Modelltesting av Yara Birkeland er viktig i utviklingen av det som blir verdens første autonome og elektriske frakteskip. Det går ikke an å simulere seg til kunnskap. Testing i modell- eller fullskala er påkrevet for å sikre best mulig resultat.
Modelltesting av Yara Birkeland er viktig i utviklingen av det som blir verdens første autonome og elektriske frakteskip. Det går ikke an å simulere seg til kunnskap. Testing i modell- eller fullskala er påkrevet for å sikre best mulig resultat. (Bilde: Tore Stensvold)

Ocean Space Centre

Næringsministeren om Ocean Space Centre: Ett av våre to viktigste byggeprosjekter innen forskning

Verdens mest avanserte forskningslaboratorium.

Sintef og NTNUs planer om å bygge Ocean Space Centre ble lansert i 2005. De første øremerkede midlene til å fortsette prosjektet ble bevilget fra næringsdepartementet i 2008. Nå ser det ut til at en ny milepæl kan nås i 2018.

Næringsminister Monica Mæland håper å kunne sende et nytt forslag til Ocean Space Centre ut på en siste kvalitetssikringsrunde, en KS2, «så snart som mulig».

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg håper planene om et nytt mariteknisk forskningssenter (MTS) er på vei ut av hengemyra.

– Det haster med Ocean Space Centre. Vi kan ikke tillate oss noen flere år med utredninger. Det er utrolig viktig å holde trykket oppe, sa Randeberg til Teknisk Ukeblad da OSC ble nevnt i statsbudsjettet for 2018.

Justeringer

KS2 er siste vurdering før regjeringen kan fremme et investeringsforslag for Stortinget. Der er det et overveldende flertall for å investere i et maritimt forskningssenter som skal sikre at norsk maritim næring skal ligge i den teknologisk fronten.  

Mæland sier at det er god dialog med Sintef og NTNU om justering av planene for å få ned kostnadene.

I januar 2017 ble en «tilpasset» KVU, konseptvalgutredning, overlevert fra DNV GL. Konklusjonen var at det ville være lønnsomt med et omfattende senter med tre laboratorier. Prislapp: 6,3 milliarder kroner.

Overraskende

Regjeringen fulgte vanlig rutine for når store investeringsbeslutninger skal fattes. KVU-en ble sendt på en ekstern kvalitetskontroll, KS1. Der kom Oslo Economics og Atkins til en helt annen konklusjon: Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge nye laboratorier. En oppussing – i Trondheim omtalt som «maling» - av de gamle, er godt nok for å forske på framtidas maritime konstruksjoner.

Næringsminister Monica Mæland.
Næringsminister Monica Mæland. Bilde: Tore Stensvold

– Konklusjonen i KS1-rapporten var overraskende svar for oss alle. Regjeringen kunne ikke gå videre uten å ta en ny runde, sier næringsministeren til TU.

Hun sier at det foregår et arbeid både i departementet, Sintef og NTNU for å se nærmere på prosjektet og en tilpassing og nedskalering ut fra KS1-rapporten. 

– Vi jobber ufortrødent videre og ønsker ikke å forsinke framdriften, sier hun og bedyrer at en ny KS1 runde ikke er ønskelig.

Erkjenner behovet

– Oceans Space Center er vårt viktigste og største byggeprosjekt på forskningsfronten, sammen med kreftforskningssenteret i Oslo. Det er godt samarbeid mellom partene. Dette skal vi få til, sier Mæland.

Olje- og energiminister Terje Søviknes bekreftet overfor TU i begynnelsen av oktober at regjeringen har satt ekstra trykk på saken internt og har hatt møter med involverte parter. 

– Skal vi fortsette å være verdensledende havnasjon, må vi ha forskningsinfrastruktur som gjør det mulig, sa Søviknes til Teknisk Ukeblad.

Kostnadsfokus

Direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri håper det ikke blir flere forsinkelser for OSC. Han går i rette med økonomene som mente at senteret ikke vil bli lønnsomt, blant annet på grunn av lavere etterspørsel fra olje- og gassektoren.

– Tvert i mot, det er nå det er behov for å forske på nye løsninger, ny teknologi for å utnytte eksisterende funn og få ned kostnader. Vi må ha et forskningssenter som er fleksibelt og godt forberedt på framtida, sier Sunde.

Ocean Space Centre

Samarbeid mellom NTNU og Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) om nytt havromslaboratorium.

Mål for senteret:

  • Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi.
  • Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet
  • Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter.
  • Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

Slepetanken på Tyholt er bygget i 1939, forlenget en gang og oppgradert og modernisert mange ganger. Men den har sin begrensning. Havbassenget fra 1980 er blitt brukt til mange av oppgavene det var tiltenkt, men i enda større grad ny teknologi både for olje- og gassindustri, subsea, oppdrett, havbruk og fornybar energi.

Erstattes ikke av datasimulering

Bassenget er i så dårlig forfatning at det ikke er lønnsomt å flikke på mer, ifølge Sintef. Det dekker heller ikke nye behov med tanke på bølger, strøm og vind. Planen er derfor nå å erstatte dette med et dypere sjøgangsbasseng med flere testmuligheter.

I den digitale alderen med alle mulige simulatorer, er det mange som har stilt spørsmål om det er nødvendig med modelltesting i basseng.

Uansett hvem TU har spurt av skipsingeniører, det vil si kunder av laboratoriene, er det unisone svaret: Simulatorer kan ikke teste det vi ikke vet. Modelltester vil så å si alltid framskaffe ny erkjennelse. Testene brukes også som dokumentasjon.

Samfunnsnytte og garasjer

Amund Drønen Ringdal i Rederiforbundet er imponert over hvordan Sintef har klart å modernisere og oppdatere dagens laboratorier, men er innforstått med at en grense er nådd.

– Vi må nå sørge for å få på plass fysiske laboratorier som er bedre tilpasset framtidas behov. Det er grenser for hva man kan få ut av skipsmodelltanken fra 1939, sier Ringdal til TU.

Han mener at en investering på 6,3 milliarder kroner i Ocean Space Centre har en verdi langt ut over Stortingsgarasjer.

Ocean Space Centre
Ocean Space Centre Bilde: Ocean Space Centre

Stortinget har brukt 1,8 milliarder kroner på bygging av ny nedkjørsel til Stortingsgarasjen, postmottak og oppussing av et kontorbygg.  

Adm. dir. Sturla Henriksen sammenliknet tidligere i høst et framtidsrettet laboratorium med noe så lite samfunnsnyttig som en garasje.

– Skal vi lykkes med å skape et kunnskapssenter for havromsteknologi i verdensklasse, må vi være villig til å satse og til å bevilge mer enn det det koster å bygge to stortingsgarasjer, sa Henriksen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)