Vittige ingeniørtunger på Kongsberg har til Teknisk Ukeblad tidligere sagt på spøk at «JSM ikke er et missildesign, men avtrykket av den ene halvdelen av bomberommet på en F-35». Her er to av de norske F-35A-flyene over Ørland.
Vittige ingeniørtunger på Kongsberg har til Teknisk Ukeblad tidligere sagt på spøk at «JSM ikke er et missildesign, men avtrykket av den ene halvdelen av bomberommet på en F-35». Her er to av de norske F-35A-flyene over Ørland. (Eirik Helland Urke)

F-35 JOINT STRIKE MISSILE

Kun ett kryssermissil passer i buken på F-35 - det lages på Kongsberg

– Dette er mer enn et norsk våpen, understreker Locheed Martins F-35-sjef.

ØRLAND: Et av kampflyet F-35s beste kort på hånda, er den såkalte «stealth»-kapasiteten, altså snikeevnen som gjør det vanskelig å oppdage.

Men skal radarsignaturen beholdes ørliten, nytter det ikke å fly rundt som et juletre med missiler, bomber, sensorer og drivstoff hengende på vinger og under buken, slik tilfellet er i dag når F-16 flyr med full krigsmundur. Utstyret må få plass inne i flykroppen.

Fortsatt er det kun ett kryssermissil som er tilpasset våpenrommet på F-35. Det heter Joint Strike Missile (JSM) og er konstruert av Kongsberg.

Snart eksamen

Det er hele 15 år siden arbeidet med en F-35-tilpasset versjon av Naval Strike Missile (NSM) startet. De største byksene i utviklingsløpet er gjort de siste årene:

Første store milepæl i tredje og siste utviklingstrinn ble passert 28. oktober 2015. Da ble det første JSM-slippet gjennomført, der formålet var å demonstrere trygg separasjon fra flyet. Missilet er utstyrt med et eget styringssystem som virker noen sekunder, og som sørger for at det ikke kolliderer med flyet etter at det er sluppet.

Omtrent på dagen ett år senere, 29. oktober 2016, ble et motorisert missil for første gang sluppet. Det fløy langt over 200 kilometer mens det utførte en rekke krevende manøvre og varierte høyde og hastighet, og demonstrerte det Kongsberg kaller ekstreme ytelser for denne type missiler.

I juni i år ble flytest nummer tre og fire gjennomført, også dette over Utah test and training range (UTTR) utenfor Salt Lake City. Dette skytefeltet er det eneste stedet i USA at man kan teste kryssermissiler over land.

Øyvind Kolset, direktør for missilsystemer i Kongsberg, ved en fullskala JSM-modell utstilt på Ørland.
Øyvind Kolset, direktør for missilsystemer i Kongsberg, ved en fullskala JSM-modell utstilt på Ørland. Eirik Helland Urke

– Her fløy JSM svært avanserte baner med flukt i ulike høyder og hastigheter der missilets flyegenskaper ble testet til ytterpunktene. Testene ble gjennomført som planlagt og inkluderte komplekse manøvre med simulerte angrep. Resultatet var svært vellykket og alle exit-kriterier ble møtt, forteller Øyvind Kolset som er direktør for missildivisjonen i Kongsberg Defence & Aerospace.

Med dette nærmer flytestingen seg ferdig. Det som gjenstår nå, er selve eksamenen - en demonstrasjonsfyring med skarpt missil som er berammet til første halvår 2018.

Ny evne for Norge

Teknisk Ukeblad treffer Kolset på Ørland der han sammen med resten av norsk forsvarsindustri deltar på den offisielle mottakssseremonien for de tre første norske F-35A-flyene. Her trakk både forsvarsledelse og politisk ledelse fram at de nye kampflyene gir Norge en forsvarsevne vi aldri før har hatt.

Luftforsvaret har nå tre F-35A stasjonert her på Ørland flystasjon. Det er først om sju år at de blir fullt operative med JSM.
Luftforsvaret har nå tre F-35A stasjonert her på Ørland flystasjon. Det er først om sju år at de blir fullt operative med JSM. Foto: Eirik Urke

Sentralt for den nye slagkraften er femtegenerasjonsmissilet JSM. I likhet med flyet, er det langtrekkende missilet konstruert for å være vanskelig å oppdage, samt at det skal ha meget gode manøvreringsegenskaper. Det kan brukes både mot sjø- og bakkemål.

