Strøminingstank kan delvis erstatte slepetank og åpner for mer avanserte modellforsøk, blant annet tilpasset fiskeri-, havbruk og olje og gass.
Strøminingstank kan delvis erstatte slepetank og åpner for mer avanserte modellforsøk, blant annet tilpasset fiskeri-, havbruk og olje og gass. (Sintef/NTNU)

Ocean Space Centre

Nye planer skal få fart på senteret som skal sikre Norges maritime framtid

Håp om byggestart i 2021 - 13 år etter at det ble lansert.

Sintef og NTNU har skrellet ned og justert forslag til et nytt marinteknisk forskningssenter, Ocean Space Centre. Det blir billigere og får lavere driftskostnader, mens kvalitet og omfang er øket.

Økt bruk av sensorer og utstyr utplassert i sjøen og et mindre, men mer avansert havbasseng og et sjøgangsbasseng med flere funksjoner på Tyholt i Trondheim, skal sikre at det nye marintekniske forskningssenteret er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Næringsiminister Torbjør Røe Isaksen. Bilde: Tore Stensvold

Det er gått 10 år siden Sintef og NTNU presenterte sine første planer for et nytt marinteknisk forskningssenter plassert i Trondheimsfjorden, rett utenfor sentrum. Av ulike grunner, blant annet bunnforhold og økonomi, ble ikke det noe av. Nå er konseptet og laboratoriet delvis tilbake i fjorden.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til TU at det ikke er noen tvil om at Ocean Space Centre skal bygges.

– Det er ingen tvil om at et nytt Ocean Space Centre er viktig for hele den maritime klyngen, havbruk og nye områder der Norge kan markere seg. Jeg kan foreløpig ikke si noe om tidsplanen, sier han til TU.

Tilpasset kvalitetssikring

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen opplyser at prosjektet nå skal ut på en tilpasset/supplerende KS1-runde. Det betyr at det blir en noe forenklet behandling ettersom de nye planene er en justering av konseptvalget fra januar 2017. 

Prislappen på Ocean Space Centre ble i 2016 satt til 4,9 milliarder kroner og med et arealbehov på 68.100 kvadratmeter. Ifølge de nye planene, er prislappen nå 4,6 milliarder og arealet redusert til 53.600 kvadratmeter.

Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean sier til TU at han håper den videre behandlingen kan gå så raskt at det blir byggestart i 2021.

Ocean Space Centre

Samarbeid mellom NTNU og Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) om nytt havromslaboratorium.

Mål for senteret:

  • Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi.
  • Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet
  • Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter.
  • Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

Økonomistrid

Etter 2008 har det gått fram og tilbake med flere utredninger og nye planer for å få ned kostnader og tilfredsstille krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

I januar 2017 ble en «tilpasset» KVU (konseptvalgutredning) overlevert fra DNV GL. Konklusjonen var at det ville være lønnsomt med et omfattende senter med tre laboratorier. Prislapp: 6,3 milliarder kroner. Finansdepartementet sendte rapporten til en kvalitetssikring, såkalt KS1.

Det siste skuddet for baugen kom i mai 2017, da Oslo Economics og Atkins i sin KS1-rapport mente at OSC langt fra ville være klok investering og hevdet at etterspørselen etter tjenestene ikke ville være stor nok. KS1-rapporten anbefalte mer oppussing og en begrenset utbygging til 4,9 milliarder kroner.

Tid og teknologi

Sett i etterpåklokskapens lys, er Sintef nesten litt glad for at det ikke ble byggestart i 2008. Den tekniske utviklingen og forutsetninger er endret.

Nye innspill fra industri og potensielle kunder var nyttig i forarbeidet til det den nye analysen. Det medførte blant annet til en løsning med fjordlaboratorium og strømningstank, ikke minst beregnet på fiskeri- og havbruk.

Rett før påske fikk nærings- og fiskeridepartementet overlevert rapporten «Ocean Space Centre - Supplerende analyse» med anbefalte laboratorieløsninger, Ocean Space Laboratories.

Målet er at Ocean Space Centre skal bidra til å sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer og sørge for utdanning av personell næringene trenger.

Økosystem for utdanning og FoU

I tilleggsanalysen er det lagt vekt på å vise hvordan investeringene også virker inn på utdanning, kunnskap og innovasjon og bidrar positivt til samfunnsøkonomien. I KS1-rapporten fra Oslo Economics/Atkins ble ikke verdien av kunnskap og utdanning tatt med. 

Laboratoriekjeden viser hvordan laboratoriene, teori, numerikk, og virkelig operasjoner sammen bidrar til teknologiutvikling Bilde: Sintef/NTNU

Nå er det forsøkt å vise hvordan kompetansemiljøene ved NTNU, Sintef Ocean og infrastrukturen utgjør et komplett økosystem for utdanning, grunnleggende forskning og anvendt forskning.

Investeringskostnadene er redusert med 269 millioner kroner og driftskostnadene tatt ned fra 120 til 108 millioner kroner.

Justerte planer

Dette er hovedtrekkene i det nye senteret:

  • Ett havbasseng (ikke to) med bedre spesifikasjoner for fleksibilitet og test ned mot 3.000 meters dyp med realistiske strøm- og bølgeforhold.
  • Sjøgangsbassenget blir noe mindre. Kombinerer havbasseng og sleptankfunksjon. Bredere og med regulerbar bunn. Fleksibelt for å kompensere for bortfall av ett havbasseng. Lengde: 180 m, bredde: 40 m, dybde: 0-6 m.
  • Fjordlaboratorium – fullskalatesting av teknologi. Sensorer og digital infrastruktur bygges ut i tre hav- og fjordområder (hub-er): Trondheimsfjorden, Hitra/Frøya og Ålesund. Disse områdene vil bli instrumentert med sensorer og annen digital infrastruktur. Funksjonalitet for miljøstudier, og fullskala maritime systemer.
  • Strømningstank – primært for teste konstruksjoner innen fiskeri- og havbruksnæringen i en vannstrøm. Lengde: 20 m, bredde: 8 m, dybde: 2,8 m
  • De andre bygningene og laboratoriene slik de ble foreslått i KVU 2016 består, men ny gjennomgang av arealbehovet reduserer også kostnadene for mange av disse.
  • Det er innhentet nye priskalkyler fra underleverandører på flere av utstyrspostene som gir mer reelle estimat på utstyrsinvesteringene sett opp mot KVU 2016.
Laboratorier som inngår i samlet konsept Ocean Space Laboratories. De skal til sammen dekke både undervisnings- og forskningsbehov og ønsker fra flere næringer og industrier. I OECDs publikasjon fra 2016 «The Ocean Economy in 2030» anslås det at havromsøkonomien vil sysselsette rundt 40 millioner og doble sitt bidrag til global verdiskaping fra 9,9 trillioner kroner i 2010 til over 19,4 trillioner kroner i 2030. Norge vil styrke sin posisjon og ta en del av kaka med et moderne marinteknisk senter, Ocean Space Centre. Bilde: NTNU/Sintef

Nye og tilpassede lab-er

Ocean Space Centre vil fortsatt ha sin base på Tyholt der de fleste laboratoriene vil være, både nye og oppgraderte.

Dette er laboratoriene:

  • Studentlab
  • Havlab
  • Sjøgangslab
  • Konstruksjonslab
  • Maskinlab
  • Kavitasjonstunnel
  • Fjordlab
  • Strømningstank

Slepetanken som ble åpnet i 1939 ligger delvis i en verneverdig bygning. Riving er derfor uaktuelt. Inntil nytt sjøgangsbasseng er ferdig, vil tanken benyttes og videre bruk vurderes etterpå.

Enormt potensial

Både myndigheter og næringslivet er overbevist om at det ligger store muligheter for Norge i alt som er knyttet til maritim virksomhet og utnyttelse av naturens ressurser i og under havet.

Både innen shipping, olje og gass, samt fiskeri og havbruk, har norske aktører markert seg og har teknologi i toppklasse. Og markedet vil øke. 

I OECDs publikasjon fra 2016 «The Ocean Economy in 2030» anslås det at havromsøkonomien vil sysselsette rundt 40 millioner og doble sitt bidrag til global verdiskaping fra 9,9 trillioner kroner i 2010 til over 19,4 trillioner kroner i 2030.

Det er bred enighet om at Norge skal styrke sin posisjon og  ta en vesentlig del av kaka med et moderne marinteknisk senter, Ocean Space Center.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)