Godt timet inn mot Nor-Shipping, verdens nest største shippingmesse som begynner i neste uke, la de to ministrene fram den etterlengtede strategien fredag 29. mai. Den ble godt mottatt av bransjerepresentantene som hadde fått et lite glimt inn i den.
– Overraskende konkret, sier Knut E. Sunde, direktør for bransje- og industripolitikk i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Hele strategidokumentet med de 71 punktene kan laste ned her. Du kan også lese et utdrag nederst i denne artikkelen.
Les også: Kranene på skipet skal generere strøm når lasten senkes
200 råd
– Ja, vi har nettopp prøvd å være konkrete og peke på en del områder vi kan gripe fatt i, sier Mæland til TU. De som har jobbet med strategien har reist land og strand rundt og fått 200 råd og innspill.
– Vi har lyttet og lært og tatt med oss så mye vi mente det var mulig, sier Mæland.
Hun vil at strategien skal sikre Norge en fortsatt ledende rolle på det maritime, ikke minst med en grønn profil- «Et grønt skifte» går som en rød tråd i regjeringens propaganda, også i strategidokumentet «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid».
Ett av de konkrete tiltakene er «landstrøm», som blir nevnt 11 ganger i det 60 sider store dokumentet.
Har ventet på påbud siden 1994: Har ventet på påbud siden 1994 - nå skal salget av disse endelig ta av
Tomme ord?
Næringsministeren vedgår at landstrøm er ett av virkemidlene regjeringen ikke kan bidra veldig konkret til.
– Det er riktig, det er de lokale havnemyndighetene som må legge til rette for landstrøm. Vi kan ikke pålegge dem det, sier Mæland til Teknisk Ukeblad.
I strategien står det likevel at: (Regjeringen vil) i samarbeid med havneeier utvikle en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder om finansiering og andre virkemidler for å oppnå dette
Les også: På 25 år er skip blitt 10 prosent MINDRE energieffektive
Standard?
DNV GL har vært en av premissleverandørene i form av rapporter og analysearbeid.
Den påtroppende DNV GL-sjefen Remi Eriksen hørte på næringsministerens framlegging av strategien.
– Det er mye bra i strategien, men det er mye som må følges opp med konkrete og spissede tiltak, sier Eriksen.
På spørsmål om hvilke betydning landstrøm kan ha for et grønt skifte, svarer han:
– Når vi får på plass en standard, kan det bli et viktig tiltak.
Når TU gjør ham oppmerksom på at det allerede finnes en vedtatt høyspentstandard, blir Eriksen litt usikker.
– Det må vi sjekke opp. Det forandrer bildet, sier han og haster videre.
Ny hurtigbåt: Nytt hurtigbåtkonsept: Kløyver fjorden i 50 knop
Havneutslipp
Landstrøm vil redusere lokale utslipp av NOx, sot og partikler samt gi noe laver CO2-utslipp. Men i det totale klimaregnskapet, blir ikke landstrøm vektlagt. Ifølge DNV GL stammer utslipp fra skip i havn kun for 7 prosent av skipenes totale utslipp.
Oslo havn er positive til landstrøm, og fokuserer på utenlandsfergene. Det er deres utslipp som er høyst, og de kan bruke landstrøm hver eneste dag hele året.
Foreløpig er det bare Color Line på Hjortneskaia som har det i Oslo. Det kutter de totale luftutslippene i Oslo havn med 9 prosent.
Batterifergen sleit med lading: Batterifergen sliter fortsatt med lading - nå er løsningen på vei
Hvem tar regninga?
Miljøsjef Heidi Neilson ved Oslo Havn mener det er riktig å jobbe for å få flere skip over på landstrøm, men at det er et stykke fram. Luftutslipp fra cruiseskip, som bruker like mye strøm som tilsvarer 1500 leiligheter, utgjør totalt 22 prosent.
Kostnadene å få dem på strøm er høye og brukerne er få. Av cruiseskip som anløper Oslo i år, er det bare ett av fartøyene til Holland America Line som kan bruke landstrøm.
– Vi kan ikke velte de store kostnadene landstrøm krever over på alle andre havnebrukere. Cruiserederiene endrer rutemønster og anløpshavner hvert år. Per i dag, viser de liten vilje til å inngå langsiktig avtaler med havnene, sier hun.
Neilson tror rederne må lokkes med for å få en økt satsing.
– Rederne må få flere incentiver til å gjøre skipene klare for landstrøm, samtidig som havnene må få tilsvarende støtte. Husk at rederne har investert store beløp i teknologi for å redusere SO utslippene med mer enn 90% i år, dersom Svoveldirektivet følges, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Fergen er revolusjonerende: Denne fergen er revolusjonerende. Men passasjerene merker det knapt
NOx og batterier
Bellona-leder Frederic Hauge målbærer det mange andre også sier: -Strategien har mange gode intensjoner, og det er mange flotte ord. Men det gjenstår å fylle det med innhold, sier Hauge.
Han er veldig glad for at regjeringen vil gå videre med NOx-fondet og at det skal satses mer på batterier i skip.
Mæland sier at de vil prioritere å videreføre NOx-fondet.
– Bransjen vil ha forutsigbarhet, sier hun. Selv om NOx-fondet har vært en suksess, vil ikke Mæland gå inn for et tilsvarende CO2-fond.
– Det kan være en idé, men det ligger under klima- og miljødepartementet, sier Mæland, og spiller også ballen videre til samferdselsdepartementet for å fremme flere helelektriske fergestrekninger.
– Batterifergen Ampere er en suksess. Litt innkjøringsproblemer har det vært, men den viser at det fungerer. Nå blir batteriene billiger og bedre og det vil gjøre det mer aktuelt på flere strekninger, sier hun.
Mæland sier at kompetanseoppbygging er vektlagt og at Ocean Space Centre blir en viktig brikke.
Les også: Dette skipet kan løfte 420 tonn i ni meter høye bølger
Til rett tid
Knut E. Sunde i Norsk Industri sier at regjeringen har vært veldig heldige med tidspunkt for strategien.
– Det er nå vi trenger tiltak som kan veie opp for nedgangen i oljeindustrien. Det er mange små og store forslag som er positivt for bransjen, sier Sunde.
Sjøfartsdirektør Olav Akselsen har ikke rukket å sette seg inn i strategien, men sier til TU at han ser tiltak som sikret at norsk flagg er attraktivt.
Flagger hjem
Rederiforbundet opplyser at åtte rederier har varslet at de vil flagge hjem 24 skip på grunn av positive signaler i regjeringens nye strategi.
-Dette viser at god maritim politikk virker raskt. Gjennom oppmyking av fartsområdene legges det til rette for en positiv utvikling med flere skip under norsk flagg, og vi ser nå den umiddelbare effekten av dette. Flere skip under norsk flagg vil være positivt for norske arbeidsplasser og styrke Norge som skipsfartsnasjon og vår tyngde og innflytelse internasjonalt, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Sturla Henriksen.
Både offshore-skip og skip i nærskipsfart står på listen så langt. Hittil har det ikke vært tillatt å benytte NIS-registrerte skip i nærskipsfart eller på norsk sokkel. Nå gis det åpninger for dette. Flere rederier sier til Rederiforbundet i dag at de nå vurderer innholdet i strategien nærmere, og at de er positive til å flagge inn flere skip, opplyser Rederiforbundet på sine nettsider.
Puntkliste
Dette er noen av regjeringens hovedpunkter fra strategien:
Tilskuddsordningen skal styrkes. Ordningen er en forutsetning for å sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse.
- Regjeringen foreslår å oppheve grensen for maksimal utbetaling i tilskuddsordningen for NOR-skip i kystfart og utenriksfart, og for kystruten Bergen-Kirkenes.
- I tillegg foreslås seilskip over 498 bruttotonn i en tilsvarende tilskuddsordning som kystruten Bergen-Kirkenes.
- Regjeringen vil etablere en tilskuddsordning tilpasset NIS, som erstatter dagens refusjonsordning med tilskudd fra første sjømann.
- I tillegg foreslås tilskuddsordninger for konstruksjonsskip og utenriksferger i NIS
Les også: Her manøvrerer de megaskroget på millimeteren
Myker opp begrensningene i fartsområde
- I strategien åpner regjeringen for at flere skip kan være registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
- Regjeringen foreslår en begrenset åpning for utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden, NIS-skip som driver frakt mellom norske og europeiske havner og konstruksjonsskip i NIS på norsk sokkel.
Kunnskap og kompetanse
- Det maritime samarbeidsprosjektet Markom 2020 skal videreføres og utvikles.
- Regjeringen vil også gi flere rekrutteringsstillinger til den maritime næringen og vurdere å styrke bevilgningen til utstyr i maritim utdanning.
Miljø
Regjeringen vil:
- Innlede forhandlinger om videreføring av NOx-avtalen etter 2017.
- Stille krav til teknologi for lavutslipp og nullutslipp i fergeanbud.
- Stimulere til overføring av gods fra veg til sjø.
- Vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for norskregistrerte skip for å heve miljøstandarden i flåten.
- Lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner.
Stad skipstunnel: Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet
