Slik har NCE MCT sett for seg Urban Water Shuttle. Det er ikke sikkert den endelige versjonen blir seende slik ut. (Bilde: Maritime Clean Tech)

Pilot-E

Skal utvikle verdens første elektriske hurtiggående katamaran for passasjertrafikk

Får 20 millioner kroner av staten.

Den nye statlige støtteordningen for utslippsfrie maritime løsninger, Pilot-E, har plukket ut fem prosjekter som deler på en pott på 70 millioner kroner.

Vestlandsklyngen NCE Maritime Clean Tech har jobbet med hurtigbåtkonseptet Urban Water Shuttle i flere år.

Nå blir det realisert, med Wärtsilä (Bømlo og Stord) som prosjektleder og Servogear (Bømlo), Fjellstrand, Grenland Energy, CFD Marine, Hydro og Sapa som partnere.

Verdens første

De får om lag 20 millioner kroner til å utvikle verdens første elektriske hurtiggående katamaran for kommersiell passasjertransport.

Grovkonseptet for Urban Water Shuttle er utgangspunktet.

– Nå begynner arbeidet med detaljutforming. Vi har noen konseptløsninger vi skal stressteste før vi bestemmer oss. Utfordringen er å energioptimalisere og kompaktere løsningene, sier Ingve Sørfonn i Wärtsilä til Teknisk Ukeblad.

Ideen med Urban Water Shuttle er å lage en null-utslippsferge for frakt av mange mennesker i og mellom store havnebyer. I Oslo-området er det mange som ønsker seg UWS til å trafikkerer Indre Oslofjord.
Ideen med Urban Water Shuttle er å lage en null-utslippsferge for frakt av mange mennesker i og mellom store havnebyer. I Oslo-området er det mange som ønsker seg UWS til å trafikkerer Indre Oslofjord. Foto: NCE MCT

Utover i 2017 blir planene videreforedlet og finpusset. Det gjelder blant annet optimalisering av skrog for fartsområdet, driftsprofil og skipets vekt.

I 2018 blir detaljengineering fullført og bygging av aluminiumsfartøyet starter ved Fjellstrand. Det kan bety testing mot slutten av året og igangkjøring i 2019.

Pilotfartøyet utvikles med tanke på å trafikkere Bergen-Askøy (Strandkaien-Kleppestø)-sambandet. I dag trafikkeres strekningen av Norled med hurtigbåten MS Teisten, med plass til 180 passasjerer og maksfart 35 knop.

Hensikten med pilotprosjektet er imidlertid å komme fram til et hurtigbåtfartøy som kan brukes på mange strekninger.  Deretter står eksportmarkedet for tur.

300 PAX i 30 knop

Ifølge NCE Maritime Clean Tech skal fylket ønske større kapasitet på Askøy-Bergen-strekningen, anslagsvis 250-300 passasjerer. UWS vil antakelig dimensjoneres etter det. 

Økt kapasitet kan imidlertid også løses ved to fartøy.

Hordaland fylkeskommune kan imidlertid ikke regne med at pilotfartøyet kan gå rett inn og erstatte dagens hurtigbåt.

– I og med at dette er en pilot, er det en viss risiko. Det må tas høyde for at fartøyet ikke er 100 prosent fra første dag. Det er et utviklingsprosjekt og ikke et ferdig produkt, sier Hege Økland, leder for NCE Maritime Clean Tech.

Raskere til markedet

Det er også derfor staten har gått i gang med Pilot-E-ordningen, som NCE MCT med flere har arbeidet for å få staten til å etablere.

Det er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, der målet er å hjelpe nullutslippsfartøy raskere fram fra konsept til pilot.

Konsortiene representerer prosjekter som dekker batteri, ladeløsninger, hydrogen og nye materialer som dekker anvendelser inn mot ferger, sightseeing og passasjerbåter, i tillegg til vedlikeholdsfartøy mot havvind.

Suger og lader

Denne kombiløsningen skal ha 20 tonn holdekraft og kunne overføre 1 MWh uten direkte kontakt med skipssiden.
Denne kombiløsningen skal ha 20 tonn holdekraft og kunne overføre 1 MWh uten direkte kontakt med skipssiden. Foto: Cavotec/Wärtsilä

Ett av ladekonseptene som vurderes for UWS, er den kombinerte sugekopp- og induksjonsladingen som Cavotec og Wärtsilä har utviklet sammen.

Det skal testets i fullskala på ferga Folgefonn til sommeren.

I tillegg til hurtigbåtprosjektet til Wärtsilä og partnerne, har fire andre konsortier fått støtte. De er ledet av henholdsvis Brødrene Aa, Fiskarstrand, Siemens og Kongsberg Maritime.

Brødrene Aa skal utvikle en batteriversjon av Vision of the Fjords.  

Det var 15 konsortier som søkte om midler i denne runden.

God respons

Persontransport på sjø er ikke så energieffektivt med deplasementsskrog. Batteri, hybride løsninger og hydrogen i brenselcelle kan bidra til lavere miljøpåvirkning.
Persontransport på sjø er ikke så energieffektivt med deplasementsskrog. Batteri, hybride løsninger og hydrogen i brenselcelle kan bidra til lavere miljøpåvirkning. Foto: TU/Kjersti Magnussen

I en pressemelding fra Pilot-E-sekretariatet, blir det understreket at de fem utvalgte er ambisiøse, bærekraftige lager framtidas teknologiske løsninger. 

– Vi er gledelig overrasket over den gode responsen og det høye nivået på prosjektsøknadene. Bak de femten konsortiene som har levert søknad står totalt over 50 norske teknologibedrifter, og vi kan derfor konkludere med at Pilot-E har mobilisert næringslivet på en utmerket måte for å utvikle ambisiøse, nyskapende løsninger for utslippsfri sjøtransport, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Enova-direktør Nils Kristian Nakstad legger til:

– Det blir stadig viktigere å utvikle teknologi som kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser og samtidig øke verdiskapningen. Pilot-E er et ypperlig verktøy for å hjelpe gode ideer raskest mulig ut i markedet. Norge kan med dette utvikle både nasjonal og internasjonal sjøfart på vei mot lavutslippssamfunnet, sier Nakstad.

Hurtigbåter er ikke av de mest energieffektive transportmedetoder. Det er derfor store miljøgevinster på å få satt inn nullutslippsfartøy der det er mulig.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)