STAD SKIPSTUNNEL

Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet

Ber Kystverket utarbeide et forprosjekt.

STAD SKIPSTUNNEL

 

  • Lengde: 1700 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter
  • Dybde 12 meter (lavvann)
  • Bredde mellom veggene: 36 meter, 26,5 meter mellom fendrene
  • Arealet på tverrsnitt: 1625 m2
  • Volum uttak fast fjell: Ca. 3 million m3. Tilsvarer cirka 7,5 million tonn med sprengt fjell.
  • Totale kostnader: Ca. 2,1 milliard kroner (2011-verdi)
  • Byggetid: Ca. 4-5 år

MÅL OG KRAV

Det prosjektutløsende behovet for Stad er formulert slik:

  • Trygg og effektiv seilas forbi Stad

Samfunnsmålet for prosjektet er:

  • God fremkommelighet, sikkerhet og effektivitet for sjøtransport forbi Stad
  • Stad skipstunnel skal ha kapasitet til å takle forventet vekst i trafikken fram til 2030.

Kystverket har formulert fire resultatmål:

  • HMS: Prosjektet skal gjennomføres uten skade for helse og miljø.
  • Kostnad: Prosjektet skal gjennomføres med kostnad og styringsrammer som gitt i KS1-rapport. P50 er lik 2,0 milliarder 2011-kroner eksklusive mva.
  • Tid: Prosjektet skal ferdigstilles for ordinær drift innen maksimalt 5 år etter byggestart.
  • Kvalitet: Minimumskrav til prosjektet er angitt i Overordnet kravdokument. .

Krav:

  • Minst 100 skipspasseringer i døgnet
  • Skal benyttes under alle værforhold
  • Ingen særkrav til skipsførere

– Samferdselsdepartementet har nå bedt Kystverket om å utarbeide et forprosjekt om Stad skipstunnel. Dette er en del av arbeidet med et forslag som kan legges fram for Stortinget, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.

Konseptvalgutredning

Bakgrunnen for prosjektet er at Stad-området har veldig spesielle og ofte utfordrende seilingsforhold og høyere ulykkesrisiko enn andre kyststrekninger.

Kystverket leverte i 2011 en konseptvalgutredning med to ulike alternativer for Stad skipstunnel, liten og stor tunnel.

Konseptvalgutredningen var gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) som ble ferdig i 2012, og som gir anbefalinger og føringer for en forprosjektfase.

I budsjettet for 2014 ble det bevilget fem millioner kroner til forundersøkelser for tunnelen, som skulle gi grunnlag for å gå videre i et forprosjekt.

Les også: Kystverket har lett og lett etter argumenter mot skipstunnel – finner ingen

Stor nok: Skipstunnelen vil kunne ta 80 % av trafikken som i dag går rundt Stad. Større skip vil som regel seile ytre led der bølger og grunner ikke er noe problem.
Veldig glad Stad skipstunnel/Nordwest3D

Veldig glad

Terje Andreassen er prosjektleder for Stad skipstunnel og avdelingssjef for havn og farvann i Kystverket.

Han er en glad mann i dag.

– Jeg er veldig glad. Det er dette vi har jobbet for det siste året. Vi er veldig fornøyde med å få denne bestillingen slik at vi kan fortsette jobben med prosjektet, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Dette betyr at vi kan komme i gang med forprosjektet som planlagt. Vi hadde håpet å få bestillingen litt tidligere, men vi har ikke tapt så mye tid at det er kritisk. Det som skjer nå er at vi fortsetter der vi slapp med forundersøkelser og starter arbeidet med reguleringsplanen. Vi skal også ansette en prosjektleder for forprosjektfasen, sier han.

Kan være i gang om to til tre år

– Kan du beskrive tidsplanen fremover?

– Vi skal levere en såkalt milepælplan innen utgangen av april. Arbeidet med forprosjektet vil ta rundt halvannet år, og når det er ferdig, håper vi at Finansdepartementet bestiller en KS2 (en ekstern kvalitetssikring av konseptvalg som gjøres på offentlige prosjekter med en prislapp over 750 millioner kroner, journ.anm.), sier Andreassen.

– KS2 tar alt fra et halvt år til ett år. Når den er gjennomført, kan prosjektet legges frem for Stortinget for finansiering. Når finansieringsplanen er plass, kan spaden gå i jorda. Vi har sagt tidligere at det er fem års byggetid, men det kan også gå kortere tid, sier han.

TUTV: Se på innsiden av skipstunnelen

Tunnelinløpet ved Moldefjorden.
Tunnelinløpet ved Moldefjorden. Kystverket

Hårsbredd fra å bli knust

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, dimensjoneres tunnelen for skip på mellom 15.000-20.000 bruttotonn, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil åtte meter dypgang.

Det vil si at hurtigruteskipet MS Midnatsol er innenfor høyde og bredde, mens en typisk ringnottråler klarer dybdekravet.

Det er heller ikke tilfeldig at tunnelen blir dimensjonert for et skip av Midnatsols størrelse. Hurtigruteskipet var en hårsbredd fra å bli knust mot grunner og skjær, og kastet inn i fjæra ved Stad i 2003.

Skipet fikk «black out» og mistet motorkraft og styring. Det kunne blitt katastrofe om ikke maskinsjefen og mannskapet hadde fått start på motoren igjen.

Les også: Slik skal ny 2-i-1-løsning flytte mer gods fra vei til sjø

Sikrere med tunnel

Hurtigrutekaptein Ole Johan Andreassen sier det er usedvanlig vanskelig farvann rundt Stad.

På grunn av bunntopografien og refleks fra land, blir det et uforutsigelig bølgemønster med bølgetopper som kan bryte ned mindre fartøy.

– Det er ikke mange som er klar over hvor grunt det er, og hvor mange grunner som finnes der. Det er vanskelig nok i godt vær, og svært risikabelt i dårlig vær. For mindre skip er det umulig, fortalte den erfarne kapteinen til Teknisk Ukeblad i november i fjor på en uvanlig rolig dag.

Værhardt: På grunn av spesielle grunnforhold blir det farlige bølger rundt Stad når det er tøft vær. Skipstunnel betyr store samfunnsbesparelser, ifølge Sintef.
Værhardt: På grunn av spesielle grunnforhold blir det farlige bølger rundt Stad når det er tøft vær. Skipstunnel betyr store samfunnsbesparelser, ifølge Sintef. Kystverket
Les også:

Optimistene tror på byggestart for skipstunnelen på Stad i 2018

Nytt bølgevarsel er så godt at det brukes til å planlegge seilingsruter

Maritim næring står foran en IT-revolusjon, og Norge kan bli flaggskipet