AVANSERT: Det isgående forskningsskipet blir spekket med norsk utstyr. Det 100 meter lange og 21 meter brede fartøyet skal ha køyeplass til 50 og kunne operere seks uker i isen. (Bilde: Rolls-Royce)

DR. FRIDTJOF NANSEN OG KRONPRINS HAAKON

Glemte et nummer på en konvolutt – milliardkontrakt glapp

Norske verft kan tape i konkurransen om å bygge et forskningsskip til 1,4 milliarder kroner.

Isgående forskningsskip: «Kronprins Haakon»

  • Design: Rolls-Royce
  • Lengde: 10 meter
  • Bredde: 21
  • Køyeplass: 50 personer
  • Toktlengde: Seks uker i islagte farvann
  • Isklasse: Polar 10
  • Antatt pris: 1,4 milliarder kroner
  • Opprinnelig planlagt ferdig til 2015

Forskningsskip «Dr. Fridtjof Nansen»

  • Lengde: 74,5 meter
  • Skal erstatte dagens Dr. Fridtjof Nansen bygget i 1993.
  • Eies av Norad
  • Operatør: Havforskningsinstituttet
  • Formål: Følge opp EAF Nansenprogrammet med forskning og forvaltning av marine ressurser. Nansenprogrammet har samarbeid med 32 partnerland i Afrika sør for Sahara
  • Levering: 2016

OSLO/ÅLESUND: Havforskningsinstituttet i Bergen skal denne uka presentere vinneren av kontrakten på bygging av et svært avansert isgående forskningsskip. Avgjørelsen skulle falt i sommer.

Men ingen av verftene, verken norske eller utenlandske, klarte å levere tilbud som var innenfor regelverket. Det var formelle feil ved samtlige.

Glipp

– Vi hadde glemt å sette riktig prosjektnummer utenpå konvolutten. Dermed var vi ute av konkurransen, fortalte Kjersti Kleven under Verftskonferansen i Ålesund.

Hun er styreleder i verftsgruppen Kleven og i bransjeforeningen Maritim i Norsk Industri.

Hun hadde flere skrekkeksempler på hvordan verftenes tilbud ble avvist – ikke på grunn av teknologi eller pris, men av formalia.

Les også: Nytt superskip til den amerikanske marinen

Ikke lukket

Et annet verft reiste ens ærend til Bergen og leverte anbud i tre ringpermer oppi en bag. Det tilbudet ble avvist fordi det ikke ble levert i lukket konvolutt.

Italiensk-eide Vard fikk sitt tilbud avvist fordi de ikke hadde levert korrekt dokumentasjon for bankgarantier.

– Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler. Jeg nekter å tro at innkjøp av penner og forskningsskip skal gå gjennom samme anbudsprosedyrer. Jeg tviler på at EØS-reglene for anskaffelser er hensiktsmessig for kontrakter på forskningsskip, sa Kleven.

Møter forståelse

Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet sier seg hjertens enig.

– Jeg skjønner frustrasjonen til verftene. Men vi har sjekket med ESA, egne og eksterne juridiske eksperter for å være sikker på at vi tolker reglene riktig.  Vi må følge dem til punkt og prikke. Hvis ikke kan det bli protester og klager som kan medføre at prosjektet utsettes et år eller mer, sier Nieuwejaar til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker likevel det frustrerende  i at verftene – som kan bygge de mest avanserte skip i verden, ikke klarer å lese anbudsdokumentene og «svare på oppgaven».

– Vi hadde informasjonsmøter i forkant og gikk gjennom alle formelle krav. Det skulle være fullt mulig å følge, sier Nieuwejaar.

Les også: Dette har folk prøvd å få til i 150 år

MADE IN ???: Rolls-Royce har designet det nye isgående forskningsskipet som skal døpes Rolls-Royce

Avbyråkratisering

Han har likevel tatt opp med Riksrevisjonen det meningsløse i at anbudsprosessen er så striks. Nå vil han også diskutere det med Nærings- og fiskeridepartementet.

Han vil gjerne at tilbyderne skal ha mulighet til å supplere og klargjøre momenter i sine tilbud etter anbudsåpning.

I Nærings- og fiskeridepartementet vil han få gehør.

Statssekretær Eirik Lae Solberg i Nærings og fiskeridepartementet lover å ta opp problematikken. Da han fikk høre om anbudsprosessen på Verftskonferansen i Ålesund i begynnelsen av november, ble han rystet.

– Skrekkhistorier

– Vi politikere skal gjøre hverdagen enklere for bedrifter og folk. Jeg har notert skrekkhistoriene fra anbudsprosessen for isgående forskningsfartøy. Vi kan ikke ha en situasjon der tilbud blir sendt i retur på grunn av manglede  prosjektnummer på forsiden av en konvolutt. Havforskningsinstituttet vil nå sortere under vårt departement, så vi får se hva vi kan gjøre, sa Lae Solberg.

Da fristen for å levere tilbud gikk ut 28. oktober, var det bare tre verft som orket å være med.

Ifølge Norsk Industris bransjesjef Egil Holland var det flere norske som trakk seg.

– De hadde ikke tid og organisasjon til å orke den omfattende prosessen, sier Holland til TU.

Kleven, som i sommer fikk anbudskonvolutten i retur – uåpnet, tok en strategisk beslutning om å la være å gi nytt tilbud.

– Vi så på det som altfor ressurskrevende med så mange formaliteter og dokumentasjon fra underleverandører og andre, sier salgssjef Thore Veddegjerde i Kleven.

Les også: Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop

SATSER: Adm.dir. Ståle Rasmussen og styreleder Kjersti Kleven i Kleven Maritime tenker langsiktig. Kleven Verft utvider kaiområdet og Myklebust Verft får ny flytedokk.
Enklere fartøyGLAPP: Adm.dir. Ståle Rasmussen og styreleder Kjersti Kleven i Kleven (og Maritim Barnsjeforening, Norsk Industri) må konstatere at det ikke blir milliardkontrakt med Havforskningsinstituttet ettersom de glemte å påføre anbudskonvolutten med et nummer. Tore Stensvold

Enklere fartøy

Havforskningsinstituttet har også ansvar for anbudsprosessen rundt bygging av enda et forskningsfartøy, Dr. Fridtjof Nansen. Det skal erstatte det eksisterende forskningsfartøyet med samme navn.

Forskningsfartøyet skal eies av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) med Havforskningsinstituttet som operatør.

Anbudsfristen gikk ut 13. november. Havforskningsinstituttet vil ikke offentliggjøre tilbyderne før de har gått gjennom all dokumentasjon og eventuelt sett hva de sitter igjen med.

Dåp i utlandet

Egil Holland er overbevist om at det ikke er mange norske verft på lista.

– Jeg vet om flere verft som er fullt ut i stand til å bygge Dr. Fridtjof Nansen, men som velger å la være på grunn av byråkratiet, sier han.

Rederisjef Nieuwejaar synes det er synd.

– Jeg håper vi kan få enklere anbudsprosesser dersom vi skal bestille flere fartøy, sier han til TU.

Kjersti Kleven ser det som mest sannsynlig at de som skal bivåne sjøsetting og kanskje til og med dåp av både "Kronprins Haakon" og "Dr. Fridtjof Nansen" må reise ut av Norge.

– Det blir i hvert fall mye norsk utstyr på skipene, sier Nieuwejaar. 

Les også:

Vil dempe motorbråk med plastkompositt  

Dette skipet er det fjerde av sitt slag i verden  

Høy komfort i offshorearbeidernes nye hotell