ENERGI

Var «for tidlig» ute med teknologi for CO2-fangst – nå følger verden etter

Det første kommersielle anlegget til Aker Carbon Capture står snart klart til å rense røykgass i Brevik.

Operasjonsdirektør Erik Langholm og konstruksjonsleder Johan Guldbjørnsen viser frem CO2-fangstanlegget til Aker Carbon Capture, som nå er under bygging i Brevik. Fra neste år skal det fange 400.000 tonn CO2 fra sementproduksjonen.
Operasjonsdirektør Erik Langholm og konstruksjonsleder Johan Guldbjørnsen viser frem CO2-fangstanlegget til Aker Carbon Capture, som nå er under bygging i Brevik. Fra neste år skal det fange 400.000 tonn CO2 fra sementproduksjonen. Foto: Thomas Bjørnflaten
Ina AndersenIna AndersenJournalist
Thomas BjørnflatenThomas BjørnflatenFotojournalist
7. juni 2024 - 11:00

Brevik: Mens fabrikken i Brevik fortsetter å produsere 1,3 millioner tonn sement i året, tar CO2-fangstanlegget til Aker Carbon Capture (ACC) form. Når det settes i drift neste år, blir det det første anlegget i verden som fanger CO2 fra sement. 

Det er en teknologi selskapet har utviklet over to tiår, men det er først de siste årene det har løsnet kommersielt for selskapet.

Nå er de en av seks kandidater til Norwegian Tech Award 2024, som deles ut 20. juni (se faktaboks). Stem på din favoritt her!

Erik Langholm, operasjonsdirektør i ACC, påpeker at det er teknologi som er helt nødvendig dersom verden skal nå klimamålene. 

Vis mer

Verden var ikke klar

Selskapet Aker Carbon Capture ble opprettet i 2020, men teknologien er langt eldre enn som så. Aker-gruppen har vært involvert i CO2-fangst siden 90-tallet. Da Teknologisenteret Mongstad åpnet i 2012, var det med Akers CO2-fangstteknologi i testsenteret. 

Operasjonsdirektør Erik Langholm påpeker at CO<sub>2</sub>-fangst er nødvendig om verden skal nå klimamålene. <i>Foto:  Thomas Bjørnflaten</i>
Operasjonsdirektør Erik Langholm påpeker at CO2-fangst er nødvendig om verden skal nå klimamålene. Foto:  Thomas Bjørnflaten

Men selv om Aker Carbon Capture var klare til å rulle ut fangstteknologien, var det få interessenter. 

– Vi opplevde at verden på den tiden ikke var klar for å investere i CO2-fangstprosjekter. Vi tok likevel vare på teknologien, forklarer Langholm. 

At den ikke bare ble lagt på hylla, tror han skyldes en kombinasjon av nysgjerrige, flinke og sta ingeniører og visjonært lederskap.

– Det er folk som tror på noe og ikke gir seg. 

Spesielt trekker han frem Oscar Graff, som har fulgt teknologien i selskapet siden 90-tallet. Han er i dag pensjonert, men sitter i styret. 

Siden den gang har de også gjort en rekke fremskritt, ikke minst med å få ned størrelsen på anlegget og kostnadene.

Se videopresentasjon av kandidat #1 Aker Carbon Capture

Kutter 400.000 tonn CO2

Sementanlegget i Brevik er kapslet inn av stillaser. Midt i en eksisterende bygningsmasse reiser det seg et, på det høyeste, 100 meter høyt anlegg for CO2-fangst. Tårnet som huser den såkalte absorberen, der hvor de klarer å skille CO2-en fra resten av røykgassen, er blitt et nytt landemerke. 

I det høyeste tårnet i anlegget, kalt absorberen, skjer selve CO<sub>2</sub>-fangsten. Omkring 100 meter høyt er det blitt et nytt landemerke i Brevik. <i>Foto:  Thomas Bjørnflaten</i>
I det høyeste tårnet i anlegget, kalt absorberen, skjer selve CO2-fangsten. Omkring 100 meter høyt er det blitt et nytt landemerke i Brevik. Foto:  Thomas Bjørnflaten

Ned mot sjøen står tankene som skal mellomlagre den flytende CO2-en klar. Totalt kan disse romme 5000 kubikkmeter med CO2.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Sementproduksjon er en av industriene som har vanskelig for å kvitte seg med utslippene på andre vis enn CO2-fangst, fordi utslippene kommer fra selve kalksteinen som brukes. Industrien står dessuten for mellom 6 og 8 prosent av alle CO2-utslippene i verden.

Heidelberg Materials Brevik hadde i fjor et utslipp på 630.688 tonn CO2. Fra neste år skal det reduseres med 400.000 tonn i året ved hjelp av Aker Carbon Captures teknologi. 

Det er en del av Langskip, det norske fullskalaprosjektet for CO2-fangst, -transport og -lagring. 

For Aker Carbon Capture er dette det første anlegget de leverer i denne størrelsen. 

