MF Boknafjord har gassmotor og bruker 20 minutter mellom Mortavika og Arsvåg. De tre fergene som trafikkerer strekningen har plass til 212 biler og 589 passasjerer. (Bilde: Fjord1)

BOKNAFJORDEN

Flere nye fjorder kan få batteriferger

Regjeringen innser at de må stille strengere miljøkrav i sine fergeanbud.

E39 Boknafjorden: Mortavika- Arsvågen

  • Trafikkeres nå av tre store ferger med plass til 212 biler og 589 passasjerer.
  • Overfarten tar 25 minutter.
  • MF Boknafjord er den nyeste fergen, bygget i 2011, mens MF Mastrafjord og MF Stavangerfjord er bygget i 2007.

E39 Bjørnefjorden: Sandvikvåg-Halhjem

  • Strekningen trafikkeres av tre ferger, MF Bergensfjord fra 2006 og MF Fanafjord og MF Raunefjord, begge bygget i 2007. Også de har kapasitet på 212 biler og 589 passasjerer.
  • Overfarten er på 40 minutter.
  • Det er Fjord 1 som i dag har anbudet på begge strekninger.

Det skjer når E39-strekningene over Boknafjorden og Bjørnefjorden skal legges ut på 10 nye år.

For at den maritime næringen skal få tid på seg til å komme opp med enda bedre miljøløsninger enn dagens LNG-ferjer, blir anbudene i første omgang lyst ut for ett år, før null- eller lavutslippskravene bakes inn.

– Dette er svært gledelig. Vi er klare til å ta utfordringen, sier daglig leder Hege Økland i NCE-klyngen Maritime Clean Tech.

Overså krav

Statens vegvesen fikk ramsalt kritikk for å vektlegge prisen med 85 prosent og miljø kun 15 prosent da Moss-Horten-sambandet ble lagt ut på anbud i fjor.

Regjeringserklæringen om å benytte null- eller lavutslippsteknologi der det er mulig, ble ikke gjenspeilet i anbudsdokumentene fra Statens vegvesen våren 2014.

Seniorrådgiver Edgar Barsjø i Statens vegvesen sa til TU i desember at de i anbudsinnbydelsen forholdt seg til de førende krav til innkjøp av fergetjenester til riksveier i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023.

I tillegg kommer kravene i Tier III om reduserte NOx-utslipp.

Les også: Som en norsk småby: Ett av verdens største cruiseskip er satt i trafikk

Norled overtok anbudet på E39 Lavik-Oppedal fra nyttår. Her møter Ampere "Stavanger".
E39 Lavik-Oppedal er allerede delvis elektrisk. E39 kan få to nye strekninger på batteri. Her møter Ampere Tore Stensvold

Tapt mulighet

– Det ble bare stilt krav til lavere utslipp og ikke stilt spesifikke krav til framdriftsteknologi. Dermed står tilbyderne fritt til å foreslå nye og bedre løsninger, sier Barsjø.

Det fikk de ikke. Kun Bastø Fosen la inn tilbud. Dermed ble de tildelt 4,5-milliarderskontrakten med Statens vegvesen uten forhandlinger og med dieselmotorer.

I budsjettforliket mellom regjeringen og V/KrF, ble formuleringen om anbudskravene til nye riksvegferger tindrende klare: «…alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»

Nå lover samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at nye fergeanbud skal bidra til et grønt skifte.

I en pressemelding lover han at myndigheten vil samarbeide tettere med den norske maritime kompetansen for å utvikle og ta i bruk lavutslipps- og nullutslippsteknologi.

Ikke fergefri E39

Første prøvestein blir utlysning av fergesambandene i Boknafjorden og Bjørnefjorden, langs E39 i Rogaland og Hordaland.

For å gi næringen tid til å forberede anbud og eventuelt bygging av nye fartøy, vil de nye kontraktene gjelde fra 2017 og ikke 2016.

Fergesambandene i Boknafjorden og Bjørnefjorden, langs E39 i Rogaland og Hordaland, trafikkeres i dag med LNG-ferger, og har kontrakt ut 2016.

Les også: Her manøvrerer de megaskroget på millimeteren

Bedre enn LNG

– Vi ønsker å få vurdert og eventuelt realisert enda bedre miljøløsninger i disse sambandene. Nå utlyser vi derfor anbud med ett års varighet. På denne måten skaffer vi oss nødvendig tid til å få utarbeidet konkurransegrunnlag for langsiktige kontrakter, der det legges stor vekt på miljøhensyn.

Sambandene dekkes av tre ferger med krav om reservekapasitet tilgjengelig.

Hege Økland mener at den maritime næringen ikke behøver det ekstra året.

– Teknologien har vi allerede, men vi er først og fremst glad for at miljø nå vektes kraftigere, sier hun.

Fylker står for volum

Maritime Clean Tech er imidlertid opptatt av at fylkeskommunene også skal stille samme krav.

– Det er de som har det store fergevolumet med over 100 strekninger mot 17 riksvegferger, påpeker hun.

Teknisk direktør Egil Mollestad i Zem AS (Zero Emission Mobility) er ikke enig med Økland i at det ekstra året ikke er nødvendig.

Les også: Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet

Trenger 12 mnd ekstra

– Skal de to fergesambandene trafikkeres helelektrisk med batteri, trenger leverandører tid til å utvikle hurtigladingsteknologi for store effekter. Det finnes ikke i dag. Men aktører vi snakket med om dette i forbindelse med anbudet for Moss-Horten-sambandet, mente at de kunne ha det klart til 2017, sier Mollestad til TU.

Batterifergen Ampere som trafikkerer E39 Lavik-Oppedal over Sognefjorden fungerer som den skal. Det gjør imidlertid ikke ladeløsningen på landsiden.

Ladepluggen på vei ned i "bøtta".
LadeproblemLadeplugg på landsiden på vei ned i Tore Stensvold

Ladeproblem

– Det er ikke noe galt med fergen. Men det er et effektproblem til kaiene og problem å overføre nok effekt på den tilgjengelige tida, påpeker Mollestad.

Kraftnettet til Lavik og Oppedal er for svakt til at Ampere kan lades direkte. Derfor er det etablert en batteribank på hver kai med 350 kWh. I prinsippet skal de overføre 200 kWh. Det klarer de foreløpig ikke.

Ampere må derfor ta lengre ladepauser og må stå over flere av de planlagte 34 turene hvert døgn.

Kraftigere kraftnett

Skal Boknafjorden og Bjørnefjorden krysses elektrisk, må det et samarbeid til med nettselskapene for å få mer effekt til hver kai, det vi si minst 11kV-kabler.

 I tillegg må det utvikles hurtigplugger som klarer så store effekter, opp mot 5 MW, og batterier som tåler hurtiglading - maks 10 minutter.

– Det er lange strekninger, store ferger og kort tid til lading. Det er utfordringer som kan løses. Det skjer mye utvikling på batterisiden som betyr at vi kan få det til, men det er godt å få ett år ekstra, sier Mollestad.

Ettersom fergene som nå går over Boknafjorden og Bjørnefjorden går på gass, har de svært lave NOx-utslipp, ikke noe svovel og sot, men en del CO2.

– Skal man oppnå større miljøgevinst på disse sambandene, må det bli helelektrisk. Men en kombinasjon av LNG og batteri, vil også ha miljøgevinst, ikke minst på CO2. sier Mollestad.

Les også: Bygget om fra diesel til gass på fem uker