Planene for å bygge et flytende hybrid kraftverk som bruker miljøvennlig drivstoff går framover. Det er likevel snakk om år før Bergen havn kan ta i bruk det mobile kraftverket.
Skip som ligger til kai står bak 9-10 prosent av helseskadelige utslipp i byen.
Ved å få skipene til å stanse hjelpemotorer og koble seg på strømforsyning, kan utslipp av NOx, SOx og partikler reduseres tilsvarende ca. 50.000 biler. I tillegg vil CO-utslippene gå ned med ca. 20 prosent.
Bergen har jobbet lenge med planer om landstrømanlegg, men det tar tid. En raskere vei til målet,eller en midlertidig løsning, kan være et selvdrevet kraftverksskip (EPS – Electric Power Supply-skip).
Les også: USA-rederier velger LNG-motorer
Flyttbar strømkilde
– EPS er et selvdrevet kraftverk som kan levere «landstrøm» til skip på korttidsopphold i havn, sier Kjell Sandaker, direktør i selskapet Hordaland Maritime Miljøselskap AS (HMMS). Selskapet eies av Eidesvik Offshore, Sparebank Vest, Grieg International og Coastal Center Base.
Kraften skal genereres med brenselcelle, gassmotor, Stirling- og ToCircle-motor.
Drivstoff vil være naturgass, LNG eller biogass. Teknologien som kan benyttes i kraftverksskipet utvikles kontinuerlig, blant annet hybridteknologi med batteripakker og avanserte styringssystemer.
EPS, som blir 75,6 meter bredt og 19,2 meter langt, skal kunne levere forskjellige spenninger og frekvens samtidig.
Overskuddskraft kan leveres inn på byens nett.
Les også: Batteri på skip sparer miljøet for 10 ganger så mye CO2 som batteri i biler
Samfunnsregnskap
Utslipp av nitrogenoksider (NOx) og sotpartikler er skadelig for mennesker.
HMMS har fått anerkjente miljøer til å regne ut samfunnskostnader ved utslipp fra offshore og cruiseskip. I beregningene er det tatt utgangspunkt i utslipp i Bergen havn fra 2010 og sett på hva det ville koste samfunnet i 2013-kroner.
Totale NOx-utslipp i 2010 var 405,3 tonn, SOx er beregnet til 10,7 tonn og 14,5 tonn partikler.
Økonomene har laget to regnestykker, ett lavt estimat og ett høyt:
Det laveste estimatet viser at utslippene fra cruise- og offshoreskip koster samfunnet 30, 6 millioner kroner. Legger man høyt anslag til grunn, er kostnaden 105,5 millioner kroner per år.
– Det er store tall, som klart og tydelig viser at noe bør gjøres med utslipp fra skipene i havn, sier Sandaker.
Les også: Italiensk verft skal bygge Norges nye polarskip
Usikker tidsplan
I Tyskland skal havna i Hamburg benytte et LNG-basert flytende kraftverk for å få ned utslipp. Dette konseptet er noe enklere enn EPS-fartøyet til HMMS.
Hybrid Port Energy GmbH har bestilt en lekter med seks Caterpillar-motorer som skal gå på flytende naturgass (LNG) for levering sommeren 2014. Fem generatorer fra Zeppelin Power Systems skal gi 7,5 MW og med både 50 og 60 Hz.
Dette blir Europas første mobile kraftverksenhet for å tilby «cold ironing», eller på norsk «landstrøm».
Havna i Rotterdam ser på det norske prosjektet med stor interesse.
– Tidspunkt for bestilling av EPS-skipet vi jobber med vil avhenge av dialog med partene i prosjektet i månedene framover, sier Sandaker.
Les også: De viktigste industri- og skipsmessene i 2014
Klynge-utvikling
EPS-prosjektet har fått 1,7 millioner kroner i støtte fra en rekke instanser i utviklingsarbeidet, inkludert Bergen kommune og Bergen havn. Hordaland Fylkeskommune har spyttet inn 850.000 kroner. Deres motiv er i første omgang å utvikle næringsvirksomhet.
Den beste måten å gjøre det på er å finansiere prototypforsøk, ifølge seniorrådgiver Arthur Kristian Arnesen i næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune.
– Vi ser at maritim sektor i fylket kommer opp med interessante løsninger som det er et større marked for. Kan vi være med å løfte det fram, vil det komme næringen i hele området til gode, sier Arnesen.
Les også: Ulstein skal bygge sitt største skip noensinne
Havets Prius
Det er rederiet Eidesvik som opprinnelig står bak selskapet HMMS.
– Dette er banebrytende. Vi viderefører teknologien fra Fellowship-prosjektene med hybrid kraftproduksjon, sier Kjell Sandaker, daglig leder i HMM.
I Fellowship-prosjektet, der forsyningsskipet Viking Lady fungerer som laboratorium mens det er i ordinær drift, er det tidligere satt inn og kvalifisert et brenselcelle-anlegg.
I tillegg er det satt inn en batteripakke som dermed er et energilager. Det kan brukes til lastutgjevning på motorene eller gi tilleggskraft under spesielle driftsforhold. I havn kan det være karftkilde alene eller sammen med brenselcelle.
Gassmotorene, brenselceller og batterier kan arbeide sammen i hybrid konfigurasjon med et nyutviklet kontrollsystem. Alle tester viser hittil lovende takter. Resultatet er lavere brennstofforbruk og lavere utslipp.
Flere av partnerne i Fellowship-prosjektet er også med på EPS-prosjektet. Det gjelder blant andre Wärtsilä, som står for design og kontroll- og styringssystemer.
Les også: Glemte et nummer på en konvolutt – milliardkontrakt glapp
Flere størrelser
For å utnytte energien best mulig, jobber prosjektet også med utnyttelse av spillvarmen fra kraftproduksjonen, blant annet ved å bruke en dampturbin som genererer strøm. Dermed vil EPS oppnå en langt bedre total virkningsgrad enn det som er vanlig i skipsmaskineri.
– Kraftskipet EPS kan også brukes som "nødaggregat" andre steder. Det er planlagt to kraftuttak der vi kan levere både 50 og 60 Hz og forskjellige spenninger, opplyser Sandaker.
I basiskonseptet, EPS 13, har HMMS skissert et 14,2 MW kraftverksskip. Det kan levere strøm til 10 offshoreskip eller to cruiseskip samtidig. Total leveransekapasitet vil være 108 GWh pr år.
HMMS har to mindre og ett større kraftverksskip på tegnebrettet, EPS 4, EPS 7 og EPS 20 der tallet står for MW.
Ut fra de foreløpige spesifikasjoner, blir EPS ca. 70 m langt og planlegges for å kunne levere opp til 13 MW elkraft.
Les også:
Nytt superskip til den amerikanske marinen
