Sot og støy: Hvert døgn ligger tre-fire forsyningsskip til kai i Kristiansund. Det betyr mye lokal forurensning og støy. Med landstrøm blir problemet borte. (Bilde: Wiki Commons)

LANDSTRØM

Seks havnebyer går sammen om å koble offshoreskip til landstrøm

Skal tilby lavspent landstrøm til mindre skip.

Fastboende og hotellgjester i Kristiansund kan ta litt av æren for at deres egen havn og de fem havnebyene Oslo, Stavanger, Karmsund og Hammerfest snart kan spares for støy og forurensning fra mindre og mellomstore skip.

Offshoreskip som ligger til kai i indre havn i disse byene, er store kilder til lokal forurensning.

Flere rederier støtter arbeidet med å få landstrømtilkobling. For dem kan det bety økonomiske besparelser. Drivstoffet er dyrere enn strøm.

Offshorefartøy, tank- og lasteskip som går langs norskekysten har som regel lavspentanlegg, definert som under 1000 V spenning.

Passasjer- og cruiseskip og andre med stort kraftbehov til "hotelldrift", trenger høyspentanlegg, det vil si over 1 MVA.

Sot, NOx og støy

Havnekaptein Geir Kjønnøy i Kristiansund Havnevesen sier til Teknisk Ukeblad at de har i gjennomsnitt 3–4 offshorefartøy ved kai i indre havn hver dag.

– Det gir betydelig forurensning i form av partikler, svovel og nitrogenoksider, NOx. I tillegg er det mange som plages av støy fra hjelpemotorene. Landstrøm vil ha en stor betydning for mange havner med de samme problemene, sier Kjønnøy til TU.

Med støtte fra Transnova gikk Kristiansund og Nordmøre Havn IKS i fjor sammen med Nordmøre Energiverk og aPoint om «Prosjektet Landstrøm Kristiansund». 

Målet var å legge til rette for etableringer av lavspent landstrømanlegg i norske havner, primært offentlige havner.

Det andre målet har vært å legge til rette for investeringsbeslutning for etablering av lavspent landstrøm spesifikt ved Storkaia i Kristiansund. Sluttrapporten er nå klar.

Les også: Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler

Sammen om anbud

Kristiansund og Nordmøre Havn jobber nå sammen med havnene i Oslo, Stavanger, Karmsund, Bergen, Hammerfest med å lage anbudsunderlag.

Havnekaptein Kjønnøy regner med at Kristiansund vil være først ute av de seks.

– Når den nye internasjonale standarden er vedtatt, er vi kommet et godt stykke nærmere, sier Kjønnøy.

En internasjonal standard for utformingen og dimensjonering av lavspent landstrømanlegg er nå ute på høring til 27. juni.

Standarden er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Oppfordrer til å gå i gang

En av forkjemperne for høyspent og lavspent landstrøm til skip, Ragnar Gjørven, er 99,9 prosent sikker på at standarden går igjennom og blir så å si uforandret.

– Det er ingen grunn til å vente med å innby til anbudskonkurranse, sier Gjørven.

Han mener Norge ligger langt bak andre land, ikke minst vår nabo i øst. Svenske havner og med ABB og Cavotec på teknisk side, har gått foran og vært med på å legge flere av premissene for standardene.

Les også: Stockholms nye el-ferge lader på ti minutter

Høyspent foran

For bare et par år siden ble en internasjonal standard for høyspent landstrøm vedtatt.

Det betyr at både havner og rederier med store skip, deriblant cruiseskip og ferger, vet hva man skal forholde seg til. Oslo, Bergen og Kristiansand jobber med høyspenttilkoblinger.

Nå kan de også legge til rette for lavspent.

Det kan gi store utslag på klima- og forurensningsregnskapene, påpeker Bellona. Lavspentstrøm vil passe for bulkskip, tankskip, forsyningsskip og andre som ikke har like store strømbehov som et cruiseskip.

– Dette vil bidra til å realisere utslippskuttene i klimakur som ligger til grunn for klimaforliket. Det kan representere kutt på opp mot 200.000 tonn CO2 før 2030, sier kaptein Sigurd Enge i Bellona.

Høna først

Miljøorganisasjonen har vært en pådriver for landstrøm i lengre tid.

Bellona mener den internasjonale standarden fjerner usikkerhet om investeringer både på skip og land.

– Havnene må gå først. For at skip skal investere i utstyr for å kunne ta imot landstrøm, må man vite at utstyret kan brukes og dermed at investeringen betaler seg, både økonomisk og som klimatiltak, sier Enge.

Les også: Japan har en av verdens største flåter. Nå ser de til Norge for maritim teknologi

Tidlig ute: Color Line og Oslo Havn fikk fram landstrøm til kaikanten høsten 2011, ett år før den internasjonale standarden var klar. Håkon Jacobsen

Avhengig av statlig støtte

Ragnar Gjørven mener at Enova, NOx-fondet og eventuelt andre offentlige institusjoner må på banen og støtte utbyggingen av landstrømanlegg og støtte skipsredere som vil bygge om eller bestille skip klargjort for påkobling til nettet.

I rapporten «Landstrøm Kristiansund» blir det påpekt at investering i landstrøm i seg selv ikke er økonomisk gunstig.

Det skyldes at de ikke-kvantifiserbare gevinstene ikke er med i beregningsgrunnlaget.

I rapporten listes følgende momenter opp:  

  • Ikke kvantifiserbare gevinster er ikke ivaretatt i modellen.
  • Reduserte miljøutslipp, støy og lukt både lokalt og globalt.
  • Bedre arbeidsmiljø på skip og mulighet for redusert beredskap og mulighet for å gjennomføre vedlikehold på motorene.
  • For å få igjennom investeringer på landsiden må det innvilges økonomisk støtte fra tilskuddsinstitusjoner og andre. (Enova, NOx-fond)

Seks supplyskipshavner

Ifølge landstrømrapporten er de seks største havnene for supplyskip Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest.

Sitat fra rapporten: "Det vil være en fordel for rederiene hvis disse 6 havnene koordinerer sine landstrøminitiativ og iverksetter utbygging av like tekniske anlegg slik at skipene vet at om 1–3 år kan de koble seg til landstrøm uansett hvilken av disse havnene de anløper. Dette kan da igjen motivere rederiene til å bygge om eksisterende skip og bestille nybygg med mulighet landstrømtilkobling. Begge aktører i saken er avhengig av brukstimer for å oppnå lønnsomhet og gevinster."

"For videre søknader om investeringsstøtte bør havnene både søke til NOX-fondet og Enova. Dette etter oppfordring fra støtteinstitusjonene. Etter eventuelt innvilget støtte må havnene vurdere om hvilket «tilbud» som er best for dem, vurdert mot risiko og støtteandel.

Andre mulige tiltak for å bedre lønnsomheten til havnene er å justere havneavgiftene for de skipene som ikke tilknytter seg landstrøm. Ved en slik løsning kan havnene tjene mer over de andre kaiene og det motiverer også rederiene/operatørene til å bygge om skipene sine."

Les også: Nå skal også Superspeed-fergen over på strøm

STANDARDER: Ragnar Gjørven har jobbet i flere år med å utarbeide tekniske standarder til både landanlegget og skipene for å koble til landstrøm.
Utrettelig: Ragnar Gjørven har jobbet i flere år med å utarbeide tekniske standarder til både landanlegget og skipene for å koble til landstrøm. I 2012 var høyspentstandarden klar, og i 2014 er lavspentstandarden en realitet. Tore Stensvold

Tekniske krav

I landstrømrapporten pekes det på en del tekniske forhold ved planlegging av lavspent landstrøm:

De aller fleste skipene som finnes har en frekvens på 60 Hz, mens på land i Norge er frekvensen 50 Hz. Dette gjør at det er behov for en frekvensomformer mellom forsyningen fra nettet og anlegget i skipet.

Spenningsnivået inn på skipet bør være enten 690 V eller 440 V, derfor er det behov for en transformator som gir korrekt spenning mellom nettet på 11 kV og skipene.

I tillegg må det muligens være en skilletrafo ved hvert tilkoblingspunkt for å være i henhold til sikkerhetsregler med galvanisk skille mellom skip og land, og mellom skip i parallell. Dette er ikke avklart.

For at skipene skal kunne tilkobles er det viktig at det finnes synkroniseringsutstyr om bord i skipet slik at det ikke «går i svart» når man kobler til eller fra landstrøm.

Samlet behov 11 GWh

Ifølge rapporten er samlet årlig potensial for landstrøm i havnene 11 GWh, forutsatt 350 kW effektbehov for skip ved ventekai og at 17 % av skipene kan benytte landstrømanleggene etter 10 år.

11 GWh redusert bruk av fossilt brensel til skip medfører reduksjon av 7 500 tonn CO2-ekvivalenter uten hensyn til utslipp fra strømproduksjonen på land, 6 200 tonn CO2-ekvivalenter ved strømproduksjon med nordisk miks og 109 tonn NOx.

 Havnen med størst potensial har et årlig energipotensial på 4,6 GWh, mens den med minst potensial har 0,26 GWh årlig etter 10 år.

Egg

Rapporten beskriver «høna-og-egget-problematikk» som et mulig hinder for å gå i gang med landstrøm.

Ingen rederier vil investere i landstrømkobling på sine skip hvis de ikke vet at det finnes nok havner og forsyningsbaser som kan tilby strøm.

Havnene vil heller ikke bruke masse penger på infrastruktur før de vet at det er skip som vil koble seg på.

Les også:

Verdens første LNG-hybride kraftverkslekter tar form

Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon

Batterihybrid-ferge sparer nær 40 prosent drivstoff