Autovernet er perforert og slipper støyen igjennom, i stede for å reflektere den tilbake på bilene, som vanlig autovern gjør.
Autovernet er perforert og slipper støyen igjennom, i stede for å reflektere den tilbake på bilene, som vanlig autovern gjør. (Bilde: Vejdirektoratet)

STØYDEMPENDE AUTOVERN

Her skal autovernet sluke trafikkstøy

Testes for første gang langs dansk motorvei.

Veier bygges ut som aldri før og bråket fra større veier er et økende problem i en rekke boligområder. 

For å gjøre noe med dette problemet, uten å måtte bygge meterhøye støyvegger overalt, har det danske Vejdirektoratet utviklet et helt nytt autovern. 

I tillegg til å fungere som sikkerhet på veien, skal det nye autovernet sluke i seg støy, og dermed bedre støyforholdene for husene i området rundt veien. 

God sikkerhet

I første omgang plasserer direktoratet ut 800 meter med det nye autovernet vest for Silkeborg i Danmark. 

– Autovernet er testet på en forsøksbane, der vi har undersøkt sikkerheten og konkludert med at den er akkurat like god som på konvensjonelt autovern, forteller prosjektleder Jette Voigt fra Vejdirektoratet til Teknisk Ukeblad. 

Veien autovernet testes på er sterkt trafikkert, og Voigt forteller at beboerne i området plages veldig av støy fra veien. 

– Det er nettopp sånne steder vi håper det nye autovernet vil ha størst effekt, sier hun. 

Perforert metall

Det nye autovernet ser ikke veldig annerledes ut fra vanlig autovern. Den største forskjellen er et sett av bittesmå hull i metallet. 

– Autovernet er perforert sånn at støyen kommer igjennom metallet og dempes av et lag steinull i stede for å reflekteres tilbake på bilene, forklarer Voigt. 

Det består enkelt forklart av et vanlig autovern med en kassett av strekkmetall med steinull i på siden. Forsiden av kassetten er åpen, mens baksiden er lukket, sånn at mesteparten av støyen blir værende inne i kassetten.  

Det er utviklet av NAG1 i samarbeid med Rockwool, Volkmann & Rossbach og RMIG.

I desember bestod det eksamen i sikkerhet etter en grundig kræsjtest i Italia. 

Billigere enn støyvegg

Til tross for at det nyutviklede autovernet koster rundt tre ganger så mye som vanlig autovern, mener Voigt det kan spare direktoratet for penger på sikt. 

– Det koster nemlig lagt mindre enn en støyskjerm, sier hun. 

Men hvor mange desibel det nye produktet vil sluke er hun foreløpig usikker på. 

– Vi har gjort tester på banen som viser at det kan sluke mellom en og fire desibel, men om dette blir tilfellet i virkeligheten er det vanskelig å si noe om, sier hun. 

Voigt forteller at testingen er krevende, da alle faktorer må være like før, under og etter testingen. 

– Om været varierer for mye vil ikke testene være sammenlignbare, så det er mange faktorer å ta hensyn til, sier hun. 

Tilsvarende testing i Norge

Det danske direktoratet er ikke alene om å se på muligheten for å kombinere egenskaper i ulike produkter. 

For et drøy år siden gjennomførte Sintef, på oppdrag for det norske Vegvesenet, et lignende forsøk. 

Forsøket gikk ut på å henge støyskjermer direkte på veirekkverk for å utnytte den fundamenteringen og stolpene som allerede står langs veien. 

– Vi fikk oppdraget fra Statens Vegvesen og så på ulike konsepter for å kombinere støyskjerming med trafikantsikkerhet, forteller senior forretningsutvikler Dirk Nolte i Sintef. 

Valget falt på aluminiumsplater. 

– Vi gjennomførte en rekke kræsjtester ved hjelp av systemer vi har utviklet sammen med NTNU, og kom frem til at denne løsningen er fullt gjennomførbar. Vi kan feste på aluminiumsplatene uten at det går på bekostning av sikkerheten langs veien, forteller han. 

Varierende effekt

Det finnes allerede rekkverk i mange områder der bebyggelse ligger inntil veien, så forsøket gikk ut på å benytte seg av eksisterende rekkverk til støydemping for de boligene som ligger nærmest veien.

Magnhild Finnanger, overingeniør i Statens Vegvesen region Øst, forteller at platene er en svært rimelig måte å gi god støyskjerming for de boligene som ligger lavt i terrenget. 

– Det er vanskelig å si hvor stor effekt platene har, da det avhenger helt av hvor i terrenget boligene ligger. Men for de boligene som ligger lenger ned enn rekkverket vil effekten være svært god, sier hun. 

Forskningen er del av et FoU-prosjekt, så Finnanger og Nolte venter nå på godkjenning, så platene kan testes ut på to veier i Hamar-området. 

– Det er ikke plata i seg selv, men det at konstruksjonen er tett som gjør at du får støyfunksjonen. Og siden plata er så tett på støyen trenger ikke dempingen være så høy for å ha god effekt, forteller Finnanger.  

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)