Modelltesting av Yara Birkeland er viktig i utviklingen av det som blir verdens første autonome og elektriske frakteskip. Det går ikke an å simulere seg til kunnskap. Testing i modell- eller fullskala er påkrevet for å sikre best mulig resultat.
Modelltesting av Yara Birkeland er viktig i utviklingen av det som blir verdens første autonome og elektriske frakteskip. Det går ikke an å simulere seg til kunnskap. Testing i modell- eller fullskala er påkrevet for å sikre best mulig resultat. (Bilde: Tore Stensvold)

OCEAN SPACE CENTER:OCEAN SPACE CENTER:

Åpner for å nedskalere nytt maritimt forskningssenter

Regjeringen setter fart i arbeidet. 

TRONDHEIM: Olje- og energiminister Terje Søviknes vil kjempe for å realisere Ocean Space Centre så fort som mulig.

Han sier at det er viktig å ta hensyn til de samfunnsøkonomiske betraktningene som kommer fram i KS1-rapporten, men er samtidig ikke i tvil om at Norge må ha moderne forskningsfasiliteter.

- Skal vi fortsette å være verdensledende havnasjon, må vi ha forskningsinfrastruktur som gjør det mulig, sier Søviknes til Teknisk Ukeblad.

Planene om et nytt marinteknisk forskningssenter i Trondheim har vært planlagt og utredet i årevis.

Positive effekter

I januar ble det alle trodde var den siste konseptvalgutredningen (KVU) levert. Den konkluderte med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge flere nye laboratorier. Også en tidligere KVU konkluderte med positive effekter, også uten å ta med alle mulige ringvirkninger.

Slepetanken ble påbegynt på slutten av 1930-tallet og offisielt åpnet 1. september 1939. Den er 260 meter lang og 10,5 meter bred og har vært viktig for å bygge opp norsk hydrodynamikkompetanse.
Slepetanken ble påbegynt på slutten av 1930-tallet og offisielt åpnet 1. september 1939. Den er 260 meter lang og 10,5 meter bred og har vært viktig for å bygge opp norsk hydrodynamikkompetanse. Foto: Sintef

Ifølge den siste KVUen vil et nytt Ocean Space Centre være avgjørende for forskning og utdanning på høyt nivå. Det vil også være samfunnsøkonomisk nyttig med stor margin, både på grunn av ringvirkninger og nytten av høyt utdannede eksperter som får jobb i norske bedrifter.

I kvalitetsikringsrapporten (KS1) bestrider konsulentene markedsvurderingene som er lagt til grunn, og mener blant annet olje- og gassnæringen vil etterspørre færre tjenester. Det er heller ikke lagt så stor vekt på effekt av utdanning og ringvirkninger, og da er ikke den samfunnsøkonomiske nytten åpenbar.

I KVU-en fra DNV GL og Menon som ble levert 19. januar i år, ble alternativet med å pusse opp de eksisterende laboratoriene derimot ansett som en styrt avvikling.

Under et møte i Maritimt Forum i Trondheim i august i år, ble det spådd en sakte død for maritim forskning og utdanning på høyeste nivå.

Før valget skrev Teknisk Ukeblad om frustrasjonen over at KS1-rapporten som ble levert i mai anbefalte å droppe nye laboratorier og heller «male og pusse opp» det som finnes i dag.

Ocean Space Centre er planlagt på Tyholt i Trondheim.
Ocean Space Centre er planlagt på Tyholt i Trondheim. Foto: Ocean Space Centre

Maling og garasjer

Rederiforbundets administrerende direktør Sturla Henriksen karakteriserte det som helt håpløst og sammenliknet investeringene i Ocean Space Centre med Stortingets garasjeanlegg.

For en pris tilsvarende seks Stortingsgarasjer, får man et topp moderne laboratorium som skal utdanne morgendagens ingeniører og framtidas teknologi knyttet til hav og sjø.  

En «oppussing» vil på sin side koste fire Stortingsgarasjer. Søviknes har lagt merke til den sammenlikningen og smiler litt når Teknisk Ukeblad tar det opp.

- Jeg vil ikke gjøre den sammenlikningen, men det er vanskelig å tallfeste hva som er samfunnsøkonomisk nytte av forsking, sier Søviknes.

Etter interne møter i regjeringen samt med Sintef og NTNU, er Søviknes optimist.

Unngå ny KS1

Han sier at departementene er samstemte i at de vil jobbe videre med prosjektet og håper det kan utvikles slik at en ny KVU og KS1-runde kan unngås.

- Vi har god dialog med aktørene og merker en vilje til å se på justeringer av prosjektet. Vi må legge til rette for at vi får et senter som oppfyller de ambisjonene vi har satt oss i havstrategien, sier Søviknes. 

