KOMMENTAR: Nasjonal plan for vindkraft

Vi får bare mer behov for strøm – da må vi også ha mer vindkraft

Elektrifiseringen av Norge stopper heldigvis ikke, selv om Statkraft ikke vil satse på havvind og NVE vil verne mesteparten av kysten for vindproduksjon.

Vindkraftverket Raggo1 på Finnmarksvidda. Parken er bygget ut med 15 Siemens-turbiner, hver på 3 MW. Søknadene som nå foreligger om videre utbygging på vidda, ligger alle utenfor området NVE vil prioritere i Finnmark.
Vindkraftverket Raggo1 på Finnmarksvidda. Parken er bygget ut med 15 Siemens-turbiner, hver på 3 MW. Søknadene som nå foreligger om videre utbygging på vidda, ligger alle utenfor området NVE vil prioritere i Finnmark. (Arkivfoto: Sintef)

Elektrifiseringen av Norge stopper heldigvis ikke, selv om Statkraft ikke vil satse på havvind og NVE vil verne mesteparten av kysten for vindproduksjon.

Det er ikke alltid lett å forstå norsk vindkraftpolitikk.

Utkastet til en samlet plan for vindkraft som NVE la fram mandag, er etterlengtet. Det er bra hvis det politiske Norge nå kan samle seg om hvor i landet det er aktuelt å bygge ut vindkraft. I vannkraftpolitikken har samlet plan vært brukt i mange tiår, med relativt god effekt. 

At vindkraftkartet kommer kanskje 15-20 år for sent, er det vanskelig å bebreide dagens NVE-ledelse for. Nå har vi i alle fall fått ting på bordet.

Men NVEs forslag om å rydde i kaoset framstår for en enkel leser foreløpig som et ganske ensomt forsøk på å skape orden. Signalene fra de ulike statlige aktørene er så forskjellige, at det kan bli oppfattet som et problem.

Skal Norge oppfylle sine forpliktelser og redusere utslippene av klimagasser, trengs tiltak som faktisk bidrar til nullutslipp i Norge. 

Sist uke fortalte TU.no at Statkraft er negativ til satsingen på havvind, og særlig subsidieringen av den. Vi trenger ikke den strømmen, sier Statkrafts direktør til TU.no.

Mon det. Statnett - som altså er et annet statlig selskap, peker på at det fortsatt mangler 30-50 terawattimer (TWh) før vi kan regne Norge som helt elektrifisert - noe som vil ha positive klimaeffekter.

Med avgrensningene som NVE nå foretar, er det vanskelig å se for seg at vindkraft på land skal skaffe mesteparten av denne ekstra kraften - som nettopp er det Statnett skisserer. 50 TWh elektrisk kraft erstatter 100 TWh fossil energi, peker selskapet på i sin melding om et helelektrisk Norge, som ble lagt fram i fjor høst.

Vi har en lang kyst, og havområder hvor det er god plass. Produksjonen er likevel veldig lav

Norge har ekstremt gode forutsetninger for å bruke vindkraft. Vi har en lang kyst, og havområder hvor det er god plass. Produksjonen er likevel veldig lav, langt mindre enn i Danmark og Sverige. Organisasjonen Energi og Klima omtaler Norge som en «mygg» i europeisk sammenheng. Ifølge tall som Statistisk sentralbyrå presenterte onsdag, sto vindkraft i februar for for 4,7 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge. Wind Europe plasserer Norge på 18. plass i Europa totalt, hva gjelder vindkraft som andel av total el-produksjon. Belgia topper med 37,5 prosent, hvorav over halvparten kommer fra havvind. Den samme teknologien Statkraft ikke vil ha mer av.

- Vi trenger ikke et nytt subsidieregime for mer strømproduksjon i Norge, verken på land eller til havs. Vi har enorme kraftressurser som er billige nok mener konsernsjef i Statkraft Christian Rynning-Tønnesen. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Riktignok er nye anlegg under bygging, ikke minst på Fosen. NVEs forslag viser at anslått produksjon vil øke fra drøyt 5 til litt over 12 TWh når det som var under bygging ved nyttår, står ferdig. Om ikke strømforbruket øker ellers, kan det bety rundt en 12. plass på Wind Europes produksjonstabell. 

Vindkraftanlegg lokalt gir ikke mange arbeidsplasser, men utviklingen av vindkraftteknologi er et felt der Norge slåss på verdensbasis om å ta posisjoner. Equinor har en intensjonsavtale i Sør-Korea om flytende havvind. Denne uka skrev TU.no også om norske leverandører som satser på avtaler i Taiwan. Vi kan få mange arbeidsplasser ved at norske ingeniører blir flinke til å bygge vindmøller, kraftkabler og til å regulere effektbalanse. Statkraft selger for eksempel slike effekttjenester i Tyskland.

Norske industribedrifter vinner altså milliardkontrakter på verdensmarkedet, selv om Norge er en helt uvesentlig produsent av vindkraft.

Norske industribedrifter vinner altså milliardkontrakter på verdensmarkedet, selv om Norge er en helt uvesentlig produsent av vindkraft. Det er bra, men er det nok? Riktignok har Norge fra før stor produksjon av fornybar energi, men strømforbruket i Norge øker, selv om den teknologiske utviklingen også gir mer effektive løsninger. Fortsatt er vi langt unna å få elektrifisert for eksempel transportsektoren - selv om andelen elbiler som selges, slår nye rekorder hver eneste måned.

I en slik situasjon blir det merkelig om ikke Norge skal kjøre hardt på videre for å elektrifisere samfunnet. Det er nærliggende å tenke at det også skal bety langt mer vindkraft enn i dag.

Kommentarer (47)

Kommentarer (47)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå