Offshoreteknologi er sentralt for utvikling av bunnfaste eller halvt nedsenkbare huber- der produksjon og lagring av hydrogen eller ammoniakk skal skje.
Offshoreteknologi er sentralt for utvikling av bunnfaste eller halvt nedsenkbare huber- der produksjon og lagring av hydrogen eller ammoniakk skal skje. (Foto: ZEEDS)

Zeeds

Rederier og industri går sammen om nullutslippsløsninger for skip

Seks nordiske selskaper går sammen om å utvikle et nettverk med produksjon og distribusjon av utslippsfri energi til skip.

Konseptet Zeeds – Zero Emission Distribution at Sea – lanseres i forbindelse med den store shippingkonferansen Nor-Shipping neste uke.

Fem knutepunkter i farvannene i Norden skal forsyne skip med rent drivstoff. Drivstoffet skal også framstilles lokalt med fornybar kraft.

De seks nordiske selskapene representerer ulike teknologiområder, både energiprodusent, offshoreteknologi, motorprodusent og to rederier.

Med i prosjektet er Equinor, Kværner, Aker Solutions, Grieg Star, DFDS og Wärtsilä. Nå søker de flere som kan tilføre dem spisskompetanse.

Les også

Så lave utslipp som mulig

Partnerne har sammen kartlagt og diskutert mulige løsninger for å nå flest mulig av FNs 17 bærekraftmål og bidra til at utslippene fra shipping skal bli så lave som mulig.

FNs skipsfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) har satt som mål at utslipp fra skipsfart skal reduseres med 40 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050. For å oppnå ambisjonene må det tas flere praktiske og tekniske grep. 

Ideen og initiativet til Zeeds kommer fra Wärtsilä. Cato Espero, salgsdirektør i Marinedivisjonen i Wärtsilä med ansvar for Norden og Baltikum, har vært sentral i prosjektet. Han forteller at det er utviklet via åpne innovasjonsworkshops.

Arbeidet startet i januar i år med mål: «Exploring the fastets way to zero emission shipping», altså å finne den raskeste måten å oppnå nullutslipp fra skipsfart. Wärtsilä begynte partnerjakten i nærområdet, nemlig Kværner Stord og klyngen på Vestlandet. Det var bare ja og entusiasme fra dem som ble spurt. Alle de store selskapene har innovasjonsmuskler og like verdier og bærekraftsmål.

Initiativtaker til Zeed, Cato Espero (Wärtsilä) i samtale med Kenneth Simonsen (Kværner). Foto: BENJAMIN A.WARD

– Vi snudde problemstillingen litt på hodet. I stedet for å begynne med framdriftsteknologi, så vi på hvordan vi kan lage en effektiv distribusjon av nullutslippsdrivstoff, sier Espero til TU.

Han har den 19 år gamle LNG-historien friskt i minne. Da gass-fergen Glutra ble satt i drift, fantes det ikke logistikkløsninger. Derfor tok det mange år før det ble bygget flere LNG-ferger.

Hydrogen-mulighet

Zeeds – Zero Energy Distribution at Sea

Overordnet mål: Å finne kortest mulig vei til nullutslipp fra skipsfarten. Prosjektet har sett på ulike konsepter for å nå dette målet. En av dem er produksjon av nullutslippsdrivstoff med fornybar energi til sjøs – og samtidig distribuerer og bunkre skip under seilas.

Mulige energibærere (drivstoff):

  • Ammoniakk (NH3)
  • Hydrogen (H2)
  • Flytende biogass (LBG)

Bestanddel – hver hub: Vindturbiner, produksjonssystem, lagertanker, distribusjon med autonomt bunkringsfartøy (EPV – Energy Providing Vessel)

Seks partnere:

  • Aker Solutions – teknologi-prosjektledelse
  • DFDS – rederi
  • Equinor – energiselskap
  • Grieg Star - rederi
  • Kværner - offshoreteknologi
  • Wärtsilä - teknologi

Prosjektet startet med spørsmålet: Hva kan vi produserer fornybart – ute til sjøs – der skipene seiler. Svaret ble hydrogen og ammoniakk, produsert med vindkraft.

– Ved å begynne med logistikk, både produksjon og distribusjon, tror vi det er raskere og enklere å nå målene. Det tekniske om bord på skipene, lar seg løse, sier Espero.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet har fått en sniktitt på planene. Han er begeistret.

– Det er kjempespennende. Et fantastisk initiativ fra innovative og framoverlente teknologibedrifter som vil bidra til det grønne skiftet og samtidig skape verdier, sier Hamar og mener dette er et praktisk bevis på det gode som kommer ut av klyngesamarbeidet. 

