Color Line har valgt NG3-plugg til alle sine ferger og kaier, både i Oslo, Kristiansand, Larvik og Sandefjord. Her er han-pluggen heist opp og koblet til hun-pluggen.
Color Line har valgt NG3-plugg til alle sine ferger og kaier, både i Oslo, Kristiansand, Larvik og Sandefjord. Her er han-pluggen heist opp og koblet til hun-pluggen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Hurtigruten elektrifiseres

Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner – Hurtigruten velger bort internasjonal standard

Havner risikerer å miste Enova-støtte.

Hurtigruten vil ha flest mulig av sine skip på landstrøm.

I løpet av noen måneder skal fire av Hurtigrutens skip få installert NG3 strømplugg, som en del av landstrømutbyggingen. 

Dette systemet følger imidlertid ikke den internasjonale IEC-standarden, som Norge selv har vært med på å utforme.

– Dette er en undergraving av standardiseringsarbeidet, sier en norsk ekspert, som selv har deltatt i standardiseringsarbeidet. 

Mer om det senere. 

Hurtigruten vil bruke samme landstrømsystem som Color Line. Det betyr at til- og avkobling gjøres så å si automatisk på et par minutter, kun styrt og overvåket av en person.

Plugger som er i henhold til den internasjonale standarden, er svært tunge og krever minst to personer til manuell og tidkrevende kobling. Hurtigruten frykter at det ville gå opp mot 20 minutter å koble på i hver havn.

Krever automatikk

– Vi har ikke nok mannskap om bord til å avse to matroser til landstrømkobling med standardkoblinger. Det er også tidkrevende og gjør landstrøm mindre attraktivt, sier Tor Geir Engebretsen, konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten.

Hurtigruten krever nå at havnene som skal tilby landstrøm, må installere NG3-systemet på kaikanten. På et møte i Norsk havneforening i forrige uke, gikk alle de aktuelle havnene med på kravet.

– Det er vi veldig fornøyde med, sier Engebretsen.

To ukers jobb

MS Nordnorge er i løpet av våren 2017 klar til å kobles på landstrøm i Bergen. Det vil bety at skipet ikke slipper ut noe NOx, svovel, partikler eller klimagasser de 6-8 timer skipet ligger til kai.
MS Nordnorge er i løpet av våren 2017 klar til å kobles på landstrøm i Bergen. Det vil bety at skipet ikke slipper ut noe NOx, svovel, partikler eller klimagasser de 6-8 timer skipet ligger til kai. Foto: Heidi Bendel/Hurtigruten

Hurtigruteskipene MS Spitsbergen, MS Polarlys, MS Kong Harald og MS Nordkapp er delvis klargjort for landstrøm, det vil si tavler og system for svitsjing mellom generator og landstrøm.  

Om bord i hver av dem må det nå trekkes kabel fra tavler og fram til det sted NG3-pluggen skal installeres i skutesida.

Der må det skjæres ut en luke og selve pluggsystemet installeres. Det består av en hunplugg som skyves ut av skutesida og fisker opp og trekker inn hanpluggen, som er plassert i en liten konstruksjon på kaikanten.  

Til- og avkobling er gjort på et minutt eller to. Hurtigruten har regnet ut det ville ta totalt 20 minutter om de skulle benytte plugger i henhold til IEC80005-3-standarden.

Bergen lover at de skal ha alt klart for landstrøm fra april. Hurtigruten lover å komme etter.

– Vi vil klargjøre hvert av de fire skip så fort det lar seg gjøre. Det er om lag to til tre ukers jobb per skip, sier teknisk direktør i Hurtigruten, Frode Hernar.

Hurtigruten kommer til å klargjøre ytterligere fire skip for landstrøm, men neppe i 2017.

Minutt mot minutter

Ragnar Gjørven har jobbet i mange år for å lage internasjonale standarder for høy- og lavspent landstrømsystem. Han mener Hurtigruten og havnene er med på å undergrave det internasjonale standardiseringsarbeidet når de velger den franske NG3-pluggen, som er patentert.

– Norge sender et veldig dårlig signal når vi ikke følger standardene vi selv har vært med på å utforme. Dette undergraver alt som heter internasjonal standardisering, sier Gjørven.

Han er nå pensjonert, men ledet blant annet standardarbeidet i IEC på vegne av Norsk Elektroteknisk Komite og brenner fortsatt for standardisering.

Gjørven mener norske rederier og havner heller burde støtte norsk industri i å lage automatiserte løsninger med en standardplugg.

Roboter og automatikk

– Det er selve pluggen og stikkontakten det er utarbeidet standard for. Heisarrangement og alt rundt er det fritt fram å lage løsninger for, sier Gjørven til TU.

ABB har laget en robot som kan koble til uten bruk av manuell kraft. De skal benyttes når fergene mellom Helsingborg-Helsingör skal lades. Se video under.

Gjørven mener at det kan oppstå uventede problemer når man ikke bruker en standardisert løsning, blant annet kan det medføre problemer med kommunikasjon og forårsake rustproblematikk.

Spesialrådgiver Sigurd Enge i Bellona har jobbet mye med landstrøm og deler Gjørvens bekymring. Han ser likevel godt poenget til Hurtigruten.

– Hurtig og sikker til- og frakobling er vesentlig for både rederier og havner. Det må finnes løsninger som følger standarder og likevel er raske, sier Enge til TU.

Hurtigruten til motmæle

Fjordline kobler til landstrøm om natta i Sandefjord.
Fjordline kobler til landstrøm om natta i Sandefjord. Foto: Cavotec

Engebretsen i Hurtigruten mener selskapet har vært en pådriver for landstrøm og forsvarer valget av den ikke-standardiserte løsningen. 

– Vi kan ikke snuble på målstreken ved å velge en løsning som er dårlig for havnene, dårlig for oss og ikke minst dårlig for innbyggerne i byene. Den europeiske standarden er ikke tilpasset skip i rute, og laget for skip som skal ligge lenge til kai, sier Engenbretsen.

Hurtigruten er nede i et kvarter i en del havner.

– Det sier seg selv at vi ikke kan velge en løsning som det tar 40 minutter å koble opp og ned. Det er rett og slett ikke mulig, sier Engebretsen.

Han påpeker at hvert minutt ekstra uten landstrøm, er et minutt ekstra med utslipp i byene.

– I tillegg krever standardløsningen at vi må fjerne fire bilplasser på skipene, fire biler som da må tilbake på veien. For vårt bruk, vil den europeiske standarden være et dårlig miljøvalg, sier Engebretsen.

Dobbelt opp i Bergen

Landstrøm:

«Sømløs» skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.

Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.

Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.

På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.

På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje «sømløst» for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Standarder

  • Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.

Her finner du høyspentstandarden.

  • Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Her finner du lavspentstandarden.

Last ned DNVs klassekrav for landstrøm her.

EU-direktivet om alternativ drivstoff finner du her. Artikkel 4.5 krever landstrøm innen 2025.

Prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen sier at de vil følge ønsket til Hurtigruten og montere NG3-systemet.

Men i tillegg vil de ha en standardplugg slik at andre skip, blant annet offshoreskip, kan benytte landstrøm ved samme kai.

Ved å benytte strøm fra land, kan skip slå av hoved- og hjelpemotorer, som ellers brukes til å forsyne skipet med elektrisk kraft om bord. Utslipp fra dieselmotorene forårsaker helseskadelige utslipp av nitrogenoksider (NOx), svovel og partikler, i tillegg til klimagassen CO2.

Bergen er av og til sterkt plaget av dårlig luftkvalitet, og skip ved kai i sentrum av byen er medvirkende årsak. Byen har bygget ut landstrøm for offshoreksip ved Skoltekaien.

Nå har havnevesenet også fått støtte til å legge strøm ut til Hurtigrutekaia. Det samme har Trondheim.  

Andre havner som får besøk av Hurtiruten lenge nok at at landstrøm er aktuelt, deriblant Brønnøy havn, Bodø, Kirkenes, Molde og Ålesund, vurdere å søke støtte fra Enova ved beste utlysning. Det skjer sannsynligvis i januar.

Standard skal forenkle

Seniorrådgiver Konrad Pütz i Enova har stor forståelse for at hurtigkobling er viktig for mange skip. Han deltok på møtet i Norsk havneforening via videokonferanse fra Trondheim.

Han sa at standarder ikke skal være til hindring, men tvert om bidra til å forenkle.

Enova har gitt 6,7 millioner kroner i støtte til Bergen og 5 millioner kroner til Trondheim for at de skal legge til rette for landstrøm til Hurtigruten.  I Utlysningsteksten står det imidlertid klinkende klart at det må tilbys plugger i henhold til ICE-standarden.

Pütz kunne ikke der og da avgjøre om Hurtigruten og havnenes valg av NG3-plugg ville ha betydning for støtten.

To Hurtigruteskip samtidig

Teknisk sjef Geir-Ove Sumstad i Trondheim Havn, sier at NG3-installasjonen er langt billigere enn standardpluggene, 900.000 kroner mot 1,6 millioner kroner.

– Vi har ingen andre potensielle brukere av landstrøm på kaia enn de to Hurtigruteskipene, nordgående  og sørgående, som ligger inne samtidig. Vi må ha to plugger. Det blir for dyrt for oss om vi også må legge opp til standardplugger vi ikke har brukere til, sier Sumstad til TU.

Havnesjef Sølvi Helen Kristoffersen i Brønnøy Havn er glad for at de store havnene går foran slik at mindre havner kan lære av dem.

– Hurtigruten ligger til kai i 1,5 timer i Brønnøysund. Vi vil søke Enova om støtte til landstrøm og håper nivået ikke blir noe lavere enn i dag, sier Kristoffersen.

Se video som viser NG3-systemet:

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)