Administrerende direktør i Sintef Ocean, Vegar Johansen, sier at de er i en konstruktiv fase der de ser etter enklere løsninger for Ocean Space Centre, men som likevel skal være så gode at målene nåes.

- Det er klart at vi må se nøye på alle deler av prosjektet. Vi er nødt til å endre konseptet litt. Må bassenget være 260 meter? Kanskje holder det med 230. Må vi ha tre? Kanskje det holder med to bassenger, sier Johansen som eksempler på de tanker og prosesser OSC-prosjektet nå er inne på.

Nye tanker

Ocean Space Centre

Samarbeid mellom NTNU og Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) om nytt havromslaboratorium.

Mål for senteret:

  • Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi.
  • Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet
  • Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter.
  • Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

Han er glad for støtten fra Søviknes, men er smertelig klar over at OED ikke sitter på nøkkelen.

- Det er betryggende at en viktig næring som representerer energisektoren og fornybar ser behovet for nye laboratorier. OED har påvirkningsmulighet, sier Johansen.

Han sier at ett forslag som virker besnærende, er et tettere samarbeid med Ocean Farm og benytte Trondheimsfjorden som en forlenget laboratoriearm.

Bassenget til Sintef Ocean bidrar også til å oppklare ulykker. COSL gjennomførte modelltester hos den gang Marintek for å finne årsak til dødsulykken i romjula 2015 og tiltak for å hindre nye.
Bassenget til Sintef Ocean bidrar også til å oppklare ulykker. COSL gjennomførte modelltester hos den gang Marintek for å finne årsak til dødsulykken i romjula 2015 og tiltak for å hindre nye. Foto: COSL

- For 40 år siden ble havbassenget her arena for olje- og gassutvikling, hydrodynamikk og konstruksjoner. For 20 år siden erobret kybernetikk havrommet. Neste store skifte er biologi og teknologi. Da er det naturlig å gjøre en del tester her, og andre ute i sjøen. Biologiske organismer og klorert vann passer ikke sammen, sier Johansen.

Funksjon vs kapasitet

Mekanikeren Haakon Evjen fra Marintek (nå Sintef Ocean) monterte sensorer på et skrog i fjor sommer. Det ble testet i en modell av Stad skipstunnel i havromsbassenget på Tyholt.
Mekanikeren Haakon Evjen fra Marintek (nå Sintef Ocean) monterte sensorer på et skrog i fjor sommer. Det ble testet i en modell av Stad skipstunnel i havromsbassenget på Tyholt. Foto: Tore Stensvold

Sintef Ocean ser at kapasiteten kan være satt litt vel høy i OSC-planene.

- Den kan vi gå litt ned på, men det viktigste er å få inn ny funksjonalitet. Vi håper å kunne justere og endre litt på planene uten at det krever en ny runde med KS1, sier Johansen.

Sintef Ocean-sjefen ser store muligheter i å kombinere nye bassenger med økt bruk av Trondheimsfjorden, ikke minst når biologi og teknologi skal kombineres.

Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.
Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean. Foto: Tore Stensvold

En mulighet Sintef og NTNU skal se nærmere på, er krav til et sjøgangsbasseng. Det vil kunne oppfylle de funksjoner dagens havbasseng har og i tillegg utfylle behovet for et større basseng med flere funksjoner.

- Vi trenger en lang og bred slepetank for å teste under ulike bølgeforhold som er umulig å simulere i en lang og slank tank. Det gjelder blant annet parametrisk rull. Det skjer når bølgelengden er like lang som et skip, sier Johansen.

Bølger fra alle kanter

Slepetanken fotografert i 1952. Tanken måtte bygges på Tyholt der berggrunnen er stabil. Det er ikke en sprekk i den 78 år gamle konstruksjonen. Men den trenger oppgradering.
Slepetanken fotografert i 1952. Tanken måtte bygges på Tyholt der berggrunnen er stabil. Det er ikke en sprekk i den 78 år gamle konstruksjonen. Men den trenger oppgradering. Foto: Sintef

Parametrisk rull kan medføre at skroget vrir seg og kan gå opp i sammenføyninger. Det finnes flere eksempler på at dette skjer, blant annet med Maersk Svendsborg. Skipet klarte seg, men ble skadet og mistet containere. 

– Slikt kan man ikke simulere seg til, det må testes i basseng eller i fullskala, sier Johansen.

Sjøgangsbassenget må være stort nok, dypt nok og kunne simulere mange typer bølger, forfra, bakfra, fra siden, ulike perioder og kombinasjoner av disse. Strømforhold er også et viktig parameter.  

Et slikt basseng vil også være godt egnet for å teste ut nye typer konstruksjoner, både skip, offshore, oppdrett og for fornybar energi som vind og bølger.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)