Vind på hub-er

Skisse til en mulig løsning er å bruke fornybar energi, for eksempel vind og sol, til å produsere ammoniakk (NH3), hydrogen (H2) eller flytende biogass (LGB).

Worksohop i Zeed-prosjektet, ledet av innleid fasilitator Pernille Mølbakk (t.h). De to i lyse skjorter er Jakob Steffensen (DFDS) og Vidar Lundberg (Grieg Star). Foto: BENJAMIN A.WARD

En av arbeidsgruppene i prosjektet, med blant andre rederiene Grieg Star og DFDS, begynte å analysere driften og se på typiske distanser mellom mange av havnene de betjente i Nord-Europa. Det viste seg at en typisk distanse er mellom 500 og 600 nautiske mil, blant annet mellom vest-kysten av Norge til Skottland, fra Skottland til Rotterdam og fra Rotterdam til København.

Med det som utgangspunkt, så partneren på muligheten av å sette opp bunkringsstasjoner med utslippsfrie energibærere på strategiske steder langs The Northern European Shipping Highway. Som navnet Zeeds tilsier, må bunkring kunne skje ute til havs, med avanserte bunkringsfartøy.

Fem lokaliteter for huber er blinket ut. Avstandene er såpass korte at skipene ikke behøver å ha for store lagringstanker og drivstoffsystemer som tar opp mye plass om bord, dyrebar plass som kan brukes til gods. De ligger alle innenfor ECA-området, som dekker Nordsjøen sør for 62 breddegrad samt Østersjøen.

Les også

Flytende vind

Zeeds-partnerne har også sett på aktuelle energibærere, blant annet ammoniakk eller hydrogen. Det kan framstilles med fornybar energi fra offshore vindkraftverk, på eller nær bunkringsstasjonene. Her kommer Aker Solutions og Kværners offshoreteknologi og Equinors erfaringer med i bildet

Workshop for Zeed-prosjektet. Fra venstre: Reinert Fredriksen og Karin Liset (begge Aker Solutions) og Miikko Heikkinen (Northern Works Design -innleid av Wärtsilä) Foto: BENJAMIN A.WARD/Wärtsilä

Ett mulig konsept kan innebære 75 flytende vindturbiner per stasjon som kan produsere 2.500 tonn NH3 per døgn. Det vil være nok til å fylle 65 skip. Er det grunnere enn 20 meter, vil vindturbinene kunne settes på havbunnen, der det også er lagertank for flytende ammoniakk.

Espero synes det er en besnærende tanke at en turbin på 12 MW er nok til å forsyne ett skip. Hver av de fem hub-ene kan spare rundt 1 million tonn CO2-utslipp per år, forutsatt at de erstatter dieselmotorer.

NH3 og H2

Et annet konsept kan være en kombinasjon av Hog NH3-produksjon ved samme stasjon. I en av skissene er det lagt opp til ammoniakkproduksjon på ett nivå og hydrogen på et annet nivå. Prosjektet skisserer også bruk av mindre bunkringsfartøy, Energy Providing Vessels (EPV).

Vidar Lundberg (Grieg Star) i diskusjon med Jim Stian Olsen (Aker Solutions) under en Zeed-workshop hos Grieg.. Foto: BENJAMIN A.WARD

Tanken er at de også kan operere autonomt en gang i framtida, når teknologien er moden. Med en rekkevidde på opptil 100 nautiske mil, kan EPV-en nå fram til flere skip på samme tur. Selve bunkringsoperasjonen – ship-to-ship, vil ta cirka to timer. En drone vil overføre en line fra EPV til skip, og deretter kan bunkringsslangen trekkes over. Et nødstoppsystem må kunne koble fra ved uhell eller for høy sjø. Bunkringen er tenkt gjort mens skipene er på vei med sin dyrebare last, men med noe redusert fart.

Trenger mer spisskompetanse

All teknologi beskrevet i prosjektet er tilgjengelig, men så langt ikke satt sammen og brukt slik det er tenkt. De seks initiativtakerne inviterer gjerne inn flere partnere som kan tilføre prosjektet mer kompetanse og tekniske løsninger til å få gjennomført det i praksis.

Partnerne søker blant annet en del kunnskap om ammoniakk og hydrogen som drivstoff.

– Det trenger ikke være store og tunge aktører, men gjerne noen som har smart teknologi og kan snu seg kjapt rundt og bidra til løsninger, sier Espero.

Han legger til: – En av de viktigste innsiktene vi har hatt i denne prosessen, er at vi trenger at myndighetene legger til rette for en lønnsom grønn skipsfart.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå