– Jeg har tillit til at NVEs kloke hoder vil justere vindkraft-kartet

Torsdag 28. mars varslet Statnett at de snur, og likevel vil bygge en 420 kV kraftlinje til Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Nå, bare fire dager etter, legger NVE fram sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Her er ikke Øst-Finnmark med blant de 13 områdene som pekes ut som egnet til vindkraftutbygging.

– Vi forstår at arbeidet med veikartet for vindkraft naturlig nok var avsluttet før den historiske avtalen mellom Statnett, Finnmark Kraft og Varanger Kraft ble signert. Det vil gi liten mening om ikke dette får direkte innvirkning på det endelige utfallet slik at Øst-Finnmark kommer med, skriver Liv Monica Stubholt, styreleder i Varanger kraft til Teknisk Ukeblad.

Det ligger for tiden åtte søknader om vindkraftutbygginger i Finnmark til behandling hos NVE. Alle disse ligger utenfor området som er markert som egnet for vindkraft.

• Statnett snur: Bygger likevel 420 kV linje til Varangerbotn

Tror NVE vil justere kartet

Hun skriver at hun vil bli svært overrasket om ikke dette løser seg, «særlig siden begrunnelsen for ikke å inkludere de unike vindressursene i Øst-Finnmark var manglende nettkapasitet».

Styreleder Stubholt sier at Varanger kraft vil spille dette inn i høringsrunden.

– Jeg har tillit til at vår partner Statnett vil fremme det samme syn, og at NVEs kloke hoder vil justere kartet, sier Stubholt.

Også Statnett peker på at innspillene de ga til NVE ble gitt før vedtaket om å bygge linje til Varangerbotn:

– Våre innspill til NVE sin nasjonal ramme for vindkraft var knyttet til nettkapasitet i fjor, og må sees i lys av dette. Med nye ledninger vil dette bildet kunne endres, skriver kommunikasjonssjef Berit Erdal til TU.no.

• Statnett: Vindkraft egner seg best i Sør-Norge

Finnmark har de beste vindressursene

Erdal skriver at veikartet for nettutvikling i Finnmark som Statnett publiserte før helgen legger til rette for vindkraft som allerede har fått konsesjon fra NVE, men også til ytterligere vindkraftutbygginger.

«Sett i forhold til nettkapasitet vil Øst-Finnmark kunne være et område med mer vind fremover, men NVE har også gjort andre vurderinger utover nettkapasitet alene», skriver Erdal.

En av søknadene som NVE har på sitt bord kommer fra selskapet Grenselandet AS, som vil bygge ut det 900 MW store vindkraftverket Davvi i Lebesby/Tana.

– Man kan ikke ekskludere hele Øst-Finnmark, der du har de absolutt beste vindressursene, og der Statnett nå har varslet at de skal bygge 420 kV-linje. De må også få lov til å ta del i verdiskapningen. Å ta ut nesten hele Finnmark virker litt drøyt, sier prosjektleder Harald Dirdal til Montel.

• Statkraft vil ikke bygge mer vindkraft i Norge: Frykter folkelig motstand og dårlig omdømme

NVE: – Store reindriftsinteresser

Det var nyslått NVE-direktør Kjetil Lund som la fram vindkraftrammen i dag. Han peker på at Statnett selv har utarbeidet en av de 21 rapportene som NVEs arbeid bygger på.

– Men Statnetts rapport kom før vedtaket om ny linje i Øst-Finnmark?

– Men den er nokså ny. Og selv om det bygges noe mer nett framover, vil det være grenser for hvor mye vindkraft man kan bygge ut øst i Finnmark. Og i tillegg er det store reindriftsinteresser der, sier Lund.

Han legger til at NVEs forslag nå er overlevert regjeringen og skal ut på høring, og at det endelige vedtaket ligger litt fram i tid.

• Statkraft: – Ikke gi subsidier til havvind

Nye kraftledninger «kan være et argument»

I NVEs rapport omtales Øst-Finnmark under kapittelet Områder som nesten ble utpekt. Her skriver NVE at «Dette området har vært et av de vanskeligste å vurdere» fordi det «har de aller beste produksjonsforholdene i Norge, samtidig som det per i dag ikke er nettkapasitet til å bygge vindkraftverk».

NVE skriver også at nye kraftledninger «kan være et argument for å peke ut området som et av de mest egnede», men at usikkerheten er stor.

«Fordi Øst-Finnmark i tillegg består av reinbeiteland, mener NVE at området ikke framstår som et av de mest egnede for vindkraft på kort og mellomlang sikt. Denne vurderingen kan endres på lengre sikt, og området kan være aktuelt for utpeking ved en eventuell oppdatering av den nasjonale rammen.»