Rottefellas nye, flyttbare binding er hovedårsaken til at selskapet igjen går i pluss. Bindingen er beskyttet av flere nye patenter.
Rottefellas nye, flyttbare binding er hovedårsaken til at selskapet igjen går i pluss. Bindingen er beskyttet av flere nye patenter. (Foto: Roald Ramsdal/Patentstyret)

ROTTEFELLA

Slik satser Rottefella på teknologi for å overleve 

De viktigste kundene ble konkurrenter da bindingspatentene gikk ut.

I 2017 hadde Rottefella for første gang i nyere tid røde tall i regnskapet. Omsetningen hadde stupt med 37 prosent til 95,3 millioner kroner, mot 152 millioner kroner året før. I toppåret 2011 solgte de for 236 millioner kroner.

Forklaringen på salgssvikten var at hegemoniet over bindingsstandarden NNN (New Nordic Norm) var over. På slutten av 2016 lanserte de tidligere sentrale bindingskundene Fischer og Rossignol egne bindinger.

Men i fjor snudde skuta ved hjelp av nyutviklet teknologi. Rottefella-sjef Torstein Myklebostad forteller at de igjen tjener penger og at omsetningen i 2018 økte med 22 prosent sammenliknet med fjoråret.

– Vi går i pluss igjen. Det er vi godt fornøyd med, forteller Myklebostad til Teknisk Ukeblad.

Den viktigste årsaken til at salgstallene igjen peker oppover, etter at NNN standarden ble tilgjengelig for alle, er Rottefellas nye, flyttbare binding som går under navnet Move. Rottefella-sjefen sier bindingen har vært «kjempeviktig» for veksten.

Patentene gikk ut

Salgssvikten i 2017 hadde direkte sammenheng med at Rottefellas viktigste kunder Fischer og Rossignol forsvant nærmest over natten.

Foraledningen til at konkurrentene begynte å lansere bindinger som passet NNN-standarden, var kort fortalt at Rottefellas patenter utløp én etter én.

– Vi hadde ant at noe var i gjære, men fikk vite det før jul i 2016. Da var det hett rundt ørene, forteller Myklebostad.

Han sikter til skigigantenes lansering av bindingen Turnamic. Plutselig mistet de viktige kunder. Bindingen kunne flyttes frem og tilbake, noe som Rottefella tidligere hadde vært alene om. I tillegg kunne ikke Rottefellas bindinger monteres på skiene fra Fischer og Rossignol, som kom med en egen monteringsplate.

– Når du over natten mister muligheten til å selge produkter til 50 prosent av markedet, så har du et problem, forteller Myklebostad.

Han forteller at de gjennom det tøffe året satset tungt på å utvikle Move-bindingen.

– I 2017 måtte vi bare stå i det, vi kunne ikke stoppe å investere, sier han og forteller at de fikk styret med på strategien.

De hadde tidligere jobbet med en binding som kunne flyttes ved hjelp av en elektrisk mekanisme, men la nå vekt på å utvikle en enkel, mekanisk løsning som kunne brukes uten å måtte ta av skiene. Rottefella-sjefen omtaler det som «ski med gir».

På slutten av 2017 lanserte de 1500 par bindinger som kunne flyttes med et håndgrep, mens skiløperen har skiene på beina, det såkalte Move-systemet. De fikk også laget ulike versjoner, som blant annet passet de nye monteringsplatene til Fischer og Rossignol.

Målet var at skikundene skulle splitte opp pakkeløsningene fra skifabrikantene, og heller gå for Rottefellas løsning.

– Vi må lære av historien

Den flyttbare bindingen som i 2018 har bidratt til å snu økonomien i Rottefella, er beskyttet gjennom blant annet en rekke nye patenter. 

Dere er ikke redde for å få kopiert teknologien i Move?

Øyvar Svendsen, Torstein Myklebostad og Maria Slinde Halvorsen i Rottefella-ledelsen. Foto: Christian Sømme

– Vi må lære av historien. Jeg har lært så mye om patenter at man aldri må tro at noe ikke er mulig. Det er noe vi hele tiden har i bakhodet, sier Rottefella-sjefen.

– Vi stolte kanskje litt mye på patentene våre tidligere. Det må vi ha med oss inn i fremtiden, sier Myklebostad.

Øyvar Svendsen, som er utviklingssjef i Rottefella, forteller at Move-bindingen er beskyttet av fire til fem patenter. Blant annet er festemekanismen for hvordan bindingen festes til skien patentert.

– Vi har beskyttet hvordan du låser en flytteenhet til en ski, forteller han.

– Festet havner på veldig mange ski, vi ønsker å kunne bestemme hva som kan festes i dette festet. At noen finner en annen måte å gjøre det på, kan vi ikke forhindre, men den måten vi gjør det på, ønsker vi å beskytte, for den har vi lagt tid og energi i, utdyper han.

Beskyldte konkurrent for snylting

Nær forhistorie viser at den tradisjonsrike bindingsprodusenten har opplevd kopiering.

I 2016 beskyldte Rottefella eieren av konkurrenten Salomon for å ha snyltet på teknologien deres og brutt markedsføringsloven, da de lanserte sitt nye bindings- og sålesystem Prolink. Teknisk Ukeblad omtalte rettstvisten i flere saker.

I 2016 ble Prolink lansert (rød ring). Systemet passer sammen med NNN standarden, i motsetning til det gamle SNS-systemet. Bilde: Roald Ramsdal/Salomon

Foranledningen var at Amer sports, som eier Salomon, på nyåret i 2016 overrasket markedet med et nytt bindingssystem. Der Salomon tidligere hadde ett bredt, langsgående spor under sålen på skiskoene, lanserte de nå såler med to parallelle, langsgående spor i sålen som passer NNN-standarden.

Systemet gjør det mulig å bruke skisko fra Salomon og Atomic på Rottefella-bindinger, samt å bruke sko med såler som passer Rottefella-bindingene på «Prolink»-bindinger.

Rottefella tapte imidlertid saken i Oslo tingrett, og retten ugyldiggjorde to av Rottefellas patenter. Dommen ble anket og ankesaken ble avblåst av et forlik. Patentene forble dermed gyldige.

Påminnelse om teknologi

Rottefella-sjefen synes nesten det er rart at ikke utfordreren ble lansert tidligere.

– Salomon hadde ikke så mye valg hvis de ville komme tilbake og ta markedsandeler. Kanskje spesielt i Skandinavia, som er det viktigste langrennsmarkedet i verden, sier han.

Han sikter til at at SNS-systemet til Salomon hadde størst markedsandeler på starten av 2000-tallet, men at etter dette ble markedet dominert av NNN-systemet til Rottefella.

Rottefella-sjefen forteller at konflikten med konkurrenten i 2016, gjorde det nødvendig for dem å finne argumenter for at deres system fortsatt var unikt.

Saken var en påminnelse om at de var nødt til å ha unik teknologi. Rottefella-sjefen kaller Prolink-saken for en vending.

– Vi knallet til gjennom vinteren 2016 for å utvikle videre et system for å flytte bindinger frem og tilbake, forteller han.

Tidligere hadde man måttet bruke verktøy for å gjøre dette, men Rottefella lanserte nå bindinger med det såkalte Quick look-systemet som gjorde det mulig å flytte bindinger med et håndgrep.

– Samtidig så kom felleskiboomen. Butikkene forstod at hvis de ville ha en fornøyd kunde, så måtte de ha en binding som kunne flyttes enkelt, sier han og sikter til at egenskapene med en ski endres drastisk når man flytter bindingen.

Jo lenger frem, jo mer feste, og jo lenger bak, jo mer glid. Dette er nyttig på felleski, der man ikke har mulighet til å korrigere feste og glid ved å legge på eller fjerne smurning.

– Et betydelig større sjokk

– På tross av Prolink, så gjorde vi det ikke så dårlig i 2016. Så kom det som var et betydelig større sjokk mot jul 2016, da Fischer og Rossignol lanserte egne bindinger. Det var en langt større utfordring, sier han.

For der Prolink bindingen satt bom fast, montert med skruer, så kunne skifabrikantenes nye binding flyttes, noe som til nå hadde vært et fortrinn med Rottefella-bindingene.

Slik Rottefella vurderte lanseringen til skigigantene, så var det denne gangen ikke grunnlag for rettslige skritt, slik de hadde gått til mot Salomon-eieren.

– Man sjekker selvsagt, men det var aldri på tapetet. Samtidig hadde vi all fokus på produktutvikling. Jeg tror vi vinner kampen ved å ha de beste sluttproduktene, sier Rottefella-sjefen.

Han forteller at de fortsatt ser på patenter som en viktig del av strategien, men at det blir stadig viktigere å også kunne komme raskt med nyheter.

Færre bindinger i verdenscupen

I ski-VM er det ikke lenger så mange Rottefella-bindinger å se.

– Vi hadde en stund nesten alle. Nå er vi på Madshusløpere og på noen Atomic-løpere, sier Rottefella-sjefen.

I verdenscupen bruker løperne de bindingene som skiprodusentene sier at de skal bruke. Rottefella-sjefen mener at representasjon i verdenscupen ikke har noe å si for salgstallene.

– Samtidig så er racing viktig for oss, forteller han.

Det internasjonale skiforbundet (FIS) har godkjent Move manuell, men ennå ikke den elektriske versjonen av bindingen, som Rottefella planlegger å lansere neste år.

– Vi mener det ikke er noe i regelverket som tilsier at den ikke kan godkjennes. Vi mener den vil kunne fremme klassisk teknikk, med diagonalgang, sier han og sikter til at mange løpere i dag kun staker for å unngå bremsende festevoks. Med en raskt flyttbar binding, mener han at ulempene med festevoks vil kunne bli mindre.

Futten gikk ut av patentporteføljen

Rottefella har i flere år hatt et tett samarbeid med IP-konsulentselskapet Zacco. Patentingeniør Claus Chr. Schmidt er blant dem som har jobbet med bindingprodusenten.

Foranledningen til at konkurrentene begynte å lansere bindinger som passet NNN-standarden, var kort fortalt at Rottefellas patenter utløp.

Schmidt forklarer at det egentlig ikke var noe bestemt nøkkelpatent som opphørte, men at futten gikk ut av patentporteføljen som beskyttet NNN-systemet.

– I 2015 var NNN-standarden omtrent 30 år, og de fleste patenter som hadde beskyttet ulike aspekter ved standarden - inkludert videreutviklinger - hadde begynt å utløpe, forteller han.

I dag må man tenke ganske annerledes enn da Rottefella begynte å patentere teknologien som skulle bli sentral i NNN-systemet på midten av 1980-tallet, ifølge Schmidt.

– Den gang var det slik at hadde du et patent, så hadde du nærmest et diplom til å henge på veggen. Det ble stort sett respektert. Konkurrentene holdt seg godt unna hverandre. Bruken av patentporteføljen var ikke veldig aktiv, forteller han.

– Produkter som er enkle å kopiere

I dag er situasjonen helt annerledes innenfor alle teknologiområder. Norsk sportsbransje har vært involvert i en rekke krangler om immaterielle rettigheter de siste årene. På spørsmål om sportsbransjen er mer utsatt for kopiering enn andre bransjer, svarer Schmidt følgende:

– På en skala, så er man ganske langt ute i en ende. Det er ofte produkter som er relativt enkle å kopiere. Teknologien er ofte synlig og enkel å forstå. Det er ikke iPhone, sier han.

– Rottefella har gått fra å være et norsk eventyr og en norsk identitetsgreie, til å måtte forholde seg til helt andre, kanskje mer internasjonale spilleregler. Som mange andre har de også lært litt på den harde måten, sier han.

Han har tidligere sett på nært hold hvordan aktørene i vintersportbransjen opptrer. Schmidt ble tidligere blant annet brukt som sakkyndig av norske Åsnes’ da de beskyldte konkurrenten Fischer for å ha kopiert sentrale trekk ved skiteknologien deres noen år tilbake i tid.

Må kunne beskyttes

Som Rottefellas patentkyndige er Zacco med i utviklingsprosessen helt fra begynnelsen. De er opptatt av at nye produkter og ideer skal kunne beskyttes godt, ikke bare at de teknisk skal fungere godt.

– Vårt råd i enkelte tilfeller har vært å finne på noe annet. Hvis den teknisk beste løsningen ikke lar seg beskytte godt, velg da den nest beste, sier han.

– På en måte er det tankevekkende, nesten litt synd. Men på lang sikt er det nødvendig, for ikke å utvikle for andre og gi bort ideen til andre. Kan du beskytte det, så etablerer du en plattform du kan jobbe videre med i 20 år, forteller han.

Patenter er også bare ett av virkemidlene den norske bindingprodusenten bruker for å sikre rettighetene sine. De har også registrert flere varemerker og beskyttet flere design.

– Det er som et kortspill og patentene er bare et av kortene du sitter med på hånda. Patentene kan sammenliknes med bildekortene, men man bør også ha andre kort å spille. Designbeskyttelse er også et kort på hånden, men det kan kanskje ses på som de lavere kortene, sier han.

– Hvordan du skal håndtere konkurrenter og samarbeidspartnere er et spill som er spennende, komplisert og nødvendig, forteller han.

En annet klassisk grep for å beskytte immaterielle rettigheter, er hemmelighold. Men ifølge Schmidt er det mindre egnet for denne typen forbrukerteknologi.

– En slik binding er veldig synlig. Du kan måle, veie og vurdere alle vinkler, kurver og buer og analysere plasten. Det er vanskelig å holde noe skjult.

Likevel presiserer han at det ligger mye såkalt knowhow bak.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå