Hedersprisvinner: Gisle Bjøntegaard
Hedersprisvinner: Gisle Bjøntegaard (Bilde: Mathias Klingenberg)

Norwegian Tech Awards hederspris 2017 - Gisle Bjøntegaard

Årets hedersprisvinner: Var pensjonist i to uker, kjedet seg, og kom tilbake

Dr.philos. Gisle Bjøntegaard er tildelt Norwegian Tech Awards hederspris.

Forskeren dr.philos Gisle Bjøntegaard er tildelt Årets Hederspris i Norwegian Tech Awards 2017.

I motsetning til tidligere vinnere, som kanskje har vært av karakteren kjendis, i det minste for teknologer, så er Bjøntegaard mer av det motsatte. Han er for de fleste i Norge en doldis. Men spør du folk rundt om i verden, som jobber i hans fagfelt, er han det stikk motsatte. Og med svært god grunn.

Det er et faktum at få, om noen andre nordmenn, har skapt noe som berører så mange på jorden daglig som Gisle Bjøntegaard. Alle som ser på TV, på YouTube, på Blu-Ray, eller som videokommuniserer, bruker programvare han har bidratt sterkt til.

Spør du Bjøntegaard selv, så har han vært en av mange bidragsytere til mpeg4, som er den helt dominerende videokodeken i dag. Spør du arbeidsgiveren hans, Cisco, så er Bjøntegaard den sentrale utvikleren bak kodeken. Han har de sentrale patentene. Og han alene har over 100 patenter og fem søknader. Ikke mange nordmenn kan si det.

Lang karriere 

Men hans innsats hverken begynner eller slutter med mpeg4. Bjøntegaard har også mye av tankegodset i den etterfølgende kodeken HECV - High Efficiency Video Coding, eller H.265, som den også kalles. Den er vesentlig mer effektiv enn mpeg4, men har ennå ikke fått så stor utbredelse.

Den faglige bakgrunnen rundt videokompresjon bygde Bjøntegaard opp da han jobbet ved Televerkets forskningsinstitutt i årene fra 1974 til 2002. Televerket var tidlig opptatt av videotelefoni og digital TV. De jobbet med dette lenge før det ble et tema som opptok folk.

Den første standarden som fikk betydning for bildetelefoni, H.261, hadde mye av hans arbeid i seg. Den internasjonale teleunionen ITU ratifiserte H.261-standarden i 1988.

Prisen ble delt ut på Industri Futurum-konferansen på Gardermoen mandag kveld.
Prisen ble delt ut på Industri Futurum-konferansen på Gardermoen mandag kveld. Bilde: Mathias Klingenberg

Bjøntegaard forteller fra Industri Futurum-scenen at Saddam Hussein var en del av grunnen til at han i sin tid ble ferdig med det som skulle bli mpeg2-standarden. Bjæntegaard var nemlig ikke ferdig med å utvikle sitt forslag til møtet som skulle avgjøre fremtidens kodek i 1990. Møtet skulle holdes i Midtøsten. Men da Saddam Hussein invaderte Kuwait i 1990, ble møtet utsatt, ettersom amerikanerne ikke ville reise til Midtøsten. 

Møtet ble utsatt til 1991 og flyttet til våren 1991, og Bjøntegaard fikk ferdig kodek-forslaget sitt.

- Hadde det ikke vært for Saddam Hussein, hadde jeg ikke fått med forslaget i konkurransen, forteller Bjøntegaard.

Gisle Bjøntegaard fikk prisen av TUs Jan Moberg og Teknas Lise Lyngsnes Randeberg.
Gisle Bjøntegaard fikk prisen av TUs Jan Moberg og Teknas Lise Lyngsnes Randeberg. Bilde: Mathias Klingenberg

Grunnlaget for Tandberg var videokompresjon

Det at Tandberg ble etablert som videokonferanseselskap i Norge hadde knapt vært mulig uten Bjøntegaards arbeid med videokompresjon, mens han jobbet i Televerkets forskningsinstitutt. De kunne lansere sin første bildetelefon så tidlig som i 1989.

I 2002 tok han spranget over til Tandberg hvor han ble forskningsleder. Tandberg utviklet seg til å bli størst på videokonferanse i verden. Cisco skjønte at det var vanskelig å konkurrere med det norske selskapet, så de kjøpte det i 2009. De visste hva de hadde kjøpt og Bjøntegaard fikk den akademiske adelstittelen Cisco Fellow. En tittel han deler med bare 14 andre i gigantselskapet, og som betyr at han har frihet til å gjøre det meste han ønsker. Og det har han gjort. Bjøntegaard har fortsatt å jakte på overflødige bits han kunne skvise ut av videostrømmer.

Helt til for tre år siden da han i en alder av 70 år gikk av med pensjon.

Berømmet av Ciscosjefen

Det ble markert under en seremoni kantina på Lysaker hvor toppsjefen i Cisco, John Chambers, uvanlig nok holdt en tale for den nyslåtte pensjonisten og hvor han fortalte hvor stor betydning han hadde hatt for selskapet, og industrien han har jobbet i.

Og slik kunne det ha gått, men etter to uker fant Bjøntegaard ut at pensjonistlivet var oppskrytt. Han ringte sjefen sin, Snorre Kjesbu, og spurte om han kunne få begynne igjen.

Lynraskt ut av pensjonstilværelsen

Endelig pensjonist: Gisle Bjøntegaard ble takket for innsatsen da han som 70-åring ble pensjonist. Etter to uker var han tilbake. Pensonistlivet var ikke det han trodde. Videokompresjon var mye morsommere.
Endelig pensjonist: Gisle Bjøntegaard ble takket for innsatsen da han som 70-åring ble pensjonist. Etter to uker var han tilbake. Pensonistlivet var ikke det han trodde. Videokompresjon var mye morsommere. Foto: ORV

– Jeg har sjelden blitt så glad for en jobbsøknad, sier Kjesbu, som svært gjerne ville ha toukerspensjonisten tilbake.

I dag, i en alder av 73 år, sitter Bjøntegaard på Lysaker og programmerer fremtidens videokompresjon. Gjerne etter å ha syklet til jobben fra Oppegård hvor han bor. Slå den!

Gisle Bjøntegaard er selvfølgelig ikke uten priser fra før. Årets hederspris er bare en av mange som kanskje toppes av IEEE Masaru Ibuka Consumer Electronics Technical Field Award 2012.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)