Journalist med maritim og industri som spesialfelt. Over 30 års erfaring som journalist og redaktør. 

Katamaranferge får 40 MWh batterier

Incat 130 WPC. Batterier og tavler plasseres med tanke på vekt og stabilitet. Skroget er designet for grunt farvann.

Incat 130 meter lang bil- og passasjerferge. Bygges for Buquebus i Argentina og skal gå mellom Buenos Aires og Montevideo (Uruguay).

Wärtsilä leverer hele framdriftssystemet. Det inkluderer åtte WXJ1100 vannjeter og motorer. 

Incat har valgt Wärtsilä som totalleverandør av framdritssystem, inkludert batterier, elektromotorer, energi- og kraftstyring, DC-omformere og ladesystem. 

Aluminiumskatamaranen fra Incat på 130 meter skal ha plass til 2.100 passasjerer og 226 kjøretøy.

Ny generasjon batterier fra Corvus kan bygges helt opp til taket og er ikke begrenset av rack-høyde. Enheten med logo er en såkalt String disconcect-modul som står mellom hvert 20 batteri. Viftene sørger for sirkulasjon av kjøleluften.

Halvard Hauso, markedsdirektør i Corvus Energy.

Katamaranferge får rekordstor batteripakke

Nyhet

Skipsfarten er smertelig klar over at heller ikke den slipper unna krav om å redusere klimaavtrykk 

Vann kan spaltes til hydrogen og oksygen ved hjelp av strøm. På HVL forskes det på nye og billigere materialer til bruk på elektrodene. 

Gen2Energy vil produserer grønt hydrogen på Mjøsbruket i Mosjøen og frakte komprimert gass i containere på spesialskip.

MF Hydra på vei ut fra kai på Hjelmeland på riksvei 13 i Rogaland. Hydrogensystemet med tanken fra Linde står til høyre for styrehuset. 

ABBs nye propulsjonssystem Dynafin består av fem blader som kontrolleres og styres individuelt  mens platen der er montert på roteres.

Dynafin fra ABB leveres i effektområdet 1-4 MW. De skal gi mindre støy i vannet og om bord.

Skipsfarten er smertelig klar over at heller ikke den slipper unna krav om å redusere klimaavtrykk

Analyse

LNG-teknologi utvikles for ammoniakk og hydrogen

Wärtsilä, Höegh LNG og flere andre partnere skal utvikle teknologi som kan plasseres om bord på en FSRU og omdanne ammoniakk til hydrogen. NH3 blir energibærer og batteri for H2. Höegh LNG har i dag 10 FSRU-er for mottaksanlegg for LNG (flytende naturgass).

Erik Nyheim, administrerende direktør i Höegh LNG.

Höegh Esperanza kom til Tyskland i desember. På rekordtid hadde havna i Wilhelmshaven gjort klar en brygge og bygget infrastruktur. FSRU-en kan motta, lagre og regassifisere flytende, nedkjølt gass og sende det inn i gassrørledningsnettet i Tyskland

Ammoniakk-motor ikke klar før i 2025

MAN Energy Solutions utvikler to-takts ammoniakkmotoren i København. Det er fortsatt et FoU-prosjekt og vil først bli kommersielt tilgjengelig mot slutten av 2025 eller tidlig 2026.

Motoren «Arja» klargjøres for de første testkjøringer.

Aurora-klassen får soslceller på øverste dekk.  Hëegh Autoliners vil ikke plassere seile eller rotor på toppen av et skip som har nok av utfordringer med stabiliteten. 

Ammoniakk-motor skal sørge for at lasteskipet blir verdens minst miljø­fiendtlige – blir forsinket

«Flaks» reddet rask gassimport til Europa

Golar Spirit FSRU i drift utenfor Brasil. Opprinnelig bygget som LNG C i 1981 i Japan og det første som ble bygget om til FSRU i 2009. Moss Maritime sto for engineering av regassifiseringsanlegget.

LNG-skipet Norman Lady ble bygget ved Rosenberg Verft og levert i 1973.

Höegh har en flåte på 10 FSRU-er, deriblant Indepence i Klaipeda i Litauen. LNG-skip kommer med gass fra blant annet Melkøya. FSRU-ene fungere som mottaksterminal og mellomlager og varmer opp den nedkjølte og  flytende gassen og sender det inn i rørledningsnettet. 

FSRU-en Höegh Gannet ligger i Brunsbüttel og mottar første last gass fra LNG-skipet Ish i februar. 

Regassifiseringsanlegg - Moss regasification system

Nytt studie: Ammoniakk-ombygging er mulig – men utfordrende

L-klasseskipene er 204 meter lange, 32 meter brede og levert i perioden 2012-2014. 

Star Lygra, ett av skipene i L-serien på 50.000 dødvekttonn.  L-klasseskipene er 204 meter lange, 32 meter brede og levert i perioden 2012-2014. 

Administrerende direktør i Grieg Star, Atle Sommer, sier at ombygging av eksisterende flåte til ammoniakk er komplekst og omfattende, men fullt gjennomførbart. Det er ikke tekniske barrierer, men det trenges incentiver og tilgang på riktig priset drivstoff. 

L-klasseskipene  til Grieg Star har MAN B&W 5S60ME-C8-motor på 9 MW. MAN jobber med ombyggingskit til ammoniakk. 

Pilotprosjektet «Ammonia Powered Bulk Carrier» i regi av Grønt skipsfartsprogram konkluderer med at det trengs incentiver i form av CO2-skatt og tilgang på ammoniakk i flere havner. Piloten studerte ombygging av et Grieg-skip på 50.000 dødvekttonn. Skipene seiler med mange typer bulk- og tørrlast opp mot 5.000 nautiske mil.

Grieg Star har 10 skip i L-klassen. Skipene er på 50.000 dvt. L-klassen med seilingsdistanse opp mot 5.000 nautiske mil har vært modell i pilotstudien.

Direktør for teknologi og dekarbonisering i Grieg Star, Torleif Frimannslund, konkluderer med at det per nå er mer aktuelt å bestille nye skip med ammoniakk enn å bygge om eksisterende skip.

Ammoniakk-ombygging er mulig – men utfordrende

Her testes «Arja» – framtidas ammoniakkmotor

Wärstiläs W34-motor klargjøres for tester med ammoniakk og gass samt diesel . Testene skal etterlikne flere mulige driftsprofiler og belastninger som om den sto i et skip.

Fra kontrollrommet skal W34-motoren styres og tester dokumentereres.

De siste forberedelser gjøres for å motta og sende gass, diesel og ammoniakk.  

Alma fra Bergen (tidligere Prototech) skal teste brenselceller, både PEM og SOFC, i testhallen ved siden av «Arja». Prosjektleder ved Sustainable Energy, Oddgeir Randa Heggland har fått de føreste brenselcellene fra svenske Power Cell.

Ammoniakk lagres i bygningen i bakgrunnen. Biogass fra Eldøyane kommer i rør og sendes videre til testhallene. 

Siste innsats på rørarbeider, koblinger og ventiler før gass settes på anlegget som skal føre det inn til testhallen. 

«Eiffeltårnet» med utlufting er ett av siktingstiltakene ved Sustainable Energy på Stord. 

Prosjektleder Kjell Storelid (t.v) og Egil Hystad, sjef for markedsutvikling i Wärtsilä Norden, er overbevist om at ammoniakkmotoren er klar for salg i 2023.

Wärtsilä tar i mot mange nysgjerrige industriaktører som vil vite mer om W34-motoren, sier kommunikasjonssjef Jane Jünger.

Egil Hystad, sjef for markedsutvikling i Wärtsilä Norden.

Kompressorer som sørger for trykk til overføring av drivstoffet til testhallene. Her skal det også installeres elektrolysør med solcelleanlegg for hydrogenproduksjon.

Kjell Storelid er prosjektleder for testprogrammet W34-motoren skal igjennom på Sustainable Energy.

Kjell Storelid, Egil Hystad og Oddgeir Randa Heggland gleder seg til å høre, se og føle når  «Arja»  startes opp og kjører på ammoniakk.

Oddgeir Randa Heggland er prosjektleder ved Sustainable Energy.

Ammoniakktanken er plassert i en separat bygning med alle typer sikkerhetsforanstaltninger. Ammoniakk er giftig og er flytende på -34 grader C ved atmosfærisk trykk.

Tilkobling for ammoniakk som skal "bunkres" til  lagertanken.

Ammoniakk-motoren er oppkalt etter den finske sangerinnen Arja Saijonmaa.

Her testes «Arja» – framtidas ammoniakk­motor

Stena-ferger får verdens største batteripakker

Wärtsilä-strategi: Nullutslipp med forbrenningsmotor

Solvang-rederiets etylenskip Clipper Eos har seilt siden 2019. Illustrasjonen viser CCS-anlegget i eksosanlegget med rør for å føre flytende CO2 til lagertankene på fordekket. 

Wärtsilä-strategi: Null­utslipp med forbrenningsmotor

Griegs ammoniakkskip er godkjent av DNV: – En stor milepæl

Griegs ammoniakkskip godkjent av DNV: – En milepæl

Selger subseaskip – satser mer på grønn teknologi

Selger ett av verdens mest avanserte skip for å finansiere mer miljøteknologi

Hurtigbåtskrog er blitt 10 prosent mer effektivt

Elbåten med fordel: Skroget er 10 prosent mer effektivt enn andre båter

Fanger CO2 fra eksos på kullskip

CO2-fangstanlegget montert om bord på bulkskipet Corona Utilty høsten 2021.  Pilotanlegget fungerte som det skulle og fanget CO2 til renhet 99,9%.

Wärtsilä Exhaust Treatment i Moss. Testhall for eksosrensing, scrubbere CO2-fangst og lagring. Åpnet 2018.

For første gang har man klart å fange CO2 fra skipseksos

Eidesvik vil bygge om Wärtsilä-motorer til ammoniakkdrift

Eidesvik vil bygge om LNG-motorer til å brenne ammoniakk

Kutter 70 prosent utslipp på gamle skip

Administrerende direktør Jan Fredrik Meling i Eidesvik.

Mener det er mer fornuftig enn å sende dem på skraphaugen: Kutter 70 prosent utslipp på gamle skip

Utkilen bygger om to år gamle skip

Administrerende direktør Siri-Anne Mjåtvedt i kjemikalieskipsrederiet Utkilen.

De fire skipene er bare to år gamle – allerede nå skal de bygges om

Utvikler nytt gasstanksystem for CO2-transport

Yara er Europas største produsent av CO2 til matproduksjon, bryggerier og industrielt bruk. Yara Frøya er ett av tre CO2-frakteskip driftet av Larvik Shipping og som Yara benytter til å sende gassen i flytende form til kunder.

Skisse av et  tankskip for frakt av flytende karbondioksid. Wärtsilä har utviklet tankarrangement og laste/lossesystem og lasthåndtering. 

Milepæl for Wärtsilä: DNV godkjente nytt CO2-system for skip

Skal vaske CO2 fra eksos med scrubber

Skissen viser prinsippet for eksosgassrensing fra Wärtsilä i Moss.

Illustrasjonen viser plassering av scrubber bak dekkshus (blå enhet). De grønne enheter og tanker inngår i et NOx-rensesystem med katalysator og urea (SCR) for å tilfredsstille Tier III-krav. 

Korona-tilpasset bruk av Wärtsiläs testanlegg for scrubbere i Moss. Her skal også CO2-anlegg testes.

Wärtsilä åpnet i 2018 en egen testlab i Moss for fullskalaforsøk med ny teknologi.