tiltakskostnaden. Tor Inge Dale, driftssjef i Solstad Offshore, sier at uten støtte fra NOx-fondet vil mange slike prosjekter neppe blitt realisert.

Støtte fra Enova

Kristoffer Sjøen og Birgitte Rasmussen, henholdsvis hjelpearbeider og lærling innen automasjon hos WPA. Er her i gang med installasjon av utstyr i en kontainer som skal bli et mobilt landstrømanlegg.
Kristoffer Sjøen og Birgitte Rasmussen, henholdsvis hjelpearbeider og lærling innen automasjon hos WPA. Er her i gang med installasjon av utstyr i en kontainer som skal bli et mobilt landstrømanlegg. Foto: Thomas Førde

Enova bruker mye penger på bygging av nye landstrømanlegg. I mai i 2016 fordelte Enova 82 millioner kroner til 13 ulike landstrømprosjekter. Like før jul i fjor delte Enova ut nye millionbidrag da 140 millioner kroner ble fordelt på 22 nye landstrømprosjekter.

Før denne tildelingen hadde Enova mottatt 40 søknader. Flere offshorebaser har fått betydelige bevilgninger. Det gjelder Mongstad base, Vestbase i Kristiansund og Norsea sine baser i Dusavik og Tananger.

Verft som Westcon i Ølensvåg i Vindafjord kommune og Kværner på Stord har også fått Enova-støtte til landstrømanlegg.  

En av betingelsene for å få støtte er at anleggene skal være i drift innen 1. juli 2018. Men flere av landstrømanaleggene som har fått støtte er allerede tatt i bruk i form av mobile kontaineranlegg, som for eksempel anlegget i opplagshavna Bøvågen på Karmøy.

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)