Det er CO<sub>2</sub> fra kalkstein, råvaren som brukes i sement, som skal fanges ved sementfabrikken. <i>Foto:  Thomas Bjørnflaten</i>
Det er CO2 fra kalkstein, råvaren som brukes i sement, som skal fanges ved sementfabrikken. Foto:  Thomas Bjørnflaten

Dyrere å slippe ut CO2

At det nå løsner for selskapet også kommersielt, tror Langholm handler om at det er blitt dyrere å slippe ut CO2. Kostnadene for utslipp nærmer seg kostnaden for å etablere CO2-fangst. 

– Vi merket i 2019-2020 at vi fikk en eksponentiell vekst i interessen rundt teknologien vår. Og den har vedvart, sier han.

I tillegg til de to anleggene under bygging er forprosjekteringen i gang på to anlegg i Danmark, på oppdrag for Ørsted. I tillegg kan de nå også bli leverandør til det andre fangstprosjektet i Langskip, på CO2-fangst på avfall i Oslo.

Flere prosjekter er dessuten i ferd med å modnes, og de opplever stor interesse for tidligfasestudier.

– Det er tilfredsstillende, men samtidig utfordrende. Dette er en annen bransje enn olje og gass, og både kunder og kontraktører må jobbe med kostnadsnivå og forventninger til industrialiserte CO2-fangstløsninger. 

Langholm påpeker at det som skiller deres teknologi fra annen CO2-fangst er at det er en egenutviklet løsning, som er grundig testet i drift med mer enn 60.000 driftstimer, og testet på røykgass fra hele 11 ulike industrier. 

– Vi har en markedsledende teknologi, med en omfattende track record, som er kostnadseffektiv og fleksibel, kan brukes på eksisterende anlegg eller nybygg, og som kan tilbys i både modulære og konfigurerte fangstenheter, utdyper han.  

Vis mer
Omtrent slik foregår CO<sub>2</sub>-rensingen av røykgass. Kilde: Gassnova <i>Illustrasjon:  Kjersti Magnussen</i>
Omtrent slik foregår CO2-rensingen av røykgass. Kilde: Gassnova Illustrasjon:  Kjersti Magnussen

«Månelandingen» ble døråpner

Langholm påpeker at alle FNs klimascenarier hvor verden klarer å nå 1,5 gradersmålet, inneholder CO2-fangst og -lagring. 

– Vi tror CO2-fangst er en vesentlig del av bærekraftig industriutvikling. Og vi tror og håper at markedet utvikler seg slik det må for å nå 1,5 gradersmålet, sier han. 

Langholm synes også det er på tide å renvaske «månelandingen», som var uttrykket daværende statsminister Jens Stoltenberg brukte om statens storstilte satsing på CO2-fangst – som stanset i 2013.

For selv om det ikke ble fullskala CO2-fangst den gang, har testsenteret på Mongstad blitt en døråpner for aktører fra hele verden, som kan komme og teste og dokumentere at teknologien er moden for industrialisering. 

Han understreker at når vi nå ser hvor nødvendig CO2-fangst blir for å stagge klimautfordringene, så har det vært viktig. 

– Det var noe visjonært over det fokuset på karbonfangst for fremtiden, det skylder vi Jens å si. Ettertiden har vist at satsingen snarere kom for sent enn for tidlig, poengterer Langholm. 

Og nettopp det å utvikle løsninger for verdens klimautfordringer, er en motivasjon for både ham selv og resten av selskapet.  

– Til tider opplever mine dyktige kolleger og jeg en indre jubel over å være med på utgjøre en forskjell. Å dytte verden i rett retning, sier han. 

Tankene som skal brukes til mellomlagring av flytende CO<sub>2</sub>, står klare ved sjøen. Her oppbevares CO<sub>2</sub>-en før den fraktes videre på skip til permanent lagring. Totalt kan de romme 5000 kubikkmeter CO<sub>2.</sub> <i>Foto:  Thomas Bjørnflaten</i>
Tankene som skal brukes til mellomlagring av flytende CO2, står klare ved sjøen. Her oppbevares CO2-en før den fraktes videre på skip til permanent lagring. Totalt kan de romme 5000 kubikkmeter CO2. Foto:  Thomas Bjørnflaten

– En «game changer»

Nils A. Røkke roser utholdenheten.. <i>Foto:  Sintef</i>
Nils A. Røkke roser utholdenheten.. Foto:  Sintef

Nils A. Røkke, som er direktør for bærekraft i Sintef Energi, har jobbet med CCS-teknologi i en årrekke og ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Han sier at Aker gjennom prototyp- og pilotprosjekter har bevist at teknologien fungerer.

– Aker Carbon Capture representerer en samfunnsnyttig teknologi. De var tidlig ute, antakelig for tidlig. Markedet var ikke klare for dem. De har holdt ut, og nå settes det stor lit til karbonfangst og -lagring, påpeker han.

Han understreker at EU nå har satt som mål å fange og lagre 50 millioner tonn CO2 i 2030.

– Vi snakker om en «game changer» for å løse klimautfordringene innen industri som ikke kan elektrifiseres, sier Røkke.

Vis mer
Negative utslipp er fangst av CO2 fra biologiske kilder eller direkte fra lufta, og i dag finnes ingen insentiver for dette. Det planlagte CO2-fangstanlegget på avfall i Oslo vil ha rundt 50 prosent negative utslipp, fordi store deler av avfallet er biologisk materiale.
Les også

Mangler insentiver for karbonfjerning: – Haster å få på plass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.