Kombinasjonen av F-35 og JSM skal, i tillegg til å avskrekke eventuelle motstandere, gjøre Forsvaret i stand til å finne og nedkjempe godt forsvarte mål over store avstander med høy presisjon.

Fram til i fjor høst var alle biter av missilet ferdig utviklet. Det vil si at alle delsystemer og komponenter har vært gjennom kvalifisering, elektronikk og hardware er nå produksjonsstandard. Kolset sier at designen nå er så godt som sluttført og at de er i rute til å avslutte kvalifiseringsprogrammet for det norske forsvaret til sommeren 2018.

Det er mye som henger på F-16 når den skal ut i krig. Dette er fra Souda-flystasjonen på Kreta under Operation Unified Protector i 2011.
Det er mye som henger på F-16 når den skal ut i krig. Dette er fra Souda-flystasjonen på Kreta under Operation Unified Protector i 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Parallelt pågår integrasjonsarbeidet på F-35 sammen med flyprodusenten Lockheed Martin. Vi snakker om både logisk og fysisk integrasjon. Dette er en del av den første større oppgraderingen på F-35, det som kalles Blokk 4, og som skal utføres på de norske flyene i perioden 2022-2024. Alle missiler skal være levert og integrert slik at Luftforsvaret oppnår såkalt full operativ evne (FOC) i 2025.

Jeff A. Babione leder F-35-programmet i Lockheed Martin. Han har tidligere blant annet vært sjefingeniør for F-22.
Jeff A. Babione leder F-35-programmet i Lockheed Martin. Han har tidligere blant annet vært sjefingeniør for F-22. Foto: Lockheed Martin

Australsk søker

Dette er selvsagt noe flere nasjoner enn Norge etterspør. En av dem er Australia, som de siste to årene har samarbeidet med å legge til søkerkapasitet på missilet.

Konkret er det BAE Australia som skal integrere en RF-søker i tillegg til den eksisterende bildedannende infrarøde søkeren (IR).

Kolset forteller at de har stor interesse for JSM fra alle F-35-land. Men det gjenstår å vinne konkrete kontrakter. At det vil komme, er det ingen tvil om, ifølge Jeff Babione som leder F-35-programmet i Lockheed Martin.

– Dette er utrolig avansert teknologi som bidrar med en voldsom kapasitetsøkning på et allerede meget kapabelt fly. Dette vil gi deres flyvåpen og forsvar et enormt overtak på enhver motstander, sier Babione og legger til:

– Jeg ser ingen begrensning på hvor mange F-35-land som ønsker seg denne evnen. På den måten vurderer jeg ikke JSM kun som et norsk våpen, selv om det utvikles av Kongsberg, sier Babione til Teknisk Ukeblad.

Slik er brosjyreversjonen av JSM når det blir operativt i 2025.
Slik er brosjyreversjonen av JSM når det blir operativt i 2025. Kongsberg

Han sier at muligheten for å selge dette missilet til mange, mange kunder utgjør et voldsomt potensial for norsk industri. Samtidig minner han om at det er planlagt minst tre tusen fly til åtte andre partnerland, tre amerikanske våpengrener og foreløpig tre utenlandske kunder. 

I buken eller på vingene

For fortsatt er JSM det eneste kryssermissilet som passer internt i våpenrommet på F-35. Andre lignende missiler, som Lockheed Martins eget AGM-158 JASSM, passer ikke i buken og må dermed henge under vingene.

Av luft til bakke-våpen integrert internt i F-35 i kampflyets tidlige operative liv, ser det ut til i tillegg til JSM bli første og andre generasjon «Small Diameter Bomb» (SDB) og kongsbergpartneren Raytheons AGM-154 «Joint Standoff Weapon» (JSOW). Det er denne glidebomba som danner malen for bomberommet til F-35. Den er altså ikke motorisert og har følgelig mindre rekkevidde og manøvreringsevne.

F-35A/C kan bære to JSM internt (i tillegg til fire under vingene). De to andre missilene i våpenrommet er AMRAAM luft-til-luft-missiler.
F-35A/C kan bære to JSM internt (i tillegg til fire under vingene). De to andre missilene i våpenrommet er AMRAAM luft-til-luft-missiler. Foto: Kongsberg

Babione understreker at det er et stort arsenal som blir integrert når F-35-utviklinga ferdigstilles i 2018 samt i Blokk 4 om drøyt fem år. Alle partnerland har våpen de ønsker å få integrert på flyet.

Det handler også om andre måter å utnytte bomberommet på. Et eksempel er flyprodusentens eget prosjekt «Sidekick» som handler om å stable Amraam-missiler oppå hverandre, slik at F-35 blir i stand til å fly med seks slike luft-til-luft-missiler internt i stedet for fire som i dag. Lockheed Martin har en prototyp som snart skal over i operasjonell testing.

Fra såkalt «fit check» i 2013 der JSM blir festet på F-35s eksterne våpenstasjoner. Dette er for øvrig en B-versjon som ikke kan bære JSM internt.
Fra såkalt «fit check» i 2013 der JSM blir festet på F-35s eksterne våpenstasjoner. Dette er for øvrig en B-versjon som ikke kan bære JSM internt. Foto: Lockheed Martin

Kongsberg ser det som mest sannsynlig at en 2xAmraam-installasjon må benytte JSM-stasjonen. I så fall vil det ikke bli mulig med fire Amraam ved siden av to JSM. 

Joint Strike Missile (JSM)

Lengde: 4,00 m

Høyde: 0,52 m

Bredde: 0,48 m (med innslåtte vinger)

Vekt: 416 kg

Stridshode: 100 kg (tnt-ekvivalenter)

Rekkevidde: >150 nautiske mil

  • En kraftig turbojetmotor som gir en høy skyvekraft/vekt-rate som igjen gir gode manøvreringsevner
  • Svært lavtflygende (adaptiv) i hastigheter oppunder lydens hastighet, passive sensorer og liten radarsignatur
  • Gjenkjenner mål og tilpasser lunte/brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet
  • Låner mye teknologi fra NSM som ble påbegynt i 1996 og som så langt er levert til sjøforsvarene i Norge og Polen
  • Arbeidet med en ny versjon av NSM tilpasset F-35 startet i 2002
  • Totalt er kostnaden for å utvikle og anskaffe missilene beregnet å koste cirka åtte milliarder kroner. Dermed er dette et av tidenes største utviklingsprosjekter i norsk landbasert industri
  • På inntektssida har Kongsberg anslått et eksportpotensial verdt 20-25 milliarder kroner, selvsagt fordelt over lang tid, kanskje så mye som 30 år

Tyrkisk konkurrent

Inne i bomberommet kommer det potensielt en kryssermissil-konkurrent for JSM, fra tyrkiske Roketsan.

– Ja, også de har ambisjoner om å integrere sitt SOM-J-missil internt i F-35, men de er fortsatt veldig tidlig i utviklingen. Vårt søsterselskap Lockheed Martin Missiles and Fire Control hjelper dem med integrasjonen. De ønsker nok å klare dette til tidsrommet rundt Blokk 4, men det gjenstår mye testing, understreker Babione.

Når det gjelder utviklingen av JSM, har det vært musestille i offentligheten det siste året. Slik Teknisk Ukeblad forstår det, skyldes dette i stor grad at informasjonsflyten er myndighetsstyrt, fra Norge og USA, og de har ikke nødvendigvis interesse av minutt til minutt-formidling om slike våpenprogrammer. 

Stillhet betyr ikke nødvendigvis trøbbel. Kanskje tvert imot i visse tilfeller:

– I min jobb blir jeg vanligvis varslet når det oppstår problemer. Ettersom jeg ikke har hørt noe om JSM-integrasjonen, burde det burde borge for at alt går etter planen, mener F-35-sjefen.

Det tyrkiske missilet SOM-J kan bli en konkurrent for JSM i buken på F-35 etter hvert.
Det tyrkiske missilet SOM-J kan bli en konkurrent for JSM i buken på F-35 etter hvert. Foto: Roketsan

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)