Per Olav Haughom fra Sirdal tegner helst hjemme i stua. Han er oppført som oppfinner på 39 norske patenter.
Per Olav Haughom fra Sirdal tegner helst hjemme i stua. Han er oppført som oppfinner på 39 norske patenter. (Eirik Helland Urke)

PATENTER

Per Olav (74) er Norges patentkonge

Har vært med på flere norske teknologisuksesser.

Sirdal/Tonstad: Julepynten står fremme i stua i Sirdal. Sentralt plassert er også skrivepulten til Per Olav Haughom. 74-åringen starter opp tegneprogrammet SolidWorks og dreier på en 3D modell av en beltegående innretning.

– Jeg kan lage en patentskisse på én dag her, sier han.

– Hvis det er noe jeg ikke kan, så spør jeg noen ungdommer som synes det er greit å hjelpe en gammel mann, sier han og humrer.

Haughom er nordmannen som er oppfinneren bak flest norske, gjeldende patenter. 

Det viser en gjennomgang Teknisk Ukeblad har gjort av Patentstyrets database.

Skrevet det meste selv

Haughom er oppført som oppfinner i hele 39 norske, gjeldende patenter. I 26 av disse er han den eneste oppfinneren.

– De fleste av disse patentene har jeg skrevet selv, forteller sirdølen.

Flere av disse patentene eies av og er sentrale i norske teknologiselskaper som Tomax, Norhard og Robotic Drilling Systems (som nylig byttet navn til Canrig Robotic Technologies).

– Patentene spenner fra utstyr til oljebrønner, til graveutstyr og tunnelutstyr. Det spenner veldig bredt, forteller han.

Tomax leverer i dag utstyr til oljeboring over hele verden. I videoen under kan du se Haughom fortelle om første versjonen av verktøyet deres som løste et stort problem for oljebransjen.

Per Olav Haughom forteller om teknologien ingen først hadde tro på. (Video: Eirik Helland Urke)

Lagde biler i barndommen

Hele livet, med unntak av årene han studerte i Stavanger og Trondheim, har han bodd her i Sirdal i Vest-Agder. Nede i bygda Tonstad med to bensinstasjoner og der kraftlinjer på rekke og rad strekker seg opp de bratte dalsidene mot snaufjellet. 

– Vi er vokst opp i en dal her oppe som ikke hadde så mye utveksling med omverdenen. I oppveksten lagde vi egne biler og tekniske innretninger for å leke med. Det er klart at det trigget litt, forteller han.

I ung alder dro sirdølen til Stavanger og utdannet seg til maskiningeniør ved daværende Stavanger tekniske skole. Det var mens de store kraftutbyggingene på 1960-tallet fullstendig endret jordbrukskommunen.

Deretter dro Haughom til Trondheim, og var i 1971 ferdig utdannet sivilingeniør innen bygg, fra NTH som det het den gang. 

Som nyutdannet sivilingeniør begynte han i Sira-Kvina kraftselskap. Der jobbet han i 35 år med utbygging og drift av kraftverk. På slutten var han sjef for drift og vedlikehold av anleggene.

Samtidig var han oppfinner. Det første han forsøkte å patentere, var utstyr for snøfresing. Under sitt første møte med et patentkontor fortalte de ham at de måtte holde alt veldig hemmelig

– Det endte med at vi la en stor presenning over snøfreseren, så ingen skulle se den, sier Haughom og smiler.

Han har fått et litt mer avslappet forhold til patentering etter hvert, legger han til.

Tunnelboremaskin for småkraft

Gnistregnet står fra en vinkelsliper. På gulvet ligger flere borekroner på rekke og rad. Vi har krysset dalen fra oppfinnerens hjem og befinner oss inne i verkstedhallen til den lokale bedriften Norhard.

Selskapet borer tunneler for småkraftverk. Teknologien bygger på patenter Haughom utviklet for Sira-Kvina kraftselskap.

Det var i forbindelse med dette han første gang ble omtalt av Teknisk Ukeblad. Gjennom kraftselskapet var han med på å søke patent på en tunnelboremaskin for småkraftutbygginger. Maskinen skulle bruke kjent, retningsstyrt boreteknologi fra oljeindustrien på en ny måte.

– Vi hadde som utgangspunkt at vi ville halvere dagens tunnelpris, uttalte Haughom til Teknisk Ukeblad i 2003.

Per Olav Haughom i hallen til Norhard i Sirdal.
Per Olav Haughom i hallen til Norhard i Sirdal. Bilde: Eirik Helland Urke

Tunnelboreteknologien ble senere skilt ut fra kraftselskapet og eies nå av Sirdalsselskapet Norhard.

Foran et tegnebrett i administrasjonsbygget treffer han tilfeldigvis sønnen Sigurd Kjell Haughom, som jobber i bedriften. Far og sønn er sammen oppfinnerne bak tre av Norhards patenter.

Pensjonerte seg – for å finne opp

I 2006, da Haughom var 62, gikk han av med AFP fra jobben i Sira-Kvina. Men det var ikke for å slappe av i sofaen.

– Det er sånn med ingeniører som er interessert i teknikk, de er ikke så interessert i sånn møtevirksomhet, sier han og humrer.

Han gjenopptok da kontakten han hadde med folk i oljemiljøet i Stavanger.

– Jeg kom også i kontakt med teknologimiljøer og unge personer som hadde en del ville ideer, som de hadde tanker om å gjøre noe med, forteller han.

Ideene ble til patentsøknader utformet av Haughom og etterhvert patenter på kjerneteknologien til selskaper som Robotic Drilling Systems og Tomax.

Tegnet robotisert rigg 

Haughom forteller at bakgrunnen for Robotic Drilling Systems var at oljeindustrien ønsket løsninger som drastisk kunne redusere kostnadene for letebrønner.

Patenttegning for borerigg plassert på havbunnen.
Patenttegning for borerigg plassert på havbunnen. Bilde: Faksimile

– Med min ville fantasi tegnet jeg opp en robotisert riggløsning og søkte patent, forteller han.

De var fire personer som startet selskapet Seabed Rig som etterhvert ble til Robotic Drilling Systems.

Han trekker også frem Tomax. Selskapets teknologi ble utviklet for å løse problemet med at lange borestrenger oppfører seg som en stor fjær dersom borekronen setter seg fast. Når boret løsner kan enorme krefter ødelegge borekronen.

De konstruerte en mekanisk innretning som hele tiden kontrollerer dreiemomentet på borekronen under boring.

– Første gang vi presenterte vår enkle løsning for fagfolk, ble vi fortalt at det var omtrent det dummeste de hadde hørt. Vi ga oss ikke og lagde en enkel prototype og beviste at teknologien fungerte, forteller han.

– En typisk ingeniør

Haughom har først og fremst bidratt med tegning, beskrivelse og beregning.

– Jeg har ikke stått med skiftenøkkel og hammer og sånt, nei, forteller han, men legger til at han i sin ungdom var anleggsreparatør på kraftanlegg.

– Jeg er nok en typisk ingeniør, med legning for teoretiske tegninger og beregninger, sier han.

Han tegner stort sett alt i 3D på data, selv om han kommer fra en generasjon som satt med tusjpenn, regnestav og tegnebrett.

– Det er jo to verdener, sier han.

Suksessfaktorene

Gjennom oppfinnerkarrieren har han gjort seg opp en god del tanker om patentering, oppfinnelser og innovasjon.

– Min suksessfaktor har vært at to personer som utfyller hverandre, kan jobbe godt sammen, forteller han.

For hans del har det betydd å jobbe i tospann, der den ene har tatt seg av den forretningsmessige delen og han har tatt seg av den tekniske delen med løsningene og beskyttelse av immaterielle rettigheter. De selskapene som det har blitt noe av, har startet slik.

– Noe går i papirkurven

For Haughom har det vært helt sentralt å kunne beskytte teknologi uten å bruke store summer på patentbyråer og tekniske tegnere.

– Jeg tegner og skriver patentene uten at jeg trenger å gå til et patentbyrå. Det gjør at jeg har kunne være med på ting tidlig i prosessen, sier han. 

Taksameteret går fort dersom du alltid skal ha noen til å lage tegninger på noe du har opp i hodet.

– Det blir mange forsøk, mye frem og tilbake, og dyrt dersom du skal betale 1000 kroner timen for dette, sier oppfinneren.

Ved å holde pengebruken nede har han kunnet være med på mange prosjekter.

– Noe går i papirkurven og noe går videre. Når du ikke har brukt så mye penger, da er det ikke så farlig, da kan du være med på mange ting, forteller han.

Oppfinner Per Olav Haughom har bodd hele livet i Sirdal, med unntak av studieårene.
Oppfinner Per Olav Haughom har bodd hele livet i Sirdal, med unntak av studieårene. Bilde: Eirik Helland Urke

Hans viktigste råd er at det ikke alltid går som man tror. Da er det veldig viktig ikke å ha brukt opp alle pengene og all energien.

– Jeg har møtt mange som tror de har funnet opp noe som skal revolusjonere verden, og så bruker de en masse penger på det, forteller oppfinneren.

Når det i neste runde viser seg at det ikke er så revolusjonerende som det de egentlig trodde, mister de ofte motet. Særlig dersom de har brukt mye penger, ifølge Haughom.

Snakke åpent med de store

Haughom mener det også er viktig å få inn patentsøknader så tidlig som mulig.

– Det handler om å kunne illustrere hva du tenker å gjøre, beskrive det med et forståelig språk, og deretter å få beskyttet ideen, slik at kan gå og snakke med store selskaper, sier han.

Haughom mener mange gründere har bommet, fordi de ikke har turt å ha en åpen dialog med fremtidige kunder. Han mener dialog er helt avgjørende.

– Mange går ut, og så tør de nesten ikke si noenting, forteller han.

Han mener det er feil strategi som gründer å be store selskaper underskrive konfidensialitetserklæringer før du forteller om ideen eller løsningen din.

– Da får du ingen god dialog, sier han.

Mange store selskaper vil ikke inngå slike avtaler. Han anbefaler istedenfor å beskytte teknologien og så prate helt åpent om den med kundene - uten noen form for avtale.

– Da får du gode tilbakemeldinger, mener Haughom. 

Oppfinneren mener store selskaper respekterer beskyttelsen og at du slipper diskusjoner om hvem som hadde begynt med noe.

Enkle er det vanskelige

Han jobber fortsatt for fullt med oppfinnelser.

– Nå gjør jeg det jeg har mest lyst til, forteller han.

74-åringen balanserer på det våte holkeføret utenfor verkstedhallen i Sirdal. Han ser opp på kraftlinjene som kommer ned fra fjellene.

Så sier han til slutt.

– Det er enkelt å lage noe vanskelig. Det som er skikkelig vanskelig, det er å løse det samme problemet på en enkel måte.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)