Allerede i år kan vi få selvkjørende biler på norske veier, om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen får det som han vil.
Samferdselsdepartementet jobber nemlig med et lovforslag rundt autonome kjøretøyer og regner med å sende det til Stortinget til våren. Ministeren har stor tro på fleksibiliteten bilene vil gi for norske trafikanter.
Nå viser imidlertid en ny prognose fra danske Vejdirektoratet at bildet ikke er helt rosenrødt.
Direktoratet anslår at det vil bli så mye som 15 prosent mer kø i hovedstadsområder ved innføringen av selvkjørende biler.
Det skriver ing.dk.
Øker bilattraktiviteten
Årsaken til den økte køen er ifølge direktoratet at selvkjørende biler vil gjøre det enda mer attraktivt å bruke bil.
Siden selvkjørende biler vil bli flinkere til å kjøre enn vi mennesker e,r kan de kjøre lagt tettere enn vi gjør i dag og frigjøre opp til 30 prosent av plassen på dagens veier.
– Det er snakk om to motsettende effekter. Fordi selvkjørende biler kan kjøre tettere får vi utnyttet veiene bedre. Men samtidig blir det mer attraktivt å velge bil. Resultatet av det er at vi får 14 prosent mer trafikk og 15 prosent økt kø i hovedstadsområdene, sier avdelingsleder i det danske Vejdirektoratets analyseenhet, Andreas Egense til ing.dk.
- Ingen kommer til å kjøpe egne biler om 15 år: – Kommer ikke til å bli produsert biler med forbrenningsmotor etter 2025
– Ingen vet effekten
Siden selvkjørende biler er så nytt, er det ingen som egentlig vet hva effekten vil bli, heller ikke her i Norge.
Forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt har tidligere tatt til ordet for at økt veiutbygging på sikt vil skape enda mer kø inn mot hovedstaden her i landet.
Hun er glad for at de danske ingeniørene nå ser på flere sider av innføringen av selvkjørende biler.
– Stort sett kan man jo lese veldig mye om hvor flott det vil bli med selvkjørende biler, men sannheten er at ingen vet hvordan det blir. Det stemmer at innføringen vil frigjøre plass på veiene ved at bilene kjører tettere. Og scenarioet fra Vejdirektoratet er et mulig resultat av det, sier hun.
- For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
Mange avgjørende faktorer
Tennøy sier at hva effekten av selvkjørende biler blir, vil avhenge av mange faktorer. Ikke minst hvordan man bruker de.
– En avgjørende faktor er om det er snakk om selvkjørende biler med eller uten sjåfør. Om bilene skal kjøre deg til jobb for så å kjøre hjem og parkere alene, før de henter deg på jobb senere på dagen, vil det jo bli kjørt mye flere kilometer per bil, noe som igjen vil gi økt trafikk, sier hun.
Det samme gjelder dersom man skulle finne på å frigjøre areal ved å fjerne parkeringsplasser i byene.
– I så fall vil jo bilene måtte være på veien hele tiden mens du er på jobb. Da vil vi få langt mer trafikk enn i dag når bilene står parkert 90 prosent av tiden, sier hun.
Fra eie til dele
Hva effekten vil være vil ikke bare avhenge av disse faktorene, det vil også avhenge av om folk kommer til å eie disse bilene på samme måte som dagens biler, i fremtiden.
Dersom selvkjørende biler fører til et samfunn der folk deler biler, fremfor å eie dem selv, kan den negative køeffekten minimeres, ifølge den danske trafikkforskeren Harry Lahrmann ved Aalborg Universitet.
Han viser til en løsning der selvkjørende biler settes inn i et system og frakter et antall passasjerer fortløpende.
– Det vil gi et helt annet købilde enn det Vejdirektoratet skisserer, sier han til ing.dk.
Men legger til at selv dette kan føre til økte køer sammenliknet med dagens.
– Dette vil jo være en så bekvem måte å reise på at folk fort vil velge det fremfor busser og tog som ikke kjører fra dør til dør. Med mindre man har en svært høy pris per biltur vil det trolig skape mer kø, sier han.
- Har signert: Uber og Daimler inngår avtale om selvkjørende biler
Ikke for bekvemt
Tennøy ved TØI understreker det samme.
– Med en gang bilen blir mye mer bekvem enn kollektivtransport vil flere velge bil og da vil trafikkmengden øke og køene bli lenger. Derfor må vi passe på å se både arealutvikling, kollektivtransport og bilbruk under ett, og sikre at både bosteder og kollektivtilbud blir så bra at de ikke konkurreres ut av de selvkjørende bilene den dagen de kommer, sier hun.
Den samme bekymringen finner vi hos landets samferdselsminister.
– Vi må ikke komme dit at folk eier en autonom bil som først kjører mannen til jobben for så å kjøre hjem, og hente kona og så hjem igjen for å hente barna, for deretter å kjøre hjem og lade. Vi kan ikke ha en situasjon hvor det blir mindre enn et menneske i snitt i hver bil, har han sagt til Teknisk Ukeblad.
- 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?
