Gründerne Espen Hinsch (t.v.) og Brage Eriksen i HappyNorwegian har patentert en smørebukk.
Gründerne Espen Hinsch (t.v.) og Brage Eriksen i HappyNorwegian har patentert en smørebukk. (Foto: Roald Ramsdal)

HAPPYNORWEGIAN

Norske skiprepp-gründere slår tilbake mot Swix i patentkrangel

«Det er den store og sterke som angriper det lille, nyetablerte gründerselskapet»

De siste to skisesongene har en liten orange, kasseliknende sak vært å finne i et stort antall norske sportsbutikker. Smørebukken under navnet Mr.Gripy skal gjøre det mulig å preparere alle slags ski overalt.

Bak oppfinnelsen står oppstartsselskapet HappyNorwegian og gründerne Brage Eriksen og Espen Hinsch.

Oppfinnelsen deres er patentert, men i fjor høst ble gründerne utfordret av sterke krefter.

Selskapet Brav, som eier merkenavnet Swix, mener patentet må trekkes tilbake.

Innsigelsen mot gründernes patent ble først omtalt av Dagens Næringsliv før jul.

– Vi ble veldig overrasket da vi fikk innsigelsen, forteller Hinsch til Teknisk Ukeblad.

«Det er den store og sterke som angriper»

Sportsgiganten mener kort fortalt at gründernes patent under navnet «frittstående smørebukk i to deler», ikke oppfyller lovens krav.

De hevder at oppfinnelsen ikke er ny, at den mangler oppfinnelseshøyde, er utilstrekkelig beskrevet og ulovlig endret etter at patentsøknaden ble levert.

Dette er patentert

Patentkrav 1: «Smørebukk som har en helning som følger skiens profil, karakterisert ved at den består av to frittstående deler (1,2), hvor både over og undersiden er trukket i et friksjonsmateriale.»

Patentkravene angir hva patentet beskytter.

Swix-eieren viser til eksisterende, kjent teknologi, blant annet fem patenter, et smørebord fra Swix og en Youtube-video. 

De hevder at Patentstyret ga patentet på feil grunnlag.

Etter nyttår har gründerne slått tilbake mot argumentene fra Swix-eieren.

«Vi noterer oss at Brav er 100% eid av Ferd AS, noe som betyr at det er den store og sterke som angriper det lille, nyetablerte gründerselskapet som må bruke sine ressurser og små økonomiske midler til å forsvare i stedet for at disse kunne blitt brukt til å videreutvikle vårt konsept», skriver gründerne i sitt tilsvar til Patentstyret.

Gründerne skulle gjerne vært saken foruten, selv om det ikke er selve produktet deres som er angrepet.

– Det tar tid og penger å forsøke å finne ut av disse tingene, forteller Hinsch. 
 
Gründernes patent som eieren av Swix vil få opphevet. Faksimile: Patentstyret

– Motparten sitter på enorme økonomiske ressurser. Vi er en liten mygg i det store bildet, men vi har stor tro på å bygge selskapet vårt opp fremover med nye innovative produkter, fortsetter han.

De er helt uenige i påstandene fra Swix-eieren. Gründerne mener patentet både har nyhet og oppfinnelseshøyde. I sitt tilsvar ber de Patentstyret avvise innsigelsen.

Tidligere i vinter sendte de inn et såkalt revidert kravsett i saken. Brav fikk en frist på tre måneder til å besvare dette.

Gikk fra dør til dør

Det hele startet da de to unge BI-studentene møttes og hadde lyst til å starte en bedrift. De ville begynne med noe enkelt og gikk fra dør til dør på Grefsen i Oslo. Forretningsideen var å preparere folks ski på stedet med medbrakt utstyr.

– Folk hadde alt fra korte, søte barneski til ekstremt lange hoppski. Mange hadde preppeutstyr, men de hadde ikke noe til å legge skiene på, forteller Hinsch.

Det var slik ideen om en enklere løsning kom. Første prototyp bestod av en istykkersaget bokhylle kombinert med et antisklibelegg til å legge under tepper.

Gründernes første prototyp til venstre, det endelige produktet til høyre. Mellom noen steg på veien. Foto: Roald Ramsdal

De unge gründerne i HappyNorwegian leverte patentsøknaden etter påsken i 2016. Den hadde de skrevet selv.

– Vi hadde ikke så mye penger på det tidspunktet, forteller gründeren.

De gikk begge to i første klasse på faget entreprenørskap og økonomi på BI.

Etter en del runder frem og tilbake, med såkalte realitetsuttalelser, så fikk gründerne meddelt, altså innvilget patentet i januar 2018. Hinsch sier at møtet med patentverdenen var krevende

– Det språket er ikke laget for to økonomistudenter. Vi skjønte nesten ingenting av uttalelsene når vi leste dem først gang. Vi måtte lese dem mange ganger og tolke hver uttalelse, forteller han.

Via nettverket sitt fikk de noe hjelp fra en advokat til å forstå realitetsuttalelsene.

Har dere angret på at dere ikke hyret inn patentfaglig hjelp?

– Vi hadde ikke råd til det. Å skrive søknaden selv var det eneste vi kunne gjøre dersom vi skulle ha noe vern, sier han.

Kritiserer Patentstyret

I klagen kritiserer Swix-eieren veiledningen gründerne fikk fra Patentstyret.

«Ved en gjennomgang av saken, herunder også korrespondanse i saken mellom Patentstyret og patentsøker, ser det for oss ut som om Patentstyrets veiledning har ført frem til et patent som lider av mangler og uklarheter som åpenbart viser at patent ikke skulle vært gitt», skriver patentrådgiveren i Onsagers i klagen.

Gründer Espen Hinsch forteller til Teknisk Ukeblad at de flittig benyttet seg av veiledningsplikten til Patentstyret under behandlingen av patentsøknaden.

– Vi skrev søknaden selv etter beste evne med god veiledning fra Patentstyret, forteller han.

I første tilsvarsrunde i klagesaken tar gründerne kraftig til motmæle mot Swix-eieren.

«Vi finner heller ikke spor av eller dekning for påstanden om at Patentstyrets saksbehandlere i denne saken har trådt over grensen for veiledning og drevet rådgiving», skrev gründerne til Patentstyret i januar.

«Den type argumentasjon, særlig sett i lys av at det er det lille, nyetablerte gründerselskap som angripes av den store og sterke, kan ikke ses annerledes enn at den lille skal feies av banen slik at Brav og Ferd kan dominere markedet videre», fortsetter de i brevet.

Vil sikre handlingsrom 

Teknisk Ukeblad har forelagt Ferd påstandene.

– Vi i Ferd har et stort engasjement for unge entreprenører og vi ønsker dem alt godt og lykke til med sine produkter. Alt som skaper aktivitet og får folk ut på ski er bra, sier Trond Solberg, investeringsdirektør i Ferd. Han er også styreleder i Brav.

Han forteller at innsigelsen fra Brav ikke hinder at gründerne kan selge produktene sine.

– Det er en ren formalitet, og normal prosedyre for Brav når vi ser at det som er patentert er kjent teknologi, sier han.

I innsigelsen nærmest beklager Swix-eieren Brav skrittene de har iverksatt mot gründernes patent. 

«Brav beklager å se seg nødt til å bruke ressurser på å inngi en innsigelse i denne saken», skriver Bravs patentrådgiver i innsigelsen.

De legger til at de kun klager for å ta vare på selskapets handlingsrom for å kunne utvikle egne produkter.

Tjener allerede penger

Gründerne ser videre uansett hva som skjer med klagen. Fra det lille kontoret deres i et gründerkollektiv på Fredensborg i Oslo holder de på å forberede neste skisesong.

– Vi fryktet ikke for bedriften. Vi har tro på konseptet uansett hva som skjer. Det vi holder på med, gir stor verdi for kundene våre, det ser vi gjennom salgstallene, sier Hinsch.

Han mener responsen på produktet har vært overveldende. Vinteren 18/19 er andre sesongen de er på markedet. Denne sesongen har produktet vært solgt i syv land.

I 2018 omsatte de to gründerne for nær 2,6 millioner kroner mot 800.000 i 2017, viser regnskapet deres. Før skatt hadde de et overskudd på 557.000 kroner i fjor.

– Det ser lyst ut for neste vinter, sier han.

De håper likevel at de blir hørt i klagesaken.

– Vi har forstått at patenter også skal være for sånne som oss, som ikke har masse midler men som ønsker beskyttelse, sier han.

– Dersom vi får medhold, så håper jeg at det kan vise at patenter ikke bare er for store konserner som har midler til advokater som snakker det språket.

Er det ikke egentlig et kompliment at dere er innklaget?

– Hadde ingen sett på produktet vårt som en trussel, ville det kanskje vært en rar avgjørelse å bruke penger på å skyte ned patentet, sier Hinsch.

Kan ikke kommentere kritikken

Patentstyret kan ikke kommentere kritikken mot dem fra Swix-eieren, fordi innsigelsen er under behandling. 

– På generelt grunnlag kan vi imidlertid si at Patentstyret, i likhet med andre forvaltningsorganer, har en lovpålagt veiledningsplikt. Vi skal på eget initiativ vurdere parters behov for veiledning, forteller Marianne Rørvik.

Hun er fungerende seksjonssjef for patentjuridisk seksjon hos Patentstyret.

Rørvik forteller at hvis parter ber om det eller hvis de ellers vurderer det som nødvendig, skal de blant annet gi veiledning om gjeldende lover og forskrifter, vanlig praksis samt informasjon om saksbehandlingsregler. Forvaltningsloven legger også opp til at forvaltningsorganer om mulig bør peke på omstendigheter som særlig kan få betydning for resultatet i en sak.

– Inneholder søknader eller andre henvendelser til Patentstyret feil eller unøyaktigheter som det er nødvendig at avsenderen retter, skal vi også gi beskjed om dette, forteller hun.

 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå