Stad skipstunnel sprenges ut med en bredde på 36 meter med 26,5 meter mellom fendrene. Små cruiseskip og hurtigruteskip kan passere. (Bilde: Kystverket)
Hurtigruteskipet Nordnorge og alle dets søsterskip skal kunne seile gjennom Stad skipstunnel. (Bilde: Tore Stensvold)
Skipstunnelen mellom Moldefjorden og Kjødepollen vil sørge for trygg seilas for fiskere, lastefartøy, hurtigbåter og andre passasjerfartøy. Mye tøft vær og spesielle bølgeforhold ved Stad fører til store forsinkelser og mange nesten-ulykker hvert år. (Bilde: Kystverket)
Det skal tas ut ca. 3 millioner kubikkmeter fjell, ca. 7,5 millioner tonn, for å bygge Stad skipstunnel. Det er flere mulige planer for bruk av sprengmassene. (Bilde: Kystverket)
Tunnelens tverrsnitt vil ha et areal på 1625 m2. Fra topp til bunn er det 49 meter. Ved lavvann er det 12 meter dypt i tunnelen. (Bilde: Kystverket)
Kystverkets prosjektleder for Stad skipstunnel, Terje Andreassen. (Bilde: Kystverket)

STAD SKIPSTUNNEL

Optimistene tror på byggestart for skipstunnelen på Stad i 2018

Hurtigruten kan kanskje by på en ny stor turistattraksjon i 2023.

Stad skipstunnel

  • Lengde: 1700 meter
  • Høyde mellom bunn og tak: 49 meter
  • Dybde 12 meter (lavvann)
  • Bredde mellom veggene: 36 meter, 26,5 meter mellom fendrene
  • Arealet på tverrsnitt: 1625 m2
  • Volum uttak fast fjell: Ca. 3 million m3. Tilsvarer cirka 7,5 million tonn med sprengt fjell.
  • Totale kostnader: Ca. 2 milliard kroner
  • Byggetid: Ca. 5 år

Stad skipstunnel kan bli verdens første tunnel for så store skip som Hurtigruten. Sikkerheten og positive gevinster for næringslivet teller imidlertid mer enn å få enda en turistattraksjon.

Sterke krefter og en ny politisk giv for å få fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel, gjør at optimistene tror på byggestart av en 1,7 kilometer lang tunnel allerede i 2018.

Tunnelen blir 36 meter bred og 49 meter fra topp til bunn med 12 meters vanndybde.

Byggetiden vil være fem år og vil koste ca. 2 milliarder kroner. Den samfunnsmessige nytten er beregnet til 75–100 millioner kroner årlig.

Mulig med forsering

– Det skal være praktisk mulig dersom arbeidet med forprosjektet og kvalitetssikring, såkalt KS2, går på skinner og politikerne går inn for det, sier prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket til teknisk Ukeblad.

Kystverket jobber nå med forundersøkelser som er nødvendig for å levere et forprosjekt.

Forundersøkelsene utføres på bakgrunn av spørsmål som ble stilt i KS1-rapporten.

Les også: Bergen havn får sin første «stikkontakt» for skip

Liten brannrisiko

Det omfatter blant annet et driftskonsept og en oppdatert risikoanalyse. Det var det spesiell fokus på risiko knyttet til brann i skipstunnelen.

En faggruppe kom i september fram til at sannsynligheten for en skipsbrann i et hurtigruteskip i tunnelen er en hver 1 million år.

Kystverket skal levere svarene før utgangen av året. Deretter må Samferdselsdepartementet bestille et forprosjekt.

Den 1,7 kilometer lange Stad skipstunnel er planlagt å gå mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane for at skipene skal slippe å krysse det værutsatt Stad-havet.

Les også: Fra nyttår får mange skip strengere drivstoffkrav. Bransjen frykter motortrøbbel

Hurtigruteskipet Nordnorge møter søsterskipet Vesterålen utenfor Lofotkysten.
Hurtigruteskipet Nordnorge og alle dets søsterskip skal kunne seile gjennom Stad skipstunnel. Tore Stensvold

Nesten-ulykker

På grunn av den spesielle undervannstopografien og det tøffe været, blir det spesielt vanskelige og farlige bølgeforhold. Det medfører forsinkelser og kansellering av seilaser.

En kartlegging av ulykker, nestenulykker og hendelser på Stad viser at det stadig skjer nestenulykker og uønskete hendelser, og tendensen er økende.

Kartleggingen viser også at 33 mennesker mistet livet i ulykker på Stad i tidsrommet fra 1956 til 1984.

En skipstunnel har derfor vært ønsket og planlagt i årevis og vært gjennom mange utredninger.  

Nå er Stad skipstunnel inne i del 2 av Nasjonal transportplan (NTP 2014-2023). Det vil i så fall tilsi byggestart en gang etter 2018. Nå jobbes det intenst for å få framskyndet prosjektet til del 1 i NTP.

Lobby

Blant pådriverne er Nordfjord Vekst som har en egen prosjektgruppe som driver lobbyvirksomhet på alle fronter.

– Vi prøver å få fortgang i prosjektet med møter på politisk nivå, sier prosjektleder Randi Paulsen Humborstad i Nordfjord Vekst.  

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å bevilge 20 millioner kroner i planleggingsmidler til Kystverket.

– Vi er opptatt av at Kystverket så fort som mulig over nyttår kommer i gang med reguleringsplan og forprosjekt. Det er det som gjenstår før dette er et gryteklart prosjekt, sier Humborstad til Teknisk Ukeblad.

Les også: Cruiseskip? Nei, det er PGS' nye seismikkskip

Det skal tas ut ca. 3 millioner kubikkmeter fjell, ca. 7,5 millioner tonn, for å bygge Stad skipstunnel. Det er flere mulige planer for bruk av sprengmassene.
Det skal tas ut ca. 3 millioner kubikkmeter fjell, ca. 7,5 millioner tonn, for å bygge Stad skipstunnel. Det er flere mulige planer for bruk av sprengmassene. Kystverket

Kostnadsberegning holder

Går dette på skinner, er håpet å få løftet Stad skipstunnel inn i del 1 når NTP skal rulleres i 2017, det vil si at det er mulig å omprioritere på prosjekter og rekkefølger.

Stad skipstunnel ligger inne med 1 milliard kroner i NTP, men ble i 2010 kostnadsberegnet til 2 milliarder kroner.

– Det er blant annet kostnadsbildet vi ser på nå i forundersøkelsen. Det virker som beregningene holder, sier Andreassen, men påpeker at det er 2010-kroner.

Samfunnsnytte

Det har vært mye diskusjon rundt kost-nytte-verdien av Stad skipstunnel.

I 2012 la Sintef Bedriftsutvikling fram en rapport som så på de ikke-prissatte nytteeffektene. De satte likevel pris på en del faktorer, og kom til en positiv effekt på 75–100 millioner kroner årlig.

«Dette overstiger de 55 millioner som KS1 mener vil gi lønnsomhet gitt 4,5 % rente. Dermed er det overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte,» het det i rapporten.

Sintefs tall

  • Antall fartøyspasseringer per år og reduserte ventetider (Årlig tilleggsverdi: 10–15 mill.)
  • Mer gods fra veg til sjø, reduserte drivstoffkostnader (10-11 mill.)
  • Redusert trafikk med vogntog på land, reduksjon av vogntogsulykker (10-17 mill.)
  • Samfunnsmessig kostnad av forlis, type MS Midnattsol 2003 (ca. 9 mill.)
  • Økt turisme (ikke verdsatt)
  • Økt småbåtturisme (2,7-4,4 mill.)
  • Positive effekter for fiskerinæringen, kvalitetsforringelse og verditap i dårlig vær (30-40 mill.)
  • Tapte inntekter i oppdrettsnæringen (Marine Harvest alene 1,7 mill.)
Skipstunnelen mellom Moldefjorden og Kjødepollen vil sørge for trygg seilas for fiskere, lastefartøy, hurtigbåter og andre passasjerfartøy. Mye tøft vær og spesielle bølgeforhold ved Stad fører til store forsinkelser og mange nesten-ulykker hvert år.
Skipstunnelen mellom Moldefjorden og Kjødepollen vil sørge for trygg seilas for fiskere, lastefartøy, hurtigbåter og andre passasjerfartøy. Mye tøft vær og spesielle bølgeforhold ved Stad fører til store forsinkelser og mange nesten-ulykker hvert år. Kystverket

Konferanse

Nordfjord Vekst står bak en konferanse om Stad skipstunnel 13. – 14. november. Det skjer selvsagt om bord i et hurtigruteskip, MS Nordlys.

Hun går fra Bergen torsdag ettermiddag og passerer Stad-landet på vei til Ålesund, der konferansen avsluttes og de 80-90 deltakerne går i land.

På konferansen stiller både representanter fra regjering, storting, LO, NHO og en rekke næringslivsaktører og andre interesserte, i tillegg til Kystverket.

Les også:

Rovdefjordbrua kan bli verdens første flytende rørbru

Dobbelsluse kan gi E39-bruer uten trafikkstopp

Helgeland kan få verdens dypeste tunnel