RENSING AV BALLASTVANN

Har ventet på påbud siden 1994 - nå skal salget av disse endelig ta av

Pengene renner ut av teknologiselskapene som leverer rensesystemer for ballastvann. Men langsiktige eiere sørger for at Optimarin og Oceansaver er klare når markedet eksploderer.

HVORFOR KRAV TIL BALLASTVANN?

  • Ballastvann er en av de viktigste årsakene til at fremmede arter introduseres i nye  omgivelser.
  • Det er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet i verdenshavene og sjøene.
  • Bare langs våre kyster er det påvist rundt 80 nye arter av plankton, tang og tare og marine dyr de siste 20 årene.
  • Oppblomstringen av den giftige Chatonellaalgen i Skagerrak og på Sørlandet i 2001 som drepte masse fisk i oppdrettsanlegg, var en introdusert art fra Stillehavet.

OCEANSAVER:

  • Eid av BW Ventures med 51 prosent og Investinor med 49 prosent av aksjene.
  • Omsetning 2013: 103 millioner kroner (2012: 143 millioner).
  • Resultat før skatt 2013: -90 millioner kroner (2012: -82)
  • Ansatte: 58.
  • Gått med tap de fem siste årene. I 2011 hadde selskapet en omsetning på 189 millioner kroner.

Optimarin

  • Største eiere: Klavensss Invest 23.6 %, Sr-Invest 13 %. Fem medlemmer av Nilsen-familien har til sammen 43 % av aksjene.
  • Omsetning 2014: 116 millioner kroner. Et lite overskudd.
  • Omsetning 2013: 101.973 millioner kroner. Resultat før skatt: -31.669 millioner kroner
  • Ansatte: 22 i Norge - skal opp i 30 om et par år

Et internasjonalt krav om ballastvannsystemer (Ballast Water Treatment System, BWTS) kommer antakelig i løpet av året. Det kan bety etterlengtede penger i kassen for norske Optimarin og Oceansaver.

Da må nemlig mellom 50.000 og 60.000 skip etterinstallere (retrofit) sine ballastsystemer. I tillegg må alle nye skip ha BWTS fra levering i 2016/2017, avhengig av endelig innføring av påbud.

Nytt hurtigbåtkonsept: Nytt hurtigbåtkonsept: Kløyver fjorden i 50 knop

Lang ventetid

– Endelig, dette har vi ventet på lenge, sier administrerende direktør Tore Andresen i Optimarin til Teknisk Ukeblad.

Selskapet har eksistert siden 1994.

– Det vil åpne markedet enda mer, ikke minst på retrofit, sier økonomidirektør Finn Rune Kristiansen i Oceansaver.

Selskapet ble etablert i Drammen i 2003 og har gått med store underskudd i en årrekke.

Begge de norske selskapene har vært i markedet lenge og solgt og installert mange systemer. Men uten internasjonale krav, er det få rederier som tar den ekstra kostnaden før de absolutt må.

– Vi har langsiktige eiere, BW Venture og Investinor. De har tro på oss og på at markedet løsner, sier Kristiansen.

Det samme gjelder for Optimarin, som i tillegg til gründer Halvor Nilsen og hans familie som stor eier, også har Klaveness Invest og SR-bank i ryggen.

Begge de norske selskapene er opprettet med kun ett mål for øye: Å utvikle og selge rensesystemer for ballastvann basert på egne patenter. Så lenge det ikke er internasjonale krav, har begge slitt med å tjene penger.

Les også: Batterifergen sliter fortsatt med lading - nå er løsningen på vei

11 års venting

FNs maritime organisasjon, IMO, fastsatte en konvensjon om håndtering av ballastvann i februar 2004, Ballast Water Management Convention (BWM). Norge var i 2006 et av de første landene til å ratifisere ballstvannkonvensjonen.

Ballasttanker fylles med vann for å stabilisere skip under ulike forhold og lastkondisjoner. Problemet er at marine organismer flyttes verden over via ballastvannet og forstyrrer det naturlige miljøet.

Målet med konvensjonen er å hindre denne spredningen gjennom å pålegge rensing. Konvensjonen har imidlertid møtt sterk mostand i enkelte shippingmiljøer, og avtalen har dermed blitt forsinket.

Før konvensjonen trer i kraft, må den ratifiseres av minst 30 land som til sammen representerer 35 prosent av verdensflåten. Etter Japan og Georgia nå har sluttet seg til avtalen, mangler det kun drøyt to prosent før målet er nådd.

– Flere land har nå parlamentariske vedtak om å godkjenne BWM. Da er det papirarbeidet som gjenstår. Japan godkjente avtalen i januar i fjor, men byråkratiet brukte ni måneder på å prosessere alle dokumenter, påpeker Andersen.

Les også: De trosser oljenedgangen - har tidoblet ordreboka

21 års erfaring

Norske Optimarin var først ute i verden og har lengst erfaring med installerte systemer. I fjor fikk selskapet et lite overskudd av en omsetning på 116 millioner kroner.

Selskapet begynte utviklingen av ballastvannsystemer for 21 år siden og installerte det første fullskala operative systemet på cruiseskipet Regal Princess for Princess Cruises i 2000.

Siden den tid har selskapet solgt over 350 systemer, hvorav cirka 25 prosent har vært til etterinstallasjon. 250 er allerede installert og rundt 200 er levert og installert.

Les også: Flere nye fjorder kan få batteriferger

Filter og UV

Optimarins system er basert på filtrering og UV-bestråling. Filtrene fjerner cirka 80 prosent av organismene og UV-bestråling tar livet av de 20 resterende prosentene. Selskapet har flere patenter knyttet til konstruksjonen og hvordan UV-lampene (medium pressurized) er benyttet med én i hvert kammer.

– Målet er å lage et mest mulig miljøvennlig anlegg som bruker minst mulig energi og er kompakt. Vi bruker ikke kjemikalier, slik en del andre gjør, sier Andersen.

Optimarin har 22 ansatte i Norge, men produserer ikke noe selv. De bruker bare europeiske leverandører.

– Det er på grunn av kvalitet. Vi sørger for å ha to leverandører av hvert produkt for å sikre konkurranse og å ha redundans i leverandørleddet. Selve installasjonen gjør verftene, med en fra oss som sjekker arbeidet, sier Andersen.

Les også: Cruiseskipet er 347 meter langt. Det kan navigere med 4 centimeters margin

Administrerende direktør Tore Andersen i Optimarin.
Administrerende direktør Tore Andersen i Optimarin. Optimarin

Sug i markedet

Optimarin samarbeider med Zeppelin Power Systems for planlegging, design, engineering, tilpassing og levering av BWTS til eksisterende skip.

Avhengig av skipstyper og størrelser, regner salgssjef for BWTS i Zeppelin, Klaus Dammann, at det vil at 6–12 måneder å få installert et system.

– Det kan lønne seg å være tidlig ute. Det blir et skikkelig sug i markedet når konvensjonen først vedtas, sier Dammen til Marine Engineering & Offshore Technology.

Oceansaver, som ble etablert for 12 år siden, benytter en annen teknologi. Systemet består av filtreringsdel og elektrolytisk desinfeksjon. Systemet kan suppleres med en patentert nitrogenmetting og får da en rustbeskyttende egenskap i tillegg.

Selskapet er etablert i Drammen og har nå 79 ansatte, hvorav 19 i Kina, seks i Korea og 54 i Norge.

Produksjonen skjer også i Drammen, mens kundene bygger skipene stort sett  i Korea, Kina og Japan.

Les også: Samsung setter ny rekord for containerskip - igjen

Ballastvannssystem fra Optimarin montert i et skip.
Ballastvannssystem fra Optimarin montert i et skip. Optimarin

USA på miljøbarrikaden

Landet som ofte får skylda for å være en miljøsinke, USA, har for lengst mistet tålmodigheten med IMO og gått foran med egne, strengere krav. Mens IMO krever at organismene ikke er reproduktive, har US Coast Guard (USCG) en «dead or alive»- tilnærming.

Både Optimarin og Oceansaver har midlertidig godkjenning for sine systemer i USA, men er også i gang med å kvalifisere sine systemer for USCG-kravene.

– Det er tøffe krav og testprogram som vi er i gang med sammen med NIVA og DNV GL. Det vil gi oss et godt konkurransefortrinn å ha den godkjennelsen i boks, sier Andersen.

Også Oceansaver er i gang med prosessen, og bruker et dansk firma med DNV GL som uavhengig tredjepart.

Prisen på installasjon kan for enkelte systener bli på mellom 1 og 5 millioner US dollar (7-35 millioner kroner), ifølge Zeppelin Power Systems.

For rederier med eldre tonnasje kan det ende med skraping av skip tidligere enn ellers.

Mangemilliardær skulle kopiere Titanic: Mangemilliardær skulle kopiere Titanic - nå legges prosjektet på is

Wärtsilä leverer også ballastvannsystemer etter overtakelsen av Hamworthy.
Wärtsilä leverer også ballastvannsystemer etter overtakelsen av Hamworthy. Wartsila

Oppkjøp og konkurs

Både Optimarin og Oceansaver ser det som naturlig at det blir en avskalling og konsolidering i markedet, spesielt om IMO-kravene blir like som US Coast Guard legger seg på.

– Vi vil vel se at 20–30 prosent av leverandørene forsvinner og at vi sitter igjen med 30 etter de neste fem til syv år. Du kan ikke komme raskt inn på markedet for å skumme fløten. Det ligger mye utvikling bak. Vi har lang erfaring og fått brynt oss, påpeker Andersen.

BBC Wildvision har laget en 30 minutters dokumentar om spredning av uønskete marine organismer, Invaders from the Sea, som forklarer de miljømessige effektene og tiltakene i form av BWTS (se den nederst i artikkelen).

WWF publiserte i 2009 en rapport om «Silent invaders» og behovet for å stanse spredningen av fremmede arter. WWF skrev da at det hver eneste dag fraktes 7000 marine arter ubemerket over verdens hav i skipenes ballasttanker.

Når disse organismene slippes ut i nye områder, utkonkurrerer de ofte den naturlige floraen og faunaen på stedet. Resultatet kan bli en irreversibel endring med store økologiske og økonomiske konsekvenser.

Anthem of the Seas: Her manøvrerer de megaskroget på millimeteren

Tviler på effektivitet

I et intervju med Marine Engineering & Offshore Technology, sier Simon Bennett, direktør for eksterne relasjoner og policy i International Chamber of Shipping (ICS) at det fortsatt er tvil om utstyret er 100 prosent effektivt selv om det er typegodkjent etter IMOs krav.

Han sier at ICS har gitt opp sin motstand mot konvensjonen fordi IMO har gått med på justeringer av både innføringsperiode, tekniske krav til testing og godkjenning av BWT-systemer og hvordan havnestatskontroller skal gjennomføres.

For å få utstyret godkjent etter IMOs «G8 guidelines», må det gjennom omfattende tester på land før ett års fullskalatest om bord på et skip.

Når IMO-konvensjonen er vedtatt, er det ett år før kravene trer i kraft. Da skal alle nybygg leveres med BWTS. Eksisterende skip må installere systemet ved neste dokking i forbindelse med fornyelse av klassesertifikater.

Stad skipstunnel